Berit Hagen Agøy

Alder:
  RSS

Om Berit

Generalsekretær i Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke

Følgere

Samme oppdrag — ny rolle

Publisert 6 måneder siden - 151 visninger

Kirkens oppdrag er upåvirket av de endrede relasjonene mellom kirken og staten.

Året 2017 er et merkeår i norsk kirkehistorie. 500-årsmarkeringen for reformasjonen faller sammen med avviklingen av statskirken.

Kirken har alltid levd sitt liv og forkynt sitt budskap i en verden i forandring. Som luthersk kirke skal vi være i kontinuerlig reformasjon og et fellesskap hvor mangfoldet får utspille seg. Den norske kirke er forankret i kirkens universelle tro og lære og samtidig åpen for kulturell tilpasning.

Bundet sammen

Den norske 
kirke er et trosfellesskap, en medlemsorganisasjon og en samfunnsinstitusjon. Vi er ­uløselig bundet sammen med andre kristne trossøsken i ­Norge og verden gjennom medlemskap i økumeniske organisasjoner og samarbeid med søster­kirker. Sammen med dem forvalter vi kirkens misjons­oppdrag og forkynner evangeliet om ­frelse gjennom Jesus Kristus. Vi ­uttrykker Guds kjærlighet til alle mennesker gjennom diakoni og samfunnsansvar. Vi har et forvalteroppdrag om å ta vare på hverandre og på jorden.

Den norske kirke vil være et åpent og inkluderende fellesskap hvor medlemmene kjenner tilhørighet og eierskap, og hvor også alle andre føler seg velkommen. Kirken skal fortsatt invitere mennesker til dåp og trosfellesskap.

Sammen med andre kirkesamfunn har Den norske kirke ansvar for å videreføre og fornye den kristne kulturarven i vårt land i en tid med økende sekularisering og livssynsmessig mangfold. Dette skal skje i ­respekt for og i dialog med ­andres tro og livssyn.

Relasjonell i sitt vesen

Den norske kirke er en del av sivilsamfunnet og samarbeider med en lang rekke organisasjoner og institusjoner. Kristendommen er i sitt vesen relasjonell. Slik Gud elsker oss, skal vi elske vår ­neste. Kirken har derfor alltid vært forpliktet til å bidra til å skape gode og tillitsfulle mellommenneskelige relasjoner, både i nære forhold i og samfunnet.

Det kristne menneskesynet om livets ukrenkelighet, likeverd og ansvar er utgangs­punktet for ­kirkens samfunnsengasjement. Vi vil fremme fred og rettferdighet og utfordre urett og maktmisbruk. Den norske kirke skal fortsette å være en viktig etisk premissleverandør inn i samfunns­debattene.

Samfunn

Som samfunns­aktør vil kirken ut fra sitt kristne og ­humanistiske verdigrunnlag, ­bidra til å fremme menneskerettighetene, demokratiet og rettsstaten. Dette gjør vi sammen med andre tros- og livssynssamfunn og ulike organisasjoner som vi deler grunnleggende verdier med.

I Norge har vi lang tradisjon med et konstruktivt samvirke mellom sivilsamfunnet og staten. Slik har vi bygd tillit, trygghet og åpenhet. Dette er et kjennetegn på vårt velfungerende ­nordiske velferdssamfunn. Slik samhandling og offentlig finansiering av tros- og livssynssamfunn og ­andre aktører innen kultur- og organisasjonsliv, har vært en styrke ved det norske samfunnet.

En ny rolle

Den norske kirke får nå en ny rolle overfor staten og offentlige myndigheter. Men kanskje enda mer merkbart; ­staten får en ny rolle overfor religion i og med at Norge ikke lenger har noen statsreligion.

Grunnlovens paragraf 2 videre­fører et kristent og humanistisk verdigrunnlag, og paragraf 16 slår fast at «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten». Den norske kirke skal fortsatt ha en nær relasjon til det norske folk og til offentlige myndigheter. Men dette skal nå skje, ikke fordi vi skal ha en privilegert posisjon som statens foretrukne religion, men fordi vi er landets største trossamfunn og en av de viktigste bærere og formidlere av kristen og humanistisk kultur og tradisjon som har formet — og fortsatt skal forme — samfunnets verdigrunnlag.

Møteplass

Den norske kirke har fremdeles noen oppgaver som vi, sammen det offentlige, skjøtter på vegne av felles­skapet, blant annet gravferdsforvaltning og vern av kirkebygg som ­kulturminner.

Den norske kirkes kulturelle og sosiale fellesskapsarenaer spiller fortsatt en viktig rolle, ikke minst i lokalsamfunnene. Kirken skal fortsatt være en åpen møteplass og ressurs for alle som ønsker det. Vi vil videre­føre det gode samarbeidet med myndighetene både i kommunene og på nasjonalt nivå. I over­skuelig framtid vil Den norske kirke være en av landets største frivillige organisasjoner og en sentral samfunnsaktør.

Selvforståelse må justeres. Kirkens nye relasjon til staten pålegger oss et ansvar. Vår identitet og selvforståelse må justeres slik at vi ikke lenger ser oss som representanter for staten eller misbruker vår majoritetsposisjon overfor andre tros- og livssynssamfunn.

Alle tros- og livssyns­samfunn må gis samme handlingsrom og muligheter til å utøve sin virksomhet og til å være ­aktive ­samfunnsaktører. Uavhengig av tro og livssyn er vi alle samfunnsborgere med de samme rettig­heter og plikter i sam­funnet.

Vi står overfor store utfordringer slik som klimaendringer, fattigdom, økende ulikheter og flyktningkrise. Dette kan bare løses gjennom bredt nasjonalt og internasjonalt samarbeid på tvers av tro og kultur.

Utfordrer tradisjoner

Tros- og livssynsfriheten er en fundamental og universell menneske­rett. Denne retten er under 
sterkt press i store deler av ­verden. Vi ser tendenser til å nedvurdere denne fundamentale rettig­heten og avveie den opp mot andre ­politikkområder, slik som for eksempel hen­synet til majoritetsbefolkningens 
religion og kultur og innvandringspolitiske hensyn. Trosfriheten utfordres også av 
kulturelle og religiøse tradi­sjoner, ikke minst ­knyttet til forståelsen av kjønnsroller og familie. Som troende har vi et stort ansvar for at religiøse ­tradisjoner ikke blir misbrukt for å innskrenke andres tros­frihet og rettigheter.

Den norske kirkes rolle kan bare spille en konstruktiv rolle i samfunnet i årene framover dersom vi spiller på lag med alle dem som ønsker et livssynsåpent samfunn hvor alles rett til å utøve sin tro og livssyn sikres.

FØRST PUBLISERT I  VÅRT LAND 16.02.2017

Gå til innlegget

Derfor bryter Israel folkeretten

Publisert over 1 år siden - 2621 visninger

Reidar Holtet ber (Vårt Land 16. mars) om konkret 
dokumentasjon på Mellomkirkelig råds (MKR) påstand om at Israel bryter folkeretten.

La oss ta utgangspunkt i det vi synes enige om: Israel har etter 1967 okkupert Vestbredden. Sikkerhetsrådsresolusjon 242 ber om «tilbaketrekking av israelske væpnede styrker fra okkuperte territorier i den nylige konflikten». Så langt har ikke Israel fulgt opp dette fordi noen fredsavtale ikke er kommet i stand. Så Israel er ifølge internasjonal rett fortsatt en okkupasjonsmakt.

Den 4. Genèvekonvensjonen gir regler for hvorledes en okkupasjon kan foregå. Israels okkupasjonspolitikk bryter med denne konvensjonen. Det mest opplagte eksempel er artikkel 49 som slår fast at «okkupasjonsmakten kan ikke deportere eller flytte en del av sin egen sivilbefolkning til det område som den okkuperer».

Dette betyr at de israelske bosettingene på Vestbredden er i strid med internasjonal rett. Når MKR oppfordrer til å ikke ha økonomisk samarbeid med israelsk nærings­virksomhet på Vestbredden, er dette en logisk og ­moralsk konsekvens av at vi ikke handler med selskaper som produserer varer og tjenester i ulovlige bosetninger. Vi vil heller ikke bidra til å opprettholde og utvide slike bosetninger. Dette er et lite kontroversielt syn.

Holtet blander dessverre sammen jødene og staten Israel. MKR kritiserer staten Israels okkupasjonspolitikk, men oppfordrer til økt samarbeid med jøder som arbeider­ for at Israel skal forbli et demokrati og en rettstat som respekterer

Først publisert i Vårt Land 19.3.2016

Gå til innlegget

Klimaavtalen må bli et virkelig vendepunkt

Publisert over 1 år siden - 3208 visninger

Klimaavtalen i Paris kan bare bli en reell seier hvis vi bretter opp ermene og setter i gang den grønne omstillingen i dag. All olje i Arktis må bli liggende.

Paris-avtalen betyr en markant omstilling for oss og andre rike land; bort fra store utslipp fra fossile energikilder og mot et mer bærekraftig samfunn basert på fornybar energi.

28. november ble en flaske med innsamlet vann fra omtrent 200 klimapilegrimarrangement over hele landet overlevert utenriksminister Børge Brende. Da hadde klimapilegrimer­ gått 60.000 ­kilometer bare i Norge. En ambisiøs og rettferdig klima­avtale i Paris i 2015 var et av ­hovedmålene til kampanjen.

Samme dag ble 1,8 millioner underskrifter fra den internasjonale og tverreligiøse bevegelsen som Klimapilegrim 2015 er en del av, overlevert FN-sjef Christiana Figueres i Paris. Mange har mobilisert. Vi så et sterkt folkelig engasjement i Paris.

Hvert enkelt land har meldt inn hva de vil bidra med av utslippskutt. Men de varslede kuttene er ikke nok. Dersom alle fortsetter kursen vi er på, går verden mot klimaendringer som vil få katastrofale følger for alt liv på jorda.

Alle land må snu på alle steiner for å kutte mer enn det som er lovet.

Det gjelder også Norge. Det er ikke tid for å tviholde på retten til fortsatte utslipp. Det er ikke kortsiktig økonomisk gevinst det må kjempes for, men vår felles framtid.

Det er heller ikke snakk om å rasere velferdsstaten eller ta jobbene fra folk. Tvert imot. Derfor krever vi:

• Regjeringen må la oljen i Arktis bli liggende.

• Det må skapes 100.000 nye klimajobber for å bidra til kutt i klimagassutslipp og til å omstille Norge.

• Forpliktelsene overfor 
Paris-avtalen må følges opp med kraftige utslippskutt innenlands. Støtten til omlegging og skadebegrensning i Sør må økes.

Kirkelige aktører har presset på i en årrekke for å ta klimautfordringene på alvor. Det har også andre aktører og enkeltmennesker gjort.

Vi står ikke lenger hver for oss, men sammen om felles sak. Vi så et folkelig gjennombrudd i det kirkelige og tverreligiøse samarbeidet rundt klimapilegrimsbevegelsen. Vi så det også i Folkets klimamarsj med 800.000 mennesker i gatene verden over 28.-29. november.

I Norge har mer enn 50 organisasjoner fra miljøbevegelse, fagbevegelse og kirkelige aktører en sentral rolle. Vi vil fortsette å protestere mot dårlig klima­politikk inntil vi ser et reelt grønt skifte.

Paris-avtalen må følges opp med en tydelig kursendring på alle samfunnsområder. Vi vil si klart ifra til våre politikere og støtte dem i å ta modige valg, om det så medfører kostnader og begrensninger for oss alle.

I dag klokka 16.00 viser vi at vi mener alvor foran Stortinget og demonstrerer for en ny klimapolitikk.

Paul Erik Wirgenes, avdelingsdirektør i Kirkerådet og leder for styrings-
gruppa i Skaperverk og bærekraft

Anne Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Knut Refsdal, generalsekretær 
i Norges Kristne Råd

Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke

Ingrid Rosendorf Joys, Oslo katolske bispedømme og styreleder i Samarbeidsrådet for tros- og livsynssamfunn

Ingeborg Midttømme, biskop 
i Møre for Den norske kirke

Per Ivar Våje, prosjektkoordinator, Skaperverk og bærekraft

Gå til innlegget

Slik hjelper Den norske kirke flyktningene

Publisert nesten 2 år siden - 1243 visninger

Den norske kirke og våre samarbeidspartnere har vært til stede for flyktningene med nødhjelp siden borgerkrigen i Syria brøt ut i mars 2011.

I Vårt Land 14. september etterlyser Stephanie Dietrich ved Diakonhjemmet handlekraft fra kirken i møte med flyktningene. Biskop i Oslo, Ole Christian Kvarme, svarer (Vårt Land 15. september) på hva Oslo bispedømme har gjort for å møte mennesker på flukt som nå har nådd fram til oss.

Kirken har mobilisert medlemmer og samarbeidspartnere både i Norge og internasjonalt for de syriske flyktningene helt fra starten. I august 2011 gikk den første oppfordringen om forbønn ut til landets menigheter. Situasjonen for sivilbefolkningen var grusom allerede da.

I dag er den massive folkemobiliseringen og dugnadsånden som nå preger Norge, også sterkt til stede i landets menigheter. Over hele landet jobber allerede frivillige og kirkelig ansatte tett sammen med ­organisasjoner som blant annet Røde Kors for å koordinere hjelp og innsats der den trengs mest.

Kirkens Nødhjelp. Der kirker som Svenska Kyrkan har bistandsorganisasjonen som en integrert del av kirken, skiller Den norske kirke seg ut ved at Kirkens Nødhjelp også er en selvstendig organisasjon. Like fullt er den kirkens hender ut i verden når det er behov for akutt nødhjelp.

Gjennom Kirkens Nødhjelp har derfor Den norske kirke blant annet bidratt til at over én million mennesker på flukt i Syria har fått tilgang på livreddende nødhjelp. Siden 2012 har Kirkens Nødhjelp hjulpet kriserammede mennesker i ti provinser i Syria, samt syriske flyktninger i nabolandene Libanon og Jordan. Nå starter også omfattende hjelpeaksjoner i blant annet Ungarn og Serbia.

Trygt. Gjennom en av verdens største bistandsorganisasjoner, Det lutherske verdensforbunds World Service, bidrar vi blant annet til at nær 100.000 syrere på flukt får et midlertidig trygt bosted i flyktningleiren Za’atari i Jordan. Også gjennom Kirkenes verdensråd bistår vi der det trengs som mest, i nærområdene.

Her hjemme er kirken tydelig til stede i Nasjonal dugnad for flyktninger sammen med ti andre organisasjoner hvor vi krever konkret handling fra regjeringen og kommuner. 14. september ba kirkens biskoper om at kirkerom og menighetshus åpnes for samvær og omsorg for barn og voksne.

Typisk. Oslo bispedømmes arbeid er på mange måter ­typisk for hva som skjer i alle landets bispedømmer. Menigheter oppretter fortløpende kontakt med lokale myndigheter og humanitære hjelpeorganisasjoner for å få en oversikt over behovene og hva som må gjøres.
Det ble umiddelbart sendt brev til menighetene med konkrete forslag til hva vi som kirke kan gjøre. Det ble også oppfordret til å sette søkelys på flyktningene i gudstjenestene med forbønn og handling, som å gi penger til bistandsorganisasjonene.

I Borg kartlegges nå behov for prestetjeneste, diakonal støtte,­ mobilisering av frivillige og kontakt med andre religiøse institusjoner, og i Stavanger og Trondheim er man allerede i full gang med dialogtiltak og møteplasser mellom lokal­befolkningen og nyankomne.

Samarbeid. Midt i alt dette er også kirken opptatt av hvor viktig det er å samarbeide tett med myndighetene for ikke å vanskeliggjøre registreringsarbeidet. Dernest er det vårt langsiktige ansvar som medmennesker å åpne opp lokalsamfunnene våre.

Det er fra nå av det virkelig vil vise seg om vi som individer, menigheter og som nasjon kan leve opp til våre kristne og humanistiske verdier ved å vise vedvarende gjestfrihet og ­inkludering.

Gå til innlegget

Si nei til atomvåpen

Publisert rundt 2 år siden - 735 visninger

Noen trusler er lett å glemme. Truslene som er langt borte, truslene vi ikke ser, eller truslene som overgår vår fatteevne.

Berit Hagen Agøy
Generalsekretær i Mellomkirkelig råd
Knut Refsdal
Generalsekretær i Norges Kristne Råd
Tom Hedalen
Styreleder i Human-Etisk Forbund

Atomvåpen er en trussel som angår oss alle på tvers av religioner og livssyn. Det er snakk om et våpen som ikke skiller mellom en barneflokk på lekeplassen og militære mål. Et våpen som strider mot de mest grunnleggende verdiene i verdensreligionene og i den humanistiske tankegangen: Respekten for livet og menneskets ukrenkelighet.

Dersom en atombombe blir brukt igjen, vil konsekvensen bli en enorm katastrofe. All forsking peker i én retning: Risikoen for ulykker ved teknisk eller menneskelig svikt er altfor stor, og ingen stater vil ha kapasitet til å yte hjelp til de sårede etter en atomvåpendetonasjon. Selv en relativt liten atomkrig vil føre til temperaturfall og sult for én til to milliarder mennesker. Verdens fattige vil rammes hardest. Vi kan ikke vite om dette uten å gjøre noe.

Ruste ned. Det er statene som har atomvåpen som selv må ruste ned. Norge er heldigvis ikke blant dem. Imidlertid har statene uten atomvåpen både en mulighet og en plikt til å jobbe for at atomvåpenstatene ruster ned. Etter årevis med stillstand innen internasjonal atomnedrustning er det på høy tid å ta i bruk nye virkemidler. Et forbud mot atomvåpen vil legge press på atomvåpenstatene til å avskaffe sine atomvåpen. Alt ligger til rette for at forhandlingene kan begynne, dette er en unik mulighet i verdenshistorien. Vi ber innstendig om at Norge ikke svikter samarbeidet for humanitær nedrustning når det gjelder som mest.

Hundre stater har lovet å jobbe for et forbud mot atomvåpen gjennom det humanitære løftet. På onsdag skal Stortinget ta stilling til om Norge skal bli med på dette løftet og bidra i arbeidet for et forbud mot atomvåpen. Verdenssamfunnet trenger politikere som legger etiske hensyn til grunn for sine politiske veivalg. Spørsmålet om man skal si ja eller nei til atomvåpen, er et grunnleggende etisk spørsmål. Uansett hvilke utenrikspolitiske begrunnelser man måtte ha for å beholde atomvåpen, kan det aldri aksepteres å true andre staters sivilbefolkning med utslettelse.

Lokk på. Det er lett å glemme atomvåpen. Inntil katastrofen er et faktum, merker vi ikke noe til disse våpnene. Det er også lett å legge lokk på problemer som er så store at man føler seg maktesløs. Men vi er ikke maktesløse. Og dere må ikke glemme. Stortingspolitikerne og regjeringen må ta ansvar, og sørge for at Norge støtter det humanitære løftet, og deltar i de kommende forhandlingene om et internasjonalt forbud mot atomvåpen.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 26.05.2015

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Hvem er vi?
av
Svein Skjei
rundt 9 timer siden / 59 visninger
0 kommentarer
FÅ BORT SIDEMÅLSSTILEN
av
Arne Jørgen Løvland
rundt 10 timer siden / 86 visninger
0 kommentarer
"Me er alle individ!"
av
Per Kristian H. Sætre
rundt 12 timer siden / 806 visninger
0 kommentarer
Når vi mister oss sjølv
av
Emil André Erstad
rundt 17 timer siden / 802 visninger
0 kommentarer
Jattelova
av
Sigmund Voll Ådnøy
rundt 17 timer siden / 159 visninger
0 kommentarer
Vannet ditt er også politikk
av
Toril Hofshagen
rundt 19 timer siden / 243 visninger
3 kommentarer
Et mirakel
av
Bjørn Erik Fjerdingen
rundt 19 timer siden / 104 visninger
0 kommentarer
Sunn økonomisk politikk ?
av
Ole Paulshus
rundt 19 timer siden / 526 visninger
0 kommentarer
Nittitallsnostalgi i lekeland
av
Åshild Mathisen
rundt 21 timer siden / 1239 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Toril Hofshagen kommenterte på
Vannet ditt er også politikk
39 minutter siden / 243 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Messias-komplekset
rundt 7 timer siden / 571 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 8 timer siden / 938 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 8 timer siden / 938 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Troens tvil, mistillit og troløshet
rundt 8 timer siden / 624 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Messias-komplekset
rundt 9 timer siden / 571 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Mellom grenseløs freidighet og smålighet av tilnærmet samme format
rundt 10 timer siden / 763 visninger
Les flere