Ben Økland

Alder: 4
  RSS

Om Ben

Følgere

Flagget til topps!

Publisert 8 måneder siden

Hvilken ministerpost skal Knut Arild Hareide nå tilbys?

Erna Solberg sitt prosjekt gjennom de siste seks og et halvt årene havarerte i dag. Hun ønsket å ta Høyre (og landet) i en mer ytterliggående, liberalistisk retning. Frp i regjering var for henne nøkkelen til å lykkes med tiltaket.

Siv Jensen fulgte opp. Det ville kreve at Fremskrittspartiet måtte «siviliseres», altså være med på å styre landet med respekt for folkets verdier og Norges konstitusjonelle krav. Fremskrittspartiet maktet ikke oppgaven og ga opp hele prosjektet i dag:

Gjennom den aller seneste tid kom utilstrekkeligheten tydelig til overflaten. Et formidabelt hylekor har forhåndsdømt en siktet, norsk tobarnsmor, stemplet henne som «terrorist» og avlevert fantasier om at folkets sikkerhet er truet av at hun oppholder seg i landet. Ministere og ledende politikere i Frp har hoppet bukk over den respekten for domstolenes uavhengighet som Grunnloven knesetter. Nå er dette showet heldigvis slutt. De kan kakle videre der ute på sidelinjen. Det skjemmer ikke Norge i like strek grad som når uttalelsene kommer fra regjeringshold.

Erna Solberg har allikevel ikke gitt opp sitt nyliberalistiske prosjekt for Høyre og for landet. Nå vil hun at Venstre og Krf bare skal godta å regjere på et arbeidsprogram som er preget av Fremskrittspartiet sine ideer.

Kan Kristelig Folkeparti gå med på slike krav? Partiets sitt klare løfte til landets velgere dreide seg om at Krf ikke ville regjere sammen med Fremskrittspartiet. Det viste seg å ikke være sant, hvilket også meiningsmålingene siden har gjenspeilet. Nå slipper partiet å regjere sammen med Frp, men er det da samtidig tilfredsstillende for Krf å regjere videre på en politisk plattform som er gjennomgående preget av også Fremskrittspartiet sine politiske synspunkter?

Før Siv Jensen var helt ferdig med pressekonferansen sin, heiste jeg flagget til topps i dag. Det er et gammelt flagg, vevet av fin ulltråd, litt falmet etter årtiers bleking i solskinn, og det begynner å bli litt slitt etter mange uvær. Gjennom okkupasjonsårene lå det sammenrullet og skjult på loftet, men i maidagene i 1945 ble det hevet høyt. For meg var det en symboltung handling å heise det i dag.

Mye er ødelagt for Norge av Erna Solberg sitt prosjekt gjennom siste seks og et halvt år. Blant annet har Krf og landet mistet en toppolitiker av sjeldent format. Nå stiller jeg meg spørsmålet: «Hvilken ministerpost skal Knut Arild Hareide nå tilbys?»

Gå til innlegget

Oslo-kvinnen fra Al Hoel -leiren

Publisert 9 måneder siden

Frp ville ikke hente IS-kvinne – tar dissens i regjeringen

Frp sin innvandringspolitiske talsperson Jon Engen-Helgheim sier:

«Vi har en rekke hensyn å ta, og det viktigste hensynet vi som politikere har er å beskytte norske innbyggere mot terrorfare. Det hensynet må komme foran hensynet til barnet. Vår viktigste oppgave er å beskytte norske innbyggere i Norge, derfor tar vi dissens».

Uttalelsen stigmatiserer Oslo-kvinnen, for det går gnistrende klart frem at stortingsrepresentant Jon Engen-Helgheim mener at denne kvinnen representerer en terrorfare for norske innbyggere.

Det prinsipielt problematiske med stortingsrepresentant Jon Engen-Helgheim sin adferd er dette:

Påtalemyndigheten har ansvaret for å vurdere hvorvidt Oslo-kvinnen har begått straffbare handlinger. Deretter blir det eventuelt opp til en domstol å avgjøre spørsmålet, eventuelt å utmåle straff, samt ta stilling til hvorvidt tiltalte representerer en (terror)fare. En stortingsrepresentant bør avholde seg fra å forhåndsprosedere en sak som meget mulig skal fremlegges for en rett. Det skal være tette skott mellom de konstitusjonelle statsmaktene. Representanter for Storting eller regjering skal ikke tråkke i domstolenes bed.

Jon Engen-Helgheim gjentok i NRK 14.01.2020 flere ganger sin omsorg for norske innbyggere i denne sakssammenhengen. Oslo-kvinnen er, så vidt jeg har forstått, norsk statsborger – altså en blant mange «norske innbyggere». Hun har all rett til en rettferdig rettergang, hvis det blir en aktuell konsekvens av påtalemyndighetens vurdering, samt hun har en soleklar rett til å la seg representere av advokat. Vi lever i en rettsstat: Selv «superterroristen», Anders Behring Breivik, som «ble tatt på fersken» mens han myrdet uskyldige ungdommer for fote, fikk representasjon ved advokat(er).

Frp sin nestleder, Olje- og energiminister i regjeringen, Sylvi Listhaug sier:

«Vi har en rekke hensyn å ta, og det viktigste hensynet vi som politikere har er å beskytte norske innbyggere mot terrorfare. Det hensynet må komme foran hensynet til barnet. Vår viktigste oppgave er å beskytte norske innbyggere i Norge, derfor tar vi dissens».

Hun gjentar koblingen til såkalt «terrorfare». Har Olje- og energiministeren allerede avgjort at denne Oslo-kvinnen representerer en terrorfare for norske innbyggere? – altså før påtalemyndigheten har vurdert spørsmålet, og før en domstol har avgjort det? Dette er et ytterst frekt overtramp: Olje- og energiministeren i Norge burde absolutt holde seg for god til å forhåndsprosedere eventuelle straffesaker. Den konstitusjonelle inkompetansen hun demonstrerer i denne sammenhengen, er en direkte flau seanse.

Vi har på plass straffebestemmelser i lovverket som dekker terror-spørsmål. Landssvik-lovgivningen fra (mer enn) 70 år tilbake gjelder ikke lenger. Som nasjon har vi vokset fra «mobbe- og hevnjustisen» som ble så mange såkalte «tyskertøser» til del. Nå bør vi oppføre oss som en moden rettsstat. Kravet gjelder oss alle, inkludert disse Frp-representantene.

Gå til innlegget

Hva er det Erna Solberg driver med i Syria?

Publisert rundt 3 år siden

Hvorfor skal Norge støtte IS med våpen?

Ved basen El-Tanf i Syria har norske og amerikanske «instruktører» trent styrker som sloss i Syria, angivelig mot IS.

Det stemmer neppe, for ledelsen ved basen har drevet med salg av automat- og maskingeværer, granatkastere og annet krigsmateriell - nettopp til IS.

En syrisk opprørsoffiser og etterretningsekspert ved navn Assad Assalem var blant en del krigere som hoppet av, da de oppdaget at USA (og Norge) slett ikke kjempet mot IS – snarere tvert imot. Assalem har gått ut offentlig med avsløringen.

Norges krigføring i Syria er ulovlig etter internasjonal rett. Landets lovlig valgte regjering har protestert, men allikevel fortsetter Erna Solberg og Ine Marie Eriksen Søreide krigseventyret sitt i ørkensanden. Antakelig innbiller de seg at de forsvarer Norges territorium og selvstendighet der nede, eller noe slikt.

Så viser det seg altså at de norske fremmedkrigerne «instruerer opprørere» som ikke bekjemper IS, slik opinionen i Norge blir bløffet om at de angivelig gjør. Tvert imot forsyner de IS med våpen.

Er dette kanskje ett av Erna Solberg sine tiltak for å øke sysselsettingen – ved Kongsberg Våpenfabrikk?

 

Gå til innlegget

Når Trump leker utenrikspolitikk

Publisert over 3 år siden

Det første stedet han dro som president, var til hodekapperne i oljediktauret. Trump ville bevæpne dem, og det gjorde han til gagns.

Satte han noen betingelser, eller ga han noen retningslinjer, for hvordan våpnene skulle brukes? Ja, temmelig sikkert, men det er ikke offentlig informasjon, så vi er henvist til å se hva som utfolder seg.

Jo, viser det seg, Saudi-Arabia (sammen med Emiratene og med aktiv, «moralsk» oppbakking og deltakelse fra Egypt) har gått til diplomatisk brudd og full blokade av Qatar.

Internasjonale rettsregler slår fast at militær blokade er en krigshandling. Formelt foregår altså krigshandlinger, selv om det ikke er kommet i gang direkte kamphandlinger. Og hvordan skulle forresten kamphandlinger kunne inntreffe? Hele Qatars hærstyrke er på bare 12.000 mann.

Enkelte hevder at vi nordmenn er verdens rikeste folkeslag, men det fins en håndfull småstater som har enda mer penger per innbygger enn Norge. Aller rikest blant dem er Qatar. Der er pengemengden per innbygger dobbelt så stor som hos oss.

Qatar driver nemlig LNG-eksport med gasstankere fra verdens største gassfelt, som ligger nede i jordskorpa under Qatar og Iransk område i Persiabukta. Derfor er det, religiøse motsetninger til tross, en viss handel og en del teknisk samarbeid mellom Qatar og Iran - nok til at flyene til og fra Doha nå kan fly over Iransk luftrom og unngå blokaden.

Pengemessig har Qatar råd til å kjøpe seg en hær, men foreløpig har landet bare kjøpt seg et flyvåpen. Det var i sving sammen med Danmarks og Norges da man gjorde felles krigsinnsats for å ødelegge Libya.

Kong Harald har selv vært på sjarmoffensiv i Qatar, og Yara har en svær kunstgjødselfabrikk i landet. Og landet skal til og med være vertskap for luftavkjølt foball-VM - midt i det varme ørkenområdet. Sånt betyr jo noe i våre dager…

Qatar huser også USA sin største flybase i Midt-Østen. Derfra starter de amerikanske flyene når de bomber Syria, Irak etc., og slikt skulle man jo tro var viktig…

Først twittret Trump sin støtte til hodekapperne sin isolasjon og blokade av Qatar, men så fikk Pentagon kalde føtter på grunn av den viktige flybasen sin i landet, og da måtte Trump allernådigst leke litt «fredsapostel». I hui og hast ble emiren av Kuwait stablet på beina og sendt på meklingsoppdrag.

Verden spør seg, og det gjør Qatar også: Hvorfor? Hvorfor går Saudi-Arabia og Emiratene til blokade av Qatar?

Til å begynne med var svaret en lang liste snikksnakk, men etter hvert utkrystalliserte det seg noen sentrale ankepunkter:

Qatar forsøker å føre en selvstendig, nasjonal utenrikspolitikk. Det er selvsagt aldeles uakseptabelt for hodekapperne i oljedikaturet, for de vil bestemme retningslinjene for all uetnrikspolitikk i Midt-Østen. Særlig viktig ble dette for dem etter at Trump hadde vært i Riyad, danset sverddansen med dem, og gitt dem tilgang til enorme mengder våpen.

Qatar tillater også en fri og uavhengig presse å operere ut fra Doha. Statskanalen, og ikke minst den uavhengige fjernsynsstasjonen AlJazeera, uøver kritisk fjernsynsjournalistikk – AlJazeera med god, vestlig fagstandard - og det synes diktatorene i Saudi-Arabia og i Emiratene er rene styggedommen og en pest og en plage.

Blant alle «ufyseligheter» som AlJazeera har latt gå på lufta, har det forekommet at kanalen har kritisert både statskuppet og den diktatoriske styremåten til militærjuntaen i Egypt. Ja, AlJazeera sine journalister har til og med latt være å bifalle at militærjuntaen avsatte og fengslet Egypts demokratisk valgte president. Han representerte jo Det Muslimske Brorskapet, og det liker ikke hodekapperne – de mener Brorskapet er «terrorister».

En annen sak, som heller ikke lenger tolereres i Riyad etter at Trump var på besøk, er at AlJazeera sine journalister har vært kritiske til Israels undertrykkelse av det palestinske folket. Og Qatar har til og med latt lederne for Hamas få ha eksilkontor i landet. Riktignok var Hamas i sin tid demokratisk valgt av folket i Gaza, men Israel, USA, og USA sine «vasallstater» i vesten, har bestemt at Hamas skal kalles «terroristorganisasjon», og da må jo nesten hodekapperne bare følge opp – Trump bevæpner dem jo.

Det er en kjent sak at wahhabistene i Saudi-Arabia har finansiert både AlQuaida og IS, men etter at Trump besøkte dem, er de blitt moralsk fortørnet over at Qatar angivelig «finansierer terrorister».

Lekkasjer har bekreftet at det i senere tid har foregått intimt samrøre mellom en Israelvennlig, ny-konservativ «tenketank» i USA og høyt, politisk nivå i Emiratene. Og Trump-dynastiet er etterhvert blitt forholdvis veletablert – med selveste svigersønnen som sentral rådgiver. Skal palestinerne noen sinne få ett eller annet som likner selvstyre, så får de nok be pent om det til den Israelske klagemuren og se om noen svarer. Etter Trumps famøse besøk, virker det som president Abbas er bortimot «persona non grata» i Riyad, så nå har vel statsminister Nethanyahu fått det nøyaktig som han har drømt om?

Våpenselgere har mye makt.

 

Gå til innlegget

"Den muslimske fare"?

Publisert over 3 år siden

(Skrevet etter å ha blitt inspirert av uttalelser i tråden «Om snik-islamiseringen av den kristne verden, før og nå»)

IS (ISIL) er en videreføring av, og en avsplitting fra al-Qaida, først etablert i Irak og Syria. Al-Qaida er en gren av wahhabismen, med utspring i en radikalisert og jihadistisk fløy av Saudi-Arabisk islamisme.

Disse organisasjonene utfører omfattende terrorisme, først og fremst i muslimske land men også mot vesten i Europa og USA. De nyter godt av stadig økende oppslutning. Jo mer de gjør seg bemerket, desto flere sympatisører og medlemmer får de. Nå er IS og al-Qaida godt etablert i mer enn 30 land.

Terrorisme har som umiddelbar hensikt å skape frykt, men terroristorganisasjonene har selvsagt også konkrete, politiske formål med virksomheten sin.

Wahhabist-islamistenes mest spektakulære terrorangrep skjedde 11. september 2001. Osama bin Ladens al-Qaida fikk da ualminnelig omfattende fjernsynsdekning. «Reklameeffekten» var formidabel.

Min senere avdøde kone sa den gang, med frykt i stemmen og mens røykskyene bredte seg over Manhattan: «Gud hjelpe oss! Hva finner de gale amerikanerne på nå

For ikke svært lenge siden avsluttet professor Frank Aarebrot sin maratonforelesning om USAs presidenter med spørsmålet «Hvem var USAs dummeste president?» Han pekte på to kandidater, en på 1800-tallet (som jeg ikke husker navnet på) og George W. Bush.

(Aarebrots forelesning og problemstilling foregikk før USA hadde pådratt seg Donald Trump.)

Min kone fikk rett i sine bange anelser. Bush reagerte nøyaktig slik som Osama bin Laden hadde planlagt. Han erklærte sin såkalte «krig mot terror», og USA startet umiddelbart krigen i Afghanistan.

Etter at ISAF (International Security Assistance Force) fikk utvidet sitt Kabul-mandat i 2003, overtok NATO kontrollen over ISAF og dermed formelt over krigen i hele Afghanistan, men selvsagt var USA stadig største og viktigste aktør på bakken. USA hadde tidligere samme året angrepet også Irak, så NATO-innstasen i Afghanistan var sikkert strategisk velkommen på det tidspunktet.

Krigene ble omfattende. Først bombet USA landene, så regimeskiftet og okkuperte man dem. Men det skjedde stadig opprør. Antallet drepte irakere varierer, alt etter hvem som beregner tallene og hvordan, fra ca. 100.000 til ca. 800 000 tapte liv.

Afghanistan hadde tidligere vært hærtatt av britene og senere av Sovjetunionen – med nedslående resultater for okkupasjonsmaktene. Etter at den militære konflikten hittil har pågått i 16 år, er Afghanistan nå blitt arena for den lengst varende krigen gjennom hele USAs historie.

Osama bin Ladens «våte drøm» fra 2001 gikk mer enn i oppfyllelse. Store deler av USAs befolkning er krigstrøtt, og nedtrykt over kistene som stadig kommer hjem. Krigene koster mye penger, og landets statsgjeld er kommet opp i astronomiske ca. 20 000 milliarder dollars. De wahhabistiske jihadistene har fått rekruttering og oppslutning, og terrorangrepene tiltar, særlig i muslimske land men også i Vest-Europa.

Som kronen på verket har USA/NATO siden prestert å ødelegge også Libya. Med vesentlige bidrag fra amerikansk finansierte leiesoldater (i propagandaen omtalt som "den moderate opposisjonen"), er i tillegg også Syria i praksis blitt så og si en ruinhaug.

Konsekvensen av det hele er den største flyktningekatastrofen siden annen verdenskrig, som først og fremst rammer muslimske land i nærområdene men også påfører vesten problemer.

George W. Bush sitt korstog (han kalte det selv «korstog») mot utvalgte, muslimske land har fått ganske god hjelp fra «sivile» krefter i vesten. De sprer anti-muslimsk propaganda og forårsaker svært negative holdninger mot muslimer i land etter land. Det forårsaker mistenksomhet og uro.

Lite gjennomtenkte anti-muslim-kampanjer rammer alle muslimer, uten at man skiller mellom ulike grupper og retninger. Man går verbalt til felts mot alle muslimers trosinnhold - og til og med mot muslimske kvinners klesdrakter.

Hadde Osama bin Laden vært i live og opplevd hva som skjer, så ville han kanskje vært en av vår tids lykkeligste mennesker. Angrepet 11. september 2001 var teknisk omfattende og risikabelt - men snakk om uttelling! Ønskedrømmen hans var å foranstalte storkrig mellom vesten og muslimske land – en episk sivilisasjonskrig mellom kristne og muslimske mennesker.

Bin Ladens verk er på vei til å høste omfattende frukter. Han fikk god hjelp av George W. Bush, og hvem vet om ikke også Donald Trump ønsker å følge opp på sin måte? Muslimer liker "Trumpen" i hvert fall ikke.

I tillegg har «alminnelige», såkalte «islamkritikere» i vesten bidratt så det monner. Islamistiske terroristorganisasjoner mottar vestlige rekrutter i form av muslimsk ungdom som opplever seg fremmedgjort, uønsket og hetset.

Mon tro om disse som engster seg svært så høylydt, ut fra sine spekulative visjoner om at Europa er truet, kristendommen på vikende front, kulturen i fare for å bli utradert etc., har tenkt gjennom muligheten for at de selv faktisk går de islamistiske terroristene sitt ærend med sin aktivitet?

 

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3713 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
17 dager siden / 1251 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
23 dager siden / 904 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
15 dager siden / 859 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
15 dager siden / 659 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
27 dager siden / 572 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 546 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere