Berit Aalborg

Alder:
  RSS

Om Berit

Politisk redaktør, Vårt Land

Følgere

KrF har forlatt Luther

Publisert 1 dag siden - 2827 visninger

KrF har forlatt deler av sin lutherske likhetstradisjon, til fordel for en kontinental, katolsk sosiallære.

Deler av den lutherske tenkningen lever likevel fortsatt side om side med de tunge, katolske impulsene i KrF. Derfor er det en spissformulering at KrF har forlatt Luther.

Vestlandet

For KrF ble født som et motkulturparti på Vestlandet i 1933, som en motreaksjon til avkristningen av Norge. Den Lutherske pietismen var utgangspunktet.

Fra 60-tallet og utover strevde partiet med sin ideologiske identitet, men lente seg etter hvert på tre enkle, men tydelige søyler: Menneskeverds-, nestekjærlighets- og forvaltertanken.

Samtidig begynte partiet å orientere seg mot den kristendemokratiske bevegelsen i Europa, som springer ut av politisk katolisisme. I Tyskland, der den reformerte kirken også står sterkt, har kristendemokrater med katolsk bekgrunn som Konrad Adenauer og Helmut Kohl hatt stor politisk innflytelse. Partiet CDU har historisk hatt mye til felles med norske Høyre. Derfor var en slik orientering omdiskutert internt i KrF rundt 80- og 90-tallet.

Haaland Matlary

Utover 90-tallet skjedde det brå omveltinger i KrFs strategiarbeid. Katolikk og professor i statsvitenskap, Janne Haaland Matlary, fikk raskt viktige posisjoner i partiets strategisnekring. I løpet av kort tid ble den katolske sosiallære gjort til grunnlag for sentrale deler av KrFs ideologi.

Begreper som «subsidiaritetsprinsippet» ble uten stor diskusjon tatt inn som et strukturerende prinsipp for partiets tenkning rundt forholdet mellom stat, marked og familie. En tenkning som hadde blitt utviklet i land med en mektigere kirke, en svakere stat, og med større ulikheter enn i Norge.

Mindre forskjeller

I motsetning til de katolske landene har de nordiske landene – med en luthersk tradisjon – utviklet seg til samfunn med mindre sosiale forskjeller. Stat og kirke var lenge smeltet sammen, og ingen mektig og veldedig kirke sto i økonomisk motsetning til staten.

I boka «Europa etter EU» skriver Christian Anton Smedshaug interessant om den lutherske tradisjonen som en helt avgjørende faktor for byggingen av det likeverdige og likestilte Norden, og peker blant annet på Hans Nielsen Hauges sentrale rolle. Likestilling mellom kvinner og menn ble dyrket fram gjennom pietismen. Samtidig ble det lagt grunnlag for en individualisme som bygget opp under en form for nordisk kollektiv individualisme, der felles utfordringer løses i fellesskap. I hovedsak gjennom bruk av staten.

«Statsindividualisme»

I boka peker Smedshaug på at det ikke er kollektivismen som preger det nordiske, men sterk individualisme og konkurransekraft, kombinert med en sterk stat. Han trekker på flere kilder som beskriver hvordan den nordiske sosiale kontrakten er tuftet på at man greier å ha begge ballene i luften samtidig. Omtalt som «statsindividualisme».

Denne «statsindividualismen» har bidratt til å gjøre det nordiske individet uavhengig av familiens og slektas økonomi – for eksempel gjennom studiefinansiering. Kvinner er også blitt mer uavhengige av familien enn i katolske land. Et eksempel er forskjellen mellom Norge og Tyskland, der man i større grad har familiebasert skattelegging.

I et intervju i Vårt Land tidligere i år, sier Smedshaug: «Uten protestantisk tro spørs det om Norge ville vært et av verdens beste land å bo i. Men det bryr vi oss så lite om at vi risikerer å miste grunnlaget for det vi har».

I de land der den katolske kirke har stått sterkt, har de statlige fellesløsningene stått svakere. Organisering av familien var langt mer privatisert og i stor grad bygd på ideene i «subsidiaritetsprinsippet». I praksis betyr det at staten ikke skal blande seg inn i det familien og slekta kan ta seg av.

KrF med to tradisjoner

I dagens KrF ser vi spor av begge de to tradisjonene. Den ideologiske begrunnelsen for KrFs ideer om «familien som grunncelle» og kontantstøtten er i partiets programmer hentet nærmest direkte fra de politiske doktrinene til paven. Slik står det definert i et norsk sammendrag av «Compendium of the Social Doctrine of the Church» utgitt av et av pavens råd: «Samfunnet og staten må i sitt forhold til familien oppfylle subsidiaritetsprinsippet på en reell måte. Det betyr at staten ikke må ta oppgaver fra familien som den kan utføre selv eller i samarbeid med andre familier».

Man kan også se økende innslag av den pavelige doktrinen i KrFs skolepolitikk. Tidligere har KrF vært mest opptatt av å kjempe for de såkalte «friskolene». Altså skoler med et pedagogisk eller religiøst alternativ til den offentlige. I økende grad har deler av KrF begynt å argumentere for alle typer privatskoler ut fra et ståsted der hver familie skal bestemme selv, heller enn fellesskapet gjennom politiske valg.

Luthersk tradisjon

Likevel har fellesskapet og staten fortsatt en viktig plass i deler av KrFs tenkning. I 1967 var det for eksempel KrFs sosialminister Egil Aarvik som sto for innføringen av en av de aller største sosialpolitiske reformene i norsk historie: Folketrygden. Dette er partiet fortsatt stolt over. Den samme holdningen har partiet hatt til barnetrygden.

Liknende reformer ser vi også i land med sterkere innslag av katolsk sosiallære, men disse er i større grad målrettet mot svake grupper, og behovsprøvd. Man kan hevde at dette bunner i den katolske kirkes veldedighetstenkning, som kan sees som en motsats til den nordiske likhets- og rettighetstenkningen.

Sammensatt 

Slik sett er KrFs ideologiske tankegods sammensatt. Det som likevel er rart, er at partiet i så liten grad har diskutert det ideologiske tankegodset de har valgt å bygge mye av sin politikk på.

Diskusjoner har det likevel vært. I Vårt Lands spalter gikk det for tre år siden en diskusjon mellom to av partiets ideologer, Erik Lunde og Idar Magne Holme. Holme advarer mot «å gå seg vill i katolsk sosiallære». Han mener KrF i større grad må lete i sin egen tradisjon, heller enn å «ta mye av den liberale tradisjonen» fra de kontinentale kristendemokratiske partiene, som han mener ble adoptert for lettvint.

Kontinental tradisjon

Lunde skriver i sitt svar at den katolske sosiallæren er et «skattekammer for kristendemokratiet». Han mener Holmes advarsel er vanskelig å forstå, og at den bunner i frykt for at KrF skal bevege seg i retning av «mer individualisme, liberalisme og forsterket markedstenkning».

De to er inne på svært grunnleggende spørsmål for KrF, som heller ikke på årets landsmøte blir diskutert: Det faktum at partiet nå står i brytningen mellom en luthersk nordisk og en katolsk kontinental tradisjon.

I partiet har mange manglende innsikt i de grunnleggende ideologiske motsetningene som ligger innebygget i partiets tenkning. Dermed har de få som kan noe om dette, fått mye makt og stor innflytelse.

Kommentaren er også publisert i Vårt Lands papirutgave lørdag 29. april.

Gå til innlegget

Første prioritet er å gå i regjering

Publisert 1 dag siden - 983 visninger

Knut Arild Hareide vil har regjeringsmakt for å få gjennomslag. Det fremstår viktigere for KrF enn valg av samarbeidspartner.

Da Knut Arild Hareide åpnet KrFs landsmøte i går, holdt han en tale helt på det jevne. Han kom med få overraskelser. Heller ikke i spørsmålet om regjeringssamarbeid.

Det som imidlertid framsto klarere enn tidligere, er hvor viktig det er for KrF å få hånda på rattet etter valget for å kunne sette dagsorden. I talen oppfordret Hareide Erna Solberg til å velge sentrums-samarbeid etter valget dersom det blir et borgerlig flertall. Forutsetningen er at Solberg ber Frp forlate regjeringskontorene.

Vil ikke være isolert

Men Hareide la også vekt på at KrF ikke har tenkt å bli sittende isolert på Stortinget, dersom Solberg skulle velge Frp. Slik uttrykte han sitt regjerings­ønske: «Vi ser det i distriktspolitikken. Vi ser det på landbruk, bistand, klima, bioteknologi, flyktninger og integrering. Norge trenger en ny kurs! Norge trenger en ny regjering!».

Deretter ba Hareide om tilslutning til den strategien partiets landsmøte skisserte opp i høst: Førstevalget er et samarbeid med sentrum, partiet sier nei til Frp – og døra holdes på gløtt for Ap og Sp.

Distriktspolitikk

Og med tanke på det siste punktet i regjeringsstrategien: Et av de påfallende trekkende ved Hareides tale, er hvor mye han snakket om distriktspolitikk. Han kom med flere uttalelser som er kritikk av regjeringens reformpolitikk, som Hareide mener slår negativt ut for norske utkantstrøk.

Han sa blant annet: «Vet dere hva både jeg og resten av stortingsgruppa er lei av? Det er å reparere distriktsfiendtlige og sentraliserende forslag fra regjeringen. Vi har brukt ufattelig mye krefter på å hindre slike skadelige utslag. Og selvsagt har vi ikke klart å ordne opp i alt. Men KrF har større ambisjoner for distriktene enn å bedrive skadebegrensning».
Dette engasjementet traff åpenbart salen, som svarte med svært mange distriktspolitiske innlegg etter hans tale.

Barnefattigdom

Hareide var på sitt beste da han snakket om barnefattigdom, og særlig fortellingen om en gutt han hadde møtt på Barnas Stasjon i Fredrikstad. Før jul hadde den lille gutten sendt inn et brev til en avis om at han ønske var å gi moren sin en gave til jul. Gaven skulle være en stekepanne. Denne saken brukte han for å vise fram at KrF ønsker å bekjempe barnefattigdom.

Lite nytt

Et av trekkene ved Hareides tale var at den i liten grad inviterte til en grundig og åpen debatt om partiets såkalte verdisaker. Mens de andre partiene diskuterer saker som K-en i KRLE og religionspolitikk, var det saker som kommunereform og barnetrygd som dominerte leders tale og påfølgende debatt.

Flere av landsmøtets delegater forklarer dette med at de verdisakene allerede er diskutert og avgjort i partiet. Det er imidlertid fortsatt tegn på at det ikke stemmer helt. Flere delegater er nervøse for at det kan komme debatt rundt et forslag til vedtak der partiet blir bedt om å stramme inn igjen partiets syn på homofilt ekteskap. Og flere anonyme kvinner uttalte i gårsdagens avis at denne typen verdisaker har gjort det vanskelig for dem å bli værende i KrF.

Det er slående er hvor rolig og samlet partiet framstår før valgkampen setter inn. Men det vil bli tøffe tak dersom partiet må ta vanskelige valg etter høstens stortingsvalg. Dermed er det kanskje ikke så rart at Hareide forsøker å styre unna de mest kontroversielle sakene under landsmøtet.
Redaktør, politikk og verden

Kommentaren sto på trykk i Vårt Lands papirutgave fredag 28. april.

Gå til innlegget

Sentrumsorientert Ap

Publisert 6 dager siden - 1324 visninger

KrF er skuffet over Aps nei til K-en i KRLE. Likevel er Ap-landsmøte totalt sett mer sentrumsvennlig enn på lenge.

Partiledelsen i Ap la mye prestisje i å få sitt eget landsmøte til å si ja til K-en i KRLE. Både leder Jonas Gahr Støre og nestleder Hadia Tajik ba landsmøtet om å beholde K-en. Dette ville vært et stort skritt for Ap, som tidligere hadde et enstemmig vedtak om et mer nøytralt RLE. Ledelsen var 11 stemmer unna flertall.

I KrF ble dette mottatt med skuffelse. På sosiale medier beklaget KrF-topper vedtaket. Det er ikke overraskende.

Men det som både Sp og KrF kan merke seg, er at Aps landsmøte likevel var mer sentrumsorientert enn på mange år.


Distriktsvennlig

Særlig Sp, men også KrF, kan notere seg et langt mer distriktsvennlig Ap. Mange kommentatorer har påstått at Ap har forsøkt å tiltrekke seg Sps gunst på dette feltet, blant annet ved å foreslå billigere bensin i distriktene. Men dette er ikke hele sannheten. Den samme mobiliseringen mot regjeringens kommunereform, sykehusreform og politireform som har løftet Sp til uante høyder, har også slått kraftig inn i Aps partiorganisasjon.

Motstanden har vokst over tid på Aps grasrot. Med overveldende flertall sa landsmøtet nei til den lille muligheten, som lå i programforslaget, til å bruke tvang mot sammenslåing av norske kommuner. Aps landsmøte vedtok dessuten en elleve siders lang distriktspolitiske uttalelse under tittelen «By og land – hand i hand». To av titlene i dokumentet var blant annet: «Vi vil ta hele Norge i bruk» og «Vi vil ha gode lokalsamfunn og et likeverdig tjenestetilbud».


«Asylopprør» bakt inn

KrF kan særlig merke seg at Ap bakte inn «asylopprøret» i partiet i vedtaket om enslige, mindreårige asylbarn. Partiet vil nå endre den strenge praksisen innenfor dagens regelverk. Dessuten gikk landsmøtet lenger enn det som var foreslått om lærertetthet i skolen. Og de sier ja til søndag som en «annerledesdag». De familie- og likestillingspunktene som har vært omstridt i KrF er en videreføring av kjente Ap-posisjoner.

Vedtakene om bioteknologi er ikke blitt mer ytterliggående enn i tidligere, med ett unntak: Ap vil gi den omstridte NIPT-testen til alle som allerede har rett til fostervannsdiagnostikk. Mens regjeringen i praksis vil gi denne undersøkelsen til ca 500 kvinner, vil Ap gi den til ca 4000 kvinner.


«Nordland 6» utredes

I spørsmålet om å konsekvensutrede Lofoten, Vesterålen og Senja har Ap tatt et skritt i retning av Sp og KrF: De vil kun utrede det såkalte «Nordland 6». Her tapte AUF, som ville stoppe all konsekvensutredning. Likevel har aldri AUFs varsomhetslinje stått så sterkt i Ap som nå.

Punktet som sentrumspartiene i størst grad bør merke seg, er likevel en samlet partiledelses signaler om hvem Ap ønsker å samarbeide med. Mens Ap tidligere ble oppfattet som arrogant og «seg selv nok», snakkes det nå om en samling av Ap og sentrum. Dette gjorde både Støre og flere av de andre partitoppene.


Bekreftet felles linje

 Sp, som har Ap som sin nærmeste samarbeidspartner, må være svært godt fornøyd med landsmøtet. Det bekreftet at de to partiene har mye å samarbeide om, og at de vil kunne stå sammen om å stake ut en ny kurs for Norge hvis de vinner valget til høsten.

For KrF stiller seg noe annerledes. Når partiet møtes til landsmøte neste helg, står et regjeringssamarbeid med Høyre øverst på dagsorden. KrFs problem er at Erna Solberg trolig ikke kommer til å snu ryggen til Frp og Siv Jensen. Tvert imot har de to blå partiene jobbet godt sammen. KrFs nei til å sitte i regjering med Frp, betyr dermed med stor sannsynlighet at de blir stående utenfor regjering i fire nye år. Da kan et sentrumsorientert Ap framstå som et like attraktivt alternativ.



Denne kommentaren står på trykk i Vårt Lands papirutgave mandag 24 april.

Gå til innlegget

Fornyeren

Publisert 8 dager siden - 4014 visninger

Hadia Tajik kan godt være Aps fremste fornyer. Men i politikken er det ikke alltid de mest nytenkende som vinner.

Det er når partiet samles til landsmøte at de interne kampene og fløyene kommer best til syne i Norges største og mest mangslungne parti. Ikke minst står flere polariserende livssynssaker og såkalte «verdisaker» på dagsorden.

Ulike perspektiver

Blant Aps mest nytenkende og utradisjonelle politikere står Hadia Tajik i særstilling. Kanskje er hennes bakgrunn en viktig faktor for hennes evne til å flette sammen ulike perspektiver.

Hun er den urbane politikeren­ fra småstedet Bjørheimsbygd. Hun er nynorskforkjemperen med kulturelle, religiøse og ­familiære røtter i Pakistan. Hun er muslimen som forsvarer K-en i KRLE, Og hun er liberaleren som vil forby småjenter å bruke hode­plagg på skolen, og dessuten foreslår 40 prosents kvinneandel i styrene til trossamfunn med statlig støtte.

Det nye Norge

Tajik står på den ene siden rotfestet i flere av de norske motkulturene – og er samtidig muslim og andregenerasjons innvandrer. Slik sett kan hun framstå som personifisering av det beste i det nye Norge.

Enkelte blir forvirret over ­Tajiks meninger, og synes de spriker i ulike retninger. Men dersom man ser nøye på hennes argumentasjon og analyser, er det en tydelig rød tråd: Tajik er en sosialliberal og en tradisjonsbevisst politiker, som ­ønsker å ta vare på de tradisjonelle verdirammene i Norge. Som en konsekvens av dette er hun talskvinne for å rive ned unødige begrensninger, slik at det er rom for at enkeltmennesket skal kunne ­bidra og velge sin egen vei.

Frihetsforslag

Et eksempel i denne sammenhengen er hennes ståsted i spørsmålet om å innføre 40 prosent kvinneandel i styrer for trossamfunn. Da Vårt Land lagde saken om forslaget tid­ligere i programprogramprosessen, reagerte flere tros- og livssynsledere. Det mente dette var et typisk Ap-forslag – der staten skal regulere trossamfunn.

Som en sosialliberal politiker vil derimot Tajik se dette fra en annen synsvinkel. For henne fremstår dette som et frihetsforslag: En måte å utfordre konservative til å løfte fram unge kvinner, heller enn å rekruttere godt voksne menn på autopilot. Men Tajik har nok fingerspissfølelse til at hun understreker at kvinne­kravet ikke skal gjelde organer som tar stilling til teologiske spørsmål, fordi det vil være et klart teologisk inngrep. Hun vil stille krav til alle stillinger og verv der kvinner ikke slipper til av gammel vane og manglende vilje.

Slik ser vi at Tajik søker å fornye og utfordre den religiøse sektoren til å tenke nytt. Og hun gjør det med en treffsikkerhet og forståelse som ikke har vært så vanlig i Ap.

Kjemper for KRLE

Spørs­målet om KRLE er et annet felt der Tajik løfter frem et utradisjonelt Ap-synspunkt. Tidligere har partiet­ vært kritisk til at kristendommen skal ha en særstilling i norsk livssynsundervisning. Men på dette landsmøtet kjemper muslimen Tajik i fremste rekke­ for at dette standpunktet skal bli Ap-politikk.

Her trer Tajiks forståelse for tradisjoner og identitet fram. Som muslim og med bakgrunn fra en innvandrerfamilie, kan det virke som om hun forstår verdien av religiøs identitet og historisk forankring. Derfor kjemper hun for å beholde kristendommens særlige posisjon i den norske skole. Dette vitner om en blanding av klokskap og forståelse.

Som Ap-nestleder er det ikke bare på tros- og livssynsfeltet ­Tajik ønsker å fornye partiet.­ Hun står også i første rekke for å fornye velferdsstaten på flere­ felter. Til stor motstand fra de mer tradisjonelle sosialistene i partiet fronter hun blant annet­ forslaget om å kutte retten til arbeidsavklaringspenger fra to til fire år for yngre mennesker. Dette kan framstå som et brutalt forslag, og får store deler av Ap til å sette kaffen i vrangstrupen. Selv sier hun at forslaget er «en kombinasjon av å stille krav og ha forventninger, men også stille opp».

Fornyer

Det store spørsmålet er om Tajiks forslag vil bidra til å fornye partiet. Kanskje vil hun klare det. Hun har tunge verv som både nestleder og leder av partiets programkomité.

Men i politikken er det ikke alltid de mest nytenkende og utradisjonelle som vinner. I alle fall ikke i første runde.

Derimot blir de ofte møtt med tung motstand. Eller deres forslag blir offer for fløykamp. Tunge­ interessekamper i partikulturer som Ap har en tendens til å skape grå kompromisser.

I Dagens Næringsliv torsdag beskrives en maktkamp mellom de to nestlederne: Hadia Tajik og Trond Giske. Han tilhører den mest fag­bevegelsesorienterte delen av partiet. En tradisjon med dype røtter i Aps sosialistiske tradisjon. Tajik tilhører derimot en mer sosialliberal tradisjon med større vekt på fornyelse av velferdsstaten, og individets frihet og valg. Mens DN fokuserer på konkrete hendelser som skal ha ført til vondt blod, er sakens kjerne en konflikt mellom Tajiks fornyelsesprosjekt og Giskes tradisjonelle linje.

Hvem som vinner til slutt, vil tiden vise. Men hvis Ap skal makte å løfte seg inn i en ny tid, trenger de modige politikere­ som tør å tenke nytt, og som makter å kombinere det beste av tradisjon og fornyelse. 

Kommentaren står på trykk i Vårt Land lørdag 22. april 2017.

Gå til innlegget

Ap bør lytte til AUF i oljepolitikken

Publisert 8 dager siden - 1668 visninger

Aps «olje-kompromiss» åpner for å konsekvensutrede de beste fiskeområdene. Det er ikke et kompromiss.

Lørdag skal Aps landsmøte vedta oljepolitikk for Nord-Norge. Det er ventet at partiet kommer til å vedta det såkalte «olje-kompromisset» som programkomiteen og partiledelsen stiller seg bak. I så fall kommer partiet til å si nei til å konsekvensutrede Lofoten, Vesterålen og Senja denne perioden. Derimot åpner de for konsekvensutredning av området som blir omtalt som «Nordland 6». Det inkluderer øysamfunnet Røst, som ligger helt på sørspissen av Lofoten.

Dermed vil Ap åpne for at det i fremtiden vil være en enkel sak å sette i gang oljeleting i et av våre viktigste og beste fiskefelt. Her foregår hoveddelen av Lofotfisket, og her yter både torsk og andre fiskearter.

 

Underlig kortslutning

Det er en underlig kortslutning som ser ut til å prege Aps forsøk på å lage et bredt kompromiss. På den ene siden argumenteres det med at partiet må verne flere områder på grunn av fiskerinæringen. På den andre siden vil de konsekvensutrede et sentralt fiskeriområde.

Ap-kompromisset bærer dermed mer preg av politisk hestehandel enn av et grunnleggende ønske om å verne viktige fiskefelt og dermed også et viktig kulturhistorisk område. 

 

«Betyr alt»

Dette blir tydelig illustrert i et intervju i VG med fisker, Tor Henrik Andreassen, en tid tilbake. Han er kritisk til konsekvensutredning midt i området der han pleier å fiske. Han sier det slik: «Fiskerinæringen betyr alt for Røst. Oljen er en stor trussel. Kan de ikke bare la den ligge?».
Heller ikke Ap-ordføreren på Røst, Tor Arne Andreassen, er glad for partiets kompromiss: «Vi er så sårbare på Røst. Skjer det et uhell på en oljeplattform, vil alle i kommunen bli påvirket av det. Forsvinner fisken som følge av oljesøl, vil mange miste årslønnen sin», sier han til VG. Han har gitt tydelig beskjed til partiledelsen hva han synes om forslaget.

 

Lytte til AUF

Derfor bør Ap lytte til sin egen ungdomsorganisasjon, og Mani Hussainis bønn: «Vi ber ikke om varig vern, men om å la saken ligge til den nye forvaltningsplanen legges fram i 2020». Kloke ord.

 

Kommentar står på trykk i Vårt Lands papirutgave lørdag 22. april

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Johannes Taranger kommenterte på
Snikturbanisering
4 minutter siden / 413 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Norge bør ta imot 10 000 kvoteflyktninger
8 minutter siden / 1277 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Livsfjern teologi
21 minutter siden / 5476 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Livsfjern teologi
39 minutter siden / 5476 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Livsfjern teologi
rundt 1 time siden / 5476 visninger
Søren Ferling kommenterte på
"Den muslimske fare"?
rundt 1 time siden / 1559 visninger
Sten André Fagermo kommenterte på
Livsfjern teologi
rundt 1 time siden / 5476 visninger
Jarl Henning Ulrichsen kommenterte på
"Den muslimske fare"?
rundt 1 time siden / 1559 visninger
Sten André Fagermo kommenterte på
Økende antisemittisme
rundt 1 time siden / 308 visninger
Sten André Fagermo kommenterte på
Snikturbanisering
rundt 1 time siden / 413 visninger
Sten André Fagermo kommenterte på
Kristendom og makt er en usunn blanding
rundt 1 time siden / 76 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Norge bør ta imot 10 000 kvoteflyktninger
rundt 1 time siden / 1277 visninger
Les flere