Ove K Lillemoen

Alder: 5
  RSS

Om Ove K

Jeg er tidligere bonde, mekaniker, båtbygger og liker alt jeg kan studere på og utvikle. På fritiden liker jeg spesielt godt å studere Bibelen. Gjennom de siste 23 årene har jeg opplevd at DHÅ har oppyst meg i de spørsmål jeg har bedt om klarhet i. Jeg opplever nå Bibelen som en åpen bok. Jeg ser frem til hver gang jeg kan få anledning til å lese. I det siste har jeg lagt mine studier inn på min hjemmeside, http://www.bibelstudie.org Studiene går ut på endetiden, både fysisk og åndelig.
Jeg vokste opp i et indremisjons miljø å bedehuset. og har drevet ungdomsarbeid på bedehuset i over 35 år. Ungdommer er fantastiske, de hungrer etter kunnskap.

Følgere

Daniels 70 uker.

Publisert 3 måneder siden - 214 visninger

Daniels profeti om de 70 uker er ikke en endetidsprofeti, men en profeti om Jødefolkets mottakelse av deres Messias. Ville de motta ham som deres Messias, eller ville de avslå og opprettholde sitt frafall.

Dan, 9, 24 Sytti uker er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre frem en evig rettferdighet og til å besegle syn og profet og til å salve et Aller-helligste
25 Og du skal vite og forstå: Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet, en fyrste, står frem, skal det gå syv uker og to og seksti uker; det skal igjen settes i stand og oppbygges med gater og vollgraver, men under tidenes trengsel.
26 Og efter de to og seksti uker skal den salvede utryddes og intet ha, og staden og helligdommen skal en kommende fyrstes folk ødelegge, og enden på det er oversvømmelse, og inntil enden er det krig; ødeleggelse er fast besluttet.
27 Og én uke skal gjøre pakten fast for de mange; og i midten av uken skal slaktoffer og matoffer opphøre, og på vederstyggelighetenes vinger skal ødeleggeren komme, og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som ødelegges.

Den historiske bakgrunn for denne åpenbarelse finner vi i begynnelsen av dette kapittel. Der møter vi de 70 år som er angitt for Israels utlendighet, v. 2. Utsagn om dette finner vi bl.a. hos  Jeremias. «For så sier Herren: Når sytti år er gått til ende for Babel, vil jeg se til eder og oppfylle for eder mitt gode ord, at jeg vil føre eder tilbake til dette sted. Jer. 29,10. Dette skjedde i Darius Ahasverus’ sønns første regjeringsår, altså år 538 f.Kr.

Daniel hadde selv vært med når den første avdeling jøder ble ført til Babel. Når han nå regner etter, finner han at de 70 år som Jeremias talte om, snart er gått til ende. 68 år er gått, og fangenskapets tid må snart være omme. Daniel er spent og forventningsfull. Hva vil nå skje? Vil Messias komme, og Jerusalem og Israel bli forløst?

Under bønn og bekjennelse av sine og folkets synder får han, gjennom engelen Gabriel, en profeti om at sytti årsuker avsatt for hans folk , v. 24. Det er 70 x 7 år, altså 490 år det nå dreier seg om. Vi bør merke oss at budskapet gjelder «staden og folket», v. 24. Dette er viktig å ha klart for seg.

Utgangspunktet for dem er tydelig nevnt i v. 25. «Du skal vite og forstå: Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem. . . » Daniel får således vite at det er et ord som angår fremtiden. Den ble gitt av perserkongen Artaxerxes i hans 7. regjeringsår, altså år 458 f.Kr. Esra 7,7-8. Det står “ombygge”, noe jeg tror er bymuren som bygges opp om-kring byen.

Profetien er delt opp i tre tidsperioder som i sammenheng gir en helhet på 70 uker. Først de 7 uker, eller 49 år. I denne tiden, etter dekretet ble gitt om gjenreising ombyggingen av Jerusalem ble på mange måter en trengsel stod for jødene. I perioden 458 til 409 hadde de mye motstand og falske anklager fra Perserne. Etter disse 49 år ble de teokrafiske lovene igjen innført i det selvstyrte Jerusalem. Lovboken ble opplest for hele folket, noe som ikke hadde skjedd på mange år.

Den neste tidsperiode av profetien, de 62 uker, eller 434 år. Etter denne periode følger flere hendelser. Altså ikke i denne tidsperiode, men etter. Da må dette være den siste tidsperiode nevnt i Daniels profeti, den 70de uke. Etter utregning (-458+ 49= -409  -409+434= 25 (her nå vi legge til 1 år, for det finnes ikke noe år 0)) er vi i år 26 eKr. 69 uker er gått, den 70de begynner. Nettopp det år Jesus startet sin gjerning på jord. Året Jesus ble døpt av Johannes i Jordan.

V26. Og efter de to og seksti uker skal den salvede utryddes og intet ha, og staden og helligdommen skal en kommende fyrstes folk ødelegge, og enden på det er oversvømmelse, og inntil enden er det krig; ødeleggelse er fast besluttet.

I løpet av den profeterte tidsperiode skulle fler ting skje, oppfylles.

Dan, 9, 24 Sytti uker er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre frem en evig rettferdighet og til å besegle syn og profet og til å salve et Aller-helligste

1, Innelukke frafallet. Dette forstår jeg som at Jødefolkets stadige frafall blir satt på prøve, enten eller. Vil de befeste sitt frafall.

1, Forsegle synder. Dette ville skje ved at Gud tok et oppgjør med synden. Gud hevnet all synd ved å ofre sin egen Sønn som sonoffer for all verdens synd.

2, Dekke over misgjerninger. Dette taler om virkningene av Kristi soningsdød på Golgata - når Israel skuer opp til ham som de har gjennomstunget (Sak. 12,10). På den dag skal det være en åpnet kilde for Davids hus og Jerusalems innbyggere mot synd og urenhet (Sak. 13,1).

3, Føre frem en evig rettferdighet. En evig rettferdighet finnes bare i troen på Kristus. " (Jer. 33,16).

4, Besegle syner og profetier. Dette kan bety at syner og profetier angående Israel er blitt oppfylt og dermed satt segl for.

5 Salve et allerhelligste. Mange forbinder det Aller Helligste med Templet, men vi leser også om at vi er Guds tempel, altså menneskehjertet der Guds ord bor. Derfor tror jeg det her tales om Jesus, “den salvede”. Jesus omtales gjennom hele Bibelen som Guds salvede. Den aller helligste salvede.

6 I ves 26 sies det at den salvede skal utryddes. Dersom den salvede er Jesus ville dette oppfylles på Golgata.

27 Og én uke skal gjøre pakten fast for de mange; og i midten av uken skal slaktoffer og matoffer opphøre, og på vederstyggelighetenes vinger skal ødeleggeren komme, og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som ødelegges.

Profetien inneholder 70 uker. 69 uker er gjort rede for, først de 7, så de 62, nå er det bare den 70de uken som gjenstår. Så det må være denne uken Daniel 27 omhandler.

Vi kom til år 26 eKr. ved enden av de 69 uker, da må den 70de uken være tidsperioden 27 til 34eKr. Og, midten av denne uke bli år 30,5.

(En liten parantes: Jesus ble mest sannsynlig korsfestet på våren av år 30. Det omtalte dekret ble utstedt høsten 458 f Kr. Profetien er kanskje enda mer nøyaktig enn vi i første omgang ser for oss.)

I midten av uke blir derfor akkurat det år Jesus døde og oppstod igjen. Da skulle offertjenesten, ofring av slaktoffer og matoffer opphøre. Disse ofringene var bilder på Jesus og opphørte da det egentlige kom.

Det var nå gått 486,5 år siden profetiens utgangspunkt altså år 29eKr. Da gjenstår bare 3,5år. Hva skjedde så? Jo Jesus hadde sonet folkets synder og disiplene fortsatte å forkynne evangeliet for Jødene både i Jerusalem og i hele landet. De møtte mye motstand fra øvrigheten som da var de skriftlærde og fariseerne som skulle tolke og forstå skriftene. Det oppsto en dag en heftig diskusjon som førte til drap. Stefanus ble steinet til døde av akkurat disse folkene, de skriftlærde og fariseerne. Jødenes ledere hadde nettopp satt segl for sitt frafall. Dette skal etter historie bøker ha skjedd i året 34eKr.

Nå er vi til ende av de 70 årsuker Gabriel fortalte Daniel om, og deres hendelser. Ødeleggelsene kom ved det Romerske velde og nådde sitt klimaks i år 70.

Og forførelser og frafall tror jeg er det som kommer på vederstyggelighetens vinger. Dette vil vare helt til Jesus oppretter sitt rike ved sin gjenkomst, når han utrydder all ugudelighet.

Noen flytter denne 70de uke til endens tid, men da vil det ikke stemme med profetiens tidsramme eller hendelser.

Gå til innlegget

Den gamle pakt - den nye pakt.

Publisert 4 måneder siden - 256 visninger

Det er sagt at den gamle pakt er lovens bud, og den nye pakt er bare tro uten bud. Er altså den nye pakt lovløs? Har ikke Gud noen krav til oss, bare til seg selv. Kjærlighet, sies det, det er den nye pakt, du skal elske din neste som deg selv. Men hva med Gud? Det synes å være glemt at vi også skal elske herren vår Gud av all vår makt, og av all vår forstand og hele vårt hjerte. Det er faktisk mer enn budene sier.

Mye er sagt og diskutert om de to pakter. Men hva er egentlig forskjellen på dem.

Først må vi definere hva en pakt egentlig er. En pakt er en avtale mellom to parter. Men for at det skal bli en pakt, og ikke bare en avtale, må avtalen bekreftes med et bekreftelsesmiddel. I det daglige inngås en avtale om for eksempel kjøp, med underskrifter. Underskrift av begge parter. Er det en viktig avtale må også vitner bekrefte og underskrive. Skal avtalen være virkelig bindende blir avtalen tinglyst. Tinglysning er det ypperste bekreftelsesmiddelet vi har i vårt samfunn.

Ved brudd på avtaler kan den andre se avtalen som brutt, og avtalen er uten gyldighet. Verre er det dersom denne avtalen er tinglyst. Da kan den som bryter avtalen forvente straff for bruddet. Og avtalen er fortsatt gyldig selv om en part bryter den.

Om avtalen er den samme skiller bekreftelsesmiddelet hva som skjer ved brudd på avtalen. En avtale uten tinglysning faller bort ved brudd. Mens en tinglyst avtale straffes ved brudd.

Gud inngikk en avtale med Israels folk da de gikk ut fra Egypt. Og bekreftet den ved Sinai ved å gi dem ti skriftlige bud skrevet på steintavler. Israel lovet å følge de bud Gud gav dem, og Gud lovte å velsigne og bevare dem og lede dem inn i det landet han hadde sett ut for dem. Denne avtalen ble bekreftet med blod av dyr.

Israel på sin side brøt avtalen med Gud, de var ulydige mot ham og brøt Hans bud. Mens Gud på sin side var tålmodig og bevarte dem som folk gjennom mange år. I like mange år sendte Han sine profeter til den og “maste” på dem om å omvende seg. Til sist jaget han dem bort til Babylon da de fortsatte i ulydighet. Han gjorde det klart for dem at det var på grunn av deres frafall og ulydighet de måtte dra i landflyktighet. Bare en rest forble i landet.

Så sier Gud at han vil inngå en ny avtale med sitt folk, en bedre avtale. Hva ville så denne gå ut på. Jo, akkurat det samme, de skulle lyde Hans bud, og han skulle frelse dem. Hva var så forskjellen? Hva skilte den nye avtale fra den gamle, dersom ordlyden er den samme? Bekreftelsesmiddelet, det var forskjellen. Ikke dyreblod denne gangen, men Guds offerlams blod, Jesu blod.

I den gamle pakten var det Moses som valgte ut offeret, i den nye var det Gud selv som utvalgte offeret. Altså en bedre pakt mellom Gud og hans folk. Pakten ble en pakt mellom Gud og vår stedfortreder Jesus Kristus. Jesus oppfyller menneskers del av pakten for de som tar del i hans død. For i den nye pakt, som er kraftigere enn den gamle, er det straff for å bryte den, dødsstraff. Den straffen tok Jesus da han ble naglet til korset. Vår straff. Og denne pakt ble ikke opphevet ved brudd. Liksom en tinglyst avtale ikke bortfaller, men straffes ved brudd, er heller ikke denne avtalen med Gud bortfalt, men straffet. Men straffen vår tok Jesus. Så er da skyldbrevet, skrevet med bud, betalt av Guds Sønn, slik at vi skulle gå fri.

Så er da avtalen, pakten, mellom Gud og mennesker fortsatt at menneskene skal lyde Gud i alle ting han sier, og Han på Sin side skal velsigne og frelse dem som inngår i denne avtalen. Alle dem som tok imot ham gav han rett til å bli Guds barn, dette er de den nye pakt gjelder for. De som ved tro har fått del i tilgivelsen ved Kristi gjerning.

Og, de samme paktens bud legger han i våre hjerter, på den måten at vi ønsker holde den av kjærlig og takknemlig lydighet til Ham, ikke av fryktens plikt som den første pakt.

Så er det ikke ordlyden i paktene som er forskjellig, men bekreftelsens gyldighets kraft.

Vi som Guds barn, vi som har fått del i Kristi stedfortredende offer, er forpliktet av vår kjærlighet til Ham til å lyde Gud, bryter vi pakten har vi ingen del i Kristi gjerning og må ta straffen alene. Men Gud vet at synden ligger oss nær, så Han tilbød tilgivelsens mulighet. Og når Guds bud er i våre hjerter vet vi når vi gjør Han imot. For budene er Guds vilje, til vårt beste.

Men Gud er tålmodig og tilgivende og tilgir oss syndene, bruddene, for Kristi skyld, dersom vi vedgår dem. Det er nåde!

Gå til innlegget

To sider av samme lov.

Publisert 5 måneder siden - 1442 visninger

Jeg blir så overgitt og oppgitt av de mennesker som forkaster Guds lov og sier at det ikke er nødvendig å holde budene i vår tid. Det skremmer meg og bekymrer meg og gir meg sorg.

Loven, de ti bud, gitt av Gud, overlevert gjennom Moses, er Guds vilje for menneskene. Hans vilje er et evig liv for Hans rikes innbyggere. Den som bryter et av disse bud blir utestengt fra Hans rike.

Evangeliet om Jesus kjenner vi alle. Vi vet at Jesus ble Guds offerlam, Han valgte selv ut offerlammet. Jesus levde et liv som menneske under samme vilkår som oss her på jord. Han ble prøvd i alle ting på lik linje med oss. Derfor kan han også stille i vårt sted frem for Gud, ta vår straff for vår synd. Derved er lovens krav til oss oppfylt i Kristus. Den har ikke lenger makt over oss, den har fått sitt krav oppfylt, vårt skyldbrev er utslettet og regningen betalt.

Fordi Jesus oppfylte Loven er det noen som tror at den er gjort opp og avskrevet. At Loven ikke gjelder i tiden etter Kristus. Og at vi nå kun skal holde oss til kjærlighetsbudet. Til dels er jeg enig, men avskriver kjærlighetsbudet Loven? Nei! Les hva Jesus gav til svar på spørsmålet han får om hvilke bud som er størst. Er det et bud som er størst, må det også være fler.

36 Mester! hvilket bud er det største i loven?
37 Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu. 38 Dette er det største og første bud. 39 Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv. 40 På disse to bud hviler hele loven og profetene.

Men, avskriver dette Budene da? Nei, det legger til at vi også skal holde dem i kjærlighet til ham som gav oss dem. Skal vi altså både elske og frykte? Ja vi skal både frykte og elske Ham som kjøpte oss fri. Slik at vi ikke igjen stiller oss inn under Loven og får nye krav over oss.

La oss ta dette med kjærlighet ned på et plan som er enklere å forholde seg til, kjærlighet mellom to mennesker. Om du elsker et menneske ønsker du å gjøre det beste for dette. Oppfylle dets ønsker, vise med handlinger at du elsker det, sette deg selv til side for at dette menneske skal få sin vilje og sine ønsker oppfylt. Du vet at du får kjærlighet tilbake fra den du elsker. Jeg utdyper ikke dette videre, du vet like godt som jeg hva kjærlighet innebærer.

Med hjertet elsker vi, med handling viser vi kjærlighet til den vi elsker. Men våre handlinger må stå i forhold til dens ønsker som vi vil vise kjærlighet. Du gir ikke din elskede en plast ring til fingeren dersom du vet at hun ønsker et halskjede av gull, gjør du vel? Du ønsker å gi en kjærlighetsgave som oppfyller hennes ønske. Derfor er det viktig å kjenne til hva og hvordan din elskede er.

Samme gjelder for vårt kjærlighetsforhold til Gud. Av et helt hjerte og all vår sjel og all vår hu skal vi elske. For å vise vår kjærlighet til Ham er det viktig å også kjenne Ham, på samme måte som vår jordiske elskede. Kjenne hans vilje og ønsker. Hva er det Han ønsker? Hva er det Han setter pris på. Han gav oss Budene for å vise oss sin vilje. Disse ti bud har to sider ved seg. Den ene siden er, “ den som holder dem, skal leve ved dem,”. Ingen holder dem, så intet menneske får liv ved dem. De frembringer bare Guds vrede. Denne side av loven ordnet Gud opp i ved å legge skylda på Jesus. Evangeliet kjenner vi, så jeg gjentar ikke det.

Den andre siden er, . 2,Mos, 5 Dersom I nu lyder min røst og holder min pakt, da skal I være min eiendom framfor alle folk; for hele jorden hører mig til. 6 Og I skal være mig et kongerike av prester og et hellig folk.  

Velsignelse for den som er lydig, er det vi får igjen i kjærlighetsforholdet med Gud. Rom,8, 28 Og vi vet at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud, dem som efter hans råd er kalt

La oss se på Hans bud.

Det første bud.

2,Mos, 3 Du skal ikke ha andre guder foruten mig.

Hvorfor det? Tenk igjen på det menneskelige plan. Vil du elske en som har en på si?

Det andre bud.

4 Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede eller nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden. Ville du like om din kjære hadde bilde av en annen på nattbordet?

Det tredje bud.

7 Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn; du vil ikke gjøre narr av den du elsker.

Det fjerde bud.

8 Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! 9 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. 10 Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestepike eller ditt fe eller den fremmede som er hos dig innen dine porter. 11 For i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.

Dersom din elskede tar en fridag, ville ikke det være naturlig at du også tok fri den samme dagen slik at dere kunne nyte dagen sammen? Her tilbyr Gud samvær med de som Han elsker, de som elsker Ham.

Det femte bud.

12 Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det land Herren din Gud gir dig.
13 Du skal ikke slå ihjel.
14 Du skal ikke drive hor.
15 Du skal ikke stjele.
16 Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din næste.
17 Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes hustru eller hans tjener eller hans tjenestepike eller hans okse eller hans asen eller noget som hører din neste til.

(Disse bud er fra 2, Mosebok 20. Bruk denne versjonen å vise Gud din kjærlighet ut fra. Ikke den som de antikristelige har endret.)

Jeg tok like så godt med de seks siste budene for de handler alle om min neste. Det er Guds vilje at vi også skal elske vår neste, det ærer Ham det også. 1Joh,5,2 På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn, når vi elsker Gud og holder hans bud. 3 For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud; og hans bud er ikke tunge.

Så har jeg ramset opp Guds vilje, hvor Han sier hva hans ønsker er, hva han setter pris på. Om det er det samme som hans krav til menneskene, så lover han velsignelse og rike gaver til dem som elsker ham, og til slutt frelse og evig liv. 1Joh,5, 3 For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud; og hans bud er ikke tunge.

Om noen skulle finne på å tro at det er enklere å holde kjærlighetens lov, vil de fort erfare det samme som jeg, at det er enda vanskeligere. En du elsker vil du ikke såre. Da kommer anger for avvisning, frykt for at den du elsker blir lei seg, og så videre. Ja, du vet alt dette like godt som jeg når det gjelder jordisk kjærlighet. Men vår kjærlighet er av jordisk kvalitet, også vår kjærlighet til Gud.

Det både du og jeg ønsker er et forhold som gir trygghet og gode følelser. Som gir frihet, trygghet og glede.

1 Joh, 3, 21 I elskede! dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud, 22 og det vi beder om, det får vi av ham; for vi holder hans bud og gjør det som er ham til behag. 23 Og dette er hans bud at vi skal tro på hans Sønn Jesu Kristi navn og elske hverandre, således som han bød oss. 24 Og den som holder hans bud, blir i ham og han i ham; og på dette kjenner vi at han blir i oss, av den Ånd som han gav oss.

Gå til innlegget

Omvendelse - helliggjørelse - frelse?

Publisert 6 måneder siden - 422 visninger

Omvendt betyr ikke det være snudd om på? Det som var bakvendt er blitt rettvendt eller motsatt, kommer an på synsvinkelen. Helliggjørelse er noe som skjer på vår vandring her i livet etter at vi ble omvendt. Vi lærer å leve slik det sømmer seg for en som frykter Gud. Denne helliggjørelse vandring ender opp med frelse ved tidenes ende. Frelst betyr vel å være reddet? Reddet fra noe eller noen? Reddet fra en farlig eller dødelig situasjon? Det vil si at den som er frelst er utenfor fare.

Jeg har merket meg at ordene “frelse” og “omvendelse” ofte brukes hulter til bulter i kristen sammenheng. Ordet “frelse” brukes ofte om omvendelse. Mens ordet “omvendelse” ikke brukes så ofte lenger. Vi hører om slike uttrykk som “frelsesbønn”, eller den eller de ble frelst ved den eller den anledning. Så mange ble frelst ved arrangementet. De har bedt frelsesbønn med x antall, så det samme antall er blitt frelst. Kan dette stemme? Helliggjørelse hører man nesten aldri noe om i det heletatt.

Omvendelse.

Bibelen skiller bestemt mellom disse uttrykk. I Bibelen brukes ordet omvendelse om det som skjer når et menneske vender om fra vantro til tro på Jesus. Når et menneske snur om på sitt liv, vender om fra urettferdige gjerninger til rettferdige, fra ulydighet mot Gud til lydighet. Vender om fra sitt tidligere syndige liv til et liv i lydighet til Gud. På en måte, blir et nytt og annerledes menneske. Så radikalt at det av og til kalles å bli født på ny. Fordi DHÅ tar bolig i den som vender om og tror.

Noen eksempler er på sin plass.

Døperen Johannes sto frem og sa: Matt, 3, 2 Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!

Jesus kom med det samme budskap,Matt, 4 17 Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær! Vend om fra ditt verdslige liv, og tro, nå er anledningen her.

Luk, 24, 46 Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og oppstå fra de døde på den tredje dag, 47 og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.

I følge disse sitater er det omvendelse som først skjer med et menneske, et menneske som vender seg til evangeliet og tror. Omvendelsen settes her i forbindelse med grunnvollen, utgangspunktet på livet som troende. Omvendt, begynt på en ny vei, men ikke utenfor fare. Hebr 6, 1La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus og skride frem mot det fullkomne, så vi ikke atter legger grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud.

Mennesket kan fremdeles gå tilbake til urettferdigheten og vantro.

Jeg tror det blir feil å fortelle nyomvendte at de er frelst. Det høres, og kan oppfattes som om nå er all fare over. Ingen vansker eller prøvelser, ingen kamp mot det onde. Ingen fare for frafall. Slik er det ikke. Men, de som er omvendt har begynt å vandre på den smale vei, den vei som har den trange port, omvendelse, som inngang.


Helliggjørelse

Helliggjørelse er å vandre på den smale vei, etter en har entret gjennom den smale port. Helliggjørelsens vandring fører oss nærmere Jesu liv. Jesus er en kristens eksempel på et rett og gudfryktig liv. Paulus sier 2,Kor 7, 1 Eftersom vi da har disse løfter, mine elskede, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt!

Helliggjørelse er å avlegge det syndige, urene i liv og levnet og leve i tråd med Guds ord og vilje.

Helliggjørelse er å oppøves i rettferdige og hellige gjerninger og holdninger. Ofte blir det sagt at vi ikke skal gjøre lovgjerninger, det er faktisk feil, for helliggjørelse er nettopp å gjøre dette. Matt,16 La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen!

Ef 2, 8 For av nåde er I frelst, ved tro, og det ikke av eder selv, det er Guds gave,
9 ikke av gjerninger, forat ikke nogen skal rose sig.
10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulde vandre i dem.

Skal vi prøve å forstå hva Paulus sier, så sier han ikke at vi ikke skal gjøre gode gjerninger, tvert imot. Våre gode gjerninger skal fremheve Gud til pris og ære. Derimot sier Paulus at vi ikke skal tro at disse våre gode gjerninger virker til vår rettferdiggjørelse, det er det kun troen som gjør. Gjerninger fører oss aldri nærmere fettferdiggjørelse, men vi skal gjøre dem som lydighetsgjerninger til Gud. Han sier det er Gud som har lagt disse gjerninger ferdige for oss. Både lovgjerninger og andre gode gjerninger er øvelser i vår helliggjørelse. For uten helliggjørelse skal ingen se Gud.

Dette er den smale vei Jesus snakker om. Det er ingen enkel vandring vi har foran oss. Vi har mange motstandere på veien, menneskefrykt, djevelens fristelser, og vårt eget kjød. Jeg er vel egentlig min verste fiende.

Loven, de ti bud, er vår rettesnor i livet som kristen. Ofte hører vi “Loven er bare du skal gjøre du skal ikke. Bare tvang.” Er den det? Eller er den det bibelen kaller den, en mur til vern. Loven  er faktisk også gitt til vern for oss mennesker, vern mot ondt. Dersom vi følger Loven vil den bevare oss fra mange vansker i livet vårt. Å følge Loven er også en del av vår helliggjørelse.

Da Jesus vasket disiplenes føtter sier han noe til Peter som vi bør legge oss på minne. Joh, 13 8 Peter sier til ham: Du skal aldri i evighet vaske mine føtter! Jesus svarte ham: Dersom jeg ikke vasker dig, har du ikke del med mig. 9 Simon Peter sier til ham: Herre! ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet! 10 Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke til å vaske annet enn føttene, men er ren over det hele; og I er rene, dog ikke alle.

Peter var badet, og var ren, han trengte bare å få vasket bort støvet fra dagens vandring. Forstår vi dette? Ved omvendelsen blir vi badet rene for synd, men på vår daglige vandring gjør vi ting vi trenger tilgivelse for. Javel, så er da Loven fremdeles virksom og gyldig. En rettesnor for helliggjørelsens arbeid i våre liv.


Frelse.

La oss så ta for oss ordet “frelse”, og hvordan det brukes i Bibelen.

Heb, 10,39 Men vi er ikke av dem som unndrar seg til fortapelse, vi er av dem som tror til sjelens frelse.

Jak, 5, 5 I som ved Guds makt holdes oppe ved troen til den frelse som er ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid.

1 Pet 2, 1 Avlegg derfor all ondskap og all svik og også hykleri og avind og all baktalelse, 2 og lenges som nyfødte barn efter den åndelige uforfalskede melk, for at I kan vokse ved den til frelse, 3 så sant I har smakt at Herren er god!

Frelse synes her å bli brukt om frelse fra fortapelsen. Denne frelse er hva som skjer ved tidens ende. Frelse fra dom. For, ifølge Bibelen skal det skje en oppstandelse for de rettferdige først. Dette kalles den første  oppstandelse. For å oppnå denne frelse må en omvendelse fra det onde finne sted i dette liv. Merk deg at dette ikke er snakk om gjerninger til frelse i den hensikt å frelse seg selv ved gode gjerninger, men mer hva Paulus mener med det han skriver i Er, 2,12 Derfor, mine elskede, likesom I alltid har vært lydige, så arbeid, ikke bare som i mitt nærvær, men nu meget mere i mitt fravær, på eders frelse med frykt og beven;  

Så frelse er ikke noe som oppnås her og nå, men ved et senere tidspunkt, tidenes ende. Frelst og utenfor fare. For de som har del i den første oppstandelse (oppstandelse fra dødsriket når Jesus kommer igjen) har den annen død (ildsjøen, etter Guds dom) ingen makt over.

Jesus bruker ofte ordet frelst, men i en annen sammenheng. Matt, 9,22 Men han vendte sig på om, og da han så henne, sa han: Vær frimodig, datter! din tro har frelst dig. Og kvinnen ble helbredet fra samme stund. I dette tilfellet ble denne dama frelst fra sin sykdom, ikke som frelst fra dommen. Også mange andre steder bruker Jesus ordet frelse, som i reddet fra, som fra sykdom besettelse. Men han bruker det også i betydningen frelse fra dommen. I denne betydning brukte han det i samtalen med Nikodemus. Joh, 3, 16 For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv; 17 for Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men forat verden skulde bli frelst ved ham. Og i sin tale til de 12 da han sendte dem ut for å evangelisere i byene og bygdene Matt 10, 22 og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut til enden, han skal bli frelst. Her må også frelsen sees som noe som skal komme ved enden.

Så å omtale omvendelse som frelse og glemme bort helliggjørelsen er ikke helt rett. De som blir omvendt her i tiden må fremdeles jobbe med seg selv og arbeide på sin frelse for å oppnå den ved tidenes ende. Først da skal vi bli frelst fra død og dom. I mellomtiden må vi kjempe, kjempe mot djevelen og kjødets begjær. Kjempe med seg selv for å leve i lydighet til Gud. Men de som omvender seg og tror på Jesus er lovet guddommelig hjelp til å leve etter Guds normer. Vi er også lovet tilgivelse i Jesus Kristus når vi feiler på vår vandring mot målet? Dette er nåden.

Så å bruke ordet frelse om det som skjer når et menneske omvender seg og tror, synes jeg blir feil. Det kan fort skape forventninger til noe som ikke er. Å være omvendt og ville leve som en kristen er ofte en kostbar affære. Det koster mye for mange.

Men Jesus lovte oss ikke noen enkel vandring, han sender oss som lam ut blant ulver. Luk, 12, 51 Tror I at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg eder, men strid. 52 For fra nå av skal fem være i strid i ett hus, tre mot to og to mot tre, 53 far mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor. Mange omvendte kan oppleve det Jesus nevner her. Dette er vi ikke frelst fra her og nå, selv om vi er vendt om for å følge Jesus. Om det oppleves kamp på utsiden er det på innsiden hjertefred og håp. Og i tillegg er vi lovet Himmelens fryd og glede i en evighet, og slippe ildsjøen og dens gråt og tenners gnissel. En liten henvisning til Jesu liknelse om Lasarus og den rike mannen, Luk 16,25 Men Abraham sa: Sønn! kom i hu at du fikk ditt gode i din levetid, og Lasarus likeså det onde! men nå trøstes han her, og du pines.

1 Tim 6, 12 Strid troens gode strid, grip det evige liv, som du blev kalt til.

God vandring.

Gå til innlegget

Hvem drepte Jesus?

Publisert 6 måneder siden - 1188 visninger

Nå er det snart påske, vi minnes den store hendelsen i Jerusalem for snart 2000 år siden. I alle år har det vært diskutert hvem som korsfestet Jesus.

Jødene har av mange fått skylden for Jesu død. De er blitt, og blir fortsatt kalt “Kristus mordere”. Også det romerske regimet er blitt gjort skyldige i drapet. Andre nevner Pontius Pilatus. Andre Judas. Er det noen av disse som må ta skylden? Var det fariseernes sterke oppfordring om korsfestelse som til sist var skyld i korsfestelsen? Eller kanskje oss, oss syndere? Nei ikke korsfestet av oss, men det var dog for oss, for alle syndere.

Om det var Judas, de skriftlærde, fariseerne, eller romerne som drepte Jesus, bør vi være dem takknemlige. For uten at Jesus døde ville det ikke vært noe håp for noe menneske å nå Himmelen.

Hvem var det egentlig som drepte Kristus?

Bibelen kan gi oss svaret. Den forteller hvem som drepte Jesus, og  hvem sin vilje det var.Det var Gud som drepte Jesus. Jesus sier det selv, Fader! om du vil, da la denne kalk gå meg forbi! Dog, skje ikke min vilje, men din! Det var Gud vilje som skjedde.

Mange reiser bust når dette svaret kommer opp. I tillegg til at Gud drepte Ham, står det at Gud til og med hadde behag i det. Behag i å knuse Jesus.

Profeten Esaias fikk det store oppdrag å forkynne dette, han skriver flg. Jes 53.10 Men det behaget Herren å knuse ham, han slo ham med sykdom; når hans sjel bar frem skyldofferet, skulle han se avkom og leve lenge, og Herrens vilje skulde ha fremgang ved hans hånd.

Jes 53.4 Sannelig, våre sykdommer har han tatt på sig, og våre piner har han båret; men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig.
5Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger; straffen lå på ham, forat vi skulde ha fred, og ved hans sår har vi fått lægedom.
6Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei; men Herren lot våres alles misgjerninger ramme ham.

Her finner vi kjernen i Guds kjærlighet til mennesket. Gud tåler ikke synd. Synd vekker Guds vrede. Den som synder, gjør mot Hans vilje, må dø. Gud kunne ikke gå tilbake på sitt krav om lydighet for å komme inn i Hans rike. Dersom Gud skulle holde sitt ord om at den som gjør synd må dø, ville ikke noe menneske blitt i live. Alle mennesker ville gått fortapt. Mennesket som Gud skapte i Sitt bilde, skapelsens ypperste vesen, ville uteblitt fra evigheten til Guds behag.

Så valgte Jesus å tilby seg å ta imot Guds vrede.  Han var hos Gud, men ble menneske på lik linje med oss. Han måtte prøves i alle ting på lik linje med oss. Men, Jesus klarte å leve helt uten å gjøre Gud imot. Han levde sitt liv her i fullkommen lydighet til Gud. Så fullkomment at han sier, “Joh 6.38 for jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt mig, og Joh 5.19 Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Sønnen kan ikke gjøre noget av sig selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså;  Hadde han ikke klart dette, hadde vi alle vært fortapt. For da måtte Jesus dødd for sin egen synd, og vi hadde vært uten en frelser. Men fordi han var uten synd kunne han bære vår synd. Jesus fullførte oppdraget. Allikevel kunne han ikke motstå Guds vrede, han måtte dø akkurat slik ville ha mått.

Gud oppvakte ham tredje dag, og han ble den første som sto opp fra de døde. På samme måte skal også de mennesker som tar sin tilflukt i tro til Kristus bli oppvakt fra de døde når den tiden er inne.

Ved dette viser Guds nåde seg i fullt monn. De som vil, av et helt hjerte, tro på dette, og ta konsekvensene av dette, skal få del i både Jesu liv og Jesu død og oppstandelse. Vi tilbys tilgivelse for synd vi begår, når vi angrer og ber om Guds tilgivelse. Fordi Gud har fått “utløp” for Sin vrede over synd, kan Han tilgi den som ber Ham.

Derfor er Jesus den eneste veien til Gud. Om vi gjør vårt beste for å lyde Hans vilje, og det skal vi, vil vi allikevel gjøre ting som er Gud imot. Vår eneste mulighet er den muligheten Gud selv har lagt ferdig foran oss, frelsen i Jesus Kristus. Han, Gud, gjorde det, Han skapte et frelsesverk for oss som tror.

Når Gud har så mye omtanke for oss mennesker, burde vi da ikke gjengjelde ved å gi Ham enda mer plass i våre liv? Hedre Ham og lyde Ham i tanker ord og gjerninger?

God påske!

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Stortrommetakter
av
Gulla Nyheim Gramstad
rundt 4 timer siden / 47 visninger
0 kommentarer
Det glemte bibelverset
av
Petter Mohn
rundt 9 timer siden / 173 visninger
2 kommentarer
Liten tillit – skjør fred
av
Richard Skretteberg
rundt 10 timer siden / 555 visninger
0 kommentarer
Vi som spar møkka
av
Levi Fragell
rundt 14 timer siden / 670 visninger
2 kommentarer
Spa møkk eller bygge?
av
Vårt Land
rundt 16 timer siden / 1353 visninger
14 kommentarer
En fot i bakken
av
Usman Rana
rundt 16 timer siden / 709 visninger
1 kommentarer
Rapport fra Oslo-skolen
av
Lars Gule
1 dag siden / 739 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Gjermund Frøland kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
6 minutter siden / 677 visninger
Kjell Haugen kommenterte på
Hva skal vi med treenigheten?
7 minutter siden / 1436 visninger
Roald Øye kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
14 minutter siden / 677 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Jordan Peterson om ortodoksien.
16 minutter siden / 442 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
20 minutter siden / 677 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Hva er vann?
31 minutter siden / 1239 visninger
Toril Søland kommenterte på
Hva skal vi med treenigheten?
32 minutter siden / 1436 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Hva er vann?
40 minutter siden / 1239 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 1 time siden / 18412 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 1 time siden / 677 visninger
Anders Ekström kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 1 time siden / 677 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 1 time siden / 677 visninger
Les flere