Berit Aalborg

Alder:
  RSS

Om Berit

Politisk redaktør, Vårt Land

Følgere

Rødts «demokratisk revolusjon»

Publisert rundt 2 måneder siden - 1363 visninger

Rødt vil ha en demokratisk revolusjon. Men forstår alle partiets velgere hva det betyr?

Det var ingen grunn til å klage på stemningen blant Rødts folk, da de avholdt sin avsluttende pressekonferanse i gamlebyen i Oslo torsdag formiddag.

Både leder Bjørnar Moxnes og nestleder Marie Sneve Martinussen skrøt av gjennomslagene siden valget. Begge hadde store ambisjoner for både kommende valg og gjennomslag.

Ideologi

Men da journalistene slapp til, var det ikke Rødts politiske skryteliste, men partiets ideologi som sto på dagsorden.

Partiet måtte blant annet svare på spørsmål om privat eiendomsrett, sine historiske forbilder, og hvordan de tolket begrepet kommunisme.

Den journalistiske interessen for Rødts ideologiske tankegods er dramatisk endret etter at partiet har ligget i flere uker over sperregrensen. De rent ideologiske svarene fra Bjørnar Moxnes framstår som en blanding av Ap på 50-tallet og SV på 70-tallet. 

Moxnes avviste at Rødt er et kommunistisk parti. Derimot ønsker de å framstå som et moderne sosialistisk parti, med krav om økt statsstyring, et klasseløst samfunn og avvikling av kapitalismen.

Revolusjon

På direkte spørsmål fra Vårt Land om Rødt ønsker revolusjon, bekreftet Moxnes dette. Men ikke i klassisk forstand. Rødt vil ha en «demokratisk revolusjon». Men hva betyr egentlig det?

Selv avviser Moxnes at partiet ønsker å ta makten utenfor de demokratiske prosessene. Derimot skal altså Rødts revolusjon skje gjennom en fredelig overtagelse på Stortinget. Slik står det i programmet: «Sammen med sine allierte vil arbeiderklassen utgjøre det store flertallet og ha makt over alle viktige samfunnsområder».

Videre heter det at «i et sosialistisk samfunn vil det være demokratisk styre over alle viktige samfunnsfelt, også økonomien».

I følge Moxnes betyr det ikke at Rødt vil fjerne privat eiendomsrett, men begrense og skattlegge denne.

Protestparti

Trolig har Rødt fått vind i seilene fordi folk opplever at forskjellene over tid har økt. Mens rettighetene til vanlige arbeidsfolk har blitt svekket, sitter noen igjen med større del av kaka.

Men ser vi på Rødts velgere, er det langt fra sikkert at alle har full innsikt i hva partiets politikk i praksis innebærer, og hvilket samfunn Rødt egentlig ønsker.

Rødt er et protestparti. Deres vekst må leses mer i lys av motstand mot samfunnsutviklingen og en opplevelse av maktesløsheten mot globalisering, og tapte rettigheter, enn troen på den «demokratiske revolusjon».


Kommentaren sto på trykk i Vårt Lands papirutgave fredag 29. juni 2018. 

Foto: Berit Aalborg 

Gå til innlegget

SVs kristensosialister

Publisert rundt 2 måneder siden - 367 visninger

Det synes som om kristensosialistene igjen er på vei opp i SV. Men mye ­tyder på at de unge kristensosialistene preger partiet på andre måter enn før.

For noen uker siden hadde Vårt Land et intervju med de tre rødgrønne nest-lederne. Muslimen Hadia Tajik fra Ap, og de to kristne nestlederne Anne Beate Tvinnereim (Sp) og Kirsti Bergstø (SV). De tre frykter at regjeringen vil svikte Den norske kirke når en ny finansieringsordning skal utmeisles. De er opptatt av kirkens sterke posisjon i det norske samfunnet ikke skal svekkes.

Folkekirke

I intervjuet peker SVs nestleder på at folkekirken har viktige funksjoner. «Vi må være sikre på at den kompenseres slik at det forblir slik», sier hun. Intervjuet skapte oppstuss i visse kretser av SV.

Deler av SV mener at Den norske kirke ikke bør være i en særstilling. Denne fraksjonen har de senere årene hatt mye gjennomslag. Men det kan se ut til at kristensosialistene i SV er i ferd med å utjevne dette maktforholdet noe.

Fra gammelt av har SV hatt en betydelig fraksjon med kristensosialister. Politikere som Berge Furre, Otto Hauglin og Audgunn Oltedal preget partiet. Etter dem kom generasjonen med blant andre Erik Solheim, Helen Bjørnøy og Rolf Reikvam.

Skaperkraft

I januar hevdet Øyvind Håbrekke i tankesmien Skaperkraft at utviklingen i SV har snudd siden tiden med innflytelsesrike kristensosialister. Selv har Håbrekke bakgrunn i KrF og Skaperkraft framstår som en tenketank for sentrum-høyre, i både kirkelig og politisk forstand. Kanskje er det ikke så overraskende at han mener de mange aktive kristne i SV preger partiets profil i liten grad.

Kanskje tenker han på tidligere markante kristensosialister som Otto Hauglin, som stemte mot abortloven i 1975. Vedtaket falt med én stemme. Hauglin fikk godord fra deler av Kristen-Norge, men ansett som en sviker i deler av kvinnebevegelsen. Han valgte å følge sin egen overbevisning, og stemte mot SVs program.

Nye kristensosialister

Men det finnes altså en ung og ny fraksjon kristensosialister i SV. Nestleder Kirsti Bergstø er den mest kjente. Men det finnes også folk som Mina Finstad Berg og Freddy André Øvstegård. Alle tre de tre intervjuet i Vårt Land og er åpne kristne. Men deres kampsaker er ikke de samme som Otto Hauglins var på 70-tallet.

De framstår som en del av den brede folkekirketradisjonen, som ligger et godt stykke unna Skaperkraft.

Kanskje er det grunnen til at Håbrekke mener de ikke har innflytelse. Finstad Berg er feminist, hun mener blant annet at KrF er kjønnskonservative i spørsmål om kontantstøtte. Øvstegård mener kristendommen gir en verdidimensjon til de sosialistiske verdiene om likhet, solidaritet og samhold. Kanskje har disse unge SV-erne stor innflytelse på sitt eget parti, men det er ikke så lett å se det, dersom man legger et KrF-syn til grunn.

Norsk kristenhet er mer fragmentert enn noen gang. Det er også engasjementet til kristne politikere. Noen stemmer KrF, andre stemmer Høyre eller hyller Sylvi Listhaug. Også på venstresiden er de spredt. Det er interessant å merke seg at unge kristensosialister nå står langt tydeligere fram med sin tro.


Denne kommentaren sto på trykk i Vårt Lands papiravis tirsdag 26. juni 2018

Foto: 

Gå til innlegget

Landsmoder med «grit»

Publisert rundt 2 måneder siden - 439 visninger

Erna Solberg vei til suksess beskrives aller best med moteordet «grit». Hard jobbing og stor utholdenhet.

I forbindelse med statsministerens avsluttende pressekonferanse i går, er Erna Solbergs seiere, nederlag og lederstil blitt analysert. Det vi ser er en trygg og populær landsmoder. Men det er interessant å stoppe opp for dvele ved hva som gjør at vår andre kvinnelige statsminister er blitt så populær.

Erna Solberg er politikeren som både har gått en lang og tøff vei mot toppen, og måttet takle mange­ nederlag. På veien har hun har fått kjeft og blitt omtalt som «Jern-­Erna». I årene før hun ble statsminister var det langt fra en selvfølge at hun skulle klare det. Ikke minst var det uro i partiet for dårlige målinger, i lange perioder. Flere mente hun burde trekke seg. Mange politikere ville gitt opp gjennom stormkastene. Men Solberg er ikke typen som gir seg.

Superegenskapen

Forskere mener de har funnet superegenskapen bak suksess. DN omtaler det slik: «Talent og iq er vel og bra, men holder ikke i lengden. Forskning viser at de som er best som barn, ikke er dem som når lengst. De som når lengst er de som har evnene til å opprettholde interesse og ­kapasitet mot langsiktige mål, en kombinasjon av standhaftighet og ­lidenskap». Denne egenskapen blir omtalt som «grit». Et ny-ord du like gjerne kan lære deg først som sist.

I samme sak i DN var det intervju med Frøya Linnea Gathen (20). Til tross for dysleksi hadde hun jobbet knallhardt og oppnådde snittkarakter på nesten 6 på videregående. Hun beskriver seg selv slik: «Jeg har lært noe viktig. Motgang bygger mental utholdenhet».

«Backbencher»

Erna Solbergs politiske liv kan nærmest beskrives på samme måten. Solberg var ikke den mest populære politikeren på stortinget. Faktisk ble hun beskrevet som «backbencher» de første årene. Men gjennom motgang bygget hun utholdenhet og styrke.

Trolig er dette grunnen til at motgang ser ut til å prelle av Solberg. Hun har vært ute en vinternatt før. Men hva betyr så dette for hennes politiske liv i tiden som kommer?

Tøff motstander 

For Solbergs politiske motstandere innebærer hennes erfaring at hun er tøff. Hun kommer ikke til å gi fra seg regjeringsmakt uten kamp. Og dersom hun blir sittende perioden ut, kommer hun til å kjempe knallhardt for gjenvalg.

For både motstandere og medspillere er det noe viktig å lære av Solbergs utholdenhet og hennes vei til makt: Den viktigste suksessfaktoren handler om vilje og utholdenhet. Ifølge forskerne er «grit» en egenskap. Men den gode nyheten er at den kan læres.


Denne kommentaren sto på trykk i Vårt Lands papirutgave onsdag 27. juni 2018

Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix

Gå til innlegget

Den forsømte arven

Publisert rundt 2 måneder siden - 903 visninger

Diskusjonen om den kristne kulturarven raser i Norge. Samtidig forfaller en del av den historiske, kulturelle og kristne arven, middelalderkirkene i stein

I fjor dro kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) på pilegrimstur. På veien besøkte hun Sp-politiker Ola Borten Moe på gården hans i Trøndelag. Sammen kom de med et utspill om at den norske kulturarven er under press.

Saken gikk sin seiersgang i et sommerstille Norge. Mange forsøkte å forstå hvilke verdier de to sentrale politikerne siktet til. Dersom de to var riktig sitert, var eksemplene på norsk og kristen kultur dette: vafler, fellesdusjing for samme kjønn, julesanger og K i KRLE.

Importerte

Det interessante er at samtlige av deres eksempler på norsk og kristen kultur viser til importerte tradisjoner. Vaflene kommer fra Hellas. Fellesdusjing bedrives over store deler av verden. Kristendommens opprinnelse er som kjent fra Midtøsten. Noen julesanger er norske, men et stort antall er oversatt. Lille Norge har alltid vært åpent for impulser utenfra.

Historien om norsk, kristen kulturarv er historien om hvordan vi har gjort det fremmede til vårt eget og satt vårt preg på det. Utvalget stort og rikt. Vafler og fellesdusj blir smått i den store sammenheng. Særlig fordi vår kristne og norske kulturarv inneholder et vell av skatter, fortellinger og impulser. De som virkelig ønsker å dukke ned i denne historien bør blant annet ta seg en rundreise i våre eldste kirker.

Oppfordringen er ikke bare en hilsen til andre troende mennesker. Våre gamle kirker gir et unikt innblikk i klassesamfunn, synet på kjønn, næringsgrunnlag, landbruk, fiske, bosetning og mye mer.

Så sent som i 2015 kom Senterpartiet og KrF med et forslag til Stortinget om en sterkere satsing på de eldste steinkirkene. Forslaget fikk flertall og den samme Hofstad Helleland ble pålagt å legge fram en forsterket strategi for å sikre forsvarlig vedlikehold. Tre år senere er lite gjort, og vi har fått en ny kulturminister.

Tre og stein

I Vårt Land har vi de senere årene skrevet mye om restaurering og manglende vedlikehold av våre gamle kirker. Blant annet om at stavkirkene er langt bedre ivaretatt enn de gamle steinkirkene fra middelaldere. Dette skriver vi også om på nyhetsplass i dag. Mange middelalderkirker forvitrer.

Noe av grunnen er trolig at vi opplever stavkirkene i tre som mer unikt norske. Steinkirkene forbinder vi i større grad med europeisk byggetradisjon. Kanskje er det grunnen til at vi ikke har vært like opptatt av å restaurere de eldste steinkirkene.

Men de gamle steinkirkene er et like viktig skattekammer for å forstå vår kristne arv, vår historie og vår kultur.

Sommerserie

Derfor starter Vårt Land i en sommer serie om middelalderkirker i stein. Vi har fått hjelp av eksperter til å plukke ut et utvalg av representative kirker rundt om i landet. Introduksjonssaken står på trykk mandag 25.juni.  I de neste sju ukene tar vi deg hver mandag med til en av disse gamle kirkene, som er bygget mellom 1100-tallet og 1300-tallet.

Vi vil fortelle deg historier om hvorfor hver kirke ble bygget akkurat her, byggestil, bruk, kirkenes historie og hva som gjør akkurat denne kirken så spesiell og interessant.

Vi håper dette kan bidra til å sette søkelys på vår kristne kulturarv, og hvordan denne arven er vevet inn i mange sider av vår kultur. Vi vil også vise fram hvordan vår historie har formet den kristne troen og hvordan impulsene utenfra er blitt tolket.

Unike historier

I hver middelalderkirke vi besøker finnes det unike historier om folket som bygde dem. I de to nordnorske kirkene var havets rikdom og inntekter fra fisk svært viktig. På innlandet ble kirker bygget der bøndene hadde gode inntekter. Slike forklaringer finnes over hele landet.

Det er lett å glemme at alle disse kirkene ble bygd før reformasjonen. De ble alle bygd som katolske kirker, og bærer derfor med seg en katolsk tradisjon. Når vi i Vårt Land skriver om disse historiske og religiøse skattkamrene, er det med to viktige hensikter: Vi ønsker å minne om kirkenes betydning og kulturelle verdi. Men vi er også opptatt av at kirkene forfaller, fordi regjeringen og Stortingsflertallet ikke prioriterer dem. Det er nå på høy tid at regjering og storting tar forfallet av disse kulturskattene på alvor.

Skei Grande

Oppfordringene går særlig til vår nye kulturminister Trine Skei Grande. Slik flere peker på, bør det snarest lages en forpliktende plan for restaurering av steinkirkene. Dersom norske politikere fortsetter å snakke om vår kristne kulturarv, men samtidig lar disse historiske kirkene forfalle, er det ikke sikkert vi lenger tar dem helt på alvor.



Kommentaren sto på trykk i Vårt Lands papirutgave mandag 25. juni 2018


Foto: Joakim S. Enger og Erlend Berge. 

Bildene øverst er fra Gildeskål og Ringsaker, bildene nederst er fra Nes i Sauherad og Trondenes.

Gå til innlegget

Frps Venstre-skeptiske fløy

Publisert 2 måneder siden - 743 visninger

Det finnes en fløy i Frp som mener Venstres inntreden i regjering er en viktig grunn til at de selv faller i oppslutning. Her mumles det om et liv utenfor regjering.

I toppen av Frp er det glede over at Venstre er kommet inn i regjering. Partileder og finansminister Siv Jensen er den fremste eksponenten for denne måten å tenke. Etter mange år i regjering vet hun hvor viktig det er å kunne avgjøre saker i dialog mellom regjeringspartier. Venstres inntreden bidrar dessuten til å normalisere Frp ytterligere som et samarbeidsparti.

Flertallet i Frp

Jensens linje representerer i dag majoriteten blant Frps sentrale tillitsvalgte, regjeringsmannskap og stortingsgruppe. Disse ønsker også at KrF kommer inn i regjering. Regjeringspartiene da ville sitte med et rent flertall i Stortinget. Det vil kunne skape en langt større sikkerhet for at de blir sittende ut denne perioden. Kanskje også etter valget i 2021.

Men det finnes et mindretall blant Frps sentrale og en ikke ubetydelig del av Frp landet rundt, som ikke er like samarbeidsorienterte. Dette er det mest populistiske eller innvandringskritiske segmentene i Frp. De har noen fellestrekk i samarbeidsspørsmålet: De er kritiske til at Frp sitter i regjering. De er ikke særlig glad for at Venstre kom inn. Og de frykter at også KrF kommer inn i regjeringen.

Dårlige målinger

Flere av dem mener at Venstres inntreden i regjeringen har mye av skylda for at Frp gjør det dårligere på målingene utover våren i år. Selv om Frp fikk seg en boost på meningsmålingene etter at Sylvi Listhaug måtte gå fra sin ministerpost, er Frps generelle trend nedadgående.

Det er ikke uten grunn at det er de mest populistiske i Frp som er skeptisk til Venstre. Venstres inntreden i regjering har betydd en styrking av de mer liberale eller liberalistiske kreftene både i Høyre og Frp. Krefter som er langt mindre innvandringskritiske og langt mer globalt orienterte. Disse gruppene beveger regjeringen i en mer tradisjonell politisk retning, og bort fra populistisk tankegods.

Populistisk bølge

Dermed frykter en del at Frp skal miste muligheten til å vokse på den populistiske bølgen som feier over både USA og store deler av Europa. Høyrepopulistene i en rekke europeiske land er betydelig styrket, som Italia, Tyskland, Ungarn og Frankrike. Disse ligger betydelig lenger til høyre enn Frp.

I Norge tyder meningsmålinger på at Frp ikke har et mobiliseringspotensial som er betydelig større enn i dag. Likevel drømmer en del i Frp om å voksne mye, dersom partiet hadde stått utenfor regjering, og kunne komme med hardt kritikk mot det etablerte.

Lite tyder imidlertid på at de Venstre-kritiske i Frp vil få flertall i nærmeste framtid. Likevel kan deres skepsis få konsekvenser. Ikke minst dersom KrF skulle ønske å tre inn i regjeringen. Særlig i innvandrings- og bistandspolitiken er forskjellene store, og regjeringens tyngdepunkt ville blitt forsterket mot sentrum.

Lage bråk 

Da kan populistene lage bråk og voksne internt. Noen av dem mener KrF-leder Knut Arild Hareide står for en kristen-snillisme. Andre mener KrF ikke er til å stole på.

Om denne fløyen vil styrke seg eller miste kraft i tiden som kommer vil bety mye for Frps engasjement og vilje til å fortsette som regjeringsparti. Det mest interessante er hvilken linje denne gruppen vil legge seg på i det offentlige ordskiftet.

Mange av dem er sterke tilhengere av Sylvi Listhaug. Hennes regjeringsvilje betyr mye for dem. Så lenge Listhaug sier ja til å sitte i regjering vil også mange følge henne.



Denne kommentaren sto på trykk i Vårt Lands papirutgave lørdag 23. juni 2018

Foto: 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
2 minutter siden / 1117 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Kampen mot polarisering: et gode?
rundt 1 time siden / 47 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 1 time siden / 1117 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 1 time siden / 701 visninger
Robin Tande kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 1 time siden / 1117 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Imran khan gir inspirasjon, motivasjon og håp til en hel nasjon!
rundt 2 timer siden / 153 visninger
Sondre Bjørdal kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 2 timer siden / 3347 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Lutherdommens syn på bilder
rundt 3 timer siden / 686 visninger
Robin Tande kommenterte på
Niqab-bilder gir misvisende fremstilling av muslimer i Norge
rundt 4 timer siden / 545 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Nyprotestantisk revisjonisme
rundt 5 timer siden / 335 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 5 timer siden / 701 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
"The New State Solution" og den norske regjering.
rundt 5 timer siden / 348 visninger
Les flere