Berit Austveg

Alder: 0
  RSS

Om Berit

Pensjonert lege og samfunnsmedisiner

Følgere

En respektfull abortdebatt

Publisert 9 måneder siden

Hvis det skal være mulig å ha en mer åpen debatt om abort, kan det være lurt å starte med å skille mellom fakta og meninger.

Skrevet av Berit Austveg, Styreleder i Sex og Politikk og Tor-Hugne Olsen, Daglig leder i Sex og Politikk

Uttalelsene om abort fra bispekollegiet 15. februar har vakt berettiget oppsikt. «Et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang», sier biskopene våre. De erkjenner at kirken har begått feil i fortiden med sin manglende forståelse for erfaringene og situasjonen til kvinner som har tatt abort, og fordømmelse av alenemødre og ugifte mødre. Dette er veldig velkomment.


På teologisk grunn

Når Norges biskoper nå ønsker å ta et oppgjør med fortiden og bli mer relevante i debatten, føyer de seg inn i en lang rekke kirkelige og andre religiøse organisasjoner, som på teologisk grunn forsvarer kvinners abortrettigheter. Tidsskriftet til Catholics for Choice i USA heter Conscience («samvittighet»). Helt grunnleggende er deres argumentasjon om respekt for kvinnenes samvittighet i spørsmål som dreier seg om deres livsløp og deres forhold til sine nærmeste.

I norsk sammenheng reserveres «samvittighet» vanligvis for helsepersonell som vil avstå fra å delta i abortprosessen. Å ikke skade er sentralt i helseetikk, og for religioner er barmhjertighet sentralt. Begge perspektivene er relevante argumenter når vi kjenner til skadene som streng abortpolitikk fører til.

Biskopene sier samtidig at de ønsker å medvirke til en mer åpen debatt. Filosofen Henrik Syse sier noen liknende i Aftenposten søndag 3. februar. «Abortloven tåler spørsmål. Vi må møte dilemmaene med ydmykhet», sier han.


Fakta og meninger

Hvis det skal være mulig å ha en mer åpen debatt om abort, kan det være lurt å starte med å skille mellom fakta og meninger. Det kan høres enkelt ut, men i praksis viser problemene seg fort, ikke minst i ordbruken.

For å starte med noe som framstår som et kjernepunkt i de ulike synene: Om fosterets behov for beskyttelse. Det framheves fra konservativt hold at fosteret er det minste, det svakeste, og som dermed har behov for beskyttelse, og må derfor ha rettigheter.

Her kan historikken komme oss til hjelp. Da de universelle menneskerettighetene ble formulert, var det en diskusjon om fostre skulle inkluderes som rettighetshavere. Etter en ganske lang diskusjon med veiing for og imot, ble konklusjonen at fostre ikke skulle gis menneskerettigheter, men at slike rettigheter var noe en fikk ved fødselen. Begrunnelsen var ikke at fosteret var uten verdi. Isteden skyldtes det at det viste seg i praksis at det ikke var mulig å gi fosteret rettigheter uten at det gikk utover kvinners rettigheter. Det er ganske enkelt ikke mulig å få i pose og sekk.


Klar sammenheng

Når en etter grundig vurdering har løst et dilemma, betyr det ikke at en ikke ser verdien i motargumentene – de har bare ikke nådd opp i en avveiing. Politikere burde egentlig være de første til å erkjenne dette, deres jobb er hele tiden å prioritere, som jo også betyr å prioritere noe ned, uten å mene at det de prioriterer bort er verdiløst. Og konsekvensene av politikken er viktig. Verdens helseorganisasjon har vist at det er en klar sammenheng mellom abortlovgivning og skade på kvinner: Jo strengere lov, som gir rettigheter til fostre, jo flere kvinner skades og dør.

Den eneste menneskerettighetskonvensjon som tillegger fosteret en viss rett til liv, er den amerikanske regionale konvensjonen. Latin-Amerika er da også den regionen der vi finner den strengeste abortlovgivningen. Vanligvis er hensikten med forbud å hindre at noe skjer. Men abortlovgivning har vist seg å ha ingen, eller minimal og forbigående, innvirkning på forekomsten. Mange land liberaliserer abortlovene sine, og det er en viktig årsak til at dødeligheten fra abort i verden nå går ned. Når abort er ulovlig, forsvinner de ikke, men utføres på farlige måter. Det er disse som fører til skade og død. Guttmacher-instituttet, som er verdensledende innen abortforskning, anslår at dødeligheten fra abort har blitt halvert de siste 10 årene. Men fortsatt dør over 20.000 kvinner årlig, og 7 millioner behandles for helseproblemer, mange av dem svært alvorlige.


Stigma og skam

I Norge har vi ikke lenger noen dødelighet fra abort. Vi har den laveste abortforekomsten noensinne, med under 11 per 1.000 kvinner i fruktbar alder. Men stigma og skam er hyppig forekommende. Det er gledelig at biskopene innser at kirken har lagt steiner til byrden for kvinner som har blitt uønsket gravide, og ønsker å ta et oppgjør med det.

Abort er et dilemma, men det er ikke lenger nødvendig å framstille det som et uløselig dilemma, gitt at det nå fins mye kunnskap om hva som innvirker på forekomst og hvilke helsekonsekvenser det har når aborttilgang innskrenkes på ulike måter. Vi ønsker velkommen et ønske om et debattklima med mer innestemme.

Gå til innlegget

Bollestad blander kortene

Publisert rundt 1 år siden

KrF slår uberettiget politisk mynt på fersk høyesterettsdom.

Skrevet av Tor-Hugne Olsen, daglig leder, Sex og Politikk og Berit Austveg, styreleder, Sex og Politikk.

I oppslaget i Vårt Land 11. oktober (basert på en NTB artikkel) kan det se ut som Høyesterett fant at Sauherad kommunes oppsigelse av lege Katarzyna Jachimowicz ugyldig fordi det ble vurdert at hennes menneskerettigheter var brutt. Det medfører ikke riktighet.

Ikke tilbakevirkende kraft. 

Grunnen til at Jachimowicz vant var at kontrakten hun hadde inngått med kommunen i 2011 ga rom for reservasjon mot å sette inn spiral. På den tiden var det ikke imot regelverket med en slik reservasjon og hennes kontrakt var derfor en lovlig ansettelseskontrakt. Derfor fant Høyesterett oppsigelsen ugyldig. Forskriften som i dag ikke gir leger mulighet for reservasjon mot å sette inn spiral, foreskrive p-piller eller henvise til assistert befruktning, trådte først i kraft i 2013 og har ikke tilbakevirkende kraft.

Det er derfor beklagelig at KrF-nestleder Olaug Bollestad betegner seieren i Høyesterett som en seier for «menneskeverdet, trosfriheten og samvittighetsfriheten». Det er ikke noe grunnlag for en slik konklusjon. Dommen baseres kun på et kontraktsrettslig forhold basert på et regelverk som ikke lenger er gjeldene.

Riktignok begrunner Jachimowicz sin motstand mot å sette inn spiral med at det strider mot hennes samvittighet, og hun henviser til menneskerettighetene. Hun baserer dette på at hun mener at spiral kan medvirke til utstøtelse av befruktede eggceller. Medisinsk sett er denne oppfatningen utdatert og tvilsom, men dette er ikke sakens kjerne.

Må være forsiktige. 

Høyesteretts dom er kun basert på en vurdering av det kontraktsrettslige med hensyn til hennes ansettelsesforhold. Høyesterettsdommen kommenterer imidlertid likevel de menneskerettslige spørsmål rundt reservasjonsspørsmålet hvor de ser på kvinners og legers rettigheter, hvor dommen ikke konkluderer. Der dommen diskuterer disse aspektene sier den at domstolene må være forsiktige med å overprøve de menneskerettslige vurderinger som politiske myndigheter gjorde i forbindelse med utarbeidelse av den nye forskriften, hvor kvinners rett til reproduktiv helse gis forrang over legers rett til å reservere seg.

Bollestad varsler at partiet vil ta initiativ til å endre fastlegeforskriften. Vi kan ikke se at dommen gir noe grunnlag for å endre fastlegeforskriften. Her blander Bollestad kortene når hun bruker dommen som argument for at forskriften bør endres.

Når en kvinne ber om å få satt inn spiral, er det ikke bare snakk om legens trosfrihet og samvittighet, men også om kvinnens. Å omtale dommen som om Høyesterett har basert seg på menneskerettighetene er uredelig. Dommen baserer seg på at en forskrift ikke kan få tilbakevirkende kraft. Det er noe helt annet.

Gå til innlegget

De levende blant oss

Publisert rundt 2 år siden

Ut fra biologiske fakta er det vanskelig å forstå hvorfor ­befruktningen har fått en så sentral rolle som den har i den pågående samtalen om abort.

Det er alltid hyggelig når det en gjør blir lagt merke til. Men jeg ble overrasket over henvendelsen fra Vårt Land om min ­siste bok, Abort – en etisk argumentasjon. Henvendelsen gjaldt et ganske perifert tema i boka, nemlig de skiftende oppfatninger gjennom historien om når et foster får sjel. For meg er det ikke noe sentralt poeng.

Men jeg ble nysgjerrig da jeg møtte ­religiøse personer og organisasjoner som mener at det religiøse forbudet mot å ta liv ikke omfatter fostre. Det er et annet syn enn det som gjerne forfektes i norsk kristne miljøer. Da jeg gravde i litteraturen, ble jeg overrasket over hvor mye ­synet på fosterets verdi har skiftet gjennom historien, og tok derfor det med som ett av mange poeng i boka.

Men jeg har ingen ambisjoner om å ­utfordre kirkens syn på fosteret, slik overskriften indikerer («Utfordrer kirkens syn på abort»). Det har jeg verken ønske om eller kompetanse til å gjøre.

Jeg ønsket bare å påpeke at det har vært skiftende syn på disse spørsmålene gjennom tidene og at det er ulike syn blant kristne også nå.

Når livet begynner. Det jeg imidlertid har fagkunnskap om, er når det biologiske livet begynner, som var et annet tema i VL-artikkelen 18. september.

Og det er gode argumenter for å si at livet er kontinuerlig. Det er bare når både eggcellen og sædcellen er levende at det kan bli et potensielt nytt individ. Ved ­befruktningen skapes det ikke liv av ikke-liv. Riktignok er genkombinasjonen som dannes unik. Men 70 prosent av alle befruktede eggceller støtes ut, og altså bare 30 prosent har mulighet til å bli til et nytt individ.

Det tar dessuten to uker etter befruktningen før det blir klart om det blir ett eller flere fostre.

Ut fra disse biologiske fakta er det vanskelig å forstå at befruktningen har fått en så sentral rolle som den har. Professor Torleiv Rognum sier i artikkelen 18. september at «en eggcelle og en sædcelle som smelter sammen er starten på et nytt liv». Så likefremt er det faktisk ikke. Oftest ­fører ikke befruktningen til et nytt individ.

Lovgivning og abortpraksis. Som samfunnsmedisiner har jeg forsket på hvordan lovgivning og abortpraksis virker inn på kvinners mulighet til å overleve svangerskapsavbrudd.

Ved å sammenlikne land og prosesser har vi etterhvert fått den kanskje overraskende kunnskapen at lovgivningen ikke virker inn på forekomsten av abort. Det som virker er tilgang til prevensjon for alle som trenger det, god seksualopplysning og likestilling.

Vi vet også at jo strengere abortloven er, jo flere kvinner skades og dør. Når ­lover liberaliseres, skades det færre kvinner. Ett av eksemplene er at da Sør-Afrika innførte selvbestemt abort på 1990-tallet, sank dødeligheten med 90 prosent.

Avskrekking, som er en vanlig hensikt med forbud, fungerer ikke på dette området. Kvinner som ikke ser seg i stand til å gjennomføre en graviditet, avbryter dem. Også når de vet at det er livsfarlig.

Etisk relevant. Det har gått en diskusjon i Vårt Land om pliktetikk kontra ­konsekvensetikk. Redaktør Berit Aalborg har argumentert godt for å løfte konsekvensetikken. For konsekvensetikken blir kunnskap om årsaker og virkninger etisk relevant. Å minske unødig lidelse er ikke bare riktig konsekvensetikk. Det er også med på å oppfylle barmhjertighetsbudet.

Skader fra farlige aborter er nesten utelukkende et problem for fattige kvinner i fattige land. De som har penger kjøper seg enten en trygg, ulovlig abort i sitt hjemland (slik kvinner gjorde i Norge da vi hadde streng abortlov), eller de reiser til et land der abort er lovlig. Denne sosiale urettferdigheten strider mot menneskerettighetene.

Global solidaritet. Hva har dette med Norge å gjøre? Fra kunnskap på samfunnsnivå vet vi etter hvert en god del om konsekvenser av ulike måter å ­regulere abort på. De ordningene vi har i Norge gjør at kvinner ikke lenger skades og dør. På verdensbasis går dødelighet og sykelighet fra abort langsomt men sikkert nedover. Global solidaritet gjør at vi bør arbeide for at mye av det gode arbeidet som ­gjøres fortsetter.

Abortspørsmålet kommer til å fortsette å vekke sterke følelser og debatter. Vårt Land har tatt et modig og viktig steg med å trekke inn konsekvensetiske argumenter som gyldig i abortdebatter.


Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere