Berit Aalborg

Alder:
  RSS

Om Berit

Politisk redaktør, Vårt Land

Følgere

Venstres Høyre-problem

Publisert rundt 19 timer siden - 312 visninger

Venstres problem er ikke at de mangler gjennomslag i regjeringen. Utfordringen er at de likner for mye på Høyre.

På torsdagens avsluttende pressekonferanse la Venstre frem en fyldig skryteliste. Det nyslåtte regjeringspartiet er fornøyd med sine gjennomslag. De skryter av samarbeidet med både Erna Solberg og Frp. Venstre-leder Trine Skei Grande poengterte selv at samarbeidet i regjeringen sklir godt: Venstre bruker betydelig mindre tid og krefter på å bli enige med de to andre partiene enn hun hadde trodd.

Likere Høyre

Dette viser at Venstre passer godt inn i det borgerlige regjeringsprosjektet. Samtidig avslører det en stor utfordring for Venstre i tiden som kommer: Venstre og Høyre er blitt likere over tid. Det er blitt tiltagende vanskeligere å se forskjell.

Dette handler delvis om at Venstre er blitt et tydeligere borgerlig parti. I Venstres siste alternative budsjett, før de gikk inn i regjeringen, foreslo de større skattelettelser enn de blåblå. Et annet eksempel er at det er Venstre som har gått tydeligst i strupen på fagbevegelsen. På den avsluttende pressekonferansen beklaget nestleder Terje Breivik at en allianse i Stortinget, bestående av blant annet Ap og KrF, hadde strammet inn muligheten for innleie av arbeidskraft. Som Vårt Land skrev onsdag førte denne innstramningen til at Ap og KrF ble feiret med varm applaus og kaker hos Fellesforbundet, et av de store LO-forbundene.

Miljø-Høyre

Men det er ikke bare Venstres posisjon som har vært i endring. Det siste året er det blitt tydeligere at Høyre også beiter seg inn på Venstres jaktmarker. Ikke minst i miljø- og klimapolitikken.

På årets Høyre-landsmøte vedtok de en storresolusjon om grønn omstilling. Høyres Stefan Heggelund, som ledet arbeidet med resolusjonen, sa den gangen til Vårt Land at målet var å styrke troverdigheten rundt partiets klima- og miljøpolitikk. Han avviste imidlertid at Høyre har iført seg Venstres klær.

Heggelund viste derimot til at Høyre de siste årene har vært svært opptatt av klima og miljø. I 2014 holdt Erna Solberg en landsmøtetale med sterkt klimafokus. Flere Høyrefolk pekte den gangen på at partiet måtte posisjonere seg overfor moderne miljøvelgere. Spøkefullt ble det snakket om «Tesla-Høyre»: Miljøvennlige, urbane velgere som tjener bra og gjerne kjører el-bil.

Velgerflyt mellom Venstre og Høyre

At de to partiene frir til det samme velgersegmentet understreket også valgforsker Bernt Aardal i et intervju med Vårt Land. Han mener det er en «reell velgerflyt mellom de to partiene i dette segmentet».

For Venstres gjennomslag har dette sin klare oppside. Det betyr at de får gjennom mange saker, uten å måtte sloss. Men for partiets framtid er dette utfordrende. Det er ikke lett å være lillesøster i en koalisjon, der det største partiet får æren for mange saker, samtidig som velgerne har problemer med å se forskjell.

Egne saker

Dersom mange velgere ikke ser den store forskjellen mellom Høyre og Venstre, vil en god del av dem stemme på koalisjonens maktparti. Derfor er det helt avgjørende for Venstre at de blir synlige med egne saker i Stortinget. Nettopp det blir utfordrende for Venstre når de deler flere kampsaker med Høyre.

Gå til innlegget

MDGs skjebnevalg

Publisert 2 dager siden - 402 visninger

Valget 2019 kommer til å bli et skjebnevalg for MDG. Det er avgjørende for partiets framtid at de holder stand i Oslo.

Forrige kommune- og fylkestingsvalg var bra for Miljøpartiet De grønne (MDG) flere steder i landet. Ikke minst gjorde de det godt i hovedstaden, noe som førte til at partiet gikk inn i byrådssamarbeid med Ap og SV.

Nguyen Berg

I tiden etter har MDG har fått mye juling i Oslo. Ikke minst har partiets mest profilerte byråd, Lan Marie Nguyen Berg, måttet tåle mer hets enn nesten noen andre politikere i Norge. Men MDG-politikeren har stått gjennom denne skittstormen på en bemerkelsesverdig måte. Dermed er hun også blitt et ikon for mange som er opptatt av miljø- og klimapolitikk.

Når høsten kommer, begynner den lange valgkampen fram mot kommune- og fylkestingsvalget. For MDG er det særlig viktig å beholde sin posisjon i Oslo. Får de det til, kan partiet vise til at de fikk makt, og klarte å overbevise hovedstandens borgere om at partiet har livets rett.

Grønnere by 

Det store spørsmålet er om MDG greier å gjennomføre nok tiltak for å gjøre Oslo til en grønnere by, før valget neste høst. Selv om flere prosjekter er i gang, hadde det trolig vært en fordel for partiet om befolkningen hadde fått mulighet til å venne seg til en mer bilfri by før valget.

Kommune- og fylkestingsvalget er også avgjørende av andre årsaker. Dersom MDG skal framstå som et reelt alternativ i stortingsvalget 2021, er det viktig at de fra posisjon i en av de store byene kan vise til resultater. Ikke minst dersom partiet ønsker å framstå som en del av et regjeringsalternativ etter dette valget.

Mer forsonlig

Aps Jonas Gahr Støre viser med all tydelighet at han tar partiet på alvor. Han er langt mer positiv til MDG nå, enn han var rett før valget i 2015. Etter at MDG hadde kommet med kategoriske krav om stopp i oljeutvinningen, uttalte Støre at det var uaktuelt å ha med partiet i regjering. Men både MDG og Støre har åpenbart lært. Lite tyder på at MDG vil stille nye ufravikelig krav. Støre er også betydelig mer forsonlig i tonen.

Mye står altså på spill for MDG i året som kommer. Dersom de gjør et godt valg i hovedstaden kan det gi både lokal selvtillit, men også øke sjansene for et liv i rikspolitikken. Trolig er Nguyen Berg et av partiets viktigste kort for å lykkes.



Denne kommentaren sto på trykk i Vårt Lands papirutgave torsdag 21. juni 2018

Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix

Gå til innlegget

Jonas håper fortsatt på sentrum

Publisert 3 dager siden - 1319 visninger

Jonas Gahr Støre har ikke gitt opp å bygge en større allianse for sentrum-venstre.

Våren 2018 har vært preget av dårlige målinger og negativ oppmerksomhet for Ap. Selv om partiet har hatt en svak oppgang den siste tiden, ligger Aps målinger langt under samme tidspunkt i fjor.

Dersom Støre og Ap skal lykkes, må de jobbe iherdig på to fronter: De må makte å sette dagsorden på egne saker, og de må framstå som et styringsdyktig alternativ. På begge punkter må Ap jobbe hardt for å matche Erna Solberg akkurat nå.

To fluer i en smekk

På tirsdagens avsluttende pressekonferanse ble det tydelig at partiet i sitt arbeid med arbeidslivspolitikk, som er et sentralt politikkområde for Ap, har forsøkt å slå to fluer i en smekk: De fremmer egen politikk og bygger allianser.

På Aps skryteliste over vårens politiske gjennomslag står det flere punkter under overskriften «Et tryggere arbeidsliv». Ap skryter av en kraftig innstramming i mulighet for innleie av arbeidskraft. På lista står dessuten et flertall mot regjeringspartienes forslag om at bemanningsbyråene kan ansette midlertidig og et forbud mot nulltimerskontrakter. Alt dette er saker midt i Aps kjernefelt.

Disse seirene har Ap fått til i flertall med partiene på rødgrønn side. Men også sammen med KrF. Men alliansebyggingen stopper ikke der.

Fagforeningsapplaus

Støre var tydelig fornøyd da han fortalte den tettpakkede pressekonferanse om hvordan Fellesforbundets landsstyremøte ga både Ap og KrF varm applaus for å ha fått denne «historiske innstrammingen» på plass. Han mener dette må ha gjort et inntrykk på KrFs Knut Arild Hareide og Steinar Reiten, som var til stede.

Til tross for at Ap ikke klarte å skaffe flertall for alle sine punkter innenfor arbeidslivspolitikken, sto de altså side om side med KrF, og fikk applaus hos et av de mest sentrale LO-forbundene. Dette er ikke hverdagskost for hverken LO, Ap eller KrF. Men det sier noe om en alliansebygging som har skjedd, delvis under radaren, mellom KrF og Ap på Stortinget i vår.

LO-kake til KrF

Riktignok har KrF støttet regjeringens budsjetter. Og KrF peker fortsatt på Erna Solberg som statsminister. Likevel må det være en seier for Støres langsiktige sentrumsstrategi og for Hadia Tajik, som har jobbet med disse sakene i Stortinget, at store LO-forbund takket KrF og bød Knut Arild Hareide på kake. Særlig fordi det ikke er mer en trekvart år siden krefter i LO var kritisk til Ap-ledelsens sentrumsstrategi.

Høstens valg har fått flere til å stille spørsmål om Støres mye omtalte «KrF-flørt» er forbi. Men overfor Vårt Land legger Støre stor vekt på sitt gode samarbeid med KrF, og hans personlige relasjon til Knut Arild Hareide. Når han understreket sin respekt for KrFs kommende sidevalg, gjør han det ikke uten samtidig å peke på at Erna Solberg valgte Frp foran KrF i 2013 og 2017.

Stille i dørene 

Det er derfor grunn til å slå fast at Støre ikke har lagt sin sentrumsstrategi på hylla. Samtidig vet han at KrF har et betydelig mindre handlingsrom til å velge venstresiden dersom Ap fremstår som svakt, og de to røde partiene til venstre er store. Derfor går han langt stillere i dørene nå enn i fjor vår.

Signalet er likevel verdt å merke seg for dem som tror at KrF ikke har reelle valg mot både høyre og et mot venstre. I politikken er det farlig å spå for langt fram i tid. Også i dette spørsmålet.



Denne kommentaren sto på trykk i Vårt Lands papirutgave onsdag 20. juni.

Gå til innlegget

Hevn uten plan

Publisert 7 dager siden - 1279 visninger

Det fleste av Trond Giskes bakspillere har forstått at han ikke blir partileder. Likevel fortsetter en del av dem å skape bråk. Målet er å ta Hadia Tajik, og i neste runde Jonas Gahr Støre.

I Ap er det for tiden særlig en gruppering som ønsker å skape uro og blåse opp konflikter internt i ledelsen. De tegner et bilde av nestleder Hadia Tajik som illojal. En person som ikke står last og brast med partiet. De mener Tajik må skiftes ut, men også Jonas Gahr Støre etter hvert – partilederne som til slutt ba Giske om å trekke seg. Grupperingen finner du igjen som anonyme kilder i en rekke saker i media.

I grove trekk består denne gruppen av folk som er skuffet over at Giske måtte ut av parti­ledelsen. Mange av dem kommer fra Trøndelag. Noen kommer fra Akershus. Og noen av dem er spredt rundt om i landet. Enkelte sitter i sentrale verv på Youngstorget og på Stortinget.

Aktive i media

Gruppen har vært svært aktive med tips til media. Aftenposten skrev nylig om «hva som egentlig skjedde» den dagen Tajik leste opp fra varslene på Aps sentralstyremøte i januar. I avisa heter det: «De nye opplysningene viser at ledelsen var mer splittet og historien mer dramatisk enn det som til nå har vært kjent». Det ble også lekket at «Støre var rasende» da han oppdaget at noen hadde gitt denne informasjonen til pressen. Saken stiller både Tajik og Støre i et ugunstig lys.

I likhet med at denne Vårt Land-kommentaren er bygget på kilder, hadde Aftenposten også åpenbart snakket med flere i Ap. Vi som jobber i journalistikken vet at i partier med konflikt, finnes det alltid kilder som vil snakke. Noen kilder tar også aktivt kontakt for å plante negativ informasjon.

«Refs-nekt»

Det finnes en rekke nyhetsoppslag som kan leses inn i dette bildet. Torsdag denne uken hadde Dagbladet følgende overskrift på en artikkel om Jonas Gahr Støre: «Nekter å refse Hadia». Dagbladet slo fast at Tajik har utfordret Støre i håndteringen av varslings­sakene. Avisa stilte ham deretter spørsmålet om han ville refse henne? Hans svar var som følger: «I slike saker har alle rett til å engasjere seg og uttale seg». Dermed smalt avisa til med overskriften om refs-nekt.

Saken framstår nærmest absurd, fordi den kom omtrent samtidig som Tajik hadde fått gjennomslag i Ap for sitt forslag som åpnet for å nekte folk å delta på enkelte fester dersom de hadde en trakasseringsak på samvittigheten. Likevel framsto det som et legitimt spørsmål fra Dagbladet om Støre ville refse Tajik.

Mange er lei

Nå er det viktig å presisere at ikke alle som i sin tid støttet Giske ønsker bråk. En del av Giskes tidligere støttespillere er lei av konflikten. Nå vil de videre. De er mer opptatt av at partiet Ap skal reise seg etter Metoo. Om noen av disse kan være nølende, stiller de seg likevel bak ideen om «samling i bunn». Selv om de tidligere mente at Giske var deres beste mann i parti­ledelsen, innser de at den sittende partiledelsen må få arbeidsro hvis de skal klare å mobilisere til neste valg.

Men et antall Ap-folk, som flere anslår til å være mellom 20 og 30 personer, er ikke innstilt på å bidra til dette. De frykter at nestleder Hadia Tajik og leder Jonas Gahr Støre skal befeste sin posisjon i partiet dersom de lykkes ved valget.

Det interessante spørsmålet er hva denne gruppen ønsker å oppnå, dersom de skulle klart å så tilstrekkelig tvil om Tajik og Støre? Det paradoksale er at de ikke har klart å samle seg om en ny lederkandidat.

Et av navnene som verserer i disse kretsene er partisekretær Kjersti Stenseng. Men først og fremst som en overgangsfigur. Særlig blant de få som fortsatt tror at Giske på et senere tidspunkt vil kunne bli partileder.

Lei av konflikt

Samtidig er det brede lag av Ap lei av uro og lekkasjer. Støre gikk selv ut i Klassekampen denne uken og manet partiet til å kutte ut negativt prat om partifeller. Han mener det sluker energi fra det politiske arbeidet.

Støre er ikke alene. For en tid siden var flere av Aps fylkesledere ute i media og manet til det samme. Per Vidar Kjølmoen, leder i Møre og Romsdal Ap, sa det slik til NRK: «Jeg er ganske lei av å snakke om slike medieoppslag. Det er gamle saker, partiet har konkludert, og nå må vi gå videre».

«Giskes klokskap»

Det store spørsmålet er likevel om den hardeste kjernen av Giske-tilhengere kommer til å gi seg?

I Aps sentrale miljø snakkes det mye om et kjølig forhold i partiledelsen, og at Stenseng fortsatt ønsker Giske tilbake. Da partisekretæren holdt tale på Aps fylkesårsmøte på Hell, ønsket hun Giske velkommen tilbake i fylkespolitikken med disse ordene: «Vi trenger erfaringen din og klokskapen din. Det gleder en partisekretærs hjerte at Trøndelag går i bresjen her»

Dermed er det stor avstand mellom Tajik som leste varslene mot Giske høyt i sentralstyremøtet – og Stenseng som ønsker ham tilbake.

Stor avstand

Til tross for at de to nettopp poserte sammen med felles utspill i Dagsavisen, synes avstanden stor. Selv om Støre trolig vil beholde begge for balansens skyld, er det mulig det ikke går i lengden.

Dersom en av dem går, vil det største tapet for partiet være Tajik. Ikke bare fordi hun er et av Aps store talenter, men også fordi flere målinger viser at Ap har mistet flere kvinnelige velgere enn menn.

Tajik er blitt et symbol på en som turte å si ifra om trakasseringsvarsel, til tross for at det kostet. Det setter mange kvinner stor pris på. Det bør partiet ta på aller største alvor.

Gå til innlegget

Lille, snille KrF

Publisert 8 dager siden - 724 visninger

Sjelden har KrF hatt så stort realpolitisk gjennomslag som nå. Likevel sliter partiet rundt sperregrensa. En grunn er at partiet mangler politiske fiender.

Kriseoppslag i ulike medier har vært hverdags-kost for KrF det siste året. Partiet gjorde et svært dårlig valg høsten 2017. Men paradoksalt nok har 4-prosentpartiet etter valget hatt et realpolitisk gjennomslag som er sjelden kost for KrF.

Mens Senterpartiet onsdag la fram en tolvpunkts skryteliste som var heller mager, kunne lille KrF i går presenterer en liste på 40 punkter.

Listen viser at partiet har flyttet regjeringens politikk på en rekke områder.

Fikk skryt

Det kanskje mest imponerende gjennomslaget er lærernormen i høstens statsbudsjett, noe som har gitt KrF skryt fra mange hold. Ikke minst fra lærerorganisasjoner, foreldre og fra flere av partiene på venstresiden. Under forhandlingsprosessen var det få som trodde de skulle hale i land denne seieren hos de tre borgerlige partiene. De hadde tydelig markert at de var imot.

Blant en rekke andre saker er utvidelse av pleiepengeordningen, økt permisjon til tvilling-foreldre, penger til å gjennomføre bemanningsnorm i barne-hager, et større antall kvote-flyktninger og begrensninger i bruken av innleid arbeidskraft. Nei til «dødsgebyret» og bevaring av søndagen er også blant KrFs seiere.

Dårlige målinger

Men det store paradokset er at KrF likevel strever rundt sperregrensen. Tallene er dramatiske. I to av de seks siste månedene har KrF et snitt på 4.0. Det høyeste gjennomsnittet hadde de i januar med 4.2 prosent.

Hva er så grunnen til at KrF ikke får betalt for alle sine ­reelle seiere?

Dagsorden

Årsaken synes sammensatt. En viktig forklaring er at partiet fortsatt ikke fremstår tydelig og fokusert rent profilmessig. Ser vi på sentrumspartiet Sp, har de vært knallharde i prioriteringene sine. Ingen er i tvil om at den ­distriktspolitiske dimensjonen ligger som en tydelig fellesnevner for alle saker Sp velger å ­kjøre fram. Dermed får de eierskap til en rekke saker, og ­setter stadig dagsorden på sitt felt.

KrF har ikke maktet å sette den politiske dagsorden med egne saker på samme måte. Derimot har KrFs tilstedeværelse i offentligheten vært preget av at partiet ligger på vippen i saker som enten regjeringen eller opposisjonen har foreslått.

Men ser man på KrFs skryteliste, handler svært mange av gjennomslagene om barn- og ungdoms hverdag. Likevel er det få som vil nevne KrF først hvis dette temaet kommer opp. Til tross for hardt tøff prioritering har de ikke fått eierskap til dette politikkfeltet.

En mulig analyse er at KrF er redd for å snakke kompromiss-løst om sakene sine, og støte ­andre. Enten regjeringen på den ene siden – eller opposisjonen på den andre. I innleggene fra KrF skrytes det ofte mer av Erna Solbergs raushet enn av egen forhandlingsevne.

Også Jonas Gahr Støre og Trygve­ Slagsvold Vedum får jevnlig skryt for sine bragder. Slik bidrar KrF til å usynliggjøre selv i en iver etter å tekkes mulige ­samarbeidspartnere både til høyre og venstre.

Sidevalg

En annen grunn til KrFs svake oppslutning kan være at KrFs potensielle velgermasse er delt. Noen ønsker å gå inn i ­regjering med Erna Solberg. ­Andre sier nei samarbeid med Frp, og mener KrF bør se til Ap og Sp. I begge disse velgergruppene er det en usikkerhet om hvilken vei KrF egentlig vil gå.

Hadde KrF vært tøffere og ­tydeligere, hadde sidevalget vært et mindre problem. Men KrF har vært livredd for å framstå som et parti uten regjeringsalternativ. Derfor har de gitt en halvhjertet troskap til Erna Solberg som de høyreorienterte ikke tør stole på, og som støter bort en del av de venstreorienterte. Strategien er mer preget av frykt for å gjøre noe galt, enn entusiasme. Det merker velgerne.

Dersom KrF skal løfte seg må de først og fremst bli tydeligere og tøffere, og tørre å støte noe. Den tidligere Nei til EU-dronningen Sps Anne Enger skal en gang ha uttalt at eneste måte å bli sett, hørt og få makt på er å ha en «mektig fiende». Der har KrF noe å lære.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Vigslet rot
av
Stephanie Dietrich
32 minutter siden / 21 visninger
0 kommentarer
Hjerte for Afrika
av
Rannveig Bremer Fjær
rundt 1 time siden / 20 visninger
0 kommentarer
Judas anger!
av
Torbjørn Ustad
rundt 1 time siden / 38 visninger
1 kommentarer
En bokser hviler ut
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 3 timer siden / 83 visninger
1 kommentarer
Med ansvar for religion
av
Vårt Land
rundt 3 timer siden / 48 visninger
0 kommentarer
Verdiløse menn
av
Håvard Nyhus
rundt 15 timer siden / 508 visninger
8 kommentarer
SKAM, PRIDE OG BARNEHAGER
av
Øyvind Hasting
rundt 16 timer siden / 169 visninger
4 kommentarer
Venstres Høyre-problem
av
Berit Aalborg
rundt 19 timer siden / 312 visninger
2 kommentarer
Rett til liv - heile livet
av
Aase Maren Østgaard
rundt 21 timer siden / 683 visninger
4 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Blokhus kommenterte på
SKAM, PRIDE OG BARNEHAGER
4 minutter siden / 169 visninger
Ingar Eriksen kommenterte på
Verdiløse menn
11 minutter siden / 508 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Jo, Listhaug er politiker
17 minutter siden / 860 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Verdiløse menn
24 minutter siden / 508 visninger
Sigmund Svarstad kommenterte på
Verdiløse menn
27 minutter siden / 508 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
En bokser hviler ut
29 minutter siden / 83 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Ute av verden
rundt 1 time siden / 2163 visninger
Torbjørn Ustad kommenterte på
SKAM, PRIDE OG BARNEHAGER
rundt 1 time siden / 169 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hva skal vi med De ti bud i 2018?
rundt 1 time siden / 442 visninger
Rune Staven kommenterte på
Judas anger!
rundt 1 time siden / 38 visninger
Rune Staven kommenterte på
Judas fulgte Jesus men gikk fortapt.
rundt 1 time siden / 692 visninger
Martin Sandstad kommenterte på
Jo, Listhaug er politiker
rundt 1 time siden / 860 visninger
Les flere