Ben Økland

Alder: 1
  RSS

Om Ben

Følgere

"Den muslimske fare"?

Publisert rundt 1 måned siden - 3058 visninger

(Skrevet etter å ha blitt inspirert av uttalelser i tråden «Om snik-islamiseringen av den kristne verden, før og nå»)

IS (ISIL) er en videreføring av, og en avsplitting fra al-Qaida, først etablert i Irak og Syria. Al-Qaida er en gren av wahhabismen, med utspring i en radikalisert og jihadistisk fløy av Saudi-Arabisk islamisme.

Disse organisasjonene utfører omfattende terrorisme, først og fremst i muslimske land men også mot vesten i Europa og USA. De nyter godt av stadig økende oppslutning. Jo mer de gjør seg bemerket, desto flere sympatisører og medlemmer får de. Nå er IS og al-Qaida godt etablert i mer enn 30 land.

Terrorisme har som umiddelbar hensikt å skape frykt, men terroristorganisasjonene har selvsagt også konkrete, politiske formål med virksomheten sin.

Wahhabist-islamistenes mest spektakulære terrorangrep skjedde 11. september 2001. Osama bin Ladens al-Qaida fikk da ualminnelig omfattende fjernsynsdekning. «Reklameeffekten» var formidabel.

Min senere avdøde kone sa den gang, med frykt i stemmen og mens røykskyene bredte seg over Manhattan: «Gud hjelpe oss! Hva finner de gale amerikanerne på nå

For ikke svært lenge siden avsluttet professor Frank Aarebrot sin maratonforelesning om USAs presidenter med spørsmålet «Hvem var USAs dummeste president?» Han pekte på to kandidater, en på 1800-tallet (som jeg ikke husker navnet på) og George W. Bush.

(Aarebrots forelesning og problemstilling foregikk før USA hadde pådratt seg Donald Trump.)

Min kone fikk rett i sine bange anelser. Bush reagerte nøyaktig slik som Osama bin Laden hadde planlagt. Han erklærte sin såkalte «krig mot terror», og USA startet umiddelbart krigen i Afghanistan.

Etter at ISAF (International Security Assistance Force) fikk utvidet sitt Kabul-mandat i 2003, overtok NATO kontrollen over ISAF og dermed formelt over krigen i hele Afghanistan, men selvsagt var USA stadig største og viktigste aktør på bakken. USA hadde tidligere samme året angrepet også Irak, så NATO-innstasen i Afghanistan var sikkert strategisk velkommen på det tidspunktet.

Krigene ble omfattende. Først bombet USA landene, så regimeskiftet og okkuperte man dem. Men det skjedde stadig opprør. Antallet drepte irakere varierer, alt etter hvem som beregner tallene og hvordan, fra ca. 100.000 til ca. 800 000 tapte liv.

Afghanistan hadde tidligere vært hærtatt av britene og senere av Sovjetunionen – med nedslående resultater for okkupasjonsmaktene. Etter at den militære konflikten hittil har pågått i 16 år, er Afghanistan nå blitt arena for den lengst varende krigen gjennom hele USAs historie.

Osama bin Ladens «våte drøm» fra 2001 gikk mer enn i oppfyllelse. Store deler av USAs befolkning er krigstrøtt, og nedtrykt over kistene som stadig kommer hjem. Krigene koster mye penger, og landets statsgjeld er kommet opp i astronomiske ca. 20 000 milliarder dollars. De wahhabistiske jihadistene har fått rekruttering og oppslutning, og terrorangrepene tiltar, særlig i muslimske land men også i Vest-Europa.

Som kronen på verket har USA/NATO siden prestert å ødelegge også Libya. Med vesentlige bidrag fra amerikansk finansierte leiesoldater (i propagandaen omtalt som "den moderate opposisjonen"), er i tillegg også Syria i praksis blitt så og si en ruinhaug.

Konsekvensen av det hele er den største flyktningekatastrofen siden annen verdenskrig, som først og fremst rammer muslimske land i nærområdene men også påfører vesten problemer.

George W. Bush sitt korstog (han kalte det selv «korstog») mot utvalgte, muslimske land har fått ganske god hjelp fra «sivile» krefter i vesten. De sprer anti-muslimsk propaganda og forårsaker svært negative holdninger mot muslimer i land etter land. Det forårsaker mistenksomhet og uro.

Lite gjennomtenkte anti-muslim-kampanjer rammer alle muslimer, uten at man skiller mellom ulike grupper og retninger. Man går verbalt til felts mot alle muslimers trosinnhold - og til og med mot muslimske kvinners klesdrakter.

Hadde Osama bin Laden vært i live og opplevd hva som skjer, så ville han kanskje vært en av vår tids lykkeligste mennesker. Angrepet 11. september 2001 var teknisk omfattende og risikabelt - men snakk om uttelling! Ønskedrømmen hans var å foranstalte storkrig mellom vesten og muslimske land – en episk sivilisasjonskrig mellom kristne og muslimske mennesker.

Bin Ladens verk er på vei til å høste omfattende frukter. Han fikk god hjelp av George W. Bush, og hvem vet om ikke også Donald Trump ønsker å følge opp på sin måte? Muslimer liker "Trumpen" i hvert fall ikke.

I tillegg har «alminnelige», såkalte «islamkritikere» i vesten bidratt så det monner. Islamistiske terroristorganisasjoner mottar vestlige rekrutter i form av muslimsk ungdom som opplever seg fremmedgjort, uønsket og hetset.

Mon tro om disse som engster seg svært så høylydt, ut fra sine spekulative visjoner om at Europa er truet, kristendommen på vikende front, kulturen i fare for å bli utradert etc., har tenkt gjennom muligheten for at de selv faktisk går de islamistiske terroristene sitt ærend med sin aktivitet?

 

 

Gå til innlegget

En liturgisk rettesnor

Publisert rundt 1 år siden - 328 visninger

"Mange av de mest konservative klarer rett og slett ikke å forholde seg til at Bibelen er skrevet av mennesker og at vi må ha en slags "nøkkel" for å kunne se hva som er Guds ord og hva som ikke er det i disse 66 bøkene som Bibelen består av"

Hvordan skal man skjønne Bibelens ord? Ytterst få temaer, om noen i det hele tatt, har vært så mye gjennomtenkt, drøftet og forsket på, i europeisk kulturkrets. Selvsagt har all denne åndelige og intellektuelle virksomheten resultert i en god del positiv fremgang. Vi forstår Skriften bedre enn våre forfedre.

Vi mennesker er en enestående skapning. Vi kan både tenke og tro. Man kan ikke høyakte og ære den skapende Gud uten å respektere verdien av skaperverket i sin vidunderlige prakt og helhetlige, indre sammenheng (jfr. moderne, grønn erkjennelse som er både tanke- og trosmessig begrunnet på suveren og helhetlig måte). Altså bør vi tillate oss å både tenke og tro samtidig.

Å lese er å tolke og forstå. Det er lett(vint) å komme skjevt ut når en skal lese forfatterne av de bøkene som utgjør den boksamlingen som heter Bibelen. Tillater man seg ikke å tro, så havner man gjerne i den grøfta vi kjenner som materialisme og ateisme. Tillater man seg ikke, eller i bare liten grad, å tenke/resonnere, så havner man lett i den andre grøfta, som vi kan kalle "fundamentalistisk bokstavfortolkning" - slik deler av erkekonservativ lavkirkelighet er kjent og beryktet for: Altså en form for "konservatisme" der tankens kraft tilsidesettes for troens kraft.

Resultatet av å havne i en av disse grøftene blir forkvaklet og virkelighetsfjernt, for det underkjenner en vesentlig del av menneskeskapningens gudegitte evner - og derigjennom skaperens verk og skaperen selv. Selvsagt må vi både lese og forstå, og den rette fremgangsmåten blir å utføre begge operasjoner parallelt og samtidig.

Grunnskriftene må forstås også ut fra forfatternes samtidighet og forutsetninger. Noen annen fremgangsmåte blir anakronistisk. Vi må koste på oss å akseptere forfatternes virkelighet, slik samtiden deres faktisk var den gangen de skrev.

Den alt vesentligste del av bøkene i det gamle testamentet ble redigert til et samlet bokverk gjennom flere hundre år, etter at hebraisk skriftspråk var blitt en del av kulturen i det gamle, israelske samfunnet, altså siden så langt tilbake som ca. åtte, tidligst ni, århundrer før vår tidsregning. Man bygde da på muntlig fortellertradisjon i området.

Fortellertradisjonen berettet om folkets historie, og fremstilte basis og begrunnelse for samfunnets lovverk. Moseloven fastsatte forordningen om det monogame ekteskapet mellom mann og kvinne. På elegant vis flettet det lærde presteskapet i Jerusalem en filosofisk begrunnelse inn, da de ca. et halvt tusenår før vår tidsregning forfattet en modernisert skapelsesberetning (ref. 1. Mos 27-28). Tradisjonen bevarte prinsippet gjennom både det jødiske folkets historie og senere også det kristne Europas historie.

Selvsagt ble lovens forordninger diskutert blant lærde folk - også i Jesus sin samtid i det romersk-okkuperte jødeland. Jesus ble gjentatte ganger konfrontert med samtidens politiske temaer. Men han var ikke politisk rabulist. Hans virke og lære dreiet seg om åndelig fornyelse, samfunnsjusen var strengt tatt ikke så viktig poeng i den sammenhengen. Jesus var åndelig mester, ikke politisk opprører.

Jesus levde som menneske i et samfunn der moselovens bestemmelser hadde grunnlovs rang. Han forårsaket aldri revolusjon mot moselovens paragrafer men respekterte dem i praksis (inklusive bl.a. forordninger om kjønnslig samliv og ekteskap).

Det er ingen grunn til å anta at han uttrykte noen grunnleggende, praktisk kritikk av samfunnets aktuelle lovverk. Hans målsetting var ikke å oppheve lovene, men å oppfylle deres åndelige dimensjon på det trosmessige og intellektuelle område. Han oppsummerte hovedpoenget i to, helt grunnleggende, prinsipper: Menneskene skulle akte og ære Gud og la kjærligheten lede deres adferd, sa han (gjenspeiles i to, grønne hovedprinsipper om respekt for Guds skapte natur og ikke-voldelig fremferd).

Det prinsipielle er viktigste rettesnor, også for oss i dag. De rent praktiske forordninger er for så vidt prinsippene uvedkommende.

Det er intet i veien med å erkjenne virkeligheten: Seksuell legning forekommer i flere varianter, og heterofili er den hyppigst forekommende arten. Menneskenes forordninger bør gjenspeile respekt for skaperverkets mangfold og variasjoner, og for individenes rettigheter (grønne prinsipper det også).

Respekten for individenes rettigheter innebærer at man innretter samfunnet og de sosiale organer med basis i kjærlige regler om likebehandling og inkludering. Å diskriminere og utestenge minoritetsforekomster er i direkte konflikt med selve grunnprinsippene i Jesu gjerning og lære.

Når erkekonservative (skam)fortolker grunnskriftene ved utelukkende å legge egen (eller tradisjonsbundet) fremgangsmåte til grunn for forståelsen, altså gjennom å tolke enkelte utsagn separat, løsrevet fra, og i konflikt med, Kristi grunnleggende prinsipper for vår levemåte og fremferd, så begår de feil (det hebraiske ordet "synd" betyr "feilgrep").

Man kan ikke, og skal ikke, diskriminere homofile og utestenge dem fra likeverdig behandling - i alle fall ikke i en kristen kirke.

Å basere en slik synd (altså et slikt feilgrep) på løsrevne sitater fra gammel, jødisk litteratur, innebærer å komme i motstrid til et hovedprinsipp i Jesu lære. Da havner man i den grøfta hvor personlig tros- og tolkningsopplevelse kommer i konflikt med både erkjennelse av skaperverkets mangfold og Jesu kjærlighetsbud.

Gå til innlegget

Hva rasisme er for noe

Publisert rundt 2 år siden - 892 visninger

Akmal Ali er imam i Muslimsk Union Agder. Han hadde uttalt følgende til en journalist fra NRK: «…Han (Arne Tumyr) bygger hele sin virksomhet på rasisme, hat, propaganda og mye løgn…». Arne Tumyr, mangeårig leder og frontfigur for SIAN (Stopp Islamiseringen Av Norge), saksøkte deretter Akmal Ali.

Arne Tumyr mente at begrepet «rasisme» innebar at hans ære ble krenket og krevde 75.000 kroner i oppreisningserstatning + saksomkostninger fra Akmal Ali. Han prosederte i Kristiansand Tingrett ut fra at: «Når «rasisme» skal defineres, må det legges til grunn den forståelse som fremgår av Bokmålsordboka».

Kristiansand Tingrett avsa dom, og Arne Tumyr tapte så det suste. Han fikk null erstatning og ble dømt til å måtte betale Akmal Ali sine saksomkostninger.

Bokmålsordboka definerer «rasisme» slik: (Rasisme er) «menneskesyn, politikk eller sett av holdninger som bygger på den oppfatning at visse raser er andre raser overlegne, rasefordommer».

Men det er nå en gang slik at det er stortinget og domstolene som har definisjonsmakten hva gjelder lov og rett i Norge, ikke Bokmålsordboka.

Hvis ikke lovverket definerer, så fastsetter domstolene ut fra rettskilder presist hva som er rett eller galt. Slik er forfatningen i Norge.

En finner ikke det mer folkelige begrepet «rasisme» i norsk lov. Men en definisjon av begrepet «rasediskriminering» er til stede: Diskrimineringslovens §2 slår fast: «De forente nasjoners internasjonale konvensjon 21. desember 1965 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering skal gjelde som norsk lov».

Diskrimineringsloven er rett og slett loven om hvordan FN sin rasediskrimineringskonvensjon konkret skal anvendes i Norge. Lovens §4 definerer nærmer hva som er rasediskriminering («rasisme»): «Direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn».

Den såkalte «rasismeparagrafen», altså Straffelovens §135a, gjør det straffbart, ikke bare forbudt, å bedrive rasisme som går ut på «å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen». Straffebestemmelsen gjelder altså spesielt for grove tilfeller av rasisme. Hva «rasisme» i sin alminnelighet faktisk er for noe, blir å forstå ut fra Diskrimineringsloven.

Dommen i Kristiansand Tingrett av 20.02.2015 må kunne sies å bekrefte følgende:

Rasisme har ikke noe med begrepet «rase» å gjøre. Det biologiske «rase»-begrepet (om såkalte «menneske-raser») er vitenskapelig meiningsløst og hører hjemme på den historiske skraphaug. Rasisme betyr i dag forskjellsbehandling av noen på grunn av deres etnisitet, nasjonale opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk eller religion.

Altså er det rasisme å stigmatisere muslimer ut fra deres tro på islam. Og rasisme er det også hvis man forskjellsbehandler innvandrere ut fra eksempelvis deres avstamning, nasjonalitet eller etnisitet.

Gå til innlegget

Inkonsekvent og svakt av SV

Publisert rundt 3 år siden - 1335 visninger

Fra Kosovo til Krim fins det ikke snev av folkerettslig konsistens eller prinsippfasthet fra Vestens side.

FN mener at nasjonalstatene sin suverenitet skal være ukrenkelig. Verdensorganisasjonen bygger hele sin virksomhet på dette prinsippet. Det danner selve skjelettet i FN-traktaten.

I Europa har det skjedd nytenkning og oppmykning av FN-prinsippet. Dannelsen av EU-unionen bygger folkerettslig på det grunnsyn at flertallet i et land kan gjennom demokratiske beslutninger bestemme at landet skal bygge ned sin nasjonale suverenitet og la seg innlemme i unionen. Folkeviljen avgjør. Det kan gjøres unntak fra FN-prinsippet.

Prinsippet om at folkesuvereniteten går foran nasjonens suverenitet, har en annen, folkerettslig konsekvens. Når en befolkning i en region vil arbeide for å løsrive seg og bygge sin egen nasjon, så har den rett til det. FN har selv fulgt opp under delingen av Sudan.

Kosovo ble den store prøvesteinen i Europa. Vestmaktene var helt klare på det nye folkesuverenitetsprinsippet. Serbias territoriale integritet måte vike for folkesuvereniteten i Kosovo. Flertallet i Kosovo hadde rett til løsrivelse. NATO gikk til krig. SV sin stortingsgruppe støttet bombingen.

Nå har imidlertid pipen fått en helt annen lyd. ”Russlands intervensjon på Krim-halvøya er farlig, uakseptabel og folkerettsstridig”, uttaler SV sin utenrikspolitiske talsperson Bård Vegar Solhjell på vegne av partiet.

Foranledningen gjelder at en junta har tatt makten i Ukraina. Bevæpnede og godt organiserte nazi-stormtropper var i frontlinjen under statskuppet. De patruljerer gatene, og Ukrainas jødiske befolkning er skremt.

Juntaen består av Høyre sitt ukrainske søsterparti sammen med ytterliggående høyre-fascister og rendyrkede nazister. Den er EU-vennlig og har ukrainsk unionsinnlemmelse som målsetting.

Befolkningen i det østlige og sørlige Ukraina opplever seg truet. Russiske styrker har rykket inn på Krim for å støtte og beskytte befolkningen mot juntaen i Kiev. Aksjonen har (hittil) gått fredelig for seg. Ingen er skutt. Ukraina er heller ikke blitt bombet, slik Serbia ble for 15 år siden, da norske F-16 deltok med Kristin Halvorsen sin velsignelse.

Folket på Krim hilser det russiske nærværet hjertelig velkommen. Befolkningens overveldende flertall ser på de russiske styrkene som redningsmenn og beskyttere. Det er tillyst en folkeavstemning på Krim i månedsskiftet. Alle tegn tyder på at resultatet av den kan komme til å danne folkesuverenitetsmessig grunnlag for en selvstendighetserklæring fra republikken Krim.

Nå forfekter imidlertid Vesten det stikk motsatte i forhold til sitt eget Kosovo-standpunkt under krigen på Balkan. Fra Kosovo til Krim fins det ikke snev av folkerettslig konsistens eller prinsippfasthet fra Vestens side.

Konsistens og prinsippfasthet synes ikke å plage SV heller. Den antirussiske propagandaen i Vesten er voldsom, men må et parti som SV legge seg flat for den? Er ikke partiets mangel på prinsipiell fasthet i denne sammenhengen et tegn på rett og slett feighet? Værhanepolitikk som snur seg i den retningen Anders Fogh Rasmussen blåser?

Gå til innlegget

Det gamle nazi-spøkelset i Europa har reist seg igjen

Publisert over 3 år siden - 1537 visninger

Jøder i Ukraina er truet og redde. Rabbi anbefaler dem eventuelt å forlate landet.

Det ekstreme, nynazistiske partiet Svoboda har en oppslutning i store deler av Vest-Ukraina som er på linje med omfanget av Høyre sin oppslutning i Norge, eller på linje med størrelsen som NSDAP hadde i Tyskland da Hitler kom til makten. Partiet er det største i Lviv, hvor det kontrollerer maktapparatet, og det er det nest største partiet i Kiev.

Under det voldelige Maidan-statskuppet spilte militante kampgrupper fra Svoboda ledende roller i front på barrikadene. Det kommer ikke frem i nyhetssendingene våre for tiden, men ca. halvparten av de drepte under statskuppet i Ukraina var politifolk.

Nå er en Svoboda-leder innsatt som statsadvokat av parlamentet i Kiev. Vakter fra Svoboda sine kampgrupper er postert utenfor parlamentet.

Militære våpenlagre er plyndret. Ett våpenlager i Lviv ble nylig tømt for 38.000 våpen.

I signert brev til presidenten i EU-parlamentet fordømte 30 medlemmer av Knesset i Israel i fjor partiet Svoboda for åpenlyst å hylle nazistenes myrderier under 2. verdenskrig og for å heltedyrke tidligere, nazistiske krigsforbrytere.

”World Jewish Congress” henstilte i mai 2013 til europeiske regjeringer om å boikotte Svoboda som nynazistisk. Det skjedde ikke.

I stedet hyller og støtter EU og USA nå Svoboda med sine allierte. EU ser det nå som realistisk å få utvidet unionens terreng betydelig østover i Europa, og da er det visst av mindre betydning hvem man allierer seg med for å virkeliggjøre målsettingen. Til og med Børge Brende er frempå med sin spede, norske stemme i propagandakoret.

Lørdag kunne ”Haaretz” melde, med fredagens ”Israeli daily Maariv” som kilde, at:

”Ukrainian Rabbi Moshe Reuven Azman, called on Kiev's Jews to leave the city and even the country if possible, fearing that the city's Jews will be victimized in the chaos.”

"I told my congregation to leave the city center or the city all together and if possible the country too," Rabbi Azman told Maariv. "I don't want to tempt fate," he added, "but there are constant warnings concerning intentions to attack Jewish institutions."

According to the paper's report Azman closed the Jewish community's schools but still holds three daily prayers. He said the Israeli embassy told members of the Jewish community to avoid leaving their homes.

Edward Dolinsky, head of the umbrella organization of Ukraine's Jews described the situation in Kiev as dire, telling Maariv "We contacted Foreign Minister Avigdor Lieberman requesting he assist us with securing the community."

Det er all mulig grunn til å henstille til Erna Solberg om at hennes regjering bør holde våkent øye med jøders situasjon i “det nye Ukraina”, og ikke la seg rive med for sterkt i den vestlige jubelrusen over sannsynlig imperieutvidelse for EU.

Regjeringen bør, på selvstendig, norsk grunnlag, holde løpende kontakt med vår egen, militære etterretning og med våre utenriksstasjoner i Ukraina. Tatt i betraktning vår mørke historie fra okkupasjonsårene skylder Norge det jødiske folk så pass.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Naive konvertitter?
av
Frode Thorup
rundt 1 time siden / 42 visninger
0 kommentarer
Forakt for fakta
av
Une Bratberg
rundt 3 timer siden / 96 visninger
1 kommentarer
Svigermors abort-dillemma
av
Joanna Bjerga
rundt 6 timer siden / 309 visninger
1 kommentarer
Mer nyansert enn fryktet
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 106 visninger
3 kommentarer
Survival of the fittest
av
Arne Berggren
rundt 13 timer siden / 106 visninger
0 kommentarer
Angrep mot kristne
av
Ezzat Gaballa
rundt 15 timer siden / 105 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Rune Holt kommenterte på
Mer nyansert enn fryktet
9 minutter siden / 106 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Forakt for fakta
36 minutter siden / 96 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Ja til aldersgrense for omskjæring av gutter.
rundt 1 time siden / 803 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Angrep mot kristne
rundt 1 time siden / 105 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Ja til aldersgrense for omskjæring av gutter.
rundt 1 time siden / 803 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Ja til aldersgrense for omskjæring av gutter.
rundt 1 time siden / 803 visninger
Sarah Nazeem Eriksen kommenterte på
Kjære psykolog, kjære psykiater
rundt 2 timer siden / 114 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Mer nyansert enn fryktet
rundt 2 timer siden / 106 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Finn-Erik Vinje og katolsk helgenforståelse
rundt 2 timer siden / 250 visninger
Torill Born kommenterte på
Kjære psykolog, kjære psykiater
rundt 2 timer siden / 114 visninger
Torill Born kommenterte på
Makt og avmakt i de foldede hender
rundt 2 timer siden / 95 visninger
Chris Svendsen kommenterte på
Ja til aldersgrense for omskjæring av gutter.
rundt 2 timer siden / 803 visninger
Les flere