Berit Hagen Agøy

Alder:
  RSS

Om Berit

Generalsekretær i Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke

Følgere

Svar fra Hagen Agøy

Publisert rundt 4 år siden

Et par svarkommentarer fra min side:

1.      Resolusjon 242

Flere har kommentert min referanse til Sikkerhetsrådets resolusjon 242 fra 1967.  Hove påpeker helt riktig at i den engelske originalteksten heter det ”withdrawal of Israeli armed forces from territories occupied in the recent conflict”, mens jeg siterte på norsk ”Tilbaketrekking av israelske væpnede styrker fra okkuperte territorier i den nylige konflikten”. Jeg brukte oversettelsen som er brukt i Store norske leksikon og i norsk Wikipedia.

Jeg er enig i Hoves påpekning av at den engelske teksten er mer presis, og jeg er fullt klar over at formuleringene i resolusjonen var – og er – svært omstridte og åpner for fortolkninger. Men jeg kan likevel ikke se at mitt poeng om at Israel etter 1967 okkuperer Vestbredden og at israelske bosettinger der er i strid med folkeretten, påvirkes av om en bruker den engelske eller norske formuleringen på resolusjon 242.  Dette synet hviler dessuten ikke bare på resolusjon 242, men på flere andre vedtak i FNs sikkerhetsråd og i Den internasjonale domsstolen i Haag. 

Mitt syn er for øvrig i tråd med den nåværende norske regjerings holdning. Børge Brende uttrykte det slik i Stortinget 03.06.2015  (sitert etter nettsiden regjeringen.no)

”Regjeringen anser de israelske bosettingene på okkupert område som folkerettsstridige. Dette synet er forankret i en rekke resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd, deriblant resolusjon 465 og 471, og vurderinger fra den internasjonale domstolen i Haag.

For Norge innebærer dette både en forpliktelse til ikke selv å iverksette støttende tiltak, og til å motvirke aktiviteter som støtter opp under de ulovlige bosettingene.   

Som jeg bekreftet i skriftlig svar til representanten Huitfeldt 24. juni 2014, vil regjeringen arbeide for at alle relevante avtaler som inngås med Israel inneholder en klausul om at disse kun vil ha gyldighet for det territoriet som var internasjonal anerkjent og underlagt israelsk kontroll før 4. juni 1967. En slik avgrensning er i tråd med folkeretten, slik den kommer til uttrykk blant annet i sikkerhetsrådsresolusjon 242 (1967).”

2.      Genevekonvensjonen

Noen av kommentarene refererer til 4. Genevekonvensjon og hevder at bosetningene ikke er ulovlige fordi settlerne ikke er tvangsflyttet til Vestbredden. Men konvensjonen går lenger en dette: “The Occupying Power shall not deport or transfer parts of its own civilian population into the territory it occupies” (artikkel 49).

Så kan en selvsagt diskutere om Israel transporterer/flytter sivilbefolkning til Vestbredden.  Selv om de flytter frivillig, godkjenner israelske myndigheter nye bosetninger og legger til rette for dem gjennom å bygge ut infrastruktur som vann, elektrisitet og veier. Ut fra dette kan det hevdes at israelske myndigheter planlegger at sivilbefolkningen skal flytte til Vestbredden  og at dette kan tolkes som en flytting av befolkning. Som nevnt ovenfor har det internasjonale samfunnet fortolket det slik når det konkluderes med at bosetningene strider med folkeretten.

Jeg kunne ønske at vi i stedet for å gå rundt i juridiske fortolkningsirrganger diskuterte hvordan verdenssamfunnet kan bidra til en rettfersdig fred for israelere og palestinere.

 

Gå til kommentaren

Svarkommentar

Publisert rundt 4 år siden

Det er få tema som framkaller så sterke reaksjoner som Israel. Jeg tror vi er tjent med å holde debatten på et saklig, faktabasert nivå og unnlate å tillegge andre mennesker motiver og komme med ukvemsord og nedsettende personkarakteristikker.

 

Jeg fikk et spørsmål i Vårt land om jeg kunne referere til konkret brudd på folkeretten, hvilket jeg gjorde. Kommentarene blander inn mange andre saker jeg ikke har uttalt meg om.

 

Noen kommentarer fra min side:

Vi er alle klar over at Israels naboland er preget av krig, konflikter og grove brudd på menneskerettighetene. Vi kan forstå hvorfor Israel frykter for sin sikkerhet. Men dette må ikke brukes som en unnskyldning for Israels brudd på internasjonal rett. Vi må forvente at Israel som et demokrati respekterer menneskerettighetene og internasjonale avtaler.  Hvis vi gir opp dette, aksepterer vi at Israel oppfører seg like forkastelig som de udemokratiske statene i Midtøsten. Og så skal vi selvsagt kritisere forholdene i nabolandene – men dette var ikke tema for mitt innlegg denne gangen. Noen ganger må det gå an å diskutere forhold i Israel uten å så raskt dreie fokus bort på andre land.

 

Når sitater tas helt ut av sin sammenheng går det fort galt. Jeg er selvsagt klar over at Israel i sin selvstendighetserklæring stadfester Israel som en jødisk stat. Men erklæringen fra 1948 vektlegger at alle innbyggerne skal behandles likt i lovverket og ha de samme demokratiske rettighetene. Mitt sitat om frykten for en ”jødisk stat” hører hjemme i en kommentar til dagens debatt om lovforslaget som vil gjøre Israel til en jødisk stat i det som kan forstås som en stat for jøder. Dette er et meget kontroversielt forslag også blant israelske politikere, fordi en frykter at de om lag 20 % av befolkningen som er israelske statsborgere, men ikke jøder, vil kunne bli diskriminert og at samfunnet blir segregert. Slik forskjellsbehandling vil underminere demokratiet. Et av forslagene er for eksempel at arabisk ikke lenger skal være offisielt språk i Israel.

 

Mellomkirkelig råd har ingen annen agenda enn å bidra til en rettferdig fredsløsning mellom israelere og palestinere, at okkupasjonen opphører og at alle innbyggerne i området skal kunne kjenne seg trygge og leve i fred. Dette ønsker deler vi også med mange israelske jøder som ser politikken til dagens regjering som kritikkverdig. Vi må vokte oss for å sette likhetstegn mellom jøder og israelsk politikk.

 

Gå til kommentaren

KIRKEUKA FOR FRED

Publisert over 6 år siden

Takknemlig for konstruktiv kritikk

Trykt i Vårt Land 15.10.2013

R. G. Heitmann og A. Johansson fra Israelsmisjonen reiser viktige anliggender i Vårt Land 7.oktober. Kirkeuka skal fremme solidaritet og aksjoner for rettferdig fred i Palestina og Israel. Siktemålet er å gi et kirkelig bidrag til å sikre legitime rettigheter og en framtid for begge folkene. Mellomkirkelig råd for Den norske kirke (MKR) er takknemlig for konstruktiv kritikk som utfordrer oss på om Kirkeuka når sitt mål.

Det er viktig å være klar over at dette ikke er et MKR-arrangement, men en internasjonal og økumenisk uke organisert av Kirkenes verdensråd (KV). I Norge sam­arbeider ti ulike aktører, og ressursmaterialet ligger ikke på kirken.no slik DNI skriver, men på Kirkeukas egen hjemmeside. Vi ser at vi må forbedre informasjonen ettersom flere har misforstått i år. 

Ensidige. Israelsmisjonen påpeker med rette at ressursmaterialet har en overvekt av palestinske perspektiver og at det inneholder ensidige politiske utsagn. Tekstene er skrevet av palestinske kristne som opplever at deres situasjon under okkupasjonen av Øst-Jerusalem og Vestbredden, blir mer og mer kritisk. Når de beskriver sine liv, er det å forvente at ordbruken reflekterer dyp fortvilelse over den israelske regjeringens politikk og håp om rettferdighet. De tar hverdagen med inn i gudstjenestens liturgi.

Deres ordbruk blir fremmed i norsk kontekst og derfor valgte arrangørene av Kirkeuka bare å oversette deler av liturgien til bruk i norske menigheter. Dessverre har debatten om den såkalte «okkupasjonsbønnen« tatt fokus bort fra årets tema, Jerusalem, og okkupasjonens realiteter. Det er interessant at så vidt KV kjenner til, er det bare i Norge denne bønnen har blitt problematisert.

Frustrasjon. Kirkeukas ubalanse, etter mitt syn, er ikke at det gis en feilaktig beskrivelse av palestinernes situasjon, men at vi ikke makter å få like godt fram den frustrasjonen mange israelere kjenner over okkupasjonspolitikken. Vi burde hatt med tekster fra israelere og jøder som fortviler over hvorledes okkupasjonen nå også ødelegger det israelske samfunnet. Vi burde også vist eksempler på godt samarbeid mellom jøder og kristne, på dialog og forsoningsarbeid. MKR har tatt dette opp med KV.

Men det er ikke Kirkeukas oppgave å gi talestol til dem som benekter at okkupasjonen er folkerettsstridig eller som motarbeider en rettferdig fred for begge folkene.

Kommer ikke. Under Kirkeuka har det vært en rekke arrangementer rundt om i Norge hvor flere perspektiver kom fram. Her kom også etterlyste jødiske stemmer til orde bl.a. gjennom filmen The Village Under The Forest.

Dessverre opplever vi at de som hevder å representere et mer nyansert syn på konflikteni liten grad deltar på møtene. De tar heller ikke imot invitasjon til å være med i den norske arrangementskomitéen. Hvorfor det er slik, er noe vi må reflektere mer over.

MKR ønsker å være en brobygger og bidra til bedre relasjoner både i Midtøsten og her hjemme. Jeg kunne ønske at kristne miljøer i Norge som har et varmt hjerte både for Israel og Palestina, slik jeg opplever at Israelsmisjonen har, bruker energien sin på å møte oss i en god dialog om hvorledes vi i felleskap kan styrke det kristne vitnesbyrdet og bidra til fred og forsoning både i Israel og Palestina.

 Berit Hagen Agøy

generalsekretær, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke

.

Gå til kommentaren

MIFF, MKR og Kirkeuka

Publisert over 6 år siden

Ønske om saklig debatt

 

Trykt i VL 9.okt.2913

 

Med Isreal for fred (MIFF) fortsetter debatten om Kirkeuka, Mellomkirkelig råd (MKR) og MIFF i Vårt Land. 5. oktober. Jeg er glad for at MIFF nå har takket ja til en invitasjon om å møte MKR til samtale. Da kan vi møtes ansikt til ansikt og prøve å klarlegge hva vi er uenige om, og hva som er misforståelser. Så kan vi forhåpentligvis fortsette diskusjonen om Israel og Palestina i avisene, men på en mer saklig og informert måte.

 

Flyktninger: MIFF har lenge angrepet MKR for vårt synspunkt om palestinske flyktningers rett til å vende tilbake. Dette er et synspunkt som er i tråd med FNs resolusjon 194. MKRs posisjon er at, slik vi tolker FN-systemet, palestinere har en rett til å vende tilbake. Denne resolusjonen er det helt legitimt å mene ulikt om. Problemet oppstår når MIFF på denne bakgrunn i diverse trykkmateriell skriver at «MKR vil avvikle Israel». Det vil ikke MKR – noe vi har gjentatt til det kjedsommelige. Slike påstander mener vi er uærlige. MIFF synes å men at dersom FN-resolusjonen innfris, vil det bety slutten for Israel. Det er underlig at MIFF ikke utfordres mer på sin forståelse og tolkning av FN-resolusjonen.

 

MKR mener at retten til å vende tilbake er en rettighet de palestinske flyktningene har, men at det selvsagt er et spørsmål som må inngå i de politiske forhandlingene på samme måte som de endelige grensene. Også de må forhandles om, men hvis man dropper FN-vedtak forut for samtaler, ville det som kjent ikke være noe å forhandle om.

 

Kirkeuka: Når det gjelder den såkalte okkupasjonsbønnen, er det riktig at denne inngikk i det engelske materiellet fra de palestinske kristne. Men den var ikke en del av det oversatte liturgimateriellet som Kirkeuka i Norge presenterte. Dette er en viktig presisering som dessverre ikke fremkom i MIFFs innlegg i Vårt Land. MKR valgte ikke å oversette denne bønnen fordi vi mente den ikke passet i Norge – bl.a. fordi bønnens subjekt ble utydelig. Det var palestinske kristnes egen bønn. Spørsmålet er så hvorvidt det burde vært lenket til den engelske siden fra Kirkeuka i Norge. Vi mener ja. I det økumeniske arbeidet er det ikke sånn at hvis en ikke eksplisitt har tatt avstand fra noe andre har sagt, så mener en det samme selv. I full åpenhet og respekt for våre palestinske trossøsken la vi ved den engelske liturgien, men sendte et tydelig signal ved å la være å oversette den. MKR har tillit til at norske prester vurderer andres liturgiforslag kritisk.  

 

Uenighet: MKR og MIFF er nok uenige om en del spørsmål relatert til Israel og Palestina. Saker tjener ofte på uenighet og diskusjon. Men jeg håper at debatten framover kan nå et mer saklig nivå og at man unngår karakteristikker og feilinformasjon. I en tid da holdninger om Israel og Palestina radikaliseres både i Norge og internasjonalt, gjelder det å markere tydelig støtte til både palestineres rettigheter og Israels rett til trygg eksistens. At MIFF i en slik tid, hvor det faktisk finnes sterke politiske røster som tar til orde for å avskaffe Israel, velger å angripe Israelsvenner som MKR, er underlig.

 

 

 

 

Gå til kommentaren

Til Arnt Thye

Publisert over 6 år siden

Grunnen til at vi snakker om Israel i denne sammenheng er naturligvis at saken handler om en fredsuke for Israel og Palestina.  Mellomkirkelig råd jobber mye med situasjonen for de kristne i muslimske land, og vi har uttalt oss flere ganger om dette, sist nå om angrepet på kristne i Pakistan. Vårt siste rådsmøte vedtok en uttalelse om Syria.  Vi jobber sammen med Islamsk Råd Norge for å forebygge religiøs ekstremisme, og vi er medarrangør av en stor konferanse i Stavanger om et par uker og menneskerettigheter og religionsfrihet - bare for å nevne et par eksempler.  Men nå var det faktisk ikke dette debatten om Kirkeuka handler om - la oss holde oss til en sak om gangen.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
9 dager siden / 2960 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1859 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
6 dager siden / 1570 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
6 dager siden / 1081 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
12 dager siden / 1061 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
17 dager siden / 637 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere