Berit Aalborg

Alder:
  RSS

Om Berit

Politisk redaktør, Vårt Land

Følgere

Tegnet nytt ideologisk skille

Publisert rundt 2 år siden

Jonas Gahr Støre leverte en ideologisk tale til landsmøtet. Han plasserte Ap og sentrum sammen – i sterk motsetning til Høyre og Frp.

Ap-leder Jonas Gahr Støre holdt en av sine aller beste taler da landsmøtet startet i Oslo torsdag formiddag. Talen var i stor grad blottet for svada. Den var både ideologisk, konkret og beskrev tydelig hvilken vei Arbeiderpartiet vil føre Norge.

 

Økte forskjeller

Det ideologiske bildet han tegnet, gikk som en rød tråd gjennom hele talen: På den ene siden tegnet Støre et bilde av Frp og Høyre som vil bruke store penger på skattelettelser, og dermed har mindre penger til fellesskapstiltak. Støre siterte Erna Solberg som skal ha advart mot «å politisere økte forskjeller».

Han pekte gjentatte ganger på Høyres privatiseringspolitikk og sa blant annet at Høyre og Frp ønsker «å selge Norge» – og dermed fjerne inntektene som tilhører fellesskapet. Eksemplene hans var mange: Fiskekvoter, vannkraft, jord, skog, norsk industri, Telenor, Kongsberg-gruppen, Statsskog og Flytoget. Støre mente sågar at Høyre er blitt så ivrig etter å selge unna verdier, at han spøkte med at det er dager han er redd de vil selge unna Kåre Willoch.

 

Støres vei

Som motsats til den blå politikken tegnet han opp bilde av sitt alternativ. Han vil ha en politikk for mindre forskjeller i Norge. Dette vil han blant annet få til gjennom å sikre statlig eierskap av fellesskapets og nasjonale verdier. Og han sier et tydelig nei til høyresidens skattekutt. Støre pekte på at dette vil gi staten høyere og stabile inntekter. En annen hovedprioritet er å sikre flere arbeidsplasser og heve terskelen kraftig for midlertidige ansettelser.

Støre brukte også tid på drømmen om en fellesskole der færre faller ut, og en barnehage og skole med tidlig innsats. Han vil også sørge for at eldre får bo lenger hjemme, blant annet ved å satse på de ansatte i hjemmetjenesten. For å få til en slik fellesskapssatsning vil han gi større overføringer til kommunene.

 

Hareide inne

Alle disse politikkområdene omtalte Støre som en «verdikamp». I talen sin gikk han i kraftig forsvar for Sp og Trygve Slagsvold Vedum, og snek inn en dasj vennlig omtale av KrFs Knut Arild Hareide: «Vi har statsråder som sår splid i en tid som roper på samhold. Det er Norge i dag. Et Norge der landets statsminister kaller Trygve Slagsvold Vedum for populist. Men som ikke ser – som ikke vil se – bjelken i sitt eget øye, for å låne Knut Arild Hareides ord».

 

Lysbakken ute

SV-leder Audun Lysbakken ble derimot ikke nevnt i talen. Hverken på den ene eller andre måten. På slutten av talen sin tok Støre derimot til orde for at «Ap og sentrum» er motpolen til dagens høyreregjering, mens SV var utelatt i sluttappellen: «Valget 11. september er et veivalg, men også et verdivalg. Det handler om hva slags Norge vi vil ha. Det står mellom to tydelige alternativer: Et Norge der høyrepartiene styrer i fire nye år, eller et Norge der Arbeiderpartiet og sentrum tar ansvar sammen».

 

Ideologisk kart

Støre tegnet dermed et nytt ideologisk kart for sitt eget parti. Hans skille går ikke lenger midt i sentrum, men mellom sentrumspartiene og høyresiden. Til tross for at han på direkte spørsmål fra Vårt Land avviste at han utelukket SV, er det nå tydelig hvilken vei Støre ønsker at Ap skal samarbeide. Han vil ha Sp og KrF på lag.


Det ligger ikke an til at det blir en stor debatt om samarbeidskonstellasjoner på Aps landsmøte. Men mange biter skal falle på plass før Støre visjon kan bli virkelighet. Et viktig moment er at KrF aller helst vil samarbeide med Høyre. Støres beste håp er at de rødgrønne kan få rent flertall alene, og dermed invitere KrF inn i varmen. Da kan han greie å bygge sitt langsiktige sentrum-Ap-prosjekt. Men det er lenge til september, og dagens gode Sp-målinger er slett ikke valg.

 

Kommentaren står på trykk i Vårt Lands papirutgave fredag 21. april 

Gå til innlegget

Venstres ­boble

Publisert over 2 år siden

Venstre er partiet som åpner for å felle den sittende stats-­ministeren, for deretter å be om godt vær og danne ny ­regjering med statsministeren de nettopp har felt.

Det går ikke så godt med Venstre om dagen. Dagen før landsmøtet startet i Ålesund i går, var partiet nede på 2,7 prosent på Vårt Lands måling. Riktignok gjør de det bedre på andre målinger, men uansett strever partiet tungt rundt sperregrensen og kan risikere å sitte igjen med kun én eller to representanter på Stortinget etter valget.

Dessuten er de såkalte bakgrunnstallene på målingene lite hyggelig lesning for Venstre. De har lav velgerlojalitet og massiv velgerflukt til rødgrønn side.

Vil felle Solberg-regjeringen

Til tross for at Venstre for det meste sliter under sperregrensen, meldte partileder Trine Skei Grande denne uken at hun kan være villig til å felle regjeringen etter valget. Deretter ønsker Venstre-lederen å presse seg selv og KrF inn i en regjering sammen med statsministeren hun nettopp har felt.

Det er nesten fascinerende at Grande tror at det er mulig å bevare en god relasjon til statsminister Erna Solberg – dersom Venstre skulle felle den regjeringen statsministeren har satt alle sine krefter inn på å lede. For selv om ikke Grande og hennes velgere liker Frp, så har Solberg valgt dem som sine nærmeste regjeringspartnere.

Et felles «vi». 

Vil tross for hva Venstre og KrF måtte mene om Frp, har de to blå partiene stått hverandre last og brast gjennom snart fire stormfulle år. Hvilke kamper Erna Solberg og Siv Jensen har hatt på kammerset, kan vi bare forestille oss. Men utad har de to stått hverandre bi. Slike prosesser skaper en fellesskapsforståelse, en lojalitet og et felles «vi». I Venstre er det overraskende få som forstår dette. Internt i partiet har de nærmest lukket seg inne med sine egne regjeringsfantasier, uten å se det store bildet.

Det er nesten vanskelig å forestille seg at Trine Skei Grande og Venstre for fullt alvor tror at Venstre og KrF skal danne en ny regjering med Solberg som statsminister rett etter å ha påført­Solberg hennes største ­nederlag? Eller er det slik at Grande forstår det, men forsøker å presse Solberg til å velge Venstre og KrF av seg selv?

Venstre-brist

Den andre store bristen i Venstres regjeringsfantasi handler om forståelsen av Frps rolle. La oss tenke oss at Frp ble presset ut av regjering, og Erna Solberg tok Venstre og KrF inn i varmen. Ville Frp da ønsket å være et konstruktivt støtte-­parti? Et parti som står bak Venstres ønskeregjering og vil den vel? Svært lite tyder på det.

Det er ikke uten grunn at Erna Solberg gikk ut i Vårt Land for noen uker siden og minnet både KrF og sentrum om at deres ønskede sentrum-Høyre-regjering vil være helt avhengig av Frps støtte. 

Indirekte peker Solberg på at en tenkt sentrum-Høyre-regjering ville hatt store problemer dersom den hadde materialisert seg. Ikke minst fordi svært mange i Frp er irritert over måten Venstre og KrF har opptrådt som regjeringens støttepartier. Dersom Frp skulle bli kastet ut i opposisjon, ville de trolig gjort alt de kunne for å hilse tilbake. Dette er Erna Solberg smertelig klar over. 

Vanskelige spørsmål

Alt dette tatt i betraktning er det kanskje ikke så rart at Venstre holder seg inne i sin lille boble og forsøker å lukke realitetene ute. Det er tungt for både Venstre og KrF å ta inn over seg det faktum at det for øyeblikket ikke eksisterer et realistisk Høyre-sentrum-samarbeid. Realiteten i en slik koalisjon forsvant den dagen Erna Solberg valgte å danne regjering sammen med Frp, og Venstre og KrF valgte å stå utenfor. 

Det betyr ikke at ideen om en regjering mellom Høyre og sentrum er død for alltid. Men det betyr at det er svært lite realistisk etter valget 2017. Den eneste muligheten for en slik konstruksjon er dersom Frp helt frivillig velger å gå ut av regjeringssamarbeidet med Høyre.

En intern fløy i Frp skulle nok ønske at partiet kunne sitte utenfor regjering og hamre løs på både «eliten» og «de politiske korrekte». Slik tenker enkelte i Frp at partiet kan vokse seg stort og sterkt og én dag bli større enn Høyre. Denne Frp-drømmen er selve hovedgrunnen til at Erna Solberg ikke kommer til å slippe Frp så lett ut av regjeringskontorene. 

Ser bort ifra

Men også dette velger Venstre å se bort ifra. Og kanskje er det ikke så rart? Dersom Venstre og KrF anerkjenner at en sentrum-Høyre-regjering er svært lite sannsynlig akkurat nå, stiller det begge de to små partiene på noen krevende valg: Vil de fortsette som støttepartier til Høyre og Frp? Vil de gå inn i en regjering med Frp og Høyre? Eller vil de finne en allianse med Ap og Sp?

Dette valget er trolig for smertefullt å ta inn over seg i Venstre. Derfor lukker de seg inn i sin egen lille boble med fantasier om et samarbeid mellom sentrum og Høyre. Problemet til Venstre er at velgerne er på utsiden av boblen.

Publisert i Vårt Land, 1. april, 2017.

Utsnitt av illustrasjon: Marvin Halleraker

Gå til innlegget

Til kamp mot «populistisk tidsånd»

Publisert over 2 år siden

Venstre er trolig Norges minst populistiske parti. I landsmøtetalen gikk Trine Skei Grande til angrep mot slike krefter.

«I motsetning til populister mener vi at politikken handler om å bygge ned konflikter, mellom muslimer og kristne. Mellom hvite og brune mennesker. Mellom oss og dem». Slik startet Venstre-leder Trine Skei Grande talen sin til Venstres landsmøte i Ålesund fredag.


Med denne innledningen markerte Grande en klar front mot de to partiene i Norge som Venstre er minst begeistret for: Frp og Sp.
Talen markerte også hva som er Venstres sjel og identitet: Et liberalt og moderne parti med internasjonal orientering, som definerer rett og galt ut fra en dyp, ideologisk overbevisning.

 

Kamp mot populisme råd tråd
Selv om Grande var innom en rekke tema i talen, var kampen mot populistene både nasjonalt og internasjonalt en rød tråd. Hun omtalt flere valg i ulike land dette året, der hun mener å se at antipopulistene har mer vind i seilene enn det for kort tid siden så ut til. Som et eksempel trakk hun frem Nederland der Geert Wilders parti fikk betydelig lavere oppslutning enn målingene antydet i forkant. Hun sneiet innom Frankrike, der den liberale sentrumskandidaten fra et nystartet parti kan seile opp som president.

 

Grande trakk også frem flere politikkområder, der hun mener populistene står i motsetning til de liberale kreftene. Hun pekte på at temperaturen stiger og at det er mye søppel i havet. Så la Grande til: «Samtidig har vi populister over hele verden som forteller oss at dette trenger vi ikke å bry oss om, (...) og dessuten er det bare noen eliter som har funnet opp alt sammen. Det er her vi ser aller tydeligst at enkle svar på vanskelige spørsmål er farlig».

 

Til slutt ga Grande en begrunnelse for hvorfor Venstre trengs: «I en tid der populistiske løsninger og lettvinte, usanne påstander er tidsånden er det på tide med en motkraft».

 

Kampen mot sperregrensen
Grandes tale skapte trappeklamp i salen. Men kun tiden vil vise om Venstre får nok stemmer til å fortsette kampen mot populisme etter høstens stortingsvalg. Eller om sperregrensen og det som Grande så kraftfullt vil til livs feller dem.

Gå til innlegget

Vedum samler sprikende staur

Publisert over 2 år siden

Sps landsmøte ble en oppvisning av hvordan klok ledelse kan samle. Nå har partiet lagt bak seg tunge personkonflikter og skittentøyvask i offentligheten.

Senterpartiet gjennomgår en stor endring under Trygve Slagsvold Vedum. Det mest talende bildet på dette, var da tidligere ungdomsleder Sandra Borch entret talerstolen for å hylle den tidligere partilederen – og erkefienden - Liv Signe Navarsete og gi henne blomster. Høydepunktet i forsoningen kom da Borch foreslo at Navarsete burde bli forsvarsminister etter valget.

Slutt på konflikter

Den direkte foranledningen var Navarsetes forsvarspolitiske engasjement i nord. Men blomster og hyllest handlet mindre om de siste ukenes forsvarspolitiske innsats, og mer om at Borch nå ville få slutt på en av de mest betente og omtalte personkonfliktene i norsk politikk de siste årene.

For mange av dem som var til stede på landsmøtet kan denne scenen se tilforlatelig ut. Men slik er det neppe. Både blomstene, godordene og de felles bildene er trolig både godt planlagt og godt regissert.

For å forstå hvor sterk symbolikken i dette er, må vi fem år tilbake. Da var Navarsete og Borch i konflikt for åpen scene. Partileder Navarsete gikk blant annet hardt ut mot Borch i offentlighet etter at hun, på sin side, hadde foreslått Ola Borten Moe som den neste partilederen.

Isfront

Det offentlige høydepunktet utspilte seg offentlig da Navarsete ga Borch en beklagelse med pressen til stede. Men de levende bildene som kom ut fra pressekonferansen viste en isfront mellom de to politikerne. Det var ingen tvil om at Borch ikke tok imot beklagelsen.

Borchs utspill var trolig dråpen som fikk begeret til å flyte over for en sliten Navarsete som hadde måttet tåle mye kritikk fra partiets høyrefløy, der blant andre Borch, Borten Moe og sistnevntes politiske rådgiver Ivar Vigdenes befinner seg. Disse tre hadde i tur og orden byttet på å kritisere partileder Navarsete og lagt kjelker i veien for henne.

Konflikten preget hele Navarsetes ledertid i Sp og var allerede synlig da hun gikk på som partileder. På hennes første landsmøte, som hun hadde planlagt med en rekke politiske utspill, ble hun totalt overskygget av Ola Borten Moe og hans kritiske kronikk om «SV-staten». For politiske journalister som den gangen var på Sps landsmøte var det ikke vanskelig å se at konflikten mellom de to var uvanlig dyp.

Bygge bro

Men etter at Trygve Slagsvold Vedum tok over har han jobbet aktivt for å dempe og bygge bro over konfliktene. Hvor krevende det trolig har vært, viste Navarsetes kommentar etter at hun hadde fått blomster av Borch: «Jeg så ikke den komme for å være helt ærlig, Sandra».

Årets landsmøte viste dermed at Vedum har maktet å få de bitre fiendene til å gjøre opp. Et av bildene som tikket ut fra landsmøtefleste viser en bunadskledd og leende Liv Signe Navarsete i midten med en smilende Ola Borten Moe ved sin side. På andre siden av en svært tilfreds partileder står Sandra Borch, ikledd samedrakt og med en neve knyttet til kamp for partiet. Bildet viser at Vedum ikke bare har løftet partiet på meningsmålingene.

Borten og Borten

Pikant nok har Ola Borten Moe vært en sentral del av de siste års tyngste konflikter i Sp. Ikke minst er underlig fordi hans bestefar og forbilde Per Borten i sin tid klaget over sine samarbeidspartnere i regjering ikke maktet å dra i samme retning. Da Per Bortens regjering gikk av i 1971 kom Borten med en av sine mest kjente uttalelser: «Jeg vet ikke om det er ubeskjedent, men kanskje min oppgave mer kan sammenlignes med det å bære staur. Alle som har prøvd det, vet at man kan få vanskeligheter underveis hvis stauren begynner å sprike oppe på skuldra.»

Dermed er det mulig at Trygve Slagsvold Vedum har lært mer av Ola Borten Moes bestefar enn han selv har gjort. For det er påtagende hvordan Vedum har jobbet i det stille for å samle sine sprikende staur og fått dem til å peke i samme retning.

Gå til innlegget

Sps venstrenasjonalisme

Publisert over 2 år siden

Den som ønsker en innføring i moderne venstrenasjonalisme bør lytte gjennom Trygve Slagsvold Vedums åpningstale på Senterpartiets landsmøte fredag.

Etter at Sp-leder Vedum ble klappet fram av et entusiastisk parti­ i sterk fremgang, tok han et bredt sveip over partiets viktigste kampsaker og plasserte Sp i en tydelig venstrenasjonalistisk tradisjon i norsk sammenheng.


Han dundret løs på Høyres eierskapspolitikk og holdning til konsesjonslovene. Han ­anklaget regjeringen for manglende forståelse for viktigheten av norsk eierskap. Han konkluderte: «Med Sp i regjering skal ikke Norge selges ut, bit for bit».

 

Den norske krona

Vedum kunne heller ikke dy seg fra å minne om Erna Solbergs tid­ligere ønske om at Norge skulle inngå i EUs felles valutaunion: «Den senere tid har Erna Solberg brukt mye tid på å skryte over den solide, norske krona. Det er godt at det er lov å skifte mening, men Erna var blant de fremste talsfolkene for å kaste krona og innføre Euro. De siste årene har vist hvor klokt det var å beholde krona – og at ­folket får bestemme».


Deretter hyllet Vedum britene­ for deres bruk av sin demokratiske frihet. Han pekte på at deres Brexit likner norsk nei til EF og Ei -73 og -94.

 

«Inkluderingsprosjekt»

I talen var han dessuten flere ganger innom spørsmålet om hvilken form for nasjonalisme Sp er en del av. I denne sammenhengen fastslo han at Sp ikke står i den samme innvandringskritske tradisjonen som mange høyrepopulistiske parter gjør. Han sa blant annet: «Vår nasjonalstatstenkning er ikke skummel. For vår tro på nasjonalstaten bygger fellesskap og folkestyre. Den er ikke et ekskluderingsprosjekt, det er et inkluderingsprosjekt».


Venstrenasjonalismen som Vedum og Sp lener seg på, har en lang tradisjon i Norge, og har i perioder preget nasjonen sterkt. Strømningene som også har vært omtalt som radikal nasjonalisme, var aller mest synlig i tiden før unionsoppløsningen med Sverige. Den gangen sto venstrenasjonalismen i motsetning til borgerskapet og partiet Høyre, som ønsket at Norge skulle forbli i union med Sverige.


EF og EU-kamp

Den samme­ formen for venstresidenasjonalisme blusset kraftig opp under EF-kampen i 1972 og EU-kampen i 1994. Også den gangen i sterk motsetning til Høyre og sentrale deler av ­næringslivet og deres kamp 
for en internasjonalisert økonomi.


Venstrenasjonalismen, slik 
vi kjenner den i norsk sammen­heng, har flere tydelige kjennetegn. Noen av dem er kampen for en sterk nasjonalstat kombinert med tydelig lokal selvråderett. Kampen for nasjonalt eierskap til egne ressurser er et annet kjennetegn. Det samme er kampen mot overnasjonal styring. I visse perioder har det vært kampen mot union, i andre perioder kampen mot globalisering og fri kapitalflyt.

 

Da Vedum talte til sine egne fredag, beklaget han seg over det han oppfatter som ­beskyldninger fra høyresiden for å være både «populister» og «nasjonalister» og for å snu «kappa etter vinden».


Slo tilbake. 

I talen slo Vedum kraftig tilbake: «Kjære venner: Det er ikke vi som har snudd kappa etter vinden. Det er vinden som har snudd». Det siste har Sp-lederen trolig rett i: Vedum har de politiske vindene på sin side akkurat nå. Men det betyr ikke at Sp kommer til å gå fri for angrep i tiden som kommer. Alle som utford­rer makt og som tar velgere fra andre, må regne med tøff­behandling.


Men det er ikke nødvendigvis et problem for Sp. En av Vedums forgjengere, Anne Enger, skal en gang ha uttalt at eneste måte å bli sett, hørt og få makt er å ha en mektig fiende. Hvis det er riktig, kan Sp gjøre det riktig godt ved høstens valg.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere