Berit Aalborg

Alder:
  RSS

Om Berit

Politisk redaktør, Vårt Land

Følgere

Hurra, jeg er kvotert!

Publisert over 6 år siden

Kjønnskvotering er en sentral del av vårt demokrati.

«Jeg ble kvotert inn i politikken. Jeg unner ingen den følelsen», sa likestillingsminister Solveig Horne til VG. Hun greide ikke å slutte å stille seg spørsmålet om hun var valgt fordi hun hadde viktig kompetanse, eller om det kun var fordi de «trengte» en kvinne.

Hvorfor stiller kompetente kvinner seg slike spørsmål? Det er det ingen grunn til.

Lang tradisjon. I Norge har vi nemlig en lang tradisjon for kvotering. Vi driver omfattende geografisk kvotering til både Storting og regjering. Ingen ville akseptert en nasjonalforsamling med bare BI-utdannede menn fra Oslo.

Derfor spør ingen om fiskeren fra Finnmark er like «kvalifisert» som direktøren fra Oslo. I Norge mener vi at begge tilfører nasjonalforsamlingen viktig kompetanse.
Det norske folk vil at nasjonalforsamlingen, som fatter beslutninger som angår oss alle, skal representere oss alle.

Så hvorfor blir debatten så opphisset akkurat når det gjelder kvotering av kjønn?
Vi lever i en tid og i et samfunn som har bestemt at kvinners medbestemmelse er en forutsetning for et bærekraftig demokrati.

Politisk mål. Derfor er det et politisk mål at kvinner skal ha like stor mulighet til å være i politikken og næringslivet. På samme måte som vi har bestemt at Gryllefjord og Majorstuen er like viktige, har vi også bestemt at kvinner og menn er det. Derfor ble kjønnskvoteringen innført på toppen av andre og langt mer tradisjonssterke kvoteringer.

Å være kvotert er derfor å bidra til mer demokrati og mangfold. Norske kvinner bør heller tenke: «Hurra, jeg er kvotert. Demokratiet fungerer».

Mange av oss er også stolte av Solveig Horne, uavhengig av om vi har stemt på henne. Grunnen er at hun er et bevis på at kvinner av alle politiske farger, også i et mannsdominert parti, når toppen i Norge.

Drahjelp. Som mange andre menn og kvinner ga kvotering Horne drahjelp i den politiske karrieren. Det ga henne erfaring nok til å kunne bidra til at den blåblå regjeringen består av halvparten kvinner og halvparten menn.

Denne kommentaren sto på trykk i Vårt Lands spalte Klartekst 6. februar.

Berit Aalborg er samfunnsredaktør i Vårt Land

Gå til innlegget

Frihet for hvem?

Publisert over 6 år siden

Det er interessant at horder av menn står i kø på sosiale medier for å forsvare kvinners «frihet» til å selge egen kropp.

Menn har et stort ansvar for at kvinner ikke blir «holdt i prostitusjon». Det sa den tidligere danske prostituerte Tanja Rahm i intervju med Aftenposten-TV denne uken. Hun mener mannlige horekunder har en nedlatende holdning til kvinner.

Hennes erfaring er at mange prostituerte har en historie med seksuelt misbruk bak seg, som de ikke klarer å bryte ut av. Selv forsvarte hun sitt «frie valg» den gang hun var prostituert. I ettertid mener hun at flertallet av de prostituerte ikke egentlig velger.

Fattige land. Hennes påstand blir særlig interessant når vi vet at mange av de gateprostituerte i Norge kommer fra fattige land. I fjor sommer skrev Dagbladet at Pro Senterets undersøkelse viste at kun 4,5 prosent av de gateprostituerte i Oslo hadde etnisk norsk bakgrunn. Kvinnene kom fra fattige land som Nigeria, Bulgaria og Romania.

På lørdag fikk jeg så «øra flagra» på (det sosiale mediet) Twitter. Jeg påpekte at blant dem som vil fjerne sexkjøpsloven, dominerer menn på sosiale medier. De kjemper for å fjerne forbudet mot å kjøpe sex. Jeg hverken skrev eller mener at alle disse er potensielle horekunder.

Sinte menn. Uttalelsen fikk det imidlertid til å rase inn sinte reaksjoner fra drøssevis av menn. De mente jeg mer enn antydet at de ønsket å kjøpe sex. De beskyldte meg for moralisme og for å komme med dagens «pinligste» utsagn.

Når menn går i forsvar for sexkjøpsloven, er det påfallende at de ikke ser at de tilhører det kjønnet som i liten grad har vært utsatt for seksualisert vold, undertrykkelse, voldtekt og avhengighet. Hverken historisk eller i verdensmålestokk

Fortsatt er det slik at det store antallet som selger kroppen sin, er kvinner. Det er flest kvinner som er offer for menneskehandel og for slaveri. Det store antallet horekunder er menn. Det er de som kjøper kroppen til et annet menneske for å tilfredsstille sin egen kjønnsdrift.

Skjev makt. Denne skjevheten i maktforholdet kommer vi ikke bort fra.

Da er det ikke bare interessant, men også oppsiktsvekkende at de velger å kjempe enkelte kvinners sak på akkurat dettet feltet: De kvinnene som hevder sin rett til å selge kroppen sin til nettopp menn.

Denne kommentaren sto på trykk i Vårt Land 15. januar 2013

Berit Aalborg er samfunnsredaktør

Gå til innlegget

Uten sjanse

Publisert over 6 år siden

Det er fra sine egne man skal ha det. Navarsetes tabber er ikke store nok til å felle henne. Det kan manglende støtte gjøre.

Nyheten om at Liv Signe Navarsete åpner for ekstraordinært landsmøte og ledervalg, er ingen overraskelse. Gjennom perioden som partileder er hun gang på gang blitt spent bein på av eget parti. Ordføreropprop fra Trønderlag føyer seg inn i rekken av det Navarsete har måttet tåle som leder. 

 «Trøndermafia». Da Åslaug Haga trakk seg som partileder i 2008, sto et tydelig flertall bak valget av Liv Signe Navarsete. Hun framsto som et friskt pust og en kvinne for fremtiden. Hun hadde vært en handlingskraftig samferdselsminister. Kun de fra Sps borgerlige bastion i Trønderlag surmulte. De ble hvisket i krokene at Navarsete var litt for ivrig i sitt forsvar for den rødgrønne regjeringen og litt for lite opptatt av næringspolitikk. Dessuten hadde hun ikke gode nok kontakter i partiets mektige «trøndermafia». Internt i partiet sies det at ingen leder i Sp har levd lenge uten et nært forhold til trønderne. Så gikk det heller ikke lang tid før nettopp «trøndermafiaen» satte i gang prosessen med å tygge Navarsetes autoritet i fillebiter. 

 I bakgrunnen. Den første offentlige oppvasken kom da Navarsete hadde rigget seg til sitt første landsmøte som partileder. Samme dag som landsmøtet startet hadde partiets kronprins Ola Borten Moe gått ut i VG med sin bannbulle mot SV. Kronikken «Nei til SV-staten» ble landsmøtets mest dekte sak. Navarsetes tale og de politiske sakene hun hadde forberedt kom totalt i bakgrunnen.

Slik har Navarsetes tid som partileder fortsatt. Hun tok inn trønderen Ola Borten Moe i regjeringen, men det kom stadig lekkasjer om deres dårlige forhold. Det ble også hvisket og lekket til pressen om at Navarsete forsøkte å presse ut Borten Moes politiske rådgiver, Ivar Vigdenes.

På samme måte ble det lekket og til slutt sagt rett ut at hun hadde skjelt ut partiets ungdomsleder Sandra Borch. At Navarsete selv ble spent bein på av egne partifeller med borgerlige sympatier, sa hun aldri offentlig. Istedenfor eksploderte hun når hun hadde fått nok.

Hun ble pisket så mye at hun begynte å bite fra seg.

Rødgrønn leder. Navarsetes lojalitet til det rødgrønne prosjektet var et av spørsmålene som var med på å felle henne internt. Nå er det rødgrønne prosjektet over. Det er kanskje også hennes ledertid.

Berit Aalborg er samfunnsredaktør i Vårt Land 

Gå til innlegget

Blått forbud?

Publisert over 6 år siden

Når unge politikere vil fjerne sexkjøpsloven, er det ikke av hensyn til sexkjøperne.

Onsdag gikk ungdomslederne i Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet ut i Vårt Land og krevde at sexkjøpsloven må fjernes. De tre ungdomspartiene mener loven har gjort mer skade enn gagn. Nå er de utålmodige.

I de tre borgerlige partiene blåser­ det en liberalistisk vind. Når de krever at sexkjøpsloven fjernes, er det ikke for å tale sexkjøpernes sak. Blant de unge ­politikerne med liberalistisk tilsnitt, er kampen for det frie valg nesten blitt et dogmatisk mantra.

Dogme. Disse ungdomsmiljøene er lite opptatt av at noens frihet kan bli andres tvangstrøye. Uten å se seg til siden, produserer de forslag for å teste liberalismens grenser i dagens Norge. Noen av de ferskeste eksemplene er alkohol i butikk, fri hasj og ja til flergifte.

Når det gjelder forslaget om sexkjøpsloven, kunne man forvente at ungdomspartiene ville innkassere en rask seier. Parti­programmene til både Høyre, Frp og Venstre sier at forbudet mot sexkjøp må fjernes. Dermed er det formelt sett politisk flertall for å fjerne loven.

Ser vi derimot på dagens ­politiske virkelighet, er det ikke så sikkert at de tre ungdomslederne kan feire sexkjøpslovens endelikt. I alle fall ikke i nærmeste fremtid.

Allerede da lekkasjene begynte å komme fra firepartiforhandlingene i høst, fikk vi et forvarsel om at fjerning av sexkjøpsloven ikke er et enkelt tema. Hvis ­lekkasjene stemmer, hadde ­hverken ­Erna Solberg eller Siv Jensen ­dette høyest på dagsorden.

Motstand i Høyre. I november fikk vi nok et varsel om at saken­ kan bli mer komplisert for ­Erna Solberg & Co enn mange trodde.­ Internt i regjeringens mektigste­ parti, Høyre, er nå motstanden mot å fjerne loven kommet til overflaten. Før jul tok partiets ­respekterte byrådsleder i Oslo,

Stian Berger Røsland,­ klar ­avstand fra sin egen regjering. Som om ikke det var nok, vil han også kriminalisere salg av ­seksuelle
tjenester.

Byrådslederen mener oppheving av loven vil føre til et «fullstendig frislipp». Til NRK ­sa Berger Røsland: «Jeg er redd for at vi da får tilstandene vi hadde før loven ble innført, med betydelig åpen ­gateprostitusjon hvor det var nærmest umulig å gå på gaten uten å få en rekke tilbud om seksuelle tjenester».

Byrådslederen går dermed i kompaniskap med KrF, som ­også er sterkt imot å fjerne sexkjøpsloven. KrF-leder Knut Arild Hareide sa nylig til Klassekampen at dette er en viktig prestisjesak for KrF. Regjeringens alliansepartner vil altså kjempe med nebb og klør mot en fjerning av forbudet.

Hareide har dessuten et personlig eierskap til saken. KrF var første parti som programfestet sexkjøpsloven, og det attpåtil i det første programarbeidet Hareide selv ledet. For ham vil det være­ et nederlag hvis den første regjeringen KrF støtter under hans ­ledelse, skroter loven.

Seierssaker. Fjerning av sexkjøpsloven er en kampsak for både Venstre og Frp. Men hvis Høyre har planer om å lokke KrF med i regjering, er kamp mot en av partiledernes seierssaker ikke akkurat en invitasjon.

I tillegg til de interne konfliktene kommer noe enda viktigere:­ Befolkningens holdning. I det norske folk er det flertall for å ­beholde sexkjøpsloven. Det vil Erna Solberg ta med i betraktning før hun eventuelt knuser motstanden­ i eget parti og sender­ KrF ut i kulden.

Ting kan tyde på at kravet om å fjerne sexkjøpsloven kan lide noe av den samme skjebnen som ostetollen. Her måtte de to blå partiene­ slå full retrett, selv om europaminister Vidar Helgesen hadde lovet EU å fjerne den.

Kanskje har regjeringen lært av det som ble en pinlig sak. Solberg må ha merket seg reaksjonen fra Venstres Pål Farstad da Helgesen kom med sitt raske EU-løfte: «Det må man kalle noe forhastet. (…) Vi i Venstre er for at vi har prosesser, og tenker oss om, før man ‘drar til’».

Prosesser. Lite tyder på at den blåblå ­regjeringen vil avsløre sin holdning om ­sexkjøpsloven før den endelig har ­bestemt seg. Men både den varslede utredningen og påfølgende vedtak kan bli trenert i det uendelige av «prosesser». Særlig når Høyres egen byrådsleder i Oslo har forhåndsmeldt at han frykter at en fjerning av loven kan føre til «fullstendig frislipp» i hoved­stadens gater.

Kommentaren sto på trykk fredag 10. januar.

Berit Aalborg er samfunnsredaktør i Vårt Land

Gå til innlegget

Nye tapere

Publisert over 6 år siden

Nett-troll som hetser kvinner har det samme ønske som feminister alltid har hatt: Å bli hørt.

I dag forteller Thorgeir Kolhus at mange norske menn bedriver nett-hets fra utlandet. Han mener kvinner blir ekstra hardt utsatt for denne hetsen. Det er ikke tilfeldig.

Makt. Mannsforsker Jørgen Lorentzen analyserte mannlige nett-hetsere i Vårt Land i høst. Han mener mange av mennene har opplevd tap. De personlige tapene er ofte knyttet til kvinner, skal vi tro Lorentzen. Dessuten opplever de at kvinner har tatt mer makt i samfunnet. En makt menn før hadde alene.

Går du inn og leser ulike blogginnlegg, tar det ikke lang tid før du snubler over innlegg som tyder på at Lorentzen har rett. Her er et eksempel fra en tilfeldig blogg: «Feminister er den største trusselen for samfunnet til dags dato. For hvordan skal det gå når dere får viljen deres. Når alle mennene sitter hjemme med unga, og dere er ute å styrer?»

Noen av disse mennene har forlatt Norge, fordi de opplever seg avvist av både norske kvinner og arbeidslivet. Når kvinnene gjør karriere og blir sjefer blir det ekstra sterkt for dem. Trolig føler de at kvinner avviser dem både seksuelt og yrkesmessig.
Det disse mennene ikke forstår er at også mange kvinner opplever det på samme måten.

Likestilling. Den store forskjellen er at kvinner som opplever seg avvist av det annet kjønn og skrotet i arbeidslivet, ikke har den samme følelsen av tap. Derfor opplever vi sjelden at de trakasserer menn med makt.

Derfor er det først når vi får horder av kvinnelige nett-troll, at vi vet det er reell likestilling i Norge.

Denne kommentaren sto på trykk i papiravisen onsdag 8. januar.

Berit Aalborg er samfunnsredaktør i Vårt Land

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere