Bjarte Leer-Helgesen

Alder: 38
  RSS

Om Bjarte

Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

Følgere

Begravelsessangenes teologi

Publisert 18 dager siden - 4611 visninger

Human-Etisk Forbund har fått mye kritikk etter at Cato Gjertsen som pårørende ble nektet å ha med Pie Jesu i en begravelse. Når musikkvalg i begravelser løftes frem i offentligheten uten at kritikken rettes mot kirkelig hold, har Den norske kirke en mulighet til å reflektere over egen praksis løsrevet fra en aktuell indre konflikt. Det jeg ønsker er å gi et teologisk begrunnet ja til allmenn musikk i kirkelige begravelser.

Åste Dokka sier med rette at Den norske kirkes inngang til tematikken ikke trenger å være lik Human-Etisk Forbunds. For human-etikken (dog ikke for humanismen!) er det religiøse fremmed, for teologien derimot er det allmenne helt sentralt. Å påstå noe annet står i fare for å underkjenne betydningen av Gud som skaper og opprettholder av alle ting.

Kirken må være romslig

Det merkelige er at Den norske kirke ønsker et svært mangfoldig musikalsk uttrykk velkommen inn i kirkerommet, ikke minst i de innbringende ukene før jul. I begravelser møter imidlertid enkelte pårørende motstand med begrunnelsen at dette er en kirkelig handling av gudstjenestelig karakter. For det første er jeg kritisk til hva kirken her kommuniserer: hvis det er i orden at kirken og musikere tjener gode penger på en julekonsert med «allmenne sanger,» hvis det er greit med folkemusikkmesser, hiphop-gudstjenester o.l, da må den strekke seg svært langt for også å imøtekomme pårørendes musikalske ønsker og behov. Begravelsen bør nettopp være det stedet vi er aller mest romslige!

Levende håp

For det andre vil jeg hevde at stemplingen av «ikke-kristen musikk» (eller hvordan en vil formulere det) som fremmedelement i en begravelse, fortjener teologiske motargumenter. For ligger det ikke implisitt i denne argumentasjonen nettopp en motsetning mellom Skaperen og det skapte, mellom det verdslige og det religiøse som er en «hellig, allmenn kirke» fremmed?

I min doktoravhandling levende håp (2011) analyserer jeg minneordene og talene/andaktene til 51 prester i Den norske kirke. Ett av fokuseringspunktene er forholdet mellom avdødes konkrete livshistorie og forkynnelsen. Utgangspunktet er velkjent innen forskningen på de kirkelige handlingene. I Norge har Sevat Lappegard lenge argumentert for «minnetalenes teologi». Med et skapelsesteologisk utgangspunkt argumenterer han m.fl for verdien av å løfte frem avdødes og de pårørendes liv i begravelsen. Når vi løfter frem slike konkrete livshistorier, forkynnes det implisitt at vedkommende var skapt og elsket av Gud. Det finnes altå ikke løsrevede minneord i en begravelse, som korte eller lengre pauser fra «det gudstjenestelige». Nei, denne delen av liturgien er tvert imot avgjørende for at ritualet kan virkeliggjøres som en gudstjenestelig handling ovenfor en gruppe pårørende.

Vil den kirkelige handlingen skli ut?

Allmenn musikk i en begravelse kan etter min mening tolkes på lignende måte som minneordene. Slik musikk trenger ikke forstås i motsetning til begravelsen som gudstjeneste, men derimot som steder i liturgien der avdøde/pårørendes liv løftes frem. «Den sangen betydde så mye for far». «Første gang vi møttes, danset vi til denne melodien». Å spille nettopp slike sanger i en begravelse, er ikke «Å gi etter for det verdslige». Det er skapelsesteologisk forankret teologi.

Det gir god mening å tolke de kirkelige handlingene i lys av velsignelsen. I dåpen, konfirmasjonen, bryllupet og begravelsen løftes den enkelte frem på en særlig måte. Livets overganger blir velsignet, en blir styrket av de mektige formuleringene om Herrens lysende ansikt.   Hva vil så skje hvis de pårørendes musikkønsker i større grad blir hørt i begravelser? Vil den kirkelige handlingen «skli ut» og bli et verdslig overgangsrituale med presten som en komisk seremonimester? Jeg tror ikke det. Jeg tror heller at pårørende i større grad vil føle seg sett av kirken og deres ansatte. Det er viktig i seg selv, men jeg tror også de i større grad vil kjenne kraften i den aronittiske velsignelsen. At Gud ser nettopp dem denne dagen. Med fortellingene om familehytta i minneordene. Om første gang de møtte hverandre. Om sangen som betydde så mye da de giftet seg, og som hjelper dem gjennom sorgen nå. En verdslig sang, tenkte kanskje prest og kantor. Men de spilte den likevel (de gjør jo nesten alltid det). Og bekrefter verdien av det som var, og det som lever videre som kjære minner. Hva skjer disse minuttene i en begravelse, når forsamlingen hører allmennmusikk? Velsignelsen tonesettes! Herren løfter sitt åsyn på dem og gir dem fred.

Tolke i lys av det hellige

Har vi så løst utfordringene som kan oppstå når pårørende, prest, kantor og byrå skal bli enige om musikkvalg i begravelser? Noen, håper jeg, men selvsagt ikke alle. Mange trenger faglig informerte råd om hva som fungerer godt og dårlig, noen trenger motstand selv om de er i en sårbar situasjon. Det jeg ønsker er imidlertid å tolke de valgene som i praksis nesten alltid blir tatt før en begravelse, som noe langt mer positivt enn «ettergivelse». Det handler ikke om å gjøre begravelsen «mindre kirkelig», men om å tolke det allmenne i lys av det hellige.

 

Gå til innlegget

Midt på natten

Publisert 4 måneder siden - 258 visninger

Jeg er nok ikke den eneste presten som har kjørt til mitt første dødsbud og tenkt: Dette er jeg faktisk for dårlig kvalifisert til.

DET PÅGÅR EN debatt om beredskapsordningen for prester i Den norske kirke i forbindelse med melding om dødsfall, en oppgave presteskaper utøver på vegne av politiet. Min utfordring er at jeg er dypt enig med deler av argumentasjonen på begge sider.

For det første tenker jeg det vil være et stort tap om ordningen skrotes slik at det utelukkende er politiet som står for denne formidlingen. Ja, politifolk er menneskekjennere som er vant med akutt krise og død. Samtidig har denne yrkesgruppen en rolle i samfunnet som medfører at en del av befolkningen møter dem med avstand og skepsis, mens mange — som for så vidt har tillit til politiet — ikke nødvendigvis ser dem som personer åpne for eksistensielle samtaler, sorgbearbeiding og så videre.

God tid. Resultatet tror jeg vil være at disse møtene, der en pårørende får formidlet budskapet om et dødsfall, som hovedregel blir kortere og i all fall ikke bedre enn i dag. Vi som har stått i disse situasjonene, vet at det ofte er helt avgjørende å ha god tid, bedre tid enn politiet av forståelige grunner som regel har. Det virker også åpenbart at politiet egentlig ikke ønsker dette oppdraget, all den tid de fremdeles opprettholder avtalen med Den norske kirke.

For det andre er det sterke historier der pårørende enten ikke forstår hvorfor det kommer en prest på døra — eller enda mer alvorlig: at det føler en krenkelse i en allerede sårbar situasjon over at de får besøk av en representant for et kirkesamfunn de har sterke antipatier overfor.

Da hjelper det lite at vi prester har en forståelse av at vi utøver en oppgave for politiet i disse situasjonene. Med andre ord: Selv om jeg ikke vet om den prest som vil utnytte slike sårbare situasjoner til utidig forkynnelse eller lignende, hjelper det fint lite så lenge en gruppe pårørende frykter dette — eller generelt, på prinsipielt grunnlag — ganske enkelt ikke vil ha en prest på døra i en slik situasjon.

Dette er alvorlige prinsipielle innvendinger jeg ikke ser tilstrekkelige argumenter imot, spesielt ikke nå som kirken er løsrevet fra staten.

Omstrukturering. Som sagt, det jeg frykter er at slike innvendinger medfører at beredskapsordningen mister dyktige prester med tiår med verdifull erfaring. Men finnes det en måte en kan skape en ny, og kanskje til og med bedre ordning? For det er da flere enn prester som jobber med død, sorg og krise.

En mulighet vil være at politiet omstrukturerer beredskapsordningen. En kan for eksempel invitere med andre aktuelle profesjoner, som psykologer og flere innen helsesektoren — i tillegg til aktuelle prester som er motivert og egnet.

Men, og dette er vesentlig, prestene har ikke lenger dette som en del av sitt ordinære prestearbeid. De er en av flere profesjoner som blir solid kurset og får faglig påfyll til å utøve denne viktige og krevende oppgaven. Det med faglighet er viktig. Jeg er nok ikke den eneste presten som har kjørt til mitt første dødsbud og tenkt: Dette er jeg faktisk for dårlig kvalifisert til.

Vurdering av egnethet. Prester som er trygge og gode i denne tjenesten, er det grunnet erfaring og egnethet mer enn utdanningsløpet. Personer som melder seg fra andre profesjoner vil også ha godt av en egen etterutdanning for å bli med i en slik beredskapsordning. Der får en også mulighet til en skikkelig vurdering av egnethet. Du kan eksempelvis være en glitrende kapellan selv om du ikke er egnet til å ha en vakttelefon der du må rykke ut med et alvorlig budskap midt på natten.

Nå er vakttelefonen på ettermiddag, kveld og natt — men en slik omstrukturering vil nødvendigvis innbefatte en viss smidighet hos aktuelle arbeidsgivere, på samme måte som mange med andre verv har dag. Økonomisk vil det være dårlig nytt for Den norske kirke, samtidig som menigheten vil se mer til sin lokale prest.

Skikkelig betalt. En slik ide vil også åpne for store lokale forskjeller. Kanskje vil langt under halvparten av gruppen i Oslo være prester, mens presteskapet vil være det store flertallet i mange bygdesamfunn. Kanskje vil en slik ordning føre til at de som er i beredskap får skikkelig betalt for oppdraget.

For det er en utrolig viktig ordning, altfor viktig til at en feier de prinsipielle innvendingene under teppet.

Gå til innlegget

Lesetips

Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
3 dager siden / 2004 visninger
3 kommentarer
Den andres lidelse
av
Ketil Slagstad
25 dager siden / 495 visninger
0 kommentarer
Morfar er bibelsmugler
av
Line Konstali
rundt 1 måned siden / 802 visninger
1 kommentarer
Selektiv historieskrivning
av
Einar Thomassen
rundt 1 måned siden / 3599 visninger
3 kommentarer
For vår jord
av
Arne Johan Vetlesen
rundt 1 måned siden / 1943 visninger
9 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
11 minutter siden / 1099 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Islamliknende atferd
15 minutter siden / 818 visninger
Audun Wold kommenterte på
Islamliknende atferd
19 minutter siden / 818 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
30 minutter siden / 1099 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
40 minutter siden / 1099 visninger
Inger Marie Johnsen Aralt kommenterte på
En sjanse til Smiths venner
43 minutter siden / 6970 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Islamliknende atferd
rundt 1 time siden / 818 visninger
Joanna Bjerga kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1099 visninger
Joanna Bjerga kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1099 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1099 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Hvor ble det av Jesus?
rundt 1 time siden / 8987 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1099 visninger
Les flere