Berit Austveg

Alder:
  RSS

Om Berit

Pensjonert lege og samfunnsmedisiner

Følgere

Bollestad blander kortene

Publisert 3 måneder siden - 606 visninger

KrF slår uberettiget politisk mynt på fersk høyesterettsdom.

Skrevet av Tor-Hugne Olsen, daglig leder, Sex og Politikk og Berit Austveg, styreleder, Sex og Politikk.

I oppslaget i Vårt Land 11. oktober (basert på en NTB artikkel) kan det se ut som Høyesterett fant at Sauherad kommunes oppsigelse av lege Katarzyna Jachimowicz ugyldig fordi det ble vurdert at hennes menneskerettigheter var brutt. Det medfører ikke riktighet.

Ikke tilbakevirkende kraft. 

Grunnen til at Jachimowicz vant var at kontrakten hun hadde inngått med kommunen i 2011 ga rom for reservasjon mot å sette inn spiral. På den tiden var det ikke imot regelverket med en slik reservasjon og hennes kontrakt var derfor en lovlig ansettelseskontrakt. Derfor fant Høyesterett oppsigelsen ugyldig. Forskriften som i dag ikke gir leger mulighet for reservasjon mot å sette inn spiral, foreskrive p-piller eller henvise til assistert befruktning, trådte først i kraft i 2013 og har ikke tilbakevirkende kraft.

Det er derfor beklagelig at KrF-nestleder Olaug Bollestad betegner seieren i Høyesterett som en seier for «menneskeverdet, trosfriheten og samvittighetsfriheten». Det er ikke noe grunnlag for en slik konklusjon. Dommen baseres kun på et kontraktsrettslig forhold basert på et regelverk som ikke lenger er gjeldene.

Riktignok begrunner Jachimowicz sin motstand mot å sette inn spiral med at det strider mot hennes samvittighet, og hun henviser til menneskerettighetene. Hun baserer dette på at hun mener at spiral kan medvirke til utstøtelse av befruktede eggceller. Medisinsk sett er denne oppfatningen utdatert og tvilsom, men dette er ikke sakens kjerne.

Må være forsiktige. 

Høyesteretts dom er kun basert på en vurdering av det kontraktsrettslige med hensyn til hennes ansettelsesforhold. Høyesterettsdommen kommenterer imidlertid likevel de menneskerettslige spørsmål rundt reservasjonsspørsmålet hvor de ser på kvinners og legers rettigheter, hvor dommen ikke konkluderer. Der dommen diskuterer disse aspektene sier den at domstolene må være forsiktige med å overprøve de menneskerettslige vurderinger som politiske myndigheter gjorde i forbindelse med utarbeidelse av den nye forskriften, hvor kvinners rett til reproduktiv helse gis forrang over legers rett til å reservere seg.

Bollestad varsler at partiet vil ta initiativ til å endre fastlegeforskriften. Vi kan ikke se at dommen gir noe grunnlag for å endre fastlegeforskriften. Her blander Bollestad kortene når hun bruker dommen som argument for at forskriften bør endres.

Når en kvinne ber om å få satt inn spiral, er det ikke bare snakk om legens trosfrihet og samvittighet, men også om kvinnens. Å omtale dommen som om Høyesterett har basert seg på menneskerettighetene er uredelig. Dommen baserer seg på at en forskrift ikke kan få tilbakevirkende kraft. Det er noe helt annet.

Gå til innlegget

De levende blant oss

Publisert over 1 år siden - 532 visninger

Ut fra biologiske fakta er det vanskelig å forstå hvorfor ­befruktningen har fått en så sentral rolle som den har i den pågående samtalen om abort.

Det er alltid hyggelig når det en gjør blir lagt merke til. Men jeg ble overrasket over henvendelsen fra Vårt Land om min ­siste bok, Abort – en etisk argumentasjon. Henvendelsen gjaldt et ganske perifert tema i boka, nemlig de skiftende oppfatninger gjennom historien om når et foster får sjel. For meg er det ikke noe sentralt poeng.

Men jeg ble nysgjerrig da jeg møtte ­religiøse personer og organisasjoner som mener at det religiøse forbudet mot å ta liv ikke omfatter fostre. Det er et annet syn enn det som gjerne forfektes i norsk kristne miljøer. Da jeg gravde i litteraturen, ble jeg overrasket over hvor mye ­synet på fosterets verdi har skiftet gjennom historien, og tok derfor det med som ett av mange poeng i boka.

Men jeg har ingen ambisjoner om å ­utfordre kirkens syn på fosteret, slik overskriften indikerer («Utfordrer kirkens syn på abort»). Det har jeg verken ønske om eller kompetanse til å gjøre.

Jeg ønsket bare å påpeke at det har vært skiftende syn på disse spørsmålene gjennom tidene og at det er ulike syn blant kristne også nå.

Når livet begynner. Det jeg imidlertid har fagkunnskap om, er når det biologiske livet begynner, som var et annet tema i VL-artikkelen 18. september.

Og det er gode argumenter for å si at livet er kontinuerlig. Det er bare når både eggcellen og sædcellen er levende at det kan bli et potensielt nytt individ. Ved ­befruktningen skapes det ikke liv av ikke-liv. Riktignok er genkombinasjonen som dannes unik. Men 70 prosent av alle befruktede eggceller støtes ut, og altså bare 30 prosent har mulighet til å bli til et nytt individ.

Det tar dessuten to uker etter befruktningen før det blir klart om det blir ett eller flere fostre.

Ut fra disse biologiske fakta er det vanskelig å forstå at befruktningen har fått en så sentral rolle som den har. Professor Torleiv Rognum sier i artikkelen 18. september at «en eggcelle og en sædcelle som smelter sammen er starten på et nytt liv». Så likefremt er det faktisk ikke. Oftest ­fører ikke befruktningen til et nytt individ.

Lovgivning og abortpraksis. Som samfunnsmedisiner har jeg forsket på hvordan lovgivning og abortpraksis virker inn på kvinners mulighet til å overleve svangerskapsavbrudd.

Ved å sammenlikne land og prosesser har vi etterhvert fått den kanskje overraskende kunnskapen at lovgivningen ikke virker inn på forekomsten av abort. Det som virker er tilgang til prevensjon for alle som trenger det, god seksualopplysning og likestilling.

Vi vet også at jo strengere abortloven er, jo flere kvinner skades og dør. Når ­lover liberaliseres, skades det færre kvinner. Ett av eksemplene er at da Sør-Afrika innførte selvbestemt abort på 1990-tallet, sank dødeligheten med 90 prosent.

Avskrekking, som er en vanlig hensikt med forbud, fungerer ikke på dette området. Kvinner som ikke ser seg i stand til å gjennomføre en graviditet, avbryter dem. Også når de vet at det er livsfarlig.

Etisk relevant. Det har gått en diskusjon i Vårt Land om pliktetikk kontra ­konsekvensetikk. Redaktør Berit Aalborg har argumentert godt for å løfte konsekvensetikken. For konsekvensetikken blir kunnskap om årsaker og virkninger etisk relevant. Å minske unødig lidelse er ikke bare riktig konsekvensetikk. Det er også med på å oppfylle barmhjertighetsbudet.

Skader fra farlige aborter er nesten utelukkende et problem for fattige kvinner i fattige land. De som har penger kjøper seg enten en trygg, ulovlig abort i sitt hjemland (slik kvinner gjorde i Norge da vi hadde streng abortlov), eller de reiser til et land der abort er lovlig. Denne sosiale urettferdigheten strider mot menneskerettighetene.

Global solidaritet. Hva har dette med Norge å gjøre? Fra kunnskap på samfunnsnivå vet vi etter hvert en god del om konsekvenser av ulike måter å ­regulere abort på. De ordningene vi har i Norge gjør at kvinner ikke lenger skades og dør. På verdensbasis går dødelighet og sykelighet fra abort langsomt men sikkert nedover. Global solidaritet gjør at vi bør arbeide for at mye av det gode arbeidet som ­gjøres fortsetter.

Abortspørsmålet kommer til å fortsette å vekke sterke følelser og debatter. Vårt Land har tatt et modig og viktig steg med å trekke inn konsekvensetiske argumenter som gyldig i abortdebatter.


Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 81333 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44427 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35414 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28723 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
10 måneder siden / 22815 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22443 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21284 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20344 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19391 visninger

Lesetips

Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 7 timer siden / 62 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 7 timer siden / 62 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 7 timer siden / 32 visninger
Hvorfor får ikke norske kvinner flere barn?
av
Svein Rognaldsen
rundt 14 timer siden / 112 visninger
Mangelfull bokomtale
av
Ola Tjørhom
1 dag siden / 75 visninger
Mangelfull kritikk
av
Per Eriksen
1 dag siden / 144 visninger
Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
1 dag siden / 351 visninger
Kan døden gjøres enkel?
av
Jan Willy Løken
1 dag siden / 272 visninger
Sanksjonene dreper
av
Even Sandvik Underlid
1 dag siden / 83 visninger
Åpent brev til Frp
av
Marit Arnstad
1 dag siden / 213 visninger
Les flere

Siste innlegg

De godes problem
av
Ingrid Nyhus
rundt 2 timer siden / 297 visninger
The best a man can get
av
Une Bratberg
rundt 6 timer siden / 56 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 7 timer siden / 62 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 7 timer siden / 62 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 7 timer siden / 32 visninger
Slå ring om både mor og barn!
av
Ragnar Andersen
rundt 7 timer siden / 48 visninger
Sjuk islamsk og vestleg kultur
av
Per Steinar Runde
rundt 9 timer siden / 260 visninger
Factum est – i Krf sin politiske verden
av
Øystein Blymke
rundt 14 timer siden / 78 visninger
Les flere