Bente Lier

Alder: 0
  RSS

Om Bente

Generalsekretær i SOS-barnebyer Norge

Følgere

Samfunnets beste investering

Publisert 6 måneder siden

Nobelprisvinner i økonomi James Heckman og vår egen Victor Normann er enige: Å sikre barn god omsorg er samfunnets beste investering og helt avgjørende dersom vi skal nå FNs bærekraftsmål. Barns oppvekst bør derfor være «top of mind» hos næringslivet.

SOS-barnebyer jobber for at barn skal få en trygg og god oppvekst med stabile omsorgspersoner. Det anslås nå at 220 millioner barn – hvert tiende barn i verden – enten har mistet eller står i fare for å miste omsorgen fra foreldrene sine. Barns utvikling de første årene av livet er avgjørende for hvordan de kommer til å fungere i samfunnet resten av livet. Å investere i en god barndom er ikke bare viktig for det enkelte menneske – men samfunnet som helhet.  

Å satse på bærekraft er ikke bra bare for samfunnet, det er også en smart forretningsstrategi. Skal vi oppnå FNs bærekraftsmål, må vi investere i dem som utgjør fremtidens arbeidstakere, problemløsere, innovatører og samfunnsressurser. Samarbeid mellom myndigheter, sivilsamfunn og næringsliv er nøkkelen til å lykkes - det trengs både vilje til investering og kompetanse i felt for å kunne lykkes med å skape de gode hodene verdenssamfunnet trenger. Elisabeth Grieg, styreleder i Grieg Star og mangeårig toppleder innen finans- og shippingbransjen, sier at en trygg barndom skaper mennesker som kan gi noe til samfunnet, og at næringslivsledere må ta del i ansvaret for å skape varige verdier. Bunnlinjen skal bestå av mer enn bare penger 


God samfunnsøkonomi 

At investering i barndom er samfunnsøkonomisk lønnsomt er godt dokumentert: 

  • - En undersøkelse fra Harvard viser at 1 dollar investert i tidlig barndom kan gi mellom 4 og 10 dollar tilbake til samfunnet. 

  • - Verdens Helseorganisasjon regner med å få minst ti-gangen tilbake ved investeringer i tidlig barndom. 

  • - Samfunnsforskere i Østerrike har beregnet at hvert år med skolegang i snitt kan føre til 18 prosent høyere BNP per innbygger. 

  • - James Heckman, nobelprisvinner i økonomi, mener det ikke finnes noe annet som er like lønnsomt for samfunnet som tidlig innsats. 

  • - Professor Victor Norman mener at vi i Norge trygt kan investere 10 millioner kroner i hvert enkelt barn, og det vil likevel være lønnsomt for samfunnet. 

 

Kjærlighet og orden på livet 

Barn trenger to ting, sier psykolog Magne Raundalen: Kjærlighet og orden på livet. Vi jobber for at barn skal vokse opp med noen som ser dem og deres behov. Som brer om dem om kvelden og tar dem med til skolen og helsestasjonen. Som sikrer dem nok mat til å følge undervisningen, og sørger for at de slipper å jobbe for å forsørge familien sin. Disse barna får bedre muligheter på jobbmarkedet, og kan bryte det som ofte er en lang linje med generasjoner i fattigdom. De har en plattform som gjør at deres egne barn får muligheter som ville vært utenkelige for besteforeldrene deres. Slik kan god barneomsorg føre til en bærekraftig samfunnsutvikling som varer i generasjoner. 

Godt samarbeid mellom næringsliv og NGOer er helt avgjørende for nå FNs bærekraftsmålSOS-barnebyer har 70 års erfaring for hvordan vi skal gi barn en trygg og god oppvekst og vår anbefaling er: Uten barna er det umulig å nå målene vi voksne har satt. 

Gå til innlegget

Hvorfor ikke bare vippse?

Publisert 12 måneder siden

«Hadde det ikke vært enklere om jeg bare kunne vippse til Afrika!» Dette har jeg hørt noen ganger i det siste.

Vi er vant til å håndtere mange aktiviteter og gjøremål via mobiltelefonen. Mye kan løses med noen tastetrykk, så hvorfor ikke også bistanden? Vippse direkte til en familie som sier de trenger et nytt tak, uten å gå via et kompliserende mellomledd? En besnærende tanke, men kan direkte overføringer sørge for at barn verden over blir sikret den omsorgen de trenger?

Tiltak på flere plan. 

Det finnes selvsagt familier som bare trenger litt økonomisk hjelp for å komme seg over kneika, men for de fleste familier i krise er situasjonen sammensatt. For å løse deres utfordringer trengs det tiltak på flere plan. Stabil omsorg i en familie måles ikke på samme måte som tiltak i helse- eller utdanningssektoren, hvor du haker av for gjennomført vaksineprogram, eller antall barn i skolen. Å sørge for at barn vokser opp med omsorg og beskyttelse krever langsiktig investering og støtte. Det handler om mer enn et nytt tak.

For at barn skal få stabil omsorg jobber SOS-barnebyer langsiktig med familier og lokalsamfunn. Det handler om å lage en plan i fellesskap for hvordan familien skal komme ut av krisen. Skape stabil inntekt, veilede i foreldrerollen, sørge for skolegang med oppfølging til barna. Bygge ressurssterke nettverk i nærmiljøet, som selv kan støtte familier i krise. På den måten skapes ikke passive mottakere, men ressurssterke mennesker som kan være med å bygge landet. SOS-barnebyers familieprogram jobber med et mål om at familiene skal bli selvhjulpne. Men vi slipper ikke taket før vi ser at de kan klare forsørge og støtte barna sine.

Kjenner lokalmiljøet. 

Vi må nå ut til dem som trenger det aller mest. Til det trengs det mennesker, frivillige eller ansatte, som kjenner lokalmiljøet og vet hva som er utfordringene og behovene. De aller svakest stilte vil ikke være blant dem som når igjennom, og får penger vippset fra ukjente. Det er også flere eksempler på veldedige tiltak som ikke først og fremst blir etablert for å skape utvikling, men fordi det gir penger i kassa til dem som driver det. Det finnes mange barnehjem i verden hvor de fleste av barna faktisk har foreldre som kunne ha tatt seg av dem med riktig støtte og veiledning, og hvor barna heller ikke får kvalitativ omsorg.

Vi skal ikke slutte å bry oss, verden trenger mennesker som er engasjerte og ønsker å bidra til positiv endring mer enn noen sinne. Når bidrag gis på en ansvarlig måte gjennom organisasjoner og aktører som har tiltak som fyller et faktisk behov, som gir den støtten som faktisk trengs, kan det gi en enorm effekt.

Gå til innlegget

Det anslås nå at 220 millioner barn – hvert tiende barn i verden – enten har mistet eller står i fare for å miste omsorgen fra foreldrene sine. De risikerer å falle utenfor skole- og helsesystemet, og kan bli ofre for menneskehandel og andre former for utnytting. Likevel er omsorg for barn i liten grad en del av den globale utviklingspolitikken. Det kan norske myndigheter gjøre noe med.

Satsing på barneomsorg er nemlig ikke bare viktig for å hindre millioner av triste menneskeskjebner. Det er også avgjørende dersom vi skal nå de bærekraftsmålene verdenssamfunnet har satt seg. Investering i barndom er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Og det er det ikke bare SOS-barnebyer som sier.

– En undersøkelse fra Harvard viser at 1 dollar investert i tidlig barndom kan gi mellom 4 og 10 dollar tilbake til samfunnet.

– Verdens Helseorganisasjon regner med å få minst ti-gangen tilbake ved investeringer i tidlig barndom.

– Samfunnsforskere i Østerrike har beregnet at hvert år med skolegang i snitt kan føre til 18 prosent høyere BNP per innbygger.

– James Heckman, nobelprisvinner i økonomi, mener det ikke finnes noe annet som er like lønnsomt for samfunnet som tidlig innsats.

– Professor Victor Norman mener at vi i Norge trygt kan investere 10 millioner kroner i hvert enkelt barn, og det vil likevel være lønnsomt for samfunnet.

Barn som vokser opp i en stabil familie har noen som tar dem med til skolen og helsestasjonen. De får nok mat til å følge undervisningen, de slipper å jobbe for å forsørge familien sin, og de får medisiner når de er syke. De får bedre muligheter på jobbmarkedet, og kan bryte det som ofte er en linje på flere generasjoner med fattigdom. De bidrar til at deres egne barn får muligheter som ville vært utenkelige for besteforeldrene deres. Slik kan god barneomsorg føre til en bærekraftig samfunnsutvikling som varer i generasjoner.

I 2009 vedtok FNs generalforsamling et sett med retningslinjer for alternativ omsorg for barn. Retningslinjene er utdyper barnekonvensjonens artikkel 20, om barn uten omsorg. Neste år feirer retningslinjene ti år, men så langt er det altfor få land som har implementert retningslinjene, og som har gode institusjoner og et pålitelig system for å ivareta omsorgsløse barn.

SOS-barnebyer har nå bedt utenrikskomiteen sette av midler i statsbudsjettet for 2019 til å kartlegge implementeringen av FNs retningslinjer i våre partnerland. Vi ber også Norge stille krav til våre samarbeidsland om at retningslinjene implementeres, og at vi bidrar til å bygge landenes kapasitet til å sikre gode strukturer for å ivareta barn.

Barn trenger to ting, sier psykolog Magne Raundalen: kjærlighet og orden på livet. Nå har verdenssamfunnet nettopp markert FN-dagen. Det er en dag vi bør gjøre til barnas dag i mange år fremover. Uten barna er det nemlig umulig å nå målene vi voksne har satt.

Gå til innlegget

Gjenoppbyggingen starter med Syrias barn

Publisert over 2 år siden

Selv om krigen i Syria skulle ta slutt i morgen, vil den leve videre i barna i minst like mange år som krigen varte.

Det er seks år siden borgerkrigen i Syria tok til. I disse seks årene har vi vært vitne til ufattelige lidelser og et nærmest handlingslammet internasjonalt samfunn. Nesten 500 000 tusen mennesker har blitt drept, og nær fem millioner – omtrent tilsvarende hele Norges innbyggertall – har flyktet fra landet. Ifølge FN er omtrent halvparten av disse barn og unge under 18 år.

Enda flere er internt fordrevne i det krigsherjede landet, i tillegg til de millionene av voksne og barn som har akutt behov for humanitær hjelp. I Syria er det ingen enkel sak å finne noen aktører å heie på. Men etter seks år med voldshandlinger er det én ting som er viktigst: Denne krigen må ta slutt.

Må gjenoppbygge barna
Den dagen bombene endelig slutter å falle, kommer Syria til å ha et stort behov for internasjonal hjelp dersom de skal få samfunnet til å fungere igjen. Vi kommer til å snakke mye om gjenoppbygging av infrastruktur, veier, sykehus og boligmasse. Alt dette er viktig. Men dersom vi skal skape varig fred i dette istykkerrevne landet, må vi begynne med å gjenoppbygge barna.

Atle Dyregrov og Magne Raundalen ved Senter for Krisepsykologi i Bergen har arbeidet med temaet barn i krig i en årrekke. De var blant annet med på internasjonalt prosjekt som i 2003 undersøkte barns opplevelser av krig i Irak. Den viser blant annet at traumene ikke går over av seg selv. Barna fortsatte å være redde i flere år etter at krigen var slutt. Tiden leger rett og slett ikke alle sår. Millioner av barn kommer til å trenge gode, dedikerte fagfolk og langsiktig traumebehandling i lang tid fremover.

Barn må få være barn
Nevropsykologen M.K. Hamza har nylig lansert begrepet «human devastation syndrome» for å beskrive lidelsene barna har vært gjennom. Det gamle «post-traumatisk stress-syndrom» er for mildt, mener Hamza. De varige mentale skadene er større enn noe legene i Syria har vært vitne til tidligere, og det er ikke bare barna som lider. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger er mentale forstyrrelser blant de hyppigst forekommende kliniske lidelsen i Syria. Mange er knapt nok i stand til å ta vare på seg selv, langt mindre sine egne barn. Mangel på god behandling gjør situasjonen verre.

Først og fremst trenger barna i Syria å få være barn. Det er vanskelig når ikke engang de voksne rundt dem har kontroll over situasjonen. Flere steder i Syria har SOS-barnebyer derfor etablert såkalte «barnevennlige områder» der barn som er på flukt eller er omgitt av krigshandlinger kan komme og leke, tegne, få en følelse av trygghet og gis en mulighet til å snakke med fagfolk om de opplevelsene de har vært gjennom.

Å etablere trygge soner rundt barna blir avgjørende også når krigen er over. Vi må skape sikkerhet uten samtidig å skape frykt. Derfor må også skolene være noe av det første som gjenoppbygges i det nye Syria. Skolen skaper struktur og forutsigbarhet i hverdagen, og gir en mulighet til å etablere et fellesskap med andre barn. Skolen gir mestring og oppfølging. Og ikke minst kan skolen gi selvtillit og fremtidstro til en hel generasjon med sårbare barn.

Kan miste en generasjon
Barna i Syria har, i likhet med alle andre barn, uante ressurser. Disse ressursene risikerer både hjemlandet og verdenssamfunnet å gå glipp av dersom vi ikke stopper krigen og starter gjenoppbyggingen av barna. Altfor ofte har vi sett at barna i krigsherjede land blir glemt både under og etter krigen. Det kan føre til at de aldri får leget de alvorlige skadene de har blitt påført. Det kan også føre til at krigen aldri egentlig tar slutt. Den lever videre i barna og blusser opp igjen noen år eller en generasjon senere.

Den feilen kan vi ikke gjøre denne gangen. Vi må starte gjenoppbyggingen der det haster mest. Barna i Syria trenger oss. Og vi trenger dem også.

Gå til innlegget

Gjenoppbyggingen starter med Syrias barn

Publisert nesten 3 år siden

Selv om krigen i Syria skulle ta slutt i morgen, vil den leve videre i barna i minst like mange år som krigen varte.

Det er seks år siden borgerkrigen i Syria tok til. I disse seks årene har vi vært vitne til ufattelige lidelser og et nærmest handlingslammet internasjonalt samfunn. Nesten 500 000 tusen mennesker har blitt drept, og nær fem millioner – omtrent tilsvarende hele Norges innbyggertall – har flyktet fra landet. Ifølge FN er omtrent halvparten av disse barn og unge under 18 år.

Enda flere er internt fordrevne i det krigsherjede landet, i tillegg til de millionene av voksne og barn som har akutt behov for humanitær hjelp. I Syria er det ingen enkel sak å finne noen aktører å heie på. Men etter seks år med voldshandlinger er det én ting som er viktigst: Denne krigen må ta slutt.

Må gjenoppbygge barna
Den dagen bombene endelig slutter å falle, kommer Syria til å ha et stort behov for internasjonal hjelp dersom de skal få samfunnet til å fungere igjen. Vi kommer til å snakke mye om gjenoppbygging av infrastruktur, veier, sykehus og boligmasse. Alt dette er viktig. Men dersom vi skal skape varig fred i dette istykkerrevne landet, må vi begynne med å gjenoppbygge barna.

Atle Dyregrov og Magne Raundalen ved Senter for Krisepsykologi i Bergen har arbeidet med temaet barn i krig i en årrekke. De var blant annet med på internasjonalt prosjekt som i 2003 undersøkte barns opplevelser av krig i Irak. Den viser blant annet at traumene ikke går over av seg selv. Barna fortsatte å være redde i flere år etter at krigen var slutt. Tiden leger rett og slett ikke alle sår. Millioner av barn kommer til å trenge gode, dedikerte fagfolk og langsiktig traumebehandling i lang tid fremover.

Barn må få være barn
Nevropsykologen M.K. Hamza har nylig lansert begrepet «human devastation syndrome» for å beskrive lidelsene barna har vært gjennom. Det gamle «post-traumatisk stress-syndrom» er for mildt, mener Hamza. De varige mentale skadene er større enn noe legene i Syria har vært vitne til tidligere, og det er ikke bare barna som lider. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger er mentale forstyrrelser blant de hyppigst forekommende kliniske lidelsen i Syria. Mange er knapt nok i stand til å ta vare på seg selv, langt mindre sine egne barn. Mangel på god behandling gjør situasjonen verre.

Først og fremst trenger barna i Syria å få være barn. Det er vanskelig når ikke engang de voksne rundt dem har kontroll over situasjonen. Flere steder i Syria har SOS-barnebyer derfor etablert såkalte «barnevennlige områder» der barn som er på flukt eller er omgitt av krigshandlinger kan komme og leke, tegne, få en følelse av trygghet og gis en mulighet til å snakke med fagfolk om de opplevelsene de har vært gjennom.

Å etablere trygge soner rundt barna blir avgjørende også når krigen er over. Vi må skape sikkerhet uten samtidig å skape frykt. Derfor må også skolene være noe av det første som gjenoppbygges i det nye Syria. Skolen skaper struktur og forutsigbarhet i hverdagen, og gir en mulighet til å etablere et fellesskap med andre barn. Skolen gir mestring og oppfølging. Og ikke minst kan skolen gi selvtillit og fremtidstro til en hel generasjon med sårbare barn.

Kan miste en generasjon
Barna i Syria har, i likhet med alle andre barn, uante ressurser. Disse ressursene risikerer både hjemlandet og verdenssamfunnet å gå glipp av dersom vi ikke stopper krigen og starter gjenoppbyggingen av barna. Altfor ofte har vi sett at barna i krigsherjede land blir glemt både under og etter krigen. Det kan føre til at de aldri får leget de alvorlige skadene de har blitt påført. Det kan også føre til at krigen aldri egentlig tar slutt. Den lever videre i barna og blusser opp igjen noen år eller en generasjon senere.

Den feilen kan vi ikke gjøre denne gangen. Vi må starte gjenoppbyggingen der det haster mest. Barna i Syria trenger oss. Og vi trenger dem også.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
26 dager siden / 5717 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
24 dager siden / 3766 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
26 dager siden / 1376 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
21 dager siden / 1278 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
11 dager siden / 1247 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
11 dager siden / 1232 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
10 dager siden / 1181 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
21 dager siden / 1177 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere