Bernt Lindtjørn

Alder: 68
  RSS

Om Bernt

Bernt Lindtjørn er professor i internasjonal helse ved Universitetet i Bergen og kirurg. Jeg arbeider for det meste med helse i fattige land. Min private blogg er lindtjorn.no, og min forskningblogg er bernt.b.uib.no

Følgere

Noen utfordringer

Publisert over 8 år siden - 16 visninger

Et sentralt spørsmål i misjonshelsetjenesten er hvordan misjonsorganisasjonene skal en drive en klinikk, sykehus eller helseprogram.

Gjennom historien har enkeltpersoner og misjonsorganisasjoner opprettet klinikker eller sykehus. Noen av de beste institusjonene oppstod på denne måten.

Det er relativt lett å starte et arbeid. Men før eller senere møter institusjonen utfordringene: Hvordan skal arbeidet videreføres? Hvem skal eige og drive institusjonen?

Kontinuerlig arbeid

Helsearbeid må drives kontinuerlig, og er et nasjonalt anliggende. Arbeid er underlagt lover og lisensbestemmelser. Og, godt helsearbeid innebærer god samhandling mellom institusjoner.

Vi kan lære av historien. I India fungerer fortsatt over 300 tidligere misjonssykehus. Noen er i dag store universitetssykehus som tilbyr utdanning og gir god behandling. De har utviklet gode driftsmodeller som gjør dem i stand til å drive sykehusene innen de rammer som er i landet.

Tilsvarende positiv utvikling har vi dessverre ikke sett i Etiopia. Her er de fleste misjonssykehus lagt ned eller overtatt av staten. Noen kommersielle og veldedige sykehus finnes i enkelte større byer. I de tilfeller der kirkene skulle overta institusjonene var  kirkene for svake personalmessig, organisatorisk og økonomisk til å drive og utvikle en kompleks organisasjon som sykehus.

Samarbeid

Erfaringer viser at i land som Etiopia er det mest realistiske og levedyktige modellen at sykehusene eies og drives av de offentlige.

Myndighetene inviterer organisasjoner til å delta i denne dugnaden. Det offentlige betaler lønninger, og andre driftsutgifter dekkes gjennom pasientinntekter. Utviklingen av denne økonomiske modellen, som nå er blitt etiopisk sykehuslov, er basert på erfaringene fra tidligere misjonssykehusene i Yirga Alem og Arba Minch. Selv om modellen krever tilpasning og fleksibilitet fra misjonsorganisasjonenes side, er erfaringene positive, og fremmer god pasientbehandling, en dynamisk organisasjonsutvikling og et levedyktig helsearbeid. 

Gå til innlegget

Fortsatt behov for misjonshelsetjeneste?

Publisert over 8 år siden - 8 visninger

Mange forbinder misjon med hjelp til fattige og syke. Misjonsleger var pionerer i å utvikle helsearbeid i Afrika. Men dette har endret seg.

For 30 år siden, var for eksempel de fleste sykehus i sør Etiopia ledet  av misjonærer. Men, nå reduserer misjonsorganisasjonene sitt helsearbeid. For mange mennesker betyr dette en forverring av helsetilbudet.

Det er gledelig at det nasjonale helsevesen styrkes og at tidligere misjonssykehus tilbyr befolkningen god helsetjeneste. Men, med en sterkt økende befolkning og økende forskjeller mellom Velstands-Norge og de fattigste land, er utfordringene fortsatt store.

La meg bruke et eksempel fra sør Etiopia hvor jeg nå arbeider som misjonslege: For en tid siden døde en kvinne da hun ankom sykehuset i Arba Minch. Det gikk så alt for lang tid fra fødselen startet i en landsby i Konso til hun ankom sykehuset.  Livmoren sprakk  og hun døde pga blødning. I over 50 år drev norsk misjon en god klinikk. Nå er klinikken stengt. Ambulansen brukes ikke. Støtten fra Norge opphørte. Det kalles for ”utfasings - strategi”. Målsetningen var at klinikken skulle fortsette uten norsk støtte. Men, for kvinnene i Konso opphørte tilgangen på god fødselshjelp. Støtten opphørte før institusjonen var blitt levedyktig.

Misjonsorganisasjoner er opptatt av å utforme nye strategier. Vi blir fortalt at  det viktigste er å arbeide blant unådde folkegrupper. Så, om en folkegruppe bare har noen få kristne, vil den være en del av den nye fremgangsmåten, mens et annet område med noen flere kristne blir utelatt. Sykdom, fattigdom, nød, og lidelse er begreper som er lite synlig i strategitenkningen. Og, i den grad sosialt arbeid er en del av de nye planene, blir sosialt virke og helsearbeid et middel i en ny misjonsstrategi.

Har ikke helsearbeid og sosialt engasjement sin egenverdi? “Er ikke en fattig og syk kvinne i sørvest Etiopia like mye verdt som en person i et land med flere unådde mennesker”, er argumenter jeg hører fra mine etiopiske venner.

Den kjente etiopiske kirkelederen Gudina Tumsa, som ble myrdet av kommunistene for 30 år siden, sa at misjon er å møte ”hele mennesket”, både åndelig og legemlig.

Hvordan kan misjonsorganisasjonene på nytt møte de store sosiale behovene i verdens fattige land?  Og, når disse land gjennomgår store sosiale endringer, er utfordringene å utvikle arbeidsmetoder som lindrer nød og bedrer helsen både på kort og lengre sikt.

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Gammel vin, ferskt brød
av
Åste Dokka
4 dager siden / 935 visninger
3 kommentarer
av
Søren Ferling
4 dager siden / 66 visninger
0 kommentarer
Tente Trump lunta?
av
Erling Rimehaug
9 dager siden / 7512 visninger
224 kommentarer
Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
18 dager siden / 2624 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
27 dager siden / 3472 visninger
29 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7717 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8313 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 2 måneder siden / 2513 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
2 minutter siden / 990 visninger
Robin Tande kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
12 minutter siden / 2657 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
20 minutter siden / 990 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
22 minutter siden / 990 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
24 minutter siden / 990 visninger
Øystein Røiseland kommenterte på
Nok strid blant kristne!
25 minutter siden / 260 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
26 minutter siden / 990 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
34 minutter siden / 2657 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
40 minutter siden / 990 visninger
Øystein Røiseland kommenterte på
Vårt Land og Venstres sjel
rundt 1 time siden / 200 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 1 time siden / 2657 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
rundt 1 time siden / 990 visninger
Les flere