Berit Aalborg

Alder:
  RSS

Om Berit

Politisk redaktør, Vårt Land

Følgere

Høstens bikkjeslagsmål

Publisert 7 dager siden - 3165 visninger

Utover torsdagen ble KrF og Venstres analyser stadig likere: Det blåblå budsjettet rammer KrF betydelig hardere enn Venstre. I KrF snakkes det allerede om bikkjeslagsmål.

Da KrFs finanspolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad entret talerstolen i Stortinget, etter finansminister Siv Jensens budsjettframlegg, framsto han både positiv og konstruktiv. Han mente budsjettet i utgangspunktet var godt. I Stortingets vandrehall ble en hard budsjettkamp nærmest avblåst. Det samme så vi for tre år siden, da tidligere finanspolitisk talsmann Hans Olav Syversens første kommentarer var svært positive.

Kutt i kjernesaker

Men akkurat som for tre år siden, ble stemningen sakte men sikkert dårligere utover dagen i KrF-korpset. Da hadde både stortingsrepresentanter og rådgivere fått bedre oversikt, og funnet en rekke kutt i saker som er viktige for KrF.

I kulturbudsjettet fant de blant annet et kutt – tilsvarende 30 prestestillinger – i Den norske kirke. Kirkerådsdirektøren uttaler til Vårt Land at dette er en trussel for folkekirken i hele landet. Dette kommer nemlig på toppen av 50 stillinger som allerede er fjernet det siste året.

Regjeringen har også lagt opp til en betydelig reduksjon i antallet kvoteflyktninger, til tross for at FN har bedt Norge om å ta imot flere. Også bistandsbudsjettet var en skuffelse for KrF.

Disse sakene kommer på toppen av at regjeringen vil fjerne katteklasse 2, som gir skattelettelse for familier med en hjemmeværende ektefelle. En ordning KrF har måttet forhandle inn igjen i statsbudsjettet to ganger tidligere, under Erna Solbergs regjeringstid.

Sjakk matt

Sentrumspartiene har tidligere måttet bruke store deler av sin politiske kapital på å rette opp i blåblå kutt, heller enn å kjempe inn nye saker i budsjettet. Det har fått både Venstre og KrF til å kjenne seg maktesløse og satt sjakk matt. Det har gitt dem en følelse av at deres rolle er å gjøre et blåblått budsjett mindre usosialt. Etter valgnederlaget var det mange i KrF som var bitre over at de ikke fikk uttelling for denne usynlige jobben.

Også i år kommer det flere kutt som i KrF oppfattes som usosiale. En nedjustering i dagpengeordningen vil ramme arbeidsledige. Dessuten legges det opp til at enslige forsørgere får 13 prosent mindre. Også de ideelle aktører på rusfeltet får betydelig mindre penger. Den samme gjelder pleiepengeordningen til resurskrevende tjenester i kommunene.

Gråere budsjett 

Til tross for at årets budsjett generelt blir ansett som et grått, kjedelig og stramt budsjett, framstår det trolig gråere og strammere for KrF enn for både de blåblå og for Venstre. I KrF var flere regelrett fortvilte over at de må ta omkamp på gamle seiere. I KrF-korridorene blir det regelrett snakket om at høstens budsjettforhandling vil bli et «bikkjeslagsmål».

Blant både KrFs og Venstres folk sa flere i bakgrunnssamtaler at KrF blir rammet betydelig hardere enn Venstre. Blant Venstres folk ble de blåblå kuttene i KrFs hjertesaker omtalt som «målrettede».

Kanskje er denne analysen ikke helt feil. I Høyre sier flere at KrF nå må forstå at dersom de hadde vært «innenfor» ville ikke slike kutt kommet. Dersom KrF satt inne i regjeringen ville de selv kunne fjernet de verste «hjertesakskuttene» langt tidligere i prosessen. Det ble også vist til at KrF har påført Høyre og Frp nederlag ved å støtte Aps forslag om 14 ukers pappaperm.

Inge hevn

Likevel er det ingen grunn til å tro at Høyre og Frps statsbudsjett er en ren hevnaksjon mot at KrF trakk seg fra samarbeidssamtaler i høst. Budsjettet var i grove trekk ferdig i god tid før dette.

Men dette gjør ikke situasjonen lettere for KrF. At regjeringen i lang tid har lagt opp til kutt som smerter, viser hvor lite forståelse de to blå partiene har for KrFs politikk og motkulturelle ståsted.

Det viser dessuten at Solbergs regjering ikke forstår psykologien i samarbeidet mellom regjeringen og de små partiene. Kanskje er de blinde for at de siste års harde budsjettkjør har vært en viktig årsak til at KrF ikke ønsket nye runder med intimt samarbeid. Fordi de har opplevd avstanden for stor.

Spørsmålet Høyre og Erna Solberg bør stille seg er om årets budsjett er en langsiktig invitasjon til samarbeid med KrF, eller om det oppmuntrer KrF til å vurdere andre samarbeid i årene som kommer. Dersom det skjer, har Solberg mislykkes med sin harde budsjettlinje.

Gå til innlegget

Sentrumslinje under press

Publisert 22 dager siden - 5183 visninger

Det har skjedd en forskyvning i norsk politisk virkelighet når et «nei til Frp» defineres som venstrevridd.

Gjennom mange tiår har slitesterke politiske løsninger blitt til mellom de to store partiene og sentrum. Over tid har det gitt politiske resultater som et stort flertall av befolkningen står inne for.  

Men Frps betydelige vekst har endret norsk politikk. Vi har fått en mindretallsregjering som ligger betydelig til høyre for flertallet i befolkningen. Grunnen er at statsminister Erna Solberg i 2013, for første gang, valgte en politisk løsning til høyre i stedet for å vende seg til sentrum. 

Brudd 

Tidligere Civita-leder Terje Svabø skriver godt om dette i sin kommentar «Hvem er det som slår opp – Høyre eller KrF?». Han skriver blant annet: «Ikke før i 2013 foretok Erna Solberg et bevisst valg: For første gang valgte Høyre å gå til høyre – ikke sentrum – for å finne regjeringspartner. Alt tyder på at statsministeren holder fast ved Fremskrittspartiet også i år. Hun vet at det utelukker KrF i regjering. Spørsmålet blir derfor: Hvem har slått opp med hvem?».

Solbergs linje var et tydelig brudd med sentrumslinjen som Høyre har ført i tiår. Mange lurte på hvordan hun skulle håndtere samarbeidet med et parti med populistiske trekk, som gjentatte ganger har omtalt innvandrere og flyktninger på en polariserende måte. Og som dessuten har tydelige klimafornektere i sin midte. 

Svært mange mener Solberg har maktet balansen. Samtidig har hun også fått kritikk for ikke å holde nok regi på Frp-statsrådenes utspill. Dette gjelder særlig Sylvi Listhaugs uttalelser som at Knut Arild Hareide «sleiker imamer opp etter ryggen» og at asylsøkere ikke skal «bæres på gullstol».

Høyres retorikk

Det kan ikke overraske noen at Erna Solberg og Høyre selv har jobbet hardt for å finne en historiefortelling som definerer Høyre som et slags sentrum sammen med Frp, og sentrumspartiene som ytterpartier i det borgerlige prosjektet, helt avhengig av Høyre for å få gjennomslag.

Selvsagt har Solberg en slik historiefortelling. Som alle andre regjeringssjefer ønsker hun å definere sitt eget prosjekt. 

Det interessante er imidlertid at retorikken og historiefortellingen fra både Høyre og Frp har sklidd nesten umerkelig inn som den allmenne historien i store deler av norske mediehus. Grunnfortellingen fra de to høyrepartiene går igjen hos en rekke kommentatorer og i mange nyhetssaker. Slik sett kan de ikke klage over en «venstrevridd presse».

«Vingling»

En del av denne historiefortellingen er at KrF er et vingleparti. Til tross for at KrF gjennom hele valgkampen har sagt at de ikke vil sitte i regjering med Frp, er dette blitt historien om partiet: De driver «vingling», «partiet har malt seg inn i en krok» og KrF er «uten maktambisjoner». 

Men beskrivelsen av KrFs sentrumslinje slutter ikke der. Partiets venstrefløy som karakteriseres av at den er kritisk til Frp og ønsker en mer tydelig sentrumsprofil, ble nylig omtalt som «kristensosialister» i Aftenpostens podcast Aftenpodden. Dette til tross for at de aller helst vil samarbeide med Høyre. Men deres nei til Frp, gjør dem til «sosialister». 

Den samme merkelappen får også Vårt Land, som står i den samme sentrumstradisjonen som avisa har gjort i alle år. Vi har anbefalt lesere våre å stemme på de sentrumsorienterte partiene, og dermed ikke ytterpartiene. Dessuten har Vårt Land anbefalt sentrumspartiene å ikke gå inn i en regjering der ytterfløyer, slik som Frp, får stort gjennomslag. Anbefalingen av et samarbeid mellom partier som Høyre, Ap, Sp, Venstre og KrF blir likefullt kategorisert som «kristen-sosialisme». Åpenbart fordi Frp ikke er inkludert i anbefalingen.

«Kommunister». 

I et slikt perspektiv er det kanskje ikke så rart at det sosialdemokratiske og sentrumsorienterte partiet Ap på sosiale medier kun blir omtalt som «sosialister» og SV som «kommunister». 

Det er åpenbart at Frps vekst har gjort noe med både retorikk og den allmenne, politiske oppfatningen, og at deres verdensbilde og ståsted har sunket dypt inn i det politiske Norge sin bevissthet. 

Da blir det kanskje vanskelig å forstå at et parti som KrF vil friste lykken og søke gjennomsalg med sin vippeposisjon både mot høyre og venstre side. Og det fremstår som vingling – når KrF mener de har mye til felles med den lyseblå og verdikonservative delen av Høyre. Men samtidig mener tyngdepunktet mellom Høyre og Frp så mørkeblått at de ikke kan gå god for politikken. 

Sentrumsperspektivet er åpenbart under press. Men om det overlever, er avhengig av flere ting. En av dem er hvorvidt KrF lykkes med å få gjennomslag i årene som kommer. Dessuten må de klare å formidle sin egen historiefortelling. Det blir åpenbart ikke lett. 

 

Kommentaren står på trykk i Vårt Lands papirutgave torsdag 28. september.

Gå til innlegget

‘Grei deg med KrF’

Publisert 27 dager siden - 2724 visninger

På 80-90-tallet delte KrF ut en liten gul valgkamprekvisitt. En kam med tittelen: «Jeg greier meg med KrF». Særlig ungdommen i partiet syntes kammen var pinlig.

Fredag gikk Knut Arild Hareide på talerstolen i KrFs landsstyremøte. Han startet med å takke forsamlingen for innsatsen – i en valgkamp som førte til KrFs dårligste valg etter krigen. Et av budskapene i talen var at årene 2017-21 skal bli den perioden KrF makter å snu nedgang til medgang.

Mistet velgere

 Som parti­leder er det Hareides jobb å lede gjenreisningen av et parti som kom 0,2 prosent­poeng over sperregrensen. Et parti som både falt betydelig gjennom den siste delen av valgkampen og som har mistet velgere gjennom flere valg.

Blant KrFs tillitsvalgte snakkes det om at KrF ikke greide å nå gjennom med budskapet sitt de siste ukene før valget. Alt for mye handlet om Erna og Jonas.

Men sett utenfra er bildet litt annerledes. Dette var valg­kampen det var mulig for de små å markere seg. Dessuten var det en unik åpning for å snakke om verdipolitikk. Det store spørsmålet er hvorfor KrF ikke maktet å ri på denne vinden?

Gamle kampsaker

Noe av forklaringen ligger åpenbart i KrFs egen partiorganisasjon, som er full av rivninger i spørsmål om strategi og veivalg. Noen av disse konfliktene omhandler hvordan partiet skal forholde seg til gamle kampsaker, som for lengst ble vedtatt med solid flertall mot KrFs stemmer i Stortinget. Et eksempel er synet på samkjønnet ekteskap. Et annet er loven om fri abort.

Det KrF-ere flest ikke helt ser, er hvordan disse indre ­stridene ser ut utenfra. Kampen om gamle kjernesaker minner ­aller mest om partiene på ytre venstre fløy, og deres kamp om rettroenhet. Om venstre- avvikere og ­høyreavvikere. ­Slike scener kan fremstå interessante for dem som er spesielt interesserte. Men det store flertallet blir støtt bort.

Visjoner.

De fleste ­velgerne ønsker å stemme på et ­parti som har sterke og klare visjoner. Og som har en tydelig fortelling om hvilket fremtids­samfunn Norge skal være.

Selv om vi har det godt i Norge, truer mørke skyer. Hva skjer med klimaet, med migrasjonsstrømmene? Og hvordan skal vi klare å integrere grupper som i dag kjenner seg utenfor – slik at de ikke blir radikalisert? Hvordan skal vi makte å skape et samfunn der ulike religiøse grupper lever i fred og har respekt for hverandre?

Religionspolitikk

Særlig i spørsmål som angår religions­politikk, bruken av religiøse symboler og integrering kunne KrF vært førende. Ikke som en motpol til Frp. Men som en aktiv pådriver med egne forslag og en godt utviklet politikk for det nye Norge.

Den lille, gule kammen fra 80-90-tallet er det få KrF-ere som i dag ville delt ut med stolthet. Likevel symboliserer den noe av det som har preget deler av KrFs nyere ­historie. Heller enn å gå ut i kampen og tegne historien om det nye Norge, har KrF holdt fast ved gamle fortellinger. Heller enn å slippe fram nye talenter, har man litt for ofte gitt folk ­posisjoner etter lang og tro ­tjeneste. Under motto: «Grei deg med KrF».

Ømt punkt

For noen tiår siden foreslo en av KrFs ­ungdomspolitikere, halvveis i spøk, et slagord for partiet. Det lød slik: «Stem KrF, det er ikke så flaut som du tror». I ­partiet lo mange. Men ungdoms­politikeren satte fingeren på et ømt punkt.

Nå står KrF ved en korsvei. Mange i partiet har ønsket ­ en friere stilling der de kan ­utvikle politikk, jobbe med strategi og se fremover. Men dersom nye og unge ­velgere skal begeistres må partiets fortelling peke framover, ikke bakover. I bunn og grunn ­ er det dette partiets tillits- valgte strever med denne helgen

Gå til innlegget

Med blikket mot 2021

Publisert 28 dager siden - 2559 visninger

KrF har forlatt diskusjonen om kortsiktige gjennomslag. Partiet retter nå blikket fremover og stiller seg spørsmålet: «Hvilken misjon skal partiet ha i norsk politikk?»

I går møtte regjeringspartiene Venstre og KrF til en startsamtale om mulig fremtidig samarbeid. Rett før dette møtet avholdt Venstre sitt landsstyremøte. Fredag står KrFs landsstyremøte for tur.

I flere av landets store redaksjoner stiller journalister spørsmålet om hva som skal til for at Erna Solberg greier å friste Knut Arild Hareide til å si ja til å gå inn i regjering. Kanskje er noen av dem preget av tonen i Høyres optimisme. I det største regjeringspartiet uttrykker sentrale politikere håp med tanke på å få KrF med i et samarbeid.

Fra Høyre-hold er det dessuten lekket politiske fristelser KrF kan få hvis de vil inn i regjering eller forbli regjeringens parlamentariske grunnlag. Et par av sakene er nei til konsekvensutredning av Lofoten og utenriksministerposten. Tilbudslisten til Solberg inneholder høyst sannsynlig flere interessante godbiter.

Men i KrF er flertallet på et helt annet sted.

Plass i sentrum

KrFs valg i høst er det dårligste etter krigen. Gitt det dårlige valget er de ikke innstilt på å tenke kortsiktig gevinst. I likhet med Venstre har de nå blikket rettet mot neste stortingsvalg.

De vil ikke under sperregrensen i 2021 og de ønsker at partiet skal styrke seg og finne sin plass i sentrum. Svært mange mener det best kan skje ved å gå i ­opposisjon.

Partiet trenger åpenbart en grundig diskusjon om både ideologi og veivalg videre. I blant annet KrFU er det ønske om en dyptgripende diskusjon om kristendemokratisk ideologi.

På Stortinget

En annen måte å jobbe ideologisk på, er å utmeisle partiets politikk i Stortinget, uten bindinger. For et lite parti er en stortingsgruppes konkrete arbeid ofte en viktig motor i et slikt ideologisk arbeid.

På Stortinget sitter dessuten KrFs aller beste venner i politikken, Senterpartiet, med en stor stortingsgruppe. Leder Trygve Slagsvold Vedum har invitert KrF til samarbeid i årene som kommer. Sp er partiet som KrF historisk har regjert flest ganger sammen med. Av de totalt sju regjeringskonstellasjonene KrF har deltatt i, har seks av dem vært sammen med Sp. Venstre og Høyre kommer på andreplass med fem felles regjeringer.

Samarbeidsavtale

Nettopp fordi en slik utmeisling av egen politikk nå er så viktig for KrF, vegrer mange seg for å bli bundet opp i en ny samarbeidsavtale med Frp.

På KrFs valgvake var mange KrF-ere i sjokktilstand, og snakket fritt om partiets frustrasjoner. Flere av dem mener KrF har bidratt til å gjøre Høyre og Frps politikk spiselig for et større antall velgere, men at Erna Solberg og Siv Jensen har tatt æren for flere av sakene KrF og Venstre har kjempet gjennom. Dermed har regjeringsslitasjen rammet de små, særlig KrF.

Dessuten går debatten i flere fora om KrF skal være en del av «et borgelig prosjekt». Finnmarkspolitiker Otto Strand er en av dem som har formulert dette tydeligst. På Vårt Lands Verdidebatt skriver han:

«KrF var i utgangspunktet et parti uten sterk tilknytning til noen av blokkene i norsk politikk. Det var «ikke-sosialistisk» og «ikke-borgerlig». Men gjennom deltagelse i en rekke regjeringer har det festet seg et inntrykk i mediene og i opinionen av at KrF er et «borgerlig» parti». Strand mener blant annet at det er uheldig at KrF, som er opptatt av de svakeste både nasjonalt og globalt, får en slik borgerlig betegnelse.

Opprør

På den andre siden i partiet har flere tatt til orde for at KrF bør gjøre om på sine vedtak og gå inn i en regjering med Frp. De to tydeligste stemmene er fylkesleder Pål Kårbø i Hordaland og lokallagsleder Terje Gilje i Bergen. De peker begge på det faktum at KrF har blødd til både Høyre og Frp i siste runde før valget. Dessuten tar stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan fra Vest-Agder til orde for at KrF må finne en form for samarbeidsavtale med Frp og Høyre. Han mener KrF ikke kan peke på Erna Solberg, for så å snu ryggen til henne.

Alle disse diskusjonene vil åpenbart bli tema når KrF ­møtes til landsstyremøte i dag. Men som avisen Dagens spørrerunde til KrFs lokallagsledere viser, er det kun et mindretall som vil ha KrF inn i en blå regjering. Den store Medborgerundersøkelsen fra Universitetet i Bergen viser dessuten at 71 prosent av KrFs velgere «ikke liker Frp», mens 20 prosent «liker» partiet.

For KrFs partiledelse blir det derfor en krevende prosess å stake­ ut veien videre. Men etter alt å dømme vil de stake ut denne veien som et opposisjonsparti med blikket rettet mot 2021.

Gå til innlegget

‘Bordet fanger’

Publisert rundt 1 måned siden - 6304 visninger

Erna Solberg ønsker å få KrF til forhandlingsbordet. Det er nettopp det flere i KrF er redde for.

Da KrF og Venstre satte seg ned ved forhandlingsbordet for fire år siden, kom advarselen fra KrF-nestor Kjell Magne Bondevik: Når potensielle samarbeidspartnere setter seg ned rundt et bord for å forhandle, blir de fort fanget. Da er veien ofte kort til en mer omfattende avtale enn det de minst interesserte partnerne egentlig ønsker. Den gangen advarte Bondevik KrF mot å sette seg ned ved forhandlingsbordet eller gå i regjering med Frp.

Ny forhandling 

Nå er KrF igjen invitert rundt Erna Solbergs bord etter at Høyre, Frp, KrF og Venstre fikk flertall. Denne gangen er det enda viktigere for Solberg å ha en forpliktende avtale med både Venstre og KrF. Det er ikke nok at partiet Venstre vil ha en løsning med regjeringspartiene eller tre inn i regjeringen. Uten KrF mister Solberg sitt flertall. Derfor er det uhyre viktig for Solberg å binde KrF til en eller annen form for avtale.

En rekke ganger har både Erna Solberg og nestleder Jan Tore Sanner uttalt at de fire partiene nå må sette seg ned og «forvalte et flertall sammen». De siste dagene har denne uttalelsen irritert flere i KrF. Den som tydeligst har sagt dette i media, er stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold. Han sa: «Nå må Høyre ta det inn over seg at partiet er i en ny situasjon (...) For KrF handler det denne gang om å forvalte egen politikk og eget program, ikke fire partiers flertall».

Ikke samarbeidsavtale. 

Derfor var det ikke uten grunn at Knut Arild Hareide, få dager før valget, gikk ut med utspillet om at han ikke ønsket en samarbeidsavtale med en regjering der Frp sitter. Selv om han i samme åndedrag sa at han ikke ville felle Erna Solbergs regjering, så var det åpenbart viktig for ham å sikre at de andre borgerlige partiene forsto at KrF har lovet velgerne sine at de ikke blir ­koblet til et tett samarbeid med Frp. Dermed kan de heller ikke gå inn i en slik avtale uten å bryte løfter til de velgerne som er svært kritisk til nettopp Siv Jensens og Sylvi Listhaugs parti.

Eggdonasjon og Lofoten. 

Solberg har likevel meldt at hun kommer til å legge et slags ­miniforslag til samarbeid på bordet. Dette vil kunne binde KrF til det borgelige prosjektet og vil garantert inneholde saker det er vanskelig for partiet å si nei til. En slik sak kan være et løfte om at regjeringen ikke vil fremme et ja til eggdonasjon i den kommende perioden. Det kan Solberg love fordi hun fikk utsatt sitt eget landsmøtes behandling av eggdonasjon til neste år. Dersom Solberg har bundet opp regjeringen i en avtale med KrF i fire år, spiller det ingen rolle om Høyres landsmøte, etter alle solemerker, sier ja til eggdonasjon neste år.

Kanskje kan Solberg love at regjeringen heller ikke vil konsekvensutrede deler av Lofoten. I prinsippet kan Høyre, Frp og Ap finne sammen i oljepolitikken og konsekvensutrede den delen Ap vil åpne. Men som Vårt Land skrev onsdag, er det langt fra sikkert at Ap vil støtte regjeringen. Dermed er det ikke så vanskelig for Solberg å gi KrF og Venstre et slikt løfte.

Utenriksminister

Andre viktige saker for KrF kan bli lagt på bordet. Etter fredagens nyhet om at utenriksminister Børge Brende trekker seg, kan KrF få tilbud om bistandsminister, eller selveste utenriksministerposten. Hilde Frafjord Johnson vil kunne bekle en slik rolle. Og som en sterk politiker vil hun kunne forme deler av norsk politikk på feltet. Alt dette vil det bli krevende for KrF å si nei til. Dersom også Sylvi Listhaug blir tatt ut av regjering, vil KrF måtte si nei til svært gode tilbud.

Det som til slutt må bli Hareides, stortingsgruppas og landsstyres avveining, er hva som 
gagner partiet og landet på lang sikt.

De kan lytte til Civitas og Kristen Clemets analyse. Hun mener KrFs velgere ligger til høyre i det politiske landskapet. Hun viser til de aller ferskeste tallene som viser at KrF lakk mest til Høyre og Frp den siste tiden, og at KrF derfor bør velge å bli et rent borgelig parti for å beholde kjernevelgerne. Dette er den samme strategien KrFs søsterparti i Sverige, Kristdemokraterna (KD) har valgt. Partiet ligger nå tydelig under sperregrensen, og de som var mest opptatt av fattigdom, bistand, miljø og sosial utjevning har forlatt partiet ved valg.

KrFs storhetstid

På en annen side kan KrF se tilbake til sin egen storhetstid der partiet også hadde­ en tydeligere venstrefløy enn i dag. KrFs egen havarikommisjon konkluderte i 2003 med at mange velgere hadde forlatt partiet etter samarbeid med Høyre, fordi de opplevde at partiet hadde mistet sitt sosiale sinnelag. I årene etter har KrFs venstreside stadig forvitret. Etter at KrF valgte å peke på Erna Solberg i fjor høst, var trenden i Vårt Lands målinger utført av Norstat, at partiet lekket til Sp og Ap frem til siste innspurt. Da gikk KrF ned en tydelig dupp og mistet aller flest velgere til høyresiden.

Valgforsker Bernt Aardals konklusjon i Vårt Land i fjor var tydelig: «KrF har allerede mistet flere velgere som orienterer seg mot venstresiden. Men det kan godt hende de mister enda flere og blir et parti som ligger klart på høyresiden».Den venstre­orienterte KrF-velgeren er opptatt av bistand, fattigdom, rettferdighet, og klima. Tidligere har Aardal sagt at KrF aldri har klart å bli store uten å mobilisere begge disse to velgergruppene.

Under sperregrensen 

En av redaktørene i den kristenkonservative avisen Dagen, stilte følgende spørsmål rett etter valget: «Var dette KrFs siste valg over sperregrensen?». Spørsmålet er godt. Et slikt scenario er ikke usannsynlig. Men svaret Dagen gir er ikke særlig bærekraftig. Det er å si farvel til hele KrFs venstreflanke og gjøre KrF til et mer konservativt høyresideparti som samarbeider med Frp. Dette ville vært den sikreste veien for å senke KrF under sperregrensa. Resultatet ser vi i Sverige.

Alt dette må Knut Arild Hareide tenke på når han setter seg ved rundt bordet med Erna Solberg. Sommerens krangler med Sylvi Listhaug gjør trolig valget lettere.

Kommentaren står på trykk i Vårt Lands papirutgave lørdag 16. september

Gå til innlegget

Lesetips

Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
6 dager siden / 2201 visninger
3 kommentarer
Unnfallenhet som dyd
av
Arne Johan Vetlesen
10 dager siden / 947 visninger
5 kommentarer
Den andres lidelse
av
Ketil Slagstad
28 dager siden / 511 visninger
0 kommentarer
Morfar er bibelsmugler
av
Line Konstali
rundt 1 måned siden / 821 visninger
1 kommentarer
Selektiv historieskrivning
av
Einar Thomassen
rundt 1 måned siden / 3630 visninger
3 kommentarer
For vår jord
av
Arne Johan Vetlesen
rundt 1 måned siden / 1968 visninger
9 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Bare 1000 år?
rundt 3 timer siden / 752 visninger
Werner Skaug kommenterte på
Bare 1000 år?
rundt 3 timer siden / 752 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 3 timer siden / 1842 visninger
Kaj Sperrås kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 3 timer siden / 1842 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Hvor ble det av Jesus?
rundt 4 timer siden / 9340 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Dagbjørn Skipnes kommenterte på
Holocaust: Uklokt lovforbud
rundt 4 timer siden / 421 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 4 timer siden / 1915 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 4 timer siden / 1915 visninger
Les flere