Bent Høie

Alder:
  RSS

Om Bent

Helse- og omsorgsminister fra høsten 2013. Innvalgt på Stortinget for Rogaland Høyre. Ledet Høyres programkomite før landsmøtet i 2013. Ledet Stortingets helse- og omsorgskomite 2009-2013.

Følgere

Aborttallene har aldri vært lavere

Publisert rundt 16 timer siden - 381 visninger

Antallet aborter i Norge har aldri vært lavere. Fordi vi gjør det som virker.

I et innlegg på verdidebatt.no 15. november skriver Agenda-topp Marit Lågøyr, sentralstyremedlem Hilde Ekeberg, og kommunalråd Geirmund Lykke at det viktigste vi gjør for å få ned antallet aborter, er å forhindre uønskede svangerskap. Det er jeg helt enig i.

De tre KrF-politikerne peker på et forslag KrF fremmet i Stortinget i 2014, der målet var å redusere aborttallene med en tredel på ti år ved hjelp av ti ulike tiltak.

Under Debatten på NRK 1. november, kvelden før KrFs ekstraordinære landsmøte, lovet Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre at KrF kunne få gjennomslag hos dem til å gjennomføre nettopp denne planen. Samtidig som han lukket døren for overhodet å diskutere abortloven i eventuelle regjeringsforhandlinger med partiet.

Men det Støre lokket med er i all hovedsak under gjennomføring eller gjennomført i samarbeidet mellom regjeringspartiene og KrF. Utviklingen viser at vi er i rute med å nå KrFs ønskede mål om en nedgang på en tredel i aborttallene. Se bare her: Det var 14 067 aborter i 2014. En nedgang på en tredel i løpet av ti år skulle derfor tilsi 4 689 færre aborter i 2024. I 2017 var det 1 334 færre aborter enn i 2014. Det er en nesten helt lineær nedgang i tråd med KrFs tiårsmål.

Noen av tiltakene var allerede i gang, og noen har vi blitt enige med KrF om i budsjettarbeidet. Og resultatene har ikke latt vente på seg.

De siste fem årene har vi sett historisk lave aborttall i Norge. Det vil si at tallene aldri har vært lavere siden registreringen startet i 1980.

I forbindelse med den pågående abortdebatten uttalte Knut Arild Hareide følgende i Dagbladet 8. november: "Jeg skulle gjerne fått til en bred debatt om abortloven, for den er jo skrevet på 70-tallet med en helt annen teknologi, og noen av paragrafene er diskriminerende. Men for meg var det viktigere å gjøre noe med realitetene enn symbolene". I saken om nedgang i aborttallene har KrF fått helt konkrete resultater i samarbeid med regjeringspartiene.  Her er en oversikt over de ti tiltakene KrF fremmet i 2014, og dagens status: 

Tiltak 1

"Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for å redusere aborttallene med en tredel på ti år."

Status

For perioden 2017-2022 er forebygging av uønskede svangerskap vært en del av oppfølgingen av Snakk om det! Strategi for seksuell helse. Fortsatt reduksjon av uønsket svangerskap og abort er et viktig delmål i strategien. Vi er i rute med målet om en nedgang på en tredel på ti år.

Tiltak 2

"Stortinget ber regjeringen utarbeide en mer målrettet og systematisert seksualundervisning."

Status

Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet arbeider med nye læringsmål for undervisning om seksualitet og kjønn. Snart vil en egen faggruppe bestående av forskere, lærere, helsesøstre og elever komme med faglige råd om hvordan seksualundervisningen bør være.

Tiltak 3

"Stortinget ber regjeringen bygge ut informasjons- og veiledningstjenester om prevensjon og uønsket graviditet, som Internett- og telefontjenester, helsestasjoner for ungdom, studenthelsetjenester og veiledningstjenester."

Status

Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er den viktigste lavterskeltjenesten for formidling av helsehjelp knyttet til prevensjon og seksuell helse. Regjeringspartiene og KrF har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten med over 1,1 milliarder kroner siden 2013.

Vi har sørget for lett tilgjengelig kunnskap og muligheter til å stille spørsmål om seksualitet og prevensjon der unge mennesker ferdes. På nettet, på telefonen, på skolen og andre steder. Informasjon knyttet til seksuell helse ble integrert på Ung.no fra 1. januar 2017, og det arbeides nå med utvikling av digitale informasjons- og veiledningstilbud for ungdom som kan gi mer interaktiv støtte.

Tiltak 4

"Stortinget ber regjeringen utarbeide spesielle målrettede tiltak overfor utvalgte grupper der aborthyppigheten er høy."

Status

Vi har sørget for lett tilgjengelige, gratis og subsidierte prevensjonsmidler på steder det er lett å oppsøke, og steder der unge mennesker og sårbare mennesker ferdes.

Vi tilbyr gratis prevensjon rettet mot grupper som er sårbare for uønsket svangerskap, herunder unge kvinner, minoritetsetniske kvinner eller rusavhengige.

Helsedirektoratet arbeider med å lage lett tilgjengelig informasjon om seksuell og reproduktiv helse til mennesker med kort botid i landet. Nettsiden skal etter planen være klar for lansering første halvår 2019, og blir et nyttig digitalt verktøy for informasjon om seksuell helse og rettigheter på morsmål.

Det distribueres hvert år omtrent 8 millioner gratis kondomer til ungdommer og andre med sårbarhet for seksuell uhelse. Det anslås at tilbudet når cirka 400 000 mennesker, hvorav 85 prosent er unge under 30 år.

Tiltak 5

"Stortinget ber regjeringen iverksette kompetansehevende tiltak om langtidsvirkende, reversible prevensjonsmidler (LARC) for fastleger, jordmødre og helsesøstre."

Status

Helsedirektoratet arbeider med å heve kompetansen til jordmødre og helsesøstre som har fått mulighet til å skrive ut langtidsvirkende prevensjonsmidler. Det er bevilget totalt over 9 millioner kroner til faglig kompetanseheving knyttet til seksuell helse i tjenestene. Dette inkluderer LARC-kompetanse ved høyskoler og universiteter, fagdager, hospitering eller informasjon til helsepersonell knyttet til seksuelle minoriteter, vold med mer.

Tiltak 6

"Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med gratis hormonell prevensjon til 16–19-åringer til også å gjelde LARC."

Status

LARC ble inkludert i ordningen fra januar 2015. Utvidelsen har gitt en markant dobling i bruk av LARC i aldersgruppen. Samtidig ser vi et annet gledelig resultat: I samme periode ser vi en økning i bruk av LARC i aldersgruppen 20-24 år som ikke er inkludert i subsidieringsordningen. Det kan bety at de som mottar gratis LARC, også fortsetter med det også når de selv må betale.

Tiltak 7

"Stortinget ber regjeringen gradvis utvide ordningen med gratis prevensjon til å gjelde opp til og med 24 år."

Status

Ordningen med gratis prevensjon ble i 2018 utvidet med ett år, slik at også 20-åringer ble omfattet. Dersom dette gir resultater i form av lavere aborttall, er vi åpne for en ytterligere utvidelse.

Tiltak 8

"Stortinget ber regjeringen utvide jordmødres og helsesøstres forskrivningsrett til prevensjonsmidler."

Status

Jordmødre og helsesøstre fikk utvidet forskrivningsrett fra 1. januar 2016. Endringen innebærer at helsesøstre og jordmødre med relevant utdanning kan rekvirere samtlige typer prevensjonsmidler til kvinner i alle aldersgrupper over 16 år.

Tiltak 9

"Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi gravide uten fødselspengerettigheter knyttet til arbeidslivet bedre økonomiske vilkår gjennom en opptrapping av engangsstønaden til 2 G."

Status

Stønaden har gradvis økt fra 35 000 kroner i 2013 til 63 000 kroner i år, gjennom budsjettforhandlingene med KrF. Dette er en økning på 80 % siden de rødgrønne styrte.

Tiltak 10

"Stortinget ber regjeringen øke forskningen på årsakene til variasjoner i abortraten mellom aldersgrupper og over tid, og hvilke tiltak som har effekt på abortraten, herunder forskning for kunnskap om det er forsvarlig at hormonelle prevensjonsmidler kan kjøpes reseptfritt på apotek."

Status

Tilgjengelig kunnskapsgrunnlag tilsier at lett tilgjengelighet er et avgjørende stikkord: Lett tilgjengelighet til helsetjenester og lavterskeltilbud, lett tilgjengelighet til personell som kan gi veiledning og forskrive prevensjon, og lett tilgjengelighet til prevensjonsmidler, både subsidiert/gratis LARC og gratis kondomer. I tillegg har FAFUS-prosjektet på Ullevål gitt erfaringskunnskap knyttet til health literacy og kunnskap om seksuell helse og prevensjon hos etniske minoritetskvinner, etterfulgt av en satsning på lavterskeltilbud og informasjonstiltak som kan nå denne gruppen spesielt.

Hvis målet er å redusere antall aborter med en tredel i løpet av ti år, er vi godt i rute.

Nå skal vi fortsette jobben. Ved å gjøre mer av det som virker. Forhåpentligvis med KrF enda tettere på. For å i arbeidet med å få ned aborttallene, er det på ikke-sosialistisk side KrF finner det sterkeste verdifellesskapet.

Gå til innlegget

Høyre presser ikke KrF

Publisert 27 dager siden - 314 visninger

KrF skal selvsagt få definere hva som er KrF, men Hareide og hans tilhengere kan ikke definere Høyre uten at vi tar til motmæle.

Berit Aalborg sin kommentar lørdag 20. oktober under overskriften «Høyres maktdemonstrasjon» handler først og fremst om Høyre. Den fortjener derfor ett svar fra Høyre.

Ikke sitte stille. 

Høyre presser ikke KrF. Men når debatten også omhandler Høyre og Høyres politikk kan vi ikke sitte stille og se på. KrF skal selvsagt få definere hva som er KrF, men Hareide og hans tilhengere kan ikke definere Høyre og vår politikk som et ledd i den interne diskusjonen om partiets veivalg. Derfor har flere fra Høyre deltatt i den diskusjonen. Det bør ikke overraske noen.

Aalborg skriver: «Det mest oppsiktsvekkende ved Solbergs uttalelser er at hun i realiteten har bedt KrFs eget landsmøte velge henne som statsminister framfor å lytte til sin egen partileders råd.» KrF har en ledelse som har to ulike råd i denne saken. At Erna argumenterer for det samme som de to nestlederne ved å vise til det politiske verdifellesskapet og KrFs gjennomslag i fem år, er ikke oppsiktsvekkende. Det motsatte hadde vært det.

Aalborg gjentar også den samme alvorlige feilen som Knut Arild Hareide har gjort flere ganger de siste dagene: «Dessuten var det Høyres egen minister som innførte dagens praksis med tvillingabort. Da ba KrF og Sp om en etisk vurdering, men ble nedstemt i Stortinget.» Om dette var riktig, ville denne ministeren vært meg. Men det er feil. Regjeringen har ikke behandlet eller tatt stilling til spørsmålet om tvillingabort. Det er heller ikke riktig at et forslag om etisk vurdering ble nedstemt i Stortinget.

Juridisk vurdering.

 I 2010 tok Oslo Universitetssykehus og Helsedirektoratet opp med Helse- og omsorgsdepartementet behov for en avklaring om abortlovens bestemmelser knyttet til abort av friske fostre ved flerlingesvangerskap. I 2014 ba jeg på bakgrunn av denne henvendelsen direktoratet oppdrag om å innhente faglige og etiske råd i saken. Det ble gjort. Legeforeningens etiske råd og senter for medisinsk etikk ved universitetet i Oslo deltok i arbeidet.

En etisk og faglig vurdering ble derfor gjort, og oversendt lovavdelingen i justisdepartementet for en juridisk vurdering. Dette er riktig fremgangsmåte for å få avklart lovforståelse når det ikke foreligger rettspraksis. Lovavdelingen konkluderte med at abortloven åpner for å kunne abortere ett eller flere fostre (fosterreduksjon) ved flerlingesvangerskap, innenfor de rammer som loven ellers oppstiller.

Dette er en vurdering Regjeringen ikke kan overprøve. Det kom klart frem at skulle dette endres, krevde det endring i abortloven i Stortinget. I forbindelse med representantforslaget til KrF og Sp om denne saken orienterte jeg om dette og opplyste også om at hvis Stortinget ville ha hjelp til å utforme konkret ny lovtekst, kunne departementet på vanlig måte gjøre det. Ingen partier på Stortinget ba om slik hjelp. Det flertallet på Stortinget stemte ned var et forslag om at regjeringen skulle fremme en slik lovendring. Hverken Høyre eller regjeringen tok stilling for eller mot tvillingabort.

Mot bedre viten. 

Jeg vet ikke hva som er motivet til Aalborg og Hareide når de gjentatte ganger mot bedre viten fremstiller det som om jeg og regjeringen har åpnet opp for tvillingabort. Men det er uansett ikke sant. Det er gjeldende abortlov som gjør det og den er som kjent ikke endret eller foreslått endret av regjeringen.

Erna Solberg har på vegne av Høyre sagt at vi er åpne for å forhandle om endringer i abortloven når det gjelder tvillingabort og den diskriminerende delen av abortloven paragraf 2 c. Det var svar på en direkte oppfordring fra KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad. Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre svarte kontant nei på samme henvendelse på AUFs landsmøte i helgen. Aalborg prøver å fremstille det som om hverken Høyre, Frp eller Venstre egentlig kan forhandle om dette. Det er feil. Unge Høyres leder har vært tydelig på at Unge Høyre er uenig, men hun har også sagt at hun har tillit til at ledelsen i Høyre vurderer dette ved eventuelle forhandlinger. Tilsvarende har Frp og V sine ledere svart at dette ikke er deres politikk, men også sagt at de ikke vil forhandle om dette i media.

Oppsiktsvekkende. 

Det er faktisk noe helt annet enn Arbeiderpartiets avvisning. Det mest oppsiktsvekkende er imidlertid reaksjonen fra Senterpartiet. Trygve Slagsvold Vedum kaller Erna Solberg sitt svar for «uverdig» og at «politikere må tenke litt over hva slags debatter de setter i gang.» Den reaksjonen hadde fortjent en kommentar fra Vårt Land. Her opplever Statsministeren det mange KrF-ere over hele landet ofte opplever. Når de tar opp viktige etiske utfordringer, spesielt knyttet til abort og livets begynnelse, blir det ofte stemplet som nettopp uverdig, og at slike spørsmål ikke skal diskuteres. Vanligvis møtes de med øredøvende taushet.

I Høyre har vi – på samme måte som i KrF – en lang tradisjon for nettopp å debattere vanskelige spørsmål. Vi har ikke berøringsangst. Det trodde jeg til nå at heller ikke Senterpartiet hadde. Det er verdt å merke seg at Erna sitt «ja» møter slike sterke reaksjoner, mens Jonas sitt «nei» ikke får samme reaksjon. Jeg merker meg også de avmålte kommentarene som kommer fra den delen av KrF som støtter Hareide på muligheten for et viktig verdiavtrykk i en flertallsregjering.

Gå til innlegget

En ordning som kan bety alt

Publisert rundt 1 måned siden - 1560 visninger

I 2015 innførte regjeringspartiene og KrF Fritt behandlingsvalg. Ordningen gir pasienter valgfrihet til å velge hvor de vil få helsehjelp, uavhengig av størrelsen på lommeboken deres eller om de har helseforsikring. Staten tar regningen.

Pasienter innen rus og psykisk helse ble prioritert først. I valgkampen i 2017 argumenterte Jonas Gahr Støre for at fritt behandlingsvalg ikke var så viktig fordi det var «bare» 240 rusavhengige som hadde fått hjelp.

For noen høres det kanskje lite ut. Men det er faktisk snakk om 240 unike mennesker. Alle med egne liv, egne utfordringer, egne drømmer. Se for deg én av disse 240 menneskene. Som etter å ha levd med rusavhengighet i årevis, endelig er klar til å åpne døren til et nytt liv og en ny virkelighet. Til endelig å kunne legge det gamle livet sitt bak seg. Det er ikke vanskelig å forestille seg hvor mye det betyr for den personen å møte en åpen dør i andre enden, i stedet for ventetid og kø. En mulighet til selv å velge et behandlingssted, uavhengig av hvor i landet de bor, uavhengig av om det er staten eller ideelle som driver det.

For denne ene personen kan det bety liv og død å få hjelp der og da – det betyr alt.

Mye har skjedd siden valgkampen. Hittil har om lag 600 personer med rusavhengighet fått behandling innen Fritt behandlingsvalg. Er det også «bare» 600 
personer?

I fjor utvidet vi Fritt behandlingsvalg til også å gjelde intensiv habilitering av barn opp til 16 år med hjerneskade. Historien til åtte år gamle Odin fra Førde viser hvorfor det er viktig. Han har cerebral parese. Målet til Odin og foreldrene er at han skal bli i stand til å gå uten hjelpemidler. De fant et tilbud som kan hjelpe dem med det. Men det kostet familien dyrt, fordi tilbudet ikke falt innunder de offentlige ordningene. Bare i 2016 måtte faren ta seg fri – og tapte arbeidsinntekt - i totalt 36 dager for å bli med Odin til Barnas Fysioterapisenter i Bergen, hvor de tilbyr en intensiv trening for Odin. De kunne ifølge TV 2 reist til USA og fått dekket behandlingen av det offentlige. Det er ikke vanskelig å forstå at de heller ville ha et tilbud på Vestlandet.

Når tilfeller som Odins nå er inkludert i fritt behandlingsvalg, får familiene velge den behandlingen de mener er best. De slipper å dra til utlandet for å få behandlingen dekket og de får dekket tapt arbeidsinntekt på lik linje med andre. Det syns jeg bare skulle mangle.

Totalt har over 10.000 pasienter benyttet seg av ordningen hittil. Vi vil at enda flere skal nyte godt av Fritt behandlingsvalg. Den muligheten vil dessverre venstresiden fjerne.

Bent Høie, 
helseminister (H)

Gå til innlegget

Et sosialt ­eksperiment

Publisert 3 måneder siden - 22040 visninger

Legalisering av cannabis er et sosialt eksperiment vi må unngå. Spesielt når vi vet så lite om konsekvensene.

Rapporten «Ung i Oslo» viser en markant økning i cannabisbruk blant ungdom, spesielt gutter og unge bosatt i Oslo vest. Dette skjer samtidig som landsmøtene i både Unge Høyre og Sosialistisk Ungdom denne sommeren har gått inn for å legalisere bruken av rusmiddelet.

Canada har som land ­nummer to etter Uruguay ­legalisert ­bruken av cannabis, og flere ­stater i USA har gjort det ­samme. Det ­kommer derfor til å bli økt ­debatt om legalisering av ­cannabis fremover.

Utvide sine markeder. 

Jeg tror en viktig driver for unges bruk av cannabis er ­populærkulturen. I filmer, musikk og ­sosiale ­medier fremstilles bruk av ­cannabis som ufarlig, normalt og kult. Når ­Canada og flere ­stater i USA har legalisert bruken, ­etableres det kommersielle og industrielle ­aktører som vil ønske å ­produsere og selge cannabis i ­legale kanaler. De vil ønske å utvide sine markeder både ­gjennom å få flere brukere der det er legalisert og få flere land og stater til å legalisere.

Det er ingen grunn til å tro at cannabisindustrien vil opptre annerledes enn tobakks- eller alkoholindustrien. Tvert imot er det grunn til å tro at tobakks- og alkoholindustrien vil være ­interessert i å etablere seg også innenfor cannabisindustrien. Vi kjenner allerede til tobakksbransjens kyniske ­pressmidler mot fattige land for å hindre lovgivning tilsvarende den norske røykeloven, og metodene deres for å lokke flere unge til å ­bruke ­produktene sine. I USA tilbyr cannabisindustrien stadig nye varianter med «edibles», ­altså ­godterier og ­lignende som inneholder cannabis-virke­stoffet THC, og som særlig ­appellerer til unge. En cannabisindustri vil bruke penger på å påvirke lovverk, politikere og media ­internasjonalt, bruke ­sosiale ­media for direkte markeds­føring ­rettet mot ungdom og mer ­produktplassering i filmer og TV-­serier. Med tobakksindustrien på ­virkende front – ønsker vi ­virkelig å skape en ny?

Utelivsstudien. 

Mange ­mener at cannabis er mindre farlig enn alkohol, og forutsetter da at ­cannabis erstatter bruk av ­alkohol dersom det ­legaliseres. Ifølge Folkehelseinstituttet ­rapporterer deltakerne i norske datainnsamlinger at cannabis ofte blir brukt samtidig med ­alkohol. Utelivsstudien viser at de som tester positivt på THC i spytt har vel så høy promille som de som ikke tester positivt på THC. Det kan tyde på at ­cannabis kommer i tillegg til alkohol, ikke i istedenfor. Empiriske undersøkelser på området er imidlertid vanskelig, fordi man aldri vil vite hvor mye alkohol personene ville ha drukket dersom de ikke hadde røykt cannabis.

Det er risiko for at økt ­tilgjengelighet og aksept for bruk av cannabis, vil føre til at flere med allerede risikofylt bruk av alkohol vil bruke ­cannabis i tillegg. Det er den samlede rus­politikken som har størst ­betydning for folkehelsen. En kombinasjon av sterkt re­gulert alkoholomsetning og forbud mot cannabis har til nå vist seg å ha positiv effekt på den samlede rusbruken i Norge. Om noen år vil vi få erfaringer fra USA og Canada som vil fortelle oss om cannabisbruken kommer til ­erstatning for alkoholbruk, ­eller på toppen av alkoholbruken.

Cannabisavhengighet. 

Cannabis er ikke et ufarlig rus­middel. Cannabis er avhengighets­skapende, og ifølge Folkehelse­instituttet har antallet personer som søker hjelp i spesialisthelse­tjenesten for cannabisavhengig­het økt med over 40 prosent ­siden 2010 – fra 2.500 til 3.600 ­personer. Halvparten av ­disse fikk en psykiatrisk tilleggs­diagnose, i hovedsak angst og/eller depresjon. Under påvirkning vil brukeren ha ­svekkede psykomotoriske funksjoner og manglende dømmekraft, selv ved lavt inntak. Større og/­eller hyppige inntak svekker ­konsentrasjonsevnen og hukommelsen og kan gi akutt panikkangst. For risikoutsatte ­personer vil bruk av cannabis kunne 
utløse ­psykoser. En rekke ­studier har vist at angstsymptomer og angstlidelser forekommer ­oftere hos cannabis­brukere enn hos ­andre, selv om sammen­hengen kan være kompleks. Røyking av cannabis over lang tid kan ­svekke lungefunksjonen, gi astma­plager og andre alvorlige lungesykdommer som kols, og økt risiko for lungekreft. Cannabis­røyking gir generelt dårligere immunforsvar.

Selv om den psykiske helsen og de kognitive funksjonene ikke nødvendigvis blir permanent svekket, kan bruken innebære en risiko for å falle utenfor, uavhengig av hvorvidt rusmiddelet er legalisert eller ikke. For unge, hvor hjernen fremdeles er under utvikling, vil bruk av rusmidler generelt innebære høy risiko for skjevutvikling.

Dårligere karakterer. 

I ­studentbyen Maastricht i ­Nederland innførte man i 2011 et forbud for utenlandske stats­borgere å handle på byens 13 «coffeeshoper» der cannabis selges lovlig over disk.

Økonomer ved Maastricht-universitetet og det tyske ­arbeidsforskningsinstituttet IZA gjorde en undersøkelse blant 4.000 studenter og så på over 54.000 karakterer som studentene ved Maastricht-universitetet har fått før og etter loven ­trådte i kraft. Forskerne beregnet at ­nesten 60 prosent av alle ­studentene hadde brukt cannabis i løpet av det siste året før undersøkelsen. Rapporten konkluderte med at utenlandsstudenter som ble nektet adgang til cannabis-kaféene som følge av loven fikk betydelig forbedrede eksamensresultater, uavhengig av tid brukt på skolearbeid.

Som lege, professor og hjerne­forsker Sven Davanger skriver i Aftenposten: «Nei, cannabis ­­truer sjelden livet. Men den ­truer måten vi lever på.» Jevn cannabisbruk vil redusere ungdoms mulighet til å prestere i skole og arbeid, men også i å etablere ­familie og delta i samfunnet over tid. Dette vil ha store negative konsekvenser for den enkelte og for samfunnet.

Å legalisere et rusmiddel i tillegg til alkohol vil uansett være et sosialt og helse­messig ­eksperiment – vi vet ikke hvordan det vil slå ut i Norge. Vi har hatt ­relativt lav cannabisbruk i Norge sammen­lignet med ­bruken i andre land og stater som har legalisert rusmiddelet. En av årsakene til at konsumet ikke øker betydelig i disse landene, kan være at bruken av cannabis allerede var utbredt i befolkningen i utgangspunktet. Det er den heldigvis ikke i Norge. Det er imidlertid er verdt å merke seg at bruken av cannabis totalt sett har økt i Colorado.

Det legale markedet. 

Et ­argument for legalisering er at det vil redusere ­skadevirkningene av den kriminelle ­omsetningen. Vi ser at kriminelle nettverk ­finansieres ved blant annet salg og distribusjon av cannabis. ­Legalisering av cannabis, med høye avgifter, reklameforbud og salg gjennom for eksempel Vinmonopolet, ville ha flyttet noe av salget over til legale ­kanaler. Spesielt for brukere med god økonomi. Men det betyr ikke at den illegale omsetningen og ­kriminaliteten som følger med det hadde forsvunnet. En nylig rapport fra Uruguay viser at kun 55 prosent av brukerne fikk cannabis fra det legale markedet.

Det er et vesentlig moment at markedet samlet sett hadde blitt større over tid. Det er derfor ikke sikkert at den kriminelle delen av et større marked hadde blitt lavere enn størrelsen på dette markedet er i dag. Kriminelle nettverk er tilpasningsdyktige. Om dagens målgruppe får kjøpt lovlig cannabis vil markeds­føringen deres kanskje i større grad rette seg inn mot en yngre brukergruppe. Det er heller ikke utenkelig at de som i dag selger cannabis på gaten i byer som Oslo, ofte unge gutter, vil flytte sin aktivitet til annen kriminalitet. Her vil sannsynligvis andre kriminalitetsforebyggende tiltak være langt mer betydningsfulle enn å legalisere cannabis.

Til hinder. 

Dagens kriminalisering av narkotika er et ­hinder for å hjelpe mennesker ut av ­avhengighet og til å komme tidlig inn med forebyggende helsehjelp. Det gjør vi noe med gjennom ­arbeidet med rusreformen, der bruk og besittelse av narkotika til eget bruk ikke lenger skal ­straffes med bøter eller fengsel, men møtes med helsehjelp. ­Import og salg vil være like forbudt og straffes like hardt som i dag.

Bruk av cannabis og de medisinske virkestoffene i cannabis for utvalgte pasientgrupper er en annen diskusjon. Den må tas innenfor rammene av de samme prinsippene og kriteriene som vi bruker for innføring av andre ­legemidler, som også kan misbrukes og har negative bivirkninger.

Introduksjon av et nytt legalt avhengighetsskapende rusmiddel vil være negativt for folke­helsen. Økt bruk av cannabis blant unge i Norge bør møtes med saklig og målrettet informasjon om de negative helse­effektene og konsekvensene bruk av cannabis faktisk har. Vi bør bruke føre-var-prinsippet. Vi må se på erfaringene fra ­Canada og USA, og vite mer om hva ­legalisering betyr for den samlede rus­bruken og kriminaliteten over tid. ­Legalisering av cannabis er et sosialt eksperiment vi må unngå. ­Spesielt når vi vet så lite om konsekvensene.

Trykket i Vårt Land 28. august 2018.

Gå til innlegget

Bistand til å bygge en grunnmur

Publisert 6 måneder siden - 473 visninger

Bistand til behandling av sykdom er viktig, men like viktig er det at den internasjonale helsebistanden bidrar til å bygge opp gode lokale helsetjenester.

av Bent Høie, Helseminister; og Nikolai Astrup, Utviklingsminister


NORGE ER MED på å bekjempe sykdommer som hiv, aids, tuberkulose og malaria i mange fattige land. Innsatsen gir resultater. Vårt bidrag til vaksineorganisasjonen GAVI har ført til at barnedødeligheten har gått kraftig ned. GAVIs mål er å vaksinere 300 millioner barn, noe som vil redde 5-6 millioner barneliv i løpet av en fireårsperiode. Norges bidrag er å vaksinere 30 millioner barn, og forhindre mellom 500.000 og 600.000 dødsfall.

Tilgangen til helsetjenester. Helsen til verdens mødre har også blitt bedre, og vi jobber kontinuerlig med retten og tilgangen til helsetjenester av god kvalitet, inkludert prevensjonsmidler og trygge aborter.

Men til tross for stor internasjonal innsats for global helse, mangler mange mennesker fremdeles tilgang til en grunnleggende helsetjeneste som kan diagnostisere og behandle helt enkle tilstander. Å gi fattige land bistand i kampen mot sykdommer er derfor ikke nok. Vi må også gi dem bistand til å bygge opp et trygt og tilgjengelig helse-tilbud i lokalsamfunnet.

I Norge er ikke lungebetennelse lenger en farlig sykdom. Vi drar til fastlegen, kommer raskt i gang med behandlingen og blir friske. I verdens fattigste land er lungebetennelse en livsfarlig sykdom. Man har verken tilgang på lege, medisiner eller informasjon om sykdommen. Å ha mulighet til å oppsøke kvalifiserte helsearbeidere som kan stille enkle diagnoser og skrive ut enkle medisiner vil for mange være forskjellen på liv og død.

Helseforsamling i Genève. Målet med bistand er å gjøre utviklingslandene uavhengige av bistand. For å lykkes med det, må bistanden bidra til å bygge grunnmuren i helsetjenesten. Vi kaller det universell helsedekning. Dette blir tema på årets helseforsamling i Genève. Den nye generaldirektøren i WHO har som mål å bedre tilgangen til grunnleggende og rimelige helsetjenester i fattige land, og Norge er klar til å ta en lederrolle.

Vi har blant de beste helsetjenestene i verden. Vi vet at en god helsetjeneste handler om mer enn å bekjempe pandemier og gjennomføre avanserte operasjoner og kompliserte transplantasjoner. Det handler også om at den bekymrede pappaen har et sted å søke hjelp når minstemanns feber blir altfor høy. At den unge jenta har et sted å søke råd når hun trenger prevensjon, og at den eldre kvinnen har et sted å ringe når hun blir svimmel og tungpustet. Denne grunnmuren må vi hjelpe utviklingslandene til å bygge.

I frivillig regi. Vi begynte å bygge vår egen grunnmur, primærhelsetjenesten, lenge før vi fant olje og Norge ble et rikt land. Ordningen med offentlige distriktsleger ble etablert for mer enn 400 år siden. Men mye av arbeidet skjedde i frivillig regi. Organisasjoner med engasjerte kvinner i spissen gjorde det de kunne for å stoppe spredningen av den fryktede tuberkulosen. De hindret smitte og pleide syke mennesker. De utdannet sykepleiere og helsesøstre. De bidro til å spre informasjon til befolkningen.

Det var disse foreningene og distriktslegene som sto bak de første helsestasjonene for mødre 
og barn på trettitallet. De var disse foreningene som var med på å bygge opp skolehelsetjenesten. Og det var disse legene som bygget om den norske helsetjenesten slik vi kjenner den i dag. Kommunene fikk ansvaret for helsestasjonene og skolehelsetjenesten mange år etter at de frivillige hadde startet arbeidet med det som skulle bli den norske primærhelsetjenesten.

Vi kan bruke erfaringene fra byggingen av vår egen grunnmur når vi skal hjelpe andre land. Både lokale, statlige og frivillige krefter er viktige i dette arbeidet. En lokal helsetjeneste må ikke bare behandle sykdom, men også arbeide med opplysning og forebygging. Å stoppe sykdommer handler jo både om å ta i bruk medisiner og vaksiner, og om å hindre smittespredning.

Universell helsedekning. Vi mener det er på tide rette oppmerksomheten mot universell helsedekning. Vi skal fortsette å gi bistand til vaksinasjonsprogram og grunnleggende helsetjenester for barn og unge for å redusere dødeligheten. Men samtidig må vi jobbe for at den internasjonale innsatsen også bidrar til å bygge grunnmuren.

For å bygge opp lokale helse-tjenester i fattige land må vi jobbe for utdanning og økte investeringer i helse fra landene selv. Det første handler om tilgang til helsepersonell. Særlig er utdanning av jenter viktig. Det andre handler om finansiering av helsetjenesten. Vi må styrke nasjonale institusjoner slik at det mobiliseres flere ressurser, og slik at myndigheter får økt kapasitet til å prioritere riktig. I tillegg må landene øke innsatsen mot korrupsjon slik at innsatsen ikke misbrukes.


Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Roger Christensen kommenterte på
Populismens forenklinger
rundt 5 timer siden / 7245 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 6 timer siden / 1507 visninger
Ben Økland kommenterte på
Populismens forenklinger
rundt 6 timer siden / 7245 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Kaster du avfall i toalettet?
rundt 7 timer siden / 55 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Populismens forenklinger
rundt 7 timer siden / 7245 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 8 timer siden / 1507 visninger
Monica Karlsen kommenterte på
Kollektiv oppreisning
rundt 8 timer siden / 91 visninger
Les flere