Berit Aalborg

Alder:
  RSS

Om Berit

Politisk redaktør, Vårt Land

Følgere

Langer ut til høyre og venstre

Publisert 14 dager siden - 3089 visninger

KrF har laget en prioritert kravliste som vil kunne gi hodebry for både Høyre og Ap. Knut Arild Hareide er i ferd med å forlate sitt milde image.

Ved første øyekast kan KrFs samarbeidsliste framstå tilforlatelig og nokså ufarlig. Vårt Land presenterer i dag listen, som inneholder velkjente KrF-saker som blant annet kontantstøtte og et tydelig kristendomsfag.

Men den som studerer tipunkts-
listen vil se at partiet allerede har foretatt tøffe prioriteringer i eget program. Tilbake står de ti sakene KrF forventer å få gjennomslag for. Dermed blir punktene vanskelig å komme unna for en forhandlingsmotpart. Riktignok blir fallhøyden stor for Hareide. Men samtidig skaper den spissede prioriteringen også et større press på motparten.


På vippen 

De siste årene har både Høyre og Ap bedrevet en ustrakt flørt med KrF. Begge vil ha KrF og Hareide med på laget. En viktig grunn er KrFs plassering mellom to blokker, både i høst og i valgene som kommer. Den som vil ha lederrollen i en regjeringskonstellasjon må tenke langsiktig. Derfor er det strategisk viktig å ha et godt forhold til nettopp KrF.

Dessuten har KrF manøvrert smart, ved ikke å lukke noen samarbeidsdører. Mens Venstre har solgt sin støtte til Høyre og Frp før valget, holder KrF døren på gløtt til Ap. Også det gir Hareide større handlingsrom og dermed mer tyngde i forhandling. Kanskje har Hareide lært av den strategisk smarte Erna Solberg. Hun lukket hverken døren til høyre eller venstre før forrige valg. Det ga henne stor frihet til å forhandle både med Frp på den ene siden og KrF og Venstre på den andre.

Vippeposisjonen som KrF har fått i en kombinasjon av sin naturlige plassering og sin åpne samarbeidsholdning gir partiet en forhandlingsposisjon som langt overgår partiets størrelse. Det er denne posisjonen Hareide nå vil benytte seg av.

Flere av punktene på KrFs kravliste vil merkes i statsbudsjettet: Noen av disse er økt barnetrygd, mer penger til barnehager, større bevilgninger til frivillig og ideell sektor og en ny lærernorm med kun 15 elever per lærer i barnetrinnet og 20 i ungdomstrinnet.


Verdipolitikken 

Likevel er det ikke de kostbare forslagene som vil skape mest hodebry for KrFs motpart i høstens forhandlinger. Det er alltid mulig å lage opptrappingsplaner som koster lite i starten eller gi løfter om innføring av ulike saker i senere budsjett.

De mest krevende forhandlingsslagene vil garantert stå om punkter i den såkalte verdipolitikken. I varierende grad vil både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre få sterk kritikk i egne rekker dersom de gir KrF for stort gjennomslag i flere av de såkalte verdisakene: KrFs nei til bioliberalisering, nei til tidlig ultralyd, nei til tvillingabort, nei til konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja og et taktskifte i distriktspolitikken – inkludert en reformpause.

I særstilling står spørsmålet om bioliberalisering og tvillingabort. Et av de krevende punktene innenfor biopolitikken er spørsmål om eggdonasjon. Selv om Høyre utsatte avgjørelsen om eggdonasjon til neste år, tyder mye på at et flertall i landsmøtet sier ja. Det samme ønsket om liberalisering gjelder flere punkter innenfor bioteknologien. Også i Ap er et tydelig flertall for en liberalisering. Slik sett ligger Høyre og Ap betydelig nærmere hverandre i biopolitikken enn KrF.


Ernas eggdonasjon-seier 

Solbergs landsmøteseier med å utsette Høyres behandling av spørsmålet om eggdonasjon kan imidlertid gjøre det lettere for henne å komme KrF i møte. Dersom hun inngår i et samarbeid med KrF, kan hun gjennom en regjeringsplattform eller en annen form for avtale låse Høyres posisjon gjennom hele fireårsperioden, selv om partiet vedtar et ja på landsmøte neste år. På dette feltet har Solberg formelt sett ryggdekning i eget parti. For Støre kan en innrømmelse til KrF i eggdonasjonsspørsmålet by på større problemer internt.

Høyre fremstår også mer åpen for å gi KrF seiere i spørsmål om kontantstøtte og økt armslag for deler av ideell sektor.


Støres fordeler 

På den andre siden er Ap og Støre mer åpne og ligger nærmere politisk når det gjelder andre KrF-krav. Støre har ved flere anledninger tatt til orde for et taktskifte i ulike deler av distriktspolitikken. Også Aps bistandspolitikk er likere KrFs. På lik linje med KrF ønsker Ap større lærertetthet i skolen, selv om de ikke fastslo antallet elver per lærer, slik som KrF. Når det gjelder konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja vedtok Ap et kompromiss som også ligger noe nærmere KrFs avvisning.

Som KrFs foretrukne statsministerkandidat vil Erna Solberg få kjørt seg kraftig med KrFs spissede prioritetsliste. Vi fikk en smakebit på Dagsrevyen tirsdag kveld, da hun måtte svare på KrFs distriktspolitiske krav om en reformpause. Solberg virket nærmest brysk da hun svarte.

Dersom Støre blir den som skal forhandle med Hareide, vil han måtte forholde seg til spørsmål som nei til tvillingabort, nei til tidlig ultralyd og kontantstøtte. KrF-saker som ikke er særlig populære i hverken AUF eller blant Aps sterke kvinnepolitikere.

Det kan imidlertid se ut til at kravlisten er en del av en langt tøffere og mer konfronterende linje som har preget Hareide den siste tiden. Politisk kvarter onsdag er et eksempel. KrF-lederen gikk rett i strupen på Frps Sylvi Listhaug med beskyldninger om at hun ikke forstår kristen nestekjærlighet, og at hun bidrar til et samfunn med mindre tillit og økt hat.

KrF ønsker avstand 

Det er åpenbart at alle de politiske frieriene KrF har vært utsatt for har ført til at det er blitt trang markeringsplass for KrF. Nå ønsker Hareide å skape avstand til begge sider, slik at det blir plass til å fronte egen politikk, og vise frem motsetningene til de andre. Derfor ser vi nå en tøffere Hareide som langer ut både til høyre og venstre.

Kanskje har Hareide gjort tidligere Sp-leder Anne Engers ord til sine: Hvis du skal slå gjennom i den offentlige debatten trenger du mektige fiender som vil løfte deg fram.


Gå til innlegget

Senneset og Vårt Lands leder

Publisert 29 dager siden - 1510 visninger

Vi registerer at vår leder om Ingeborg Sennesets kommentar har vakt mange reaksjoner. I noen av kommentarene er vi tillagt meninger vi hverken har skrevet eller står inne for.

Aller først: Å spille på Sennesets vekt eller sykdom var ikke et tema da lederen vår ble skrevet. Da vi brukte begrepet «letthet» var dette spesifikt knyttet til den delen av hennes religionskritikk som omhandler respekt for menneskers tro. Senneset skriver kommentarer i et av Norges største mediehus, har en omfattende leserskare og tungt gjennomslag i sosiale medier. Dermed er hun også en mektig aktør, med makt til å sette dagsorden. Å blande inn Sennesets vekt i en debatt om religionskritikk er å devaluere hennes posisjon som en kommentator med stort gjennomslag. 

For det andre: I lederen ga vi støtte til Sennesets hovedanliggende. Vi skrev at hun kommer med betimelig kritikk. I hoveddelen av sin kommentar har hun samme fokus som Vårt Land har hatt gjennom en årrekke. Gjentatte ganger har vi avdekket ulike former for tvilsom «helbredelsespraksis». Vi har skrevet om predikanter og «helberedere» som har bidratt til å kaste mennesker ut i dyp fortvilelse. Vi slo også fast at det utvilsomt finnes kvakksalvere i disse sammenhengene.

Det vi reagerer på er måten Sennesets tekst avskriver sentrale deler av menneskers tro. Senneset skriver at man må ha respekt for «personlig tro» og at denne skal «beskyttes og respekteres». Men for svært mange mennesker innbefatter en tro åpenhet for at bønn kan ha en helbredende kraft. Ikke som et alternativ til medisinen. Men som et supplement. Tro er ikke vitenskap. Tro er er åpenhet for at det finnes en kraft utenfor oss selv. Men sin uttalelse om at «tarmtotter bryr seg ikke om Gud» avviser Senneset kategorisk denne muligheten. Og hun oppfordrer andre til å gjøre det samme. 

Når en mektig meningsbærer kommer med slike oppfordringer, ønsker vi å nyansere bildet.

Gå til innlegget

Handlekraft fra Helgesen

Publisert 3 måneder siden - 1468 visninger

Regjeringens klare nei til genmodifisert mat er en seier for etikk og bærekraft. Miljøvernminister Vidar Helgesen fortjener ubetinget skryt.

I over ti år har skriftende regjeringer vært handlingslammet i spørsmålet om hvordan den norske genteknologiloven skal tolkes: Skal være lov å importere og dyrke genmodifisert mat og fôr til Norge? I hele denne tiden har Miljøverndepartementet sittet på et knippe av søknader, fra de store sprøytemiddelselskapene, om å importere eller dyrke genmodifisert mais og et utvalg andre arter.


Anbefalt fra Direktoratet

Allerede i 2008 anbefalte Direktoratet for naturforvaltning å si ja til import av enkelte sorter. Det førte til kraftige reaksjoner fra både politikere, landbruket, dagligvarekjeder og miljøbevegelsen. En del mener reaksjonene fra disse har vært for kritiske: Det blir ofte sagt at genmodifiserte planer (GMO) vil mette den fattige del av verden. Men en slik argumentasjon er for lettvint.


Det er langt fra en tilfeldighet at det er de store sprøytmiddelselskapene som har utviklet og tatt patent på ulike genmodifiserte vekster. Disse er utviklet for å tåle sterke sprøytemidler og til å produsere insektgift. Når innsekter spiser av plantene dør de.

 

Men det finnes en rekke negative konsekvenser av et slikt jordbruk. En av dem er at giften lekker ut i jordsmonnet og dreper en rekke andre insekter som sommerfugler, bier og andre nytteinsekter. Dessuten får mennesker denne giften i seg. Både de som bor i områder med slik landbruk og alle de som spiser genmodifisert og sprøytet mat. Giften kommer også inn i kretsløpet gjennom dyrefôr.

 

I flere områder, som i Argentina og Brasil, har den storstilte satsingen på GMO ført til at naturlige arter blir utryddet. Bøndene står dermed tilbake uten andre alternativer enn de genmodifiserte typene. Men over tid har en rekke ugressorter blitt resistente mot ugressgiften. Dermed må bøndene gå over til stadig sterkere gifter. Dette er en ond sirkel.

 

Tydelig nei

Internt i Stoltenbergs regjering (2005-2013) var spørsmålet om import av GMO betent. SV og Sp sa et tydelig nei til å tillate import eller dyrking. Både av helsemessige og miljø­messige grunner. Men også på grunn av etiske avveininger. På linje med miljøbevegelsen og landbruket mente de det var dobbeltmoralsk å importere varer som fører til utarming av jordsmonn og spredning av gift, særlig i fattige land. Heller ikke i Ap har det vært mulig å oppdrive forkjempere av GMO-import.


Likevel skapte spørsmålet om et forbud uro internt i Ap. De fryktet at et norsk nei i neste runde ville skade norsk lakseksport, gjennom motsanksjoner mot Norge. Derfor ble avgjørelsen trenert.

 

Derfor er det svært gledelig at Høyres miljøstatsråd Vidar Helgesen nå viser handlekraft. Han har valgt å lytte til blant annet miljøbevegelsen og landbruket som har jobbet iherdig for et slikt vedtak. I siste runde har også KrF lobbet hardt for å få vedtaket på plass.

 

Det som også er interessant er begrunnelsen for Helgesens vedtak. Når regjeringen sier nei til flere typer genmais er begrunnelsen at produksjonsforholdene er uetiske. Heretter er det slått fast at ikke bare helse og miljømessige årsaker skal vektlegges, men også etikken. Det gjør Norge til et foregangsland i denne sammenhengen.

Gå til innlegget

Sylvis prosjekt

Publisert 4 måneder siden - 1510 visninger

Frp beveger seg stadig mer i retning av den antiglobale trenden vi ser i mange land. Spydspissen for prosjektet, det er EU-motstander og korsbærer Sylvi Listhaug.

Mens Frp fortsatt sitter i regjering med Høyre, er det tydelige signaler på at partiet er i endring. Deler av partiorganisasjonen rigger seg for et liv i ­opposisjon til en Støre-regjering.

To sentrale trekk preger parti­fraksjonen som nå vokser seg sterk og kan overta makten etter Siv Jensens regime. Denne fraksjonen ønsker at Frp skal være tydeligere i innvandringspolitikken og si nei til EU. Til sammen kan dette oppsummeres som antiglobalisme og har mange fellestrekk med de internasjonale politiske høyretrendene i både Europa og USA.

Grupperingen som nå vinner fram har ikke vokst frem over natten. Den er en videreføring av den linjen Carl I. Hagen sto for som partileder.

Utnevnelsen av Sylvi Listhaug som innvandrings- og integreringsminister i desember 2015, var løftet fram av denne gruppen. I ettertid har Listhaug betalt tilbake. Hun har styrket dem i partiet og gitt dem økt selvtillit.


«Glattpolerte biljardkuler» 

Listhaugs måte å kommunisere med velgere skiller seg tydelig fra Siv Jensens og deler av hennes unge og liberalistiske gjeng, som rykket inn i regjeringsapparatet i 2013. I forkant av regjeringsdannelsen omtalte nestleder Per Sandberg dem som «glattpolerte biljardkuler». Han beskrev parti­eliten som feig og uten evne til «å snakke rent ut med folk», og «kalle en spade for en spade».

Da Listhaug fikk ansvar for innvandrings- og integreringsfeltet, fikk hun ansvar for de mest symboltunge sakene for partiet. Ikke engang Per Sandberg kan beskylde henne for glattpolerte uttalelser: Hun har sagt at flyktinger og asylsøkere ikke må bli «båret på gullstol inn i Norge», at «de må yte, ikke bare nyte». Og hun har kritisert den såkalte norske eliten: «Jeg reagerer på dette godhetstyranniet som rir det norske samfunnet som en mare». Listhaugs inntreden har dermed skapt en ny giv i den aller mest innvandringskritiske delen av Frp, og hun har blitt partiets tydeligste stemme.


EU-seier 

Samtidig har hun også vunnet en annen kamp ­internt. Da Siv Jensen i fjor sommer snudde i synet på norsk ­EU-medlemsskap, var Listhaug raskt ute med gratulasjon. Samtidig minnet hun velgerne om at hun selv hadde aldri trengte å snu i dette spørsmålet. Slik ordla hun seg på Facebook, og ble ­applaudert med tusenvis av ­«likes»: «Veldig bra Siv! Er så glad at du også er mot norsk medlemskap i EU! Jeg hadde ikke stemmerett i 1994 men var aktiv Emotstander og deltok også på den store markeringen mot medlemskap i Oslo det året».


Sylvis kors 

Listhaugs anti­globale prosjekt har dessuten en ekstra dimensjon som tiltrekker mange kristne med en konservativ grunnholdning, samt mange andre som er opptatt av å hegne­ om norske verdier. Hennes ­politiske budskap fremstår nemlig som tett sammenvevd med hennes personlige tro.

Mens Siv Jensen fremstår som en urban liberalist, snakker Listhaug om kristne verdier og ­tradisjoner og bruker arvekorset fra farmor. Til TV 2 sa hun dette om korsbruken: «Det er fordi det er tøffe tider, og det er godt å ha noe å støtte seg på og ha med 
seg. Korset betyr veldig mye for meg fordi det var farmoren min sitt».


Valgfrihet 

Som småbarnsmor framstår hun dessuten for mange­ som en garantist for en tradisjonell familiepolitikk og valg­frihet. Samtidig er hun en mor som jobber mye. For noen kan dette ­bidra til å lette samvittig­heten til en del kvinner som ­sliter med at de jobber mye, mens de har små barn.

I november i fjor blogget hun blant annet om sitt eget svangerskap, og brukte samtidig anled­ningen til tydelig kritikk mot norske feminister: «Min oppfordring til alle vordende mødre­ og fedre: Del permisjonen slik dere mener er riktig, og ikke la dere styre av hva som er politisk korrekt».


Populist

Listhaugs politiske­ resept og popularitet har mange­ fasetter, og hun treffer ulike­ grupper med sitt budskap. Hennes­ angrep mot «eliten» inngår i en tydelig populistisk tradisjon. Dermed når hun også mange med sin ujålete talemåte, og skaper en nærhet til dem som har kjent på en avstand til det politiske systemet.

I den mye omtalte konflikten mellom henne og Siv Jensen, blir sammenligningen derfor nesten urettferdig. Selv om Listhaug
sitter i regjering, har hun skapt seg et handlingsrom og en image­ som fanebæreren av partiets egentlige sjel. Mens Jensen må stå ansvarlig for hele regjeringsprosjektet, og ta de interne kampene med Høyre og Erna Solberg, har Listhaug fått posisjonen som utfordreren.


Friere motstemme 

Til tross for at mange i partiorgani­sasjonen ønsker Listhaug som nestleder, og anser henne som partiets neste leder, sier hun selv at hun ikke er blitt spurt av valgkomiteen om å stille.

Uansett om hun skulle bli ­foreslått på landsmøtet, er Listhaugs posisjon sterk i partiet. Det er heller ikke gitt at hennes kandidatur som kommende ­leder ville tjent på at hun satt som nestleder i partiledelsen fram mot valget.

Som frittstående statsråd i mammaperm står Listhaug friere til å holde den avstanden til partiledelsen hun trenger. Helt til den dagen hun kan løftes fram som fornyeren, antiglobalisten – og en motstemme til partiets sittende ledelse.


Denne kommentaren sto på trykk i Vårt Lands papirutgave lørdag 6 mai 2017

Gå til innlegget

Siv til kamp for det norske

Publisert 4 måneder siden - 1689 visninger

Kampen for norske verdier gikk som en rød tråd gjennom Siv Jensens åpningstale til Frps landsmøte.

Norske verdier i bred forstand var Frp-leder Siv Jensens tema da hun åpnet møtet på Gardermoen. Både tradisjoner, levevis og norsk næringsliv sto på dagsorden.


Norske jenter 

Hun ba landsmøte om å være stolte for alt nordmenn har fått til gjennom hardt arbeid og gode verdier. Hun trakk frem den unike situasjonen for norske jenter i verdenssammenheng: Frihet til å velge utdanning, klesdrakt og frihet til å si det vi vil.

Frp-lederen slo også et slag for den norske middelklassens levesett: «Vi skal ikke skamme oss over at vi bor i egne hus, har varmekabler i gulvet og at vi drar på ferie til syden». Jensen mener dette vitner om at Norge er et land vi må ta vare på.


Integrering 

Hun tok også til orde for tydelige norske verdier i integreringspolitikken: «Uten jobb blir integrering vanskelig. Mange steder er preget av innvandrertetthet. Vårt mål er at innvandrere skal snakke norsk, og gi sine barn en norsk oppvekst. Har du ikke arbeidskamerater eller klassekamerater, blir du ikke integrert». For å få dette til vil Jensen ha en innvandringspolitikk som gjør at færre innvandrere kommer hit. Hvis det blir for mange får vi ikke til integreringen, konkluderte hun, til stor begeistring i landsmøtesalen.


Distriktspolitikk 

Norske bedrifter fikk også skryt for sine verdier, samtidig som Jensen slo et slag for Frps distriktspolitikk: «Norske bedrifter skal vokse og blomstre», sa Jensen. Den største trussel for norske arbeidsplasser er skattene. Hun viste til hjørnesteinsbedriften Brunvoll i Molde, som har omstilt seg og nå selger systemer for manøvrering av avanserte skip. «Økt skatt knekker nakken på norsk bedrifter og setter arbeidsplasser i fare», advarte hun.

Dersom Frp får fortsette i regjering lovet Jensen økt trykk på veibygging i hele landet og fortsatt høy bruk av oljepenger: «Vi skal legge milevis med asfalt», sa hun. «Og la meg være helt klar: Frp skal fortsette å bygge landet med oljekroner for folk i dag og for kommende generasjoner»


«Europas sosialkontor» 

Hun avsluttet med å si nei EU og hadde dessuten et tydelig budskap til Brussel, som høstet trampeklapp: «Millioner av skattekroner går til andre europeiske land gjennom trygdeeksport (...) Vi skal ikke være Europas sosialkontor».

Det er uvisst om Siv Jensen fikk klapp på skulderen fra forgjenger Carl I, Hagen. Men da talen var over sto han sammen med en gjeng Frp-ere i salen. I fellesskap konkluderte de med at Jensen hadde holdt en svært god tale.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Hvem er vi?
av
Svein Skjei
rundt 9 timer siden / 59 visninger
0 kommentarer
FÅ BORT SIDEMÅLSSTILEN
av
Arne Jørgen Løvland
rundt 10 timer siden / 86 visninger
0 kommentarer
"Me er alle individ!"
av
Per Kristian H. Sætre
rundt 12 timer siden / 807 visninger
0 kommentarer
Når vi mister oss sjølv
av
Emil André Erstad
rundt 17 timer siden / 802 visninger
0 kommentarer
Jattelova
av
Sigmund Voll Ådnøy
rundt 17 timer siden / 159 visninger
0 kommentarer
Vannet ditt er også politikk
av
Toril Hofshagen
rundt 19 timer siden / 243 visninger
3 kommentarer
Et mirakel
av
Bjørn Erik Fjerdingen
rundt 19 timer siden / 104 visninger
0 kommentarer
Sunn økonomisk politikk ?
av
Ole Paulshus
rundt 19 timer siden / 526 visninger
0 kommentarer
Nittitallsnostalgi i lekeland
av
Åshild Mathisen
rundt 21 timer siden / 1239 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Toril Hofshagen kommenterte på
Vannet ditt er også politikk
39 minutter siden / 243 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Messias-komplekset
rundt 7 timer siden / 571 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 8 timer siden / 938 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 8 timer siden / 938 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Troens tvil, mistillit og troløshet
rundt 8 timer siden / 624 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Messias-komplekset
rundt 9 timer siden / 571 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Mellom grenseløs freidighet og smålighet av tilnærmet samme format
rundt 10 timer siden / 763 visninger
Les flere