Bent Høie

Alder:
  RSS

Om Bent

Helse- og omsorgsminister fra høsten 2013. Innvalgt på Stortinget for Rogaland Høyre. Ledet Høyres programkomite før landsmøtet i 2013. Ledet Stortingets helse- og omsorgskomite 2009-2013.

Følgere

Det er god beredskap i nord

Publisert 4 måneder siden

Kirsti Bergstø bør slutte å spre unødig frykt og uro, og selv vise det politiske lederskapet hun etterlyser av andre.

I Vårt Land tegner og forteller SV-politiker Kirsti Bergstø om en påstått krise i nord. Som så mange rødgrønne kolleger før henne prøver også hun å slå politisk mynt på operatørbyttet i luftambulansen ved å skremme befolkningen. Det synes jeg ikke noe om.


Normal drift

Jeg har fulgt denne saken tett siste halvannet året, også i sommer. Tidlig i august meldte Babcock at ambulanseflyberedskapen er tilbake i normal drift. Det er bra. Men beredskapen har vært god også før den meldingen kom, det viser de daglige statusoppdateringene fra Luftambulansetjenesten HF. Helse Nord opplyser at alle pasienter med behov for luftambulanse har fått det.

Det er ikke flaks som gjør at det har gått bra, landsdelen ble ikke overlatt til usikkerhet, som Bergstø påstår. De involverte har forberedt overgangen, og tiltaksplanen som er utarbeidet har virket. Bruken av Forsvarets Bell-helikopter er et av flere tiltak som er iverksatt for å sikre tryggheten til befolkningen i nord. Dette var en del av den offentlig tilgjengelige tiltaksplanen allerede før overtakelsen 1.juli.


Vet bedre

Bergstø fremstiller dagens anbudsmodell som noe denne regjeringen har funnet på. Hun vet bedre. At tjenesten drives av private aktører gjennom offentlige anbud, var det en Ap-regjering som stod bak på 80-tallet. Sist tjenesten ble satt ut på anbud, satt dessuten SV i regjering. Heller ikke den gang ble det satt krav om virksomhetsoverdragelse.

Anbudskonkurransen som Babcock vant fulgte helt ordinær prosedyre, og ble juridisk kvalitetssikret av flere instanser. Babcock var best på pris, men ikke dårlig på kvalitet. Tvert imot. Kun små marginer skilte kvaliteten på de fire aktuelle tilbudene. På en skala fra 1 til 10 scoret Babcock 9,51 på kvalitet. Med den nye kontrakten har luftambulansetjenesten i Norge blitt bedre. Det er en helt ny flypark, med nye kortbanefly og et jetfly, utstyrt med det siste og beste av navigasjons- og sikkerhetsutstyr.


Alltid krevende

Ingen bestrider at det har vært utfordringer. Overgang til en ny kontrakt vil alltid være krevende i luftambulansetjenesten, siden det er mye nytt som skal på plass. For ti år siden, ved oppstarten av forrige kontraktsperiode, gikk det nærmere ett år ut i kontrakten før Lufttransport AS hadde de nye flyene klare til bruk. Lufttransport AS tok ikke en gang over etter en annen operatør.

Ifølge Bergstø er folk redde for å ikke få hjelp når de trenger det. Det er ikke så rart, slik Bergstø skremmer dem. Hun bør slutte å spre unødig frykt og uro, og selv vise det politiske lederskapet hun etterlyser av andre.

Gå til innlegget

Vårt Land har tidligere beklaget at avisen hevdet at jeg innførte fosterreduksjon i Norge. Det er bra. Men 15. november gjentar avisen feilen. Her hevdes det nok en gang at jeg ­avgjorde ­saken om fosterreduksjon («Helseministeren avgjorde saka»). Det stemmer ikke denne gangen heller.

Regjeringen har aldri behandlet eller tatt stilling til fosterreduksjon.

I 2010 ba fagmiljøer i helsetjenesten om en avklaring om abortlovens bestemmelser knyttet til abort av friske fostre i flerlingesvangerskap. På samme måte som i 2000, da spørsmålet var om abortloven åpner for fosterreduksjon når ett av fostrene er alvorlig sykt eller skadet, ba departementet om en vurdering fra Justisdepartementets lovavdeling.

Justisdepartementet konkluderte med at abortloven ­åpner for å kunne abortere ett eller flere friske fostre i et flerlingesvangerskap. Det er en juridisk vurdering som verken ­regjeringen eller jeg kan overprøve. Dette har jeg formidlet til Vårt Land tidligere.

Jeg gjentar det gjerne. Og jeg håper at Vårt land ikke ­gjentar feilen.

Gå til innlegget

Aborttallene har aldri vært lavere

Publisert rundt 1 år siden

Antallet aborter i Norge har aldri vært lavere. Fordi vi gjør det som virker.

I et innlegg på verdidebatt.no 15. november skriver Agenda-topp Marit Lågøyr, sentralstyremedlem Hilde Ekeberg, og kommunalråd Geirmund Lykke at det viktigste vi gjør for å få ned antallet aborter, er å forhindre uønskede svangerskap. Det er jeg helt enig i.

De tre KrF-politikerne peker på et forslag KrF fremmet i Stortinget i 2014, der målet var å redusere aborttallene med en tredel på ti år ved hjelp av ti ulike tiltak.

Under Debatten på NRK 1. november, kvelden før KrFs ekstraordinære landsmøte, lovet Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre at KrF kunne få gjennomslag hos dem til å gjennomføre nettopp denne planen. Samtidig som han lukket døren for overhodet å diskutere abortloven i eventuelle regjeringsforhandlinger med partiet.

Men det Støre lokket med er i all hovedsak under gjennomføring eller gjennomført i samarbeidet mellom regjeringspartiene og KrF. Utviklingen viser at vi er i rute med å nå KrFs ønskede mål om en nedgang på en tredel i aborttallene. Se bare her: Det var 14 067 aborter i 2014. En nedgang på en tredel i løpet av ti år skulle derfor tilsi 4 689 færre aborter i 2024. I 2017 var det 1 334 færre aborter enn i 2014. Det er en nesten helt lineær nedgang i tråd med KrFs tiårsmål.

Noen av tiltakene var allerede i gang, og noen har vi blitt enige med KrF om i budsjettarbeidet. Og resultatene har ikke latt vente på seg.

De siste fem årene har vi sett historisk lave aborttall i Norge. Det vil si at tallene aldri har vært lavere siden registreringen startet i 1980.

I forbindelse med den pågående abortdebatten uttalte Knut Arild Hareide følgende i Dagbladet 8. november: "Jeg skulle gjerne fått til en bred debatt om abortloven, for den er jo skrevet på 70-tallet med en helt annen teknologi, og noen av paragrafene er diskriminerende. Men for meg var det viktigere å gjøre noe med realitetene enn symbolene". I saken om nedgang i aborttallene har KrF fått helt konkrete resultater i samarbeid med regjeringspartiene.  Her er en oversikt over de ti tiltakene KrF fremmet i 2014, og dagens status: 

Tiltak 1

"Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for å redusere aborttallene med en tredel på ti år."

Status

For perioden 2017-2022 er forebygging av uønskede svangerskap vært en del av oppfølgingen av Snakk om det! Strategi for seksuell helse. Fortsatt reduksjon av uønsket svangerskap og abort er et viktig delmål i strategien. Vi er i rute med målet om en nedgang på en tredel på ti år.

Tiltak 2

"Stortinget ber regjeringen utarbeide en mer målrettet og systematisert seksualundervisning."

Status

Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet arbeider med nye læringsmål for undervisning om seksualitet og kjønn. Snart vil en egen faggruppe bestående av forskere, lærere, helsesøstre og elever komme med faglige råd om hvordan seksualundervisningen bør være.

Tiltak 3

"Stortinget ber regjeringen bygge ut informasjons- og veiledningstjenester om prevensjon og uønsket graviditet, som Internett- og telefontjenester, helsestasjoner for ungdom, studenthelsetjenester og veiledningstjenester."

Status

Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er den viktigste lavterskeltjenesten for formidling av helsehjelp knyttet til prevensjon og seksuell helse. Regjeringspartiene og KrF har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten med over 1,1 milliarder kroner siden 2013.

Vi har sørget for lett tilgjengelig kunnskap og muligheter til å stille spørsmål om seksualitet og prevensjon der unge mennesker ferdes. På nettet, på telefonen, på skolen og andre steder. Informasjon knyttet til seksuell helse ble integrert på Ung.no fra 1. januar 2017, og det arbeides nå med utvikling av digitale informasjons- og veiledningstilbud for ungdom som kan gi mer interaktiv støtte.

Tiltak 4

"Stortinget ber regjeringen utarbeide spesielle målrettede tiltak overfor utvalgte grupper der aborthyppigheten er høy."

Status

Vi har sørget for lett tilgjengelige, gratis og subsidierte prevensjonsmidler på steder det er lett å oppsøke, og steder der unge mennesker og sårbare mennesker ferdes.

Vi tilbyr gratis prevensjon rettet mot grupper som er sårbare for uønsket svangerskap, herunder unge kvinner, minoritetsetniske kvinner eller rusavhengige.

Helsedirektoratet arbeider med å lage lett tilgjengelig informasjon om seksuell og reproduktiv helse til mennesker med kort botid i landet. Nettsiden skal etter planen være klar for lansering første halvår 2019, og blir et nyttig digitalt verktøy for informasjon om seksuell helse og rettigheter på morsmål.

Det distribueres hvert år omtrent 8 millioner gratis kondomer til ungdommer og andre med sårbarhet for seksuell uhelse. Det anslås at tilbudet når cirka 400 000 mennesker, hvorav 85 prosent er unge under 30 år.

Tiltak 5

"Stortinget ber regjeringen iverksette kompetansehevende tiltak om langtidsvirkende, reversible prevensjonsmidler (LARC) for fastleger, jordmødre og helsesøstre."

Status

Helsedirektoratet arbeider med å heve kompetansen til jordmødre og helsesøstre som har fått mulighet til å skrive ut langtidsvirkende prevensjonsmidler. Det er bevilget totalt over 9 millioner kroner til faglig kompetanseheving knyttet til seksuell helse i tjenestene. Dette inkluderer LARC-kompetanse ved høyskoler og universiteter, fagdager, hospitering eller informasjon til helsepersonell knyttet til seksuelle minoriteter, vold med mer.

Tiltak 6

"Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med gratis hormonell prevensjon til 16–19-åringer til også å gjelde LARC."

Status

LARC ble inkludert i ordningen fra januar 2015. Utvidelsen har gitt en markant dobling i bruk av LARC i aldersgruppen. Samtidig ser vi et annet gledelig resultat: I samme periode ser vi en økning i bruk av LARC i aldersgruppen 20-24 år som ikke er inkludert i subsidieringsordningen. Det kan bety at de som mottar gratis LARC, også fortsetter med det også når de selv må betale.

Tiltak 7

"Stortinget ber regjeringen gradvis utvide ordningen med gratis prevensjon til å gjelde opp til og med 24 år."

Status

Ordningen med gratis prevensjon ble i 2018 utvidet med ett år, slik at også 20-åringer ble omfattet. Dersom dette gir resultater i form av lavere aborttall, er vi åpne for en ytterligere utvidelse.

Tiltak 8

"Stortinget ber regjeringen utvide jordmødres og helsesøstres forskrivningsrett til prevensjonsmidler."

Status

Jordmødre og helsesøstre fikk utvidet forskrivningsrett fra 1. januar 2016. Endringen innebærer at helsesøstre og jordmødre med relevant utdanning kan rekvirere samtlige typer prevensjonsmidler til kvinner i alle aldersgrupper over 16 år.

Tiltak 9

"Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi gravide uten fødselspengerettigheter knyttet til arbeidslivet bedre økonomiske vilkår gjennom en opptrapping av engangsstønaden til 2 G."

Status

Stønaden har gradvis økt fra 35 000 kroner i 2013 til 63 000 kroner i år, gjennom budsjettforhandlingene med KrF. Dette er en økning på 80 % siden de rødgrønne styrte.

Tiltak 10

"Stortinget ber regjeringen øke forskningen på årsakene til variasjoner i abortraten mellom aldersgrupper og over tid, og hvilke tiltak som har effekt på abortraten, herunder forskning for kunnskap om det er forsvarlig at hormonelle prevensjonsmidler kan kjøpes reseptfritt på apotek."

Status

Tilgjengelig kunnskapsgrunnlag tilsier at lett tilgjengelighet er et avgjørende stikkord: Lett tilgjengelighet til helsetjenester og lavterskeltilbud, lett tilgjengelighet til personell som kan gi veiledning og forskrive prevensjon, og lett tilgjengelighet til prevensjonsmidler, både subsidiert/gratis LARC og gratis kondomer. I tillegg har FAFUS-prosjektet på Ullevål gitt erfaringskunnskap knyttet til health literacy og kunnskap om seksuell helse og prevensjon hos etniske minoritetskvinner, etterfulgt av en satsning på lavterskeltilbud og informasjonstiltak som kan nå denne gruppen spesielt.

Hvis målet er å redusere antall aborter med en tredel i løpet av ti år, er vi godt i rute.

Nå skal vi fortsette jobben. Ved å gjøre mer av det som virker. Forhåpentligvis med KrF enda tettere på. For å i arbeidet med å få ned aborttallene, er det på ikke-sosialistisk side KrF finner det sterkeste verdifellesskapet.

Gå til innlegget

Høyre presser ikke KrF

Publisert rundt 1 år siden

KrF skal selvsagt få definere hva som er KrF, men Hareide og hans tilhengere kan ikke definere Høyre uten at vi tar til motmæle.

Berit Aalborg sin kommentar lørdag 20. oktober under overskriften «Høyres maktdemonstrasjon» handler først og fremst om Høyre. Den fortjener derfor ett svar fra Høyre.

Ikke sitte stille. 

Høyre presser ikke KrF. Men når debatten også omhandler Høyre og Høyres politikk kan vi ikke sitte stille og se på. KrF skal selvsagt få definere hva som er KrF, men Hareide og hans tilhengere kan ikke definere Høyre og vår politikk som et ledd i den interne diskusjonen om partiets veivalg. Derfor har flere fra Høyre deltatt i den diskusjonen. Det bør ikke overraske noen.

Aalborg skriver: «Det mest oppsiktsvekkende ved Solbergs uttalelser er at hun i realiteten har bedt KrFs eget landsmøte velge henne som statsminister framfor å lytte til sin egen partileders råd.» KrF har en ledelse som har to ulike råd i denne saken. At Erna argumenterer for det samme som de to nestlederne ved å vise til det politiske verdifellesskapet og KrFs gjennomslag i fem år, er ikke oppsiktsvekkende. Det motsatte hadde vært det.

Aalborg gjentar også den samme alvorlige feilen som Knut Arild Hareide har gjort flere ganger de siste dagene: «Dessuten var det Høyres egen minister som innførte dagens praksis med tvillingabort. Da ba KrF og Sp om en etisk vurdering, men ble nedstemt i Stortinget.» Om dette var riktig, ville denne ministeren vært meg. Men det er feil. Regjeringen har ikke behandlet eller tatt stilling til spørsmålet om tvillingabort. Det er heller ikke riktig at et forslag om etisk vurdering ble nedstemt i Stortinget.

Juridisk vurdering.

 I 2010 tok Oslo Universitetssykehus og Helsedirektoratet opp med Helse- og omsorgsdepartementet behov for en avklaring om abortlovens bestemmelser knyttet til abort av friske fostre ved flerlingesvangerskap. I 2014 ba jeg på bakgrunn av denne henvendelsen direktoratet oppdrag om å innhente faglige og etiske råd i saken. Det ble gjort. Legeforeningens etiske råd og senter for medisinsk etikk ved universitetet i Oslo deltok i arbeidet.

En etisk og faglig vurdering ble derfor gjort, og oversendt lovavdelingen i justisdepartementet for en juridisk vurdering. Dette er riktig fremgangsmåte for å få avklart lovforståelse når det ikke foreligger rettspraksis. Lovavdelingen konkluderte med at abortloven åpner for å kunne abortere ett eller flere fostre (fosterreduksjon) ved flerlingesvangerskap, innenfor de rammer som loven ellers oppstiller.

Dette er en vurdering Regjeringen ikke kan overprøve. Det kom klart frem at skulle dette endres, krevde det endring i abortloven i Stortinget. I forbindelse med representantforslaget til KrF og Sp om denne saken orienterte jeg om dette og opplyste også om at hvis Stortinget ville ha hjelp til å utforme konkret ny lovtekst, kunne departementet på vanlig måte gjøre det. Ingen partier på Stortinget ba om slik hjelp. Det flertallet på Stortinget stemte ned var et forslag om at regjeringen skulle fremme en slik lovendring. Hverken Høyre eller regjeringen tok stilling for eller mot tvillingabort.

Mot bedre viten. 

Jeg vet ikke hva som er motivet til Aalborg og Hareide når de gjentatte ganger mot bedre viten fremstiller det som om jeg og regjeringen har åpnet opp for tvillingabort. Men det er uansett ikke sant. Det er gjeldende abortlov som gjør det og den er som kjent ikke endret eller foreslått endret av regjeringen.

Erna Solberg har på vegne av Høyre sagt at vi er åpne for å forhandle om endringer i abortloven når det gjelder tvillingabort og den diskriminerende delen av abortloven paragraf 2 c. Det var svar på en direkte oppfordring fra KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad. Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre svarte kontant nei på samme henvendelse på AUFs landsmøte i helgen. Aalborg prøver å fremstille det som om hverken Høyre, Frp eller Venstre egentlig kan forhandle om dette. Det er feil. Unge Høyres leder har vært tydelig på at Unge Høyre er uenig, men hun har også sagt at hun har tillit til at ledelsen i Høyre vurderer dette ved eventuelle forhandlinger. Tilsvarende har Frp og V sine ledere svart at dette ikke er deres politikk, men også sagt at de ikke vil forhandle om dette i media.

Oppsiktsvekkende. 

Det er faktisk noe helt annet enn Arbeiderpartiets avvisning. Det mest oppsiktsvekkende er imidlertid reaksjonen fra Senterpartiet. Trygve Slagsvold Vedum kaller Erna Solberg sitt svar for «uverdig» og at «politikere må tenke litt over hva slags debatter de setter i gang.» Den reaksjonen hadde fortjent en kommentar fra Vårt Land. Her opplever Statsministeren det mange KrF-ere over hele landet ofte opplever. Når de tar opp viktige etiske utfordringer, spesielt knyttet til abort og livets begynnelse, blir det ofte stemplet som nettopp uverdig, og at slike spørsmål ikke skal diskuteres. Vanligvis møtes de med øredøvende taushet.

I Høyre har vi – på samme måte som i KrF – en lang tradisjon for nettopp å debattere vanskelige spørsmål. Vi har ikke berøringsangst. Det trodde jeg til nå at heller ikke Senterpartiet hadde. Det er verdt å merke seg at Erna sitt «ja» møter slike sterke reaksjoner, mens Jonas sitt «nei» ikke får samme reaksjon. Jeg merker meg også de avmålte kommentarene som kommer fra den delen av KrF som støtter Hareide på muligheten for et viktig verdiavtrykk i en flertallsregjering.

Gå til innlegget

En ordning som kan bety alt

Publisert rundt 1 år siden

I 2015 innførte regjeringspartiene og KrF Fritt behandlingsvalg. Ordningen gir pasienter valgfrihet til å velge hvor de vil få helsehjelp, uavhengig av størrelsen på lommeboken deres eller om de har helseforsikring. Staten tar regningen.

Pasienter innen rus og psykisk helse ble prioritert først. I valgkampen i 2017 argumenterte Jonas Gahr Støre for at fritt behandlingsvalg ikke var så viktig fordi det var «bare» 240 rusavhengige som hadde fått hjelp.

For noen høres det kanskje lite ut. Men det er faktisk snakk om 240 unike mennesker. Alle med egne liv, egne utfordringer, egne drømmer. Se for deg én av disse 240 menneskene. Som etter å ha levd med rusavhengighet i årevis, endelig er klar til å åpne døren til et nytt liv og en ny virkelighet. Til endelig å kunne legge det gamle livet sitt bak seg. Det er ikke vanskelig å forestille seg hvor mye det betyr for den personen å møte en åpen dør i andre enden, i stedet for ventetid og kø. En mulighet til selv å velge et behandlingssted, uavhengig av hvor i landet de bor, uavhengig av om det er staten eller ideelle som driver det.

For denne ene personen kan det bety liv og død å få hjelp der og da – det betyr alt.

Mye har skjedd siden valgkampen. Hittil har om lag 600 personer med rusavhengighet fått behandling innen Fritt behandlingsvalg. Er det også «bare» 600 
personer?

I fjor utvidet vi Fritt behandlingsvalg til også å gjelde intensiv habilitering av barn opp til 16 år med hjerneskade. Historien til åtte år gamle Odin fra Førde viser hvorfor det er viktig. Han har cerebral parese. Målet til Odin og foreldrene er at han skal bli i stand til å gå uten hjelpemidler. De fant et tilbud som kan hjelpe dem med det. Men det kostet familien dyrt, fordi tilbudet ikke falt innunder de offentlige ordningene. Bare i 2016 måtte faren ta seg fri – og tapte arbeidsinntekt - i totalt 36 dager for å bli med Odin til Barnas Fysioterapisenter i Bergen, hvor de tilbyr en intensiv trening for Odin. De kunne ifølge TV 2 reist til USA og fått dekket behandlingen av det offentlige. Det er ikke vanskelig å forstå at de heller ville ha et tilbud på Vestlandet.

Når tilfeller som Odins nå er inkludert i fritt behandlingsvalg, får familiene velge den behandlingen de mener er best. De slipper å dra til utlandet for å få behandlingen dekket og de får dekket tapt arbeidsinntekt på lik linje med andre. Det syns jeg bare skulle mangle.

Totalt har over 10.000 pasienter benyttet seg av ordningen hittil. Vi vil at enda flere skal nyte godt av Fritt behandlingsvalg. Den muligheten vil dessverre venstresiden fjerne.

Bent Høie, 
helseminister (H)

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
20 dager siden / 5450 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
18 dager siden / 3735 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
20 dager siden / 1315 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
15 dager siden / 1203 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
5 dager siden / 1142 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
15 dager siden / 1054 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
4 dager siden / 1042 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere