Karin-Elin Berg

Alder:
  RSS

Om Karin-Elin

Følgere

Åpen folkekirkes program er utformet med menighetens beste i tankene. Alle kandidater som blir valgt blir tillitspersoner for hele kirken.

I sitt innlegg i Vårt Land 5. september skriver Sigmund Knutsen om «menighetenes fellesliste» og mener nominasjonskomiteens liste består av kandidater som vil være en stemme for de lokale menighetene.

Flere kandidater på nominasjonskomiteens liste er opptatt av at de er nominert av menighetsrådene. Det er ikke så rart, for det er ikke så mye annet som samler dem enn akkurat det faktum. Det er likevel ikke riktig at disse kandidatene i større grad er tillitspersoner verken i kirken eller på vegne av menighetene enn andre kandidater som stiller til valg. Tillitspersoner blir man når man blir valgt, og tilliten og mandatet kommer fra velgerne. 

Det er altså ikke nomineringsprosessen, men selve valget som gir det demokratiske fundamentet. Når det gjelder valgordning er Åpen folkekirke tydelige på hva vi ønsker, og et hovedmål for oss er at det skal være best mulig tilrettelagt for velgerne - ikke for de som skal velges. Åpen folkekirke viste for øvrig at vi har solid støtte i de demokratiske prosesser ved at vi fikk over 60% av stemmene ved forrige valg. 

Mange av oss som stiller til valg for Åpen folkekirke har lang fartstid i menighetsråd og andre frivillige verv i kirken. Vårt program er utformet med menighetens beste i tankene. Vi skisserer også hvordan vi ønsker å bidra til en åpen og inkluderende kirke. 

For mange velgere er det ikke kirkerordning, men hvordan kirken oppleves og utvikles som er viktig. Det kan virke som at en del kandidater først og fremst er opptatt av kirkens indre liv og de som allerede er aktive kirkegjengere. I Åpen folkekirke er vi opptatt av alle medlemmer, også de som besøker kirkene sjeldnere, men som synes kirken likevel er viktig. Kanskje kan vi til og med bidra til at flere har lyst til å komme oftere når de ser at kirken er et sted som kan romme hele livet sitt.

Hvis man er opptatt av at både menigheten og det enkelte medlem skal ha gode kår, så bør man stemme Åpen folkekirke. De som stemte på oss sist bidro til at kirken tok et langt steg for å bli mer åpen og inkluderende. Vi trenger fortsatt støtten fra velgerne for å fortsette det arbeidet.


Karin-Elin Berg

Førstekandidat Åpen folkekirke Borg

Gå til innlegget

Åpen folkekirke har mer på programmet

Publisert 2 måneder siden

Jeg tror hukommelsen spiller Erling Birkedal et puss når han hevder likekjønnet vigsel er det eneste som skiller listene

Jeg har med interesse fulgt meningsutvekslingen mellom representanter for nominasjonskomiteens lister i ulike bispedømmer og Åpen folkekirke den siste tiden. Selv har jeg vært leder for Borg bispedømmeråd den siste perioden og kjenner dermed godt til den situasjonen Erling Birkedal refererer til i sitt siste innlegg. Jeg er imidlertid ikke umiddelbart enig i hans refleksjoner.

Jeg er enig i at bispedømmerådet i Borg har fungert som et godt kollegium med åpne diskusjoner, også på tvers av de listene vi stilte til valg for. Det er naturlig at listetilhørighet ikke spiller en avgjørende rolle i for eksempel tilsettingssaker (unntatt i bispedømmer der noen representanter for nominasjonskomiteens lister vil nekte å tilsette homofile prester).

Dårlig hukommelse

Jeg tror imidlertid hukommelsen spiller Birkedal et puss når han hevder at det kun er i saken om likekjønnet vigsel at skillelinjene mellom listene er kommet til syne. Både spørsmål om kirkeordning, valgordning og ordning for tilsetting av biskop er eksempler på saker der det etter min oppfatning har vært argumentert prinsipielt fra Åpen folkekirkes representanter med utgangspunkt i det programmet vi ble valgt på. Argumentasjonen har kanskje ikke vært like tydelig fra nominasjonskomiteens liste, fordi de ikke har et felles ståsted. Der ligger hovedproblemet med nominasjonskomiteens liste - velgerne kan bidra til å velge kandidater de er totalt uenige med.

Videre peker Birkedal på at Åpen folkekirke nærmest ønsker et brudd med den demokratiske linken mellom lokalkirken og nasjonalkirken. Det er ikke riktig, men vi er nok uenige om hvem lokalkirken er. Birkedal legger stor vekt på menighetsrådene. Jeg har selv sittet i menighetsråd de siste 14 årene, og vet selvsagt hvor viktig del av menighetens arbeid disse rådene gjør. I Åpen folkekirke legger vi imidlertid like stor vekt på de som utgjør menigheten, nemlig alle de døpte. De har stemmerett, og de kan velge sine representanter. Velgerne er i stand til å gjøre egne vurderinger ved valg til både kommunestyre og storting. På samme måte er velgerne selvsagt i stand til å gjøre et valg både til menighetsråd og bispedømmeråd/Kirkemøte uten at menighetsrådene skal være mellomledd.

Representerer folkekirken 

Mandatet kommer fra velgerne, ikke fra hvem som har nominert kandidatene. Derfor er det viktig for Åpen folkekirke at velgerne skal vite hvem de stemmer på og hva deres stemme betyr. Flere innlegg har dokumentert at dette blir skjult for velgeren hvis man stemmer på nominasjonskomiteens liste. Valgresultatet sist viste at Åpen folkekirke fikk oppslutning fra over 60 prosent av velgerne. Det viser ikke bare stor støtte til vår politikk, men også at vi representerer en bredde i folkekirken. Vårt program viser velgerne at det vil vi fremdeles gjøre,

Jeg er enig med Erling Birkedal, og andre på nominasjonskomiteens lister, i mange kirkepolitiske saker. Noen av dem kunne jeg kanskje også vurdert å stemme på. Men variasjonen i kirkepolitisk ståsted innad på nominasjonskomiteens lister er så stor at jeg aldri kunne tenke meg å risikere at min egen stemme sørget for at de jeg er mest uenig med ble valgt.

Gå til innlegget

Mandatet kommer fra velgerne

Publisert 2 måneder siden

Det er viktig for Åpen folkekirke at velgerne skal vite hvem de stemmer på, og hva deres stemme betyr.

Jeg har med interesse fulgt meningsutvekslingen mellom representanter for nominasjonskomiteens lister i ulike bispedømmer og Åpen folkekirke den siste tiden. Selv har jeg vært leder for Borg bispedømmeråd den siste perioden og kjenner dermed godt til den situasjonen Erling Birkedal refererer til i sitt siste innlegg. Jeg er imidlertid ikke umiddelbart enig i hans refleksjoner. 

Jeg er enig i at bispedømmerådet i Borg har fungert som et godt kollegium med åpne diskusjoner, også på tvers av de listene vi stilte til valg for. Det er naturlig at listetilhørighet ikke spiller en avgjørende rolle i for eksempel tilsettingssaker (unntatt i bispedømmer der noen representanter for nominasjonskomiteens lister vil nekte å tilsette homofile prester). 

Ikke bare vigsel

Jeg tror imidlertid hukommelsen spiller Birkedal et puss når han hevder at det kun er i saken om likekjønnet vigsel at skillelinjene mellom listene er kommet til syne. Både spørsmål om kirkeordning, valgordning og ordning for tilsetting av biskop er eksempler på saker der det etter min oppfatning har vært argumentert prinsipielt fra Åpen folkekirkes representanter med utgangspunkt i det programmet vi ble valgt på. 

Argumentasjonen har kanskje ikke vært like tydelig fra nominasjonskomiteens liste, fordi de ikke har et felles ståsted. Der ligger hovedproblemet med nominasjonskomiteens liste - velgerne kan bidra til å velge kandidater de er totalt uenige med. 

Alle de døpte

Videre peker Birkedal på at Åpen folkekirke nærmest ønsker et brudd med den demokratiske linken mellom lokalkirken og nasjonalkirken. Det er ikke riktig, men vi er nok uenige om hvem lokalkirken er. 

Birkedal legger stor vekt på menighetsrådene. Jeg har selv sittet i menighetsråd de siste 14 årene, og vet selvsagt hvor viktig del av menighetens arbeid disse rådene gjør. I Åpen folkekirke legger vi imidlertid like stor vekt på de som utgjør menigheten, nemlig alle de døpte. De har stemmerett, og de kan velge sine representanter. 

Velgerne er istand til å gjøre egne vurderinger ved valg til både kommunestyre og Storting. På samme måte er velgerne selvsagt istand til å gjøre et valg både til menighetsråd og bispedømmeråd/Kirkemøte uten at menighetsrådene skal være mellomledd. 

En bredde i folkekirken

Mandatet kommer fra velgerne, ikke fra hvem som har nominert kandidatene. Derfor er det viktig for Åpen folkekirke at velgerne skal vite hvem de stemmer på og hva deres stemme betyr. Flere innlegg har dokumentert at dette blir skjult for velgeren hvis man stemmer på nominasjonskomiteens liste. 

Valgresultatet sist viste at Åpen folkekirke fikk oppslutning fra over 60 prosent av velgerne. Det viser ikke bare stor støtte til vår politikk, men også at vi representerer en bredde i folkekirken. Vårt program viser velgerne at det vil vi fremdeles gjøre.

Jeg er enig med Erling Birkedal, og andre på nominasjonskomiteens lister, i mange kirkepolitiske saker. Noen av dem kunne jeg kanskje også vurdert å stemme på. Men variasjonen i kirkepolitisk ståsted innad på nominasjonskomiteens lister er så stor, at jeg aldri kunne tenke meg å risikere at min egen stemme sørget for at de jeg er mest uenig med ble valgt. 

Karin-Elin Berg,
1. kandidat Åpen folkekirkes liste i Borg

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
25 dager siden / 5277 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
27 dager siden / 2392 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 1811 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
23 dager siden / 1810 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
28 dager siden / 1793 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
25 dager siden / 1757 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
21 dager siden / 1689 visninger
Kravet om bagatellisering
av
Espen Ottosen
26 dager siden / 1474 visninger
Er ensomhet en sykdom?
av
Magne Nylenna
rundt 1 måned siden / 1293 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere