Øivind Benestad

Alder: 66
  RSS

Om Øivind

Født i Oslo, bor nå i Kristiansand. Studerte teologi. Jobbet ti år med kristent studentarbeid i Portugal, deretter 12 år i Norge. Jobbet 11 år i Åpne Dører. Har engasjert meg sterkt i forsvaret av ekteskapet som et samliv mellom mann og kvinne, og barns gudgitte rett til mor og far. Er nå daglig leder av Stiftelsen MorFarBarn. Tre viktige stikkord i den sammenheng: Biologi, barn og Bibel. Noe av det som betyr mye i livet mitt: Kristus, kona og kajakken - i den rekkefølgen.

Følgere

Barneperspektivet

Publisert over 6 år siden

Å tenke seg ekteskapet som en samlivsinstitusjon uten barn, er urealistisk. Det visste politikerne da de vedtok den nye ekteskapsloven. Nå bør kirkelige aktører erkjenne det samme.

I den kirkelige debatten om likekjønnet ekteskap har voksenperspektivet hittil stått i fokus. Er det ikke på tide å fokusere på barns rettigheter og behov? Mange kirkelige aktører unnlater å snakke om barnas situasjon, enda retten til barn var hovedgrunnen til at Partnerskapsloven ble avskaffet og erstattet av den kjønnsnøytrale ekteskapsloven.

1.  ØNSKETENKNING FRA FLERTALLSBISKOPENE
De 8 biskopene som sier ja til likekjønnet ekteskap, skrev 17. oktober 2013 i sin anbefaling til Kirkemøtet: «Vi fastholder fortsatt at det er mulig å være tilhenger av likestilling mellom heterofile og homofile når det gjelder adgang til å inngå ekteskap, og samtidig være imot den tilsvarende likestilling når det gjelder adgang til adopsjon og assistert befruktning.» Dette er med respekt å melde ren ønsketenkning. Ekteskapslovens og Stortingets klare intensjon er nemlig ”full likestilling”.

2. KIRKELIG B-EKTESKAP?
Ekteskap uten rett til barn vil ikke være ekteskap, men partnerskap. Både politikere og aktivister vil ved en slik ordning anklage kirken for å innføre etB-ekteskapeller”partner-ekteskap”.

Hvordan skal kirken i praksis gjennomføre et slikt prosjekt? Må parene love at de aldri skal skaffe seg barn? Vil kirken nekte å vie eller velsigne par som allerede har skaffet seg barn? Slike løsninger vil føre til skandaleoverskrifter og skape et massivt press fra politikere og media, fra LLH og Åpen Kirkegruppe.

3. NÅR MOR ELLER FAR ER OVERFLØDIG
I den kjønnsnøytrale ideologien blir to menn eller to kvinner definert somrette ektefolk. Betydningen av mann og kvinne, mor og far er oppløst. Planlagt farløshet og morløshet blir en nødvendig og naturlig del av definisjonen på en normal familie. Hvis kirken tilpasser seg denne ideologien, vil det bety et radikalt brudd med det kirken hittil har lært om ekteskap, foreldreskap, familie og barn.

4. INGEN VEI UTENOM
Barn hører naturlig med i tenkningen om ekteskapet i alle kulturer til alle tider. Men ettersom likekjønnede ektepar ikke kan få barn på naturlig måte, legger samfunnet til rette for at de skaffer segbarn på kunstig vis– via fremmed sæd eller egg, donorer eller surrogatmødre. Dette blir en del av pakken som kirken må godta, dersom ekteskapsteologien blir kjønnsnøytralisert. Det finnes faktisk ingen vei utenom, uansett hvor mye man misliker det.

5. EN UAKSEPTABEL FAMILIEIDEOLOGI
Barneloven §4a sier: Et barn som har fått en ”medmor”, har ingen far. Medmor erstatter far og hans slekt for all framtid. Hun overtar alle fars rettigheter og plikter. En kirke som har Jesus til forbilde, kan ikke legitimere en slik familieideologi.

6. KJÆRLIGHET OG RESPEKT – OVERFOR BARN
Kristne er kalt til å møte lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og alle mennesker medrespekt og kjærlighet. Men det må aldri skje på bekostning av barns gudgitte rett til sin mor og far. Kirken viser ikke Jesu kjærlighet og respekt overfor barn hvis den godtar at mor eller far blir definert som overflødig og irrelevant i barns liv.

7. USYNLIGGJØRING AV BARNEPERSPEKTIVET
Ikke bare biskoper, men også Samlivsutvalgets utredning fra i fjorusynliggjør barneperspektivet. Av uforståelige grunner opplyses det på side 11 at man har valgt å ikke gå grundig inn i tematikken omkring barn. Et av de aller viktigste problemene ved likekjønnet ekteskapblir altså ignorert! Voksenperspektivet gjennomsyrer hele utredningen.

8. MANIPULERENDE RETORIKK
Ved å bruke barneperspektivet ser man lett at retorikken om”diskriminering”,”rettigheter” og ”likestilling”er manipulerende. Det er jo barna som blir diskriminert, mister rettigheter og ikke blir likestilt med andre barn når staten legger til rette for planlagt farløshet og morløshet. Dette er et resultat av at mor-far-barn-relasjonen ikke lenger regnes som samfunnets unike grunncelle.

- - - - - - - -

Dette innlegget er en lett redigert utgave av en helsides info-annonse som Stiftelsen MorFarBarn publiserte i Vårt Land i går, 19. februar. Annonsen i PDF-format kan leses her: http://www.morfarbarn.no/files/Barneperspektivet---medium.pdf

Gå til innlegget

Biskop på glattisen

Publisert over 6 år siden

Det er høyst påfallende at biskop Sommerfeldt ikke nevner barneperspektivet med et eneste ord. Følger han politikerne i at planlagt farløshet og morløshet er etisk høyverdig?

Biskop Atle Sommerfeldt argumenterte i en kronikk i Vårt Land 3. februar for at kirkens teologi angående ekteskap og barn ikke kan gjøres til et bekjennelsesspørsmål. Med andre ord: Skapelsesteologi på familieområdet kan pr definisjon ikke fungere kirkesplittende, ifølge Sommerfeldt. Av naturlige grunner lykkes han dårlig med dette prosjektet.

Uten å nevne navn kritiserer han spesielt MorFarBarn. Han snakker om en «gruppering» som produserer «mange innlegg og annonser». Budskapet vårt faller tydeligvis ikke i smak hos Sommerfeldt. Som daglig leder av Stiftelsen MorFarBarn vil jeg derfor gjerne kommentere en del av argumentene hans.

1. SOMMERFELDTS ANKLAGE

Sommerfeldts hovedanklage er at vi etter hans mening begår en alvorlig feil ved å «avvise Jesu og Paulus sine påbud om å fastholde kirkens enhet i et forsonet mangfold» og at vi dermed «etablerer en annen bekjennelsesgrunn enn de oldkirkelige bekjennelsene.» Vi legger med andre ord for mye vekt på den del av skapelsesteologien som omhandler ekteskap og kjønnspolaritet, barn og familie. At dette er en uholdbar analyse, vil forhåpentligvis bli klart i løpet av denne artikkelen.

Det er riktig at ekteskapet ikke er et spesifikt tema i de oldkirkelige trosbekjennelsene, men dette gjelder også mange andre grunnleggende bibelske temaer. Gjennom hele kirkens historie har imidlertid bekjennelsen av Gud som skaper også omfattet skapelsen av mennesket til mann og kvinne, samt mor-far-barn-relasjonen. De er blitt forstått som to av Guds grunnleggende skaperordninger for menneskelivet. Ekteskapet mellom mann og kvinne er for øvrig nevnt både i Luthers lille katekisme og i Den augsburgske bekjennelse, som begge er bekjennelsesskrifter i Den norske kirke.

2. ENHET og SANNHET
Sommerfeldt anklager oss for ikke å ta Jesu og Paulus' påbud om enhet på alvor. Han burde heller rette anklagen mot seg selv og mot resten av flertallsbiskopene, de som er vigslet til «enhetens embete». Det er jo de – og deres medspillere – som er årsak til en eventuell kirkesplittelse. De setter til side det Bibelen sier om ekteskapet og mor-far-barn-relasjonen, de omdefinerer ekteskapet i sin grunnstruktur, og de innfører noe helt nytt som ikke har bibelsk begrunnelse.

Enhet blant Guds folk var viktig for Jesus og Paulus, men aldri på bekostning av Guds åpenbarte sannhet. Det burde være nok å minne om de tallrike oppfordringene i Det nye testamente om å avvise vranglære og falske profeter. Se f.eks. Matt 7,15; Mark 13,21-23; Luk 17,1-2; Apgj 20,28-31; Rom 16,17-18; 2 Kor 11,3-4; Gal 1,8-9; Kol 2,16-19; 1 Tim 6,3-5; 2 Tim 4,3-5; 2 Joh 7-11. Å bruke «forsonet mangfold» som en overordnet verdi i forhold til sannheten, frontkolliderer med måten Jesus og apostlene forholdt seg til grunnleggende lærespørsmål på.

3. ET VIKTIG DOKUMENT: «Kirkens enhet og troens fundamenter»
Atle Sommerfeldt opererer med et skille mellom sentralt og mindre sentralt i Skriften. Det gjør vi også. Forskjellen på oss og ham består i at vi definerer Guds grunnleggende skaperordninger som en del av det helt sentrale trosinnholdet, ikke som noe perifert. Det gjorde også Bispemøtet i 1997. Da utarbeidet en arbeidsgruppe av tre biskoper (Odd Bondevik, Halvor Bergan og Sigurd Osberg) et 30 siders dokument kalt «Kirkens enhet og troens fundamenter». (Dokumentets nettadresse: http://www.kirken.no//index.cfm?event=downloadFile&famID=46355 )

Tematikken i «Kirkens enhet og troens fundamenter» er nettopp den som Sommerfeldt behandler i sin kronikk: 'Hva er det som kan konstituere brudd på kirkens enhet og betegnes som vranglære?' Etter at de tre biskopene hadde utarbeidet dokumentet, ble det behandlet av et samlet bispemøte og sendt ut som en ressurs til kirkelige organer og enheter.

På side 29 og 30 i dokumentet oppsummerer biskopene de viktigste konklusjonene. Her er noen av dem:

* En lære som strider mot evangeliet og det som vår kirke oppfatter som dets sentrum, rettferdiggjørelsen av tro, vil true kirkens enhet.

* Skriften inneholder imidlertid både Guds lov og evangeliet. Forkynnelsen av evangeliet er i en stadig dialektikk med Guds lov, som gir uttrykk for hans vilje for hvordan det menneskelige liv og fellesskap skal fungere.

* Av dette fremgår at også spørsmål som hører inn under livsførselen, etikken, kan være lærespørsmål, der avvikende lære og praksis kan true kirkens enhet.

* Å sidestille heterofilt ekteskap med homofilt samliv er i strid med grunnleggende etiske prinsipper i Bibelen og må anses som kirkesplittende vranglære.

På side 91-94 i Samlivsutredningen «Sammen» fra 2013 finnes det en fyldig oversikt over utredninger og uttalelser angående samliv og homofili som Bispemøtet behandlet mellom 1973 og 2009. Av uforståelige grunner er dokumentet «Kirkens enhet og troens fundamenter» utelatt fra denne oversikten. Det samme er tilfelle i oversikten gjengitt i Bispemøtets uttalelse fra oktober 2013.

4. SKAPELSESTEOLOGI og KIRKESPLITTELSE
Dokumentet «Kirkens enhet og troens fundamenter» viser med all tydelighet at Sommerfeldts argumentasjon kommer til kort. Han har en reduksjonistisk forståelse av Skrift og bekjennelse hvis han mener at skapelsesteologi (og etikk) ikke kan være kirkesplittende. Det er nemlig ikke bare uenighet om «Guds handling for oss i Jesus Kristus» som truer kirkens enhet.

Et instruktivt eksempel på at både skapelsesteologi og etikk kan være årsak til brudd på det kirkelige fellesskap, er Det Lutherske Verdensforbunds suspensjon av to kirker i Sør-Afrika i 1984 på grunn av deres holdning til apartheid. Man kan også lett tenke seg mange andre eksempler på lære og praksis som vil kunne kvalifisere til betegnelsen «vranglære» og «kirkesplittende», uten at dette begrunnes direkte i læren om «Guds handling for oss og med oss i Kristus». En teolog som Sommerfeldt, som i årtier har vært engasjert i sosialetikk og rettferdighet, er trolig enig i dette, selv om det ikke virker slik i kronikken.

5. BEGREPET «SKAPERORDNING»
Kirken bekjenner seg til den treenige Gud, og dermed også til Skaperen og hans grunnleggende skaperordninger. Disse ble innstiftet før syndefallet og er gyldige for alle mennesker til alle tider. Kjønnspolariteten og ekteskapet er to av dem. De er ikke sosiale konstruksjoner som kirken har mandat til å omdefinere for å tilpasse seg tidsånden og ideologiske trender.

Sommerfeldt er skeptisk til begrepet «skaperordning» fordi det tidligere har vært misbrukt i noen sammenhenger. Vi deler ikke hans skepsis. På tross av tidligere misbruk er begrepet et legitimt og sakssvarende ord for å beskrive grunnleggende forhold i skaperverket. På mange måter er det parallelt med det kjente begrepet «naturretten». Dette ordet blir f.eks. brukt i Apologien til Den augsburgske bekjennelse, kap 23, i sammenheng med at ekteskapet blir kalt «en guddommelig ordning».

Begrepet «skaperordning» finnes ikke i Bibelen, men det gjør heller ikke «treenighet» og «menneskeverd» og en rekke andre viktige ord.  

6. ENKELTUTSAGN eller HELE BIBELEN
Sommerfeldt skriver at Skriftens autoritet ikke er knyttet til å fastholde «enkeltutsagn om det kristne livet, men å fastholde Skriftens fokus som er Guds handling for oss og med oss i Kristus fra skapelse til forløsning, og til budet om nestekjærlighet.» Sommerfeldt mener at han med dette styrker Skriftens autoritet.

På mange måter er dette tilslørende tale. Det er selvsagt riktig at Jesu frelsesgjerning og nestekjærligheten er fundamentalt viktig. Men hvis man relativiserer betydningen av alt det andre Jesus og apostlene sier, ender man lett opp med en form for kristendom light, med utydelig etterfølgelse og med billig nåde. Hva vil Sommerfeldt f.eks. gjøre med Jesu undervisning i Bergprekenen og med Jesu radikale kall til å gjøre Guds vilje? «Hvorfor kaller dere meg 'Herre, Herre!' og gjør ikke det jeg sier?» spør Jesus i Luk 6,46.

Sommerfeldt antyder at jeg og mine meningsfeller bygger vår dype overbevisning om ekteskapet og barns rett til mor og far på bibelske «enkeltutsagn om det kristne livet». Det gjør vi selvsagt ikke. Vi baserer tvert imot vår overbevisning på en teologi som gjennomsyrer hele Bibelen: Ekteskapet er for mann og kvinne i skapelsesberetningen, i De ti bud, i Bergprekenen, i Jesu og Paulus' entydige undervisning, samt i hundrevis av beretninger, eksempler, historier, symboler, typologier og billedbruk. Det finnes ikke ett eneste unntak på at ekteskapet kan være for andre enn mann og kvinne. Bevisbyrden for dem som vil endre dette, er gigantisk.

7. IDEOLOGI
Sommerfeldt anklager oss for å ha en ideologisk tilnærming til ekteskapsspørsmålet, og ikke en teologisk. Det er med respekt å melde å sette tingene fullstendig på hodet. Faktum er jo at Sommerfeldt og hans likesinnede bygger mye av sin nye ekteskapsforståelse på en radikal kjønnsideologi, og ikke på teologi. Et bevis på dette er at biskopene aldri ville ha funnet på å omdefinere ekteskapet hvis ikke politikerne hadde gjort det først. Det er altså ikke Bibel og teologi, men tidsriktig ideologi, som er drivkraften bak biskopenes pinlige helomvending etter 2007.

Hvis man vil a) oppheve betydningen av kjønnspolariteten mellom mann og kvinne, b) omdefinere ekteskapet i sine grunnvoller og c) relativisere mor-far-barn-relasjonen, er det ikke mye støtte å hente i Bibelen. Man må i stedet ty til moderne kjønnsideologi, som i stor utstrekning definerer kjønn som irrelevant, og som en sosial konstruksjon. Denne ideologien er til god hjelp når flertallsbiskopene foretar sin dekonstruksjon av ekteskapet. At de får med på kjøpet en rekke konsekvenser som de ikke er fullt så begeistret for, vil de oppdage mer av etter hvert. Det er bare ufattelig at de ikke skjønner det allerede nå. En av de uunngåelige konsekvensene blir planlagt farløshet og morløshet.

8. BARN
Det er høyst påfallende at Sommerfeldt ikke nevner barneperspektivet med et eneste ord i sin kronikk. Følger han politikerne i at planlagt farløshet og morløshet er etisk høyverdig? Mener han at det kan forsvares bibelsk? Eller mener han at barn har en gudgitt rett til sin egen mor og far? Tror han egentlig på flertallsbiskopenes forsikring om at det er mulig å innføre likekjønnet ekteskap i kirken, uten rett til barn? Altså et kirkelig «partner-ekteskap» uten barn. Er det noen av biskopene som dypest sett tror at dette er realistisk, eller er det bare en tidsbegrenset, taktisk manøver? 

Flertallsbiskopene skriver i uttalelsen fra oktober 2013: «Vi fastholder fortsatt at det er mulig å være tilhenger av likestilling mellom heterofile og homofile når det gjelder adgang til å inngå ekteskap, og samtidig være imot den tilsvarende likestilling når det gjelder adgang til adopsjon og assistert befruktning.»

Det burde være innlysende for alle at en slik løsning er biskoppelig ønsketekning. Hvordan skulle man i praksis greie å gjennomføre likekjønnet ekteskap uten rett til barn? Må parene love at de aldri skal skaffe seg barn? Vil man nekte kirkebryllup til par som allerede har skaffet seg barn? Det er ikke vanskelig å skjønne at en slik løsning raskt vil føre til skandaleoverskrifter i media og skape et uutholdelig press på kirken. Når man i tillegg vet at den viktigste drivkraften bak den kjønnsnøytrale ekteskapsloven nettopp var ønsket om å gi likekjønnede par rett til barn («full likestilling mellom heterofile og homofile»), skjønner man at ekteskap uten barn er en umulighet – uansett hvor mye biskoper og andre skulle ønske at det ikke var slik.

Øivind Benestad
Daglig leder av Stiftelsen MorFarBarn

Gå til innlegget

Åpent brev til Karsten Isachsen

Publisert over 6 år siden

«Vi behøver en kirke som er preget av Jesus,» sier du. Men hvilken Jesus er det snakk om? Er det en Jesus som forkaster det Bibelen sier om ekteskapet som Guds skaperordning? Er det en Jesus som prioriterer voksne framfor barna?


Kjære Karsten Isachsen,

Tristhet og undring. Det var opplevelsen vår etter å ha lest innlegget ditt 10. januar og intervjuet med deg 13. januar i Vårt Land. Vi er blant dem som har satt stor pris på forkynnelsen din og bøkene dine gjennom mange år. Desto større er skuffelsen når du går ut med et grovkornet og usaklig angrep på brødre og søstre som har en annen oppfatning enn deg når det gjelder samlivsetikk.

LITE TROVERDIG. Å anklage kirken – og titusener av norske kristne – for å være selvgode, selvrettferdige og iskalde overfor homofile, er så ensidig og unyansert at det ikke er troverdig. Og å påstå at kirken ikke anerkjenner homofiles menneskeverd, er skivebom. Vi tror få kjenner seg igjen i dine grovmaskede generaliseringer. Hvis dine beskrivelser og anklager skulle få tilslutning, blir det vanskelig å leve sammen med to syn i kirken.

Hvilke deler av Den norske kirke sikter du til? Har du eksempler på menigheter som oppfører seg «ondartet» i møte med homofile? Overser du ikke at det har skjedd svært mye angående ordbruk og holdninger i Den norske kirke de siste 20 årene? Det virker som om du med beinhard retorikk og gamle eksempler prøver å fremkalle skamfølelse som et redskap til å endre folks tro og holdninger. For oss smaker dette av hersketeknikk.

Å VISE JESU SINNELAG. Kristne mennesker er kalt til å vise varme, respekt og kristen nestekjærlighet mot homofile medmennesker. Men det betyr ikke at man dermed må være enig i den kjønnsnøytrale agendaen angående samliv, ekteskap og barn. Ekte toleranse består faktisk i å vise respekt og åpenhet på tross av dyp uenighet. Det er fullt mulig å vise Jesu sinnelag og samtidig holde fast på Bibelens seksualetikk.

UHOLDBARE PÅSTANDER. Du snakker om «de homofile» som en ensartet gruppe. Det er uholdbart. De er like forskjellige som alle andre, og ikke alle er enige i målene og strategien til Åpen Kirkegruppe og LLH. Disse to gruppene utgjør bare en liten brøkdel av den ene prosenten av befolkningen som definerer seg selv som homofile.

Når du snakker om at homofile er født sånn, er også det uholdbart. Ingen har hittil bevist at homofili er medfødt. Tvert imot tyder mye på at homofile følelser skyldes et komplekst samspill av mange faktorer.

EKTESKAP OG BARN. Vi undrer oss over at du ikke nevner ordene «ekteskap» og «barn» en eneste gang. Dette er jo kjernebegreper i den kirkelige debatten. Mener du at likekjønnet ekteskap er i tråd med Guds skapervilje? Gjør kirken en synd hvis den ikke omdefinerer ekteskapet? Mener du at Jesus velsigner planlagt farløshet og at kirken bør gjøre det samme? Mellom linjene aner vi at du svarer ja på disse spørsmålene.

HVILKEN JESUS? Én ting er vi helt enige med deg i: «Vi behøver en kirke som er preget av Jesus.» Men hvilken Jesus er det snakk om? Er det en Jesus som forkaster det Bibelen sier om ekteskapet som Guds skaperordning (Matt 19,4-7)? Er det en Jesus som prioriterer voksne framfor barna (Matt 18,1-7)? Er det en Jesus som definerer far som overflødig (2 Mos 20,12)? Din taushet om hvor du finner bibelsk belegg for påstandene dine, er påfallende.

HVEM ER TAPER OG VINNER? De homofile har vunnet kampen, og kirken har tapt, sier du. Dette er ingen innlysende sannhet. I vår virkelighetsforståelse er barnet den største taperen. Vi spør: Skal en tidligere urett – mot homofile og andre minoriteter – nå erstattes med en ny urett, nemlig mot barnet?

Kirken taper denne kampen bare hvis den svikter barnet og Guds skaperordninger for familien. Sannheten om ekteskapet og barnet blir aldri en tapt sak. Sannheten går nemlig ikke ut på dato – uansett hva trender og tidsånd proklamerer.

Vennlig hilsen

Gunnhild Andreassen, Nord-Hålogaland Bispedømmeråd
Marie Klakegg Grastveit, Stavanger Bispedømmeråd
Tor Soppeland, Stavanger Bispedømmeråd
Øivind Benestad, Agder og Telemark Bispedømmeråd

Først publisert i Vårt Land 15. januar 2014.

Gå til innlegget

For få dager siden ble det startet en underskriftsaksjon med tittelen: "Ja til vigelsesliturgi for likekjønnede ekteskap!" Aksjonen ble promotert her på Verdidebatt. Som et svar lanserer vi nå et alternativt opprop. Velkommen til å signere!

Oppropets adresse: http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=4061

I 1997 stilte et samlet bispemøte seg bak følgende formulering: "Å sidestille heterofilt ekteskap med homofilt samliv er i strid med grunnleggende etiske prinsipper i Bibelen og må anses som kirkesplittende vranglære." 

I 2004 og 2005 avviste biskopene enstemmig (inkl biskopene Køhn og Stålsett) en kjønnsnøytral ekteskapsforståelse. I 2006 uttalte 16 av Lærenemndas 20 medlemmer at kirken ikke kan sidestille likekjønnet samliv med ekteskap. I 2007 stemte 83% av Kirkemøtet mot politikernes planer om en kjønnsnøytral ekteskapslov. 

Dersom kirken plutselig skulle sette strek over denne massive motstanden uttrykt av kirkens viktigste organer, ville det være useriøst, uansvarlig og pinlig.

Sammen med den verdensvide kirke erklærer vi:

* Ja til ekteskapet definert som samliv mellom én mann og én kvinne.
* Nei til en ekteskapsliturgi som manipulerer med språk, teologi og skaperordninger.

* Ja til biologiske realiteter, årtuseners erfaring og barns gudgitte rett til mor og far.
* Nei til en ekteskapsliturgi som innebærer at kirken velsigner planlagt farløshet og morløshet. 

* Ja til mor-far-barn-relasjonen som unik og vesensforskjellig fra alle andre relasjoner.
* Nei til en ekteskapsliturgi som oppløser Bibelens lære om ekteskap, foreldreskap, familie og barn.

BIOLOGI + BARN + BIBEL gir samme svar: Ekteskapet er for mann og kvinne.

Vær med og forsvar ekteskapet og barns rett til mor og far! 
Signér oppropet!

www.MorFarBarn.no finnes mer kunnskap, informasjoner og argumenter.

     Klikk på linken og signér oppropet:
     http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=4061

 

Gå til innlegget

Homofili, kirke og barn

Publisert over 8 år siden

Enten man liker det eller ikke, vil et ja til likekjønnet ekteskapsliturgi samtidig innebære et ja til det kommersielle barnemarkedet.

I en to siders oversiktsartikkel presenterte Vårt Land 21. november fire hovedstandpunkter i debatten omkring homofili: 1) Fordømmelse av homofil orientering og av atferd. 2) Aksept av personer med homofil orientering, men avvisning av homofil atferd. 3) Aksept av homofilt samliv innenfor forpliktende rammer. 4) En «alt er lov»-holdning uten normer og rammer.



Denne inndelingen har den svenske teologen og etikeren Göran Bexell presentert i boka Kyrkan och etiken. Han mener at den andre og tredje oppfatningen er akseptable i kristen etikk. 

Inndelingen er interessant. Men samtidig tåkelegger den hva debatten i Norge nå dreier seg om. 

Uakseptabelt. Barneperspektivet er nemlig fullstendig fraværende. Inndelingen gir inntrykk av at homofili kun dreier seg om relasjoner mellom to voksne. Det er sant at dette var situasjonen mens partnerskapsloven eksisterte. Men etter at loven ble avskaffet og erstattet av den kjønnsnøytrale ekteskapsloven, er situasjonen totalt forandret. 

Homofilt samliv i Norge er ikke lenger en parallell og alternativ samlivsform til ekteskap, bestående av to likekjønnede voksne uten barn. I stedet definerer nå lovverket registrert homofilt samliv som identisk med ekteskap mellom mann og kvinne, - og med planlagt farløse eller morløse barn som en naturlig del av parforholdet. 



Etter manges mening, også blant dem som var positive til partnerskap, er dette helt uakseptabelt. Man kunne kanskje tenke seg å gi kirkelig aksept til partnerskap, men finner det umulig å gi kirkelig godkjennelse til et likekjønnet surrogat-ekteskap, der barn blir fratatt retten til å kjenne mor eller far. En slik institusjon bryter fundamentalt med Guds design for ekteskap, familie og barn.

 Alle uttalelser og vedtak de siste årene i Lærenemnda, Bispemøtet og Kirkemøtet om to syn i «homofilisaken», har vært gjort med partnerskap som bakteppe.

Barnemarkedet. Nå er det på tide at alle debattanter innser at situasjonen er blitt radikalt endret. «Medmor» og planlagt farløshet, donorer, surrogatmødre og planlagt morløshet er nå en uadskillelig del av «homofilispørsmålet». Enten man liker det eller ikke, vil et ja til likekjønnet ekteskapsliturgi samtidig innebære et ja til det kommersielle barnemarkedet. 

Alle som deltar i den kirkelige debatten om homofilt samliv og liturgi, bør heretter avkreves klare svar på hva de mener om barn i likekjønnede parforhold.  Å fortie barneperspektivet i den videre debatten bør tolkes som et signal om overflatiskhet, kunnskapsløshet eller manipulering.

 

Alle kirkens organer utøvde massiv motstand mot innføringen av den kjønnsnøytrale ekteskapsloven og den medfølgende krenkelsen av barns gudgitte rettigheter. I stedet for å sette strek overalt det kirkens organer hittil har uttalt, bør kirken nå blankpusse sitt profetiske kall og tale politikere og media midt imot når det gjelder ekteskap, familie og barn. 


Vinn eller forsvinn. Konklusjonen blir at inndelingen i fire kirkelige homostandpunkter er mangelfull. Den trenger å utvides med minst ett nytt punkt: 3a) Aksept og vigsel av likekjønnede par som skaffer seg farløse eller morløse barn. 

Vil kirken innføre en lære og en liturgi som omdefinerer ekteskapet i sine grunnvoller og godtar at barn ikke har rett til sin mor eller far?

Kanskje, men ikke nødvendigvis. Mange delegater på Kirkemøtet ønsker å bidra aktivt til at det ikke skjer. For en del av oss dreier det seg om et vannskillespørsmål av høyeste rang: Vinn, eller forsvinn.



Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
24 dager siden / 1498 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
4 dager siden / 1254 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
15 dager siden / 1093 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
11 dager siden / 993 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 817 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
rundt 1 måned siden / 482 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
20 dager siden / 453 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere