Øivind Benestad

Alder: 66
  RSS

Om Øivind

Født i Oslo, bor nå i Kristiansand. Studerte teologi. Jobbet ti år med kristent studentarbeid i Portugal, deretter 12 år i Norge. Jobbet 11 år i Åpne Dører. Har engasjert meg sterkt i forsvaret av ekteskapet som et samliv mellom mann og kvinne, og barns gudgitte rett til mor og far. Er nå daglig leder av Stiftelsen MorFarBarn. Tre viktige stikkord i den sammenheng: Biologi, barn og Bibel. Noe av det som betyr mye i livet mitt: Kristus, kona og kajakken - i den rekkefølgen.

Følgere

Er biskop Sommerfeldt en falsk profet?

Publisert over 6 år siden

For en tid tilbake stilte biskop Atle Sommerfeldt meg spørsmålet i overskriften. Bakgrunnen var et innlegg her på Verdidebatt der jeg skrev at Bibelen aldri lar kirkelig enhet gå på bekostning av sannheten. Jesus og apostlene lærer oss at det er viktigere å holde fast på Guds sannhet enn å bevare en (falsk) enhet. Jeg nevnte at Bibelen inneholder tallrike advarsler mot vranglære og falske profeter.

1. FALSK PROFET?
Jeg har aldri kalt Sommerfeldt en falsk profet, og jeg kommer nok aldri til å gjøre det. Det jeg derimot sier, med sorg i hjertet, er at han og sju andre biskoper fremmer en dypt alvorlig og kirkesplittende vranglære når de omdefinerer ekteskapet i sine grunnvoller. Ifølge én definisjon er vranglære en «offentlig fastholdt, fundamental og permanent avvikelse fra kirkens lære». Tragisk nok fastholder flertallsbiskopene vranglæren ikke bare som en personlig mening, men de jobber aktivt for at den skal bli ny kirkelære. Det er svært alvorlig av dem som framfor noen skulle være forsvarere av kirkens lære og av kirkens enhet.
 
2. KIRKESPLITTENDE?
Sommerfeldt og mange andre understreker stadig at det ikke er kirkesplittende å gjøre ekteskapet kjønnsnøytralt. I kirkens sentrale organer og byråkrati vil det trolig ikke bli noen synlig splittelse, og kirken vil ikke bli delt i to. Men i en del menigheter kan en ny situasjon føre til mer uro enn de fleste setter pris på. Spenninger og konflikter, tapsopplevelse og tilbaketrekning kan dessverre bli situasjonen for mange. Å leve med to motstridende syn og praksiser i så sentrale spørsmål som ekteskap, familie og barn vil kunne tappe folk for både arbeidsglede og frimodighet.

Splittelsen vil kanskje bli mest synlig ved at en del folk melder seg ut. I en meningsmåling utført for Fædrelandsvennen i høst svarte ca 10.000 mennesker i Agder at de kommer til å melde seg ut dersom kirken gjør ekteskapet kjønnsnøytralt. Hvis det skjer, er det dramatisk. Om man bør kalle det kirkesplittelse, er et definisjonsspørsmål. I USA har det største lutherske kirkesamfunnet på fire år mistet 23 prosent av medlemmene (over én million) på grunn av ny samlivsetikk.

3. BIOLOGI og ETIKK
Sommerfeldt anklager meg for å gjøre biologi til etikk. Det er feil. Jeg sier bare det samme som biskopene sa i 2007, nemlig at «kjønnspolariteten er konstituerende for ekteskapet». I motsetning til Sommerfeldt mener jeg at ekteskapet ikke er en sosial konstruksjon som Storting og Kirkemøte har mandat til å omdefinere. Det er faktisk Guds egen skaperordning for mann og kvinne, innstiftet før syndefallet, og bevitnet fra første til siste side i Bibelen.

4. UANSVARLIG TAUSHET
Det er med stigende undring jeg registrerer at Sommerfeldt og hans meningsfeller konsekvent nekter å snakke om hva som blir kirkens syn på barnet i likekjønnede ekteskap. Denne tausheten i et så avgjørende spørsmål er uansvarlig og urovekkende. Jeg regner ikke med å få svar, men jeg spør likevel: Er planlagt farløshet i tråd med Guds vilje og etisk høyverdig? Er det noe kirken kan velsigne?

5. TEOLOGISK SALTOMORTALE 
For mindre enn sju år siden erklærte et nesten enstemmig bispemøte at en likekjønnet ekteskapsforståelse er «et brudd med kristendommens ekteskapsforståelse» og «et sosialt, kulturelt og økologisk eksperiment med konsekvenser vi neppe overskuer.» At flertallet i bispemøtet nå har gjort helomvending og mener det stikk motsatte, er ufattelig. Med teologiske saltomortaler undergraver biskopene sin egen troverdighet og autoritet. Det burde bekymre dem atskillig mer enn det ser ut til å gjøre.

- - - - - - - -

En sterkt forkortet versjon av denne artikkelen stod på trykk i Vårt Land 28. mars 2014.

Gå til innlegget

Spektakulær snuoperasjon i kirken?

Publisert over 6 år siden

Før Stortinget vedtok den kjønnsnøytrale ekteskapsloven, sa ca 50 av totalt 59 kirkelige og kristne høringsinstanser et kraftig NEI til regjeringens radikale omdefinering av ekteskapet. Vil Kirkemøtet nå foreta en 180 graders helomvending?


I Den norske kirkes organer var det en massiv avvisning av en kjønnsnøytral ekteskapsforståelse:

• 9 av 11 biskoper  •  83% av Kirkemøtet  •  Solid flertall i Kirkerådet  •  De fleste bispedømmerådene  •  16 av de 20 medlemmene i Lærenemnda

Nedenfor har jeg samlet noen korte utdrag fra kirkelige høringsuttalelser, og fra Lærenemndas uttalelse. (Alle uthevninger er gjort av meg.)

Bispemøtet

9 av 11 biskoper uttalte i 2007:

• "Kristen tro forstår ekteskapet mellom mann og kvinne som en ordning innstiftet av Gud Skaperen."

• "Kristen tro og livstolkning bekrefter ekteskapet mellom mann og kvinne som en universelt utbredt samfunnsordning. (...) Menneskelivet videreføres som samliv mellom mann og kvinne. I den forstand er kjønnspolariteten konstituerende for ekteskapet."

• "Samfunnet bør i sin lovgivning ikke legge til grunn at frembringelse av barn er en rettighet. (...) Flertallet vil avvise en slik form for rettighetstenkning."

• "Vi anser departementets forslag [om likekjønnet ekteskap] ikke bare som et brudd med kristendommens og de fleste andre religioners ekteskapsforståelse, men som et sosialt, kulturelt og økologisk eksperiment med konsekvenser vi neppe overskuer."

Bispedømmeråd

• Hamar bispedømmeråd 2007: 
"Flertallet [5 av 7 medlemmer] finner det riktig å beholde en ekteskapslov og en partnerskapslov. En kan ikke se at en så stor og dramatisk reform som en felles ekteskapslov vil være, er tilstrekkelig utredet og godt nok forankret i folket. Både historie og tradisjon tilsier at ekteskapet er et fellesskap mellom mann og kvinne hvor reproduksjonens mulighet har vært helt sentral. Dessuten er det gode skapelsesteologiske argumenter for at ekteskap er en forening av mann og kvinne."

• Tunsberg bispedømmeråd 2007:
"Det er et faktum at det er det tokjønnede forhold som ivaretar slektens videreføring, og etter nytestamentlig etikk er ekteskapet den beste ramme for dette forhold.  [...] Vi synes det er beklagelig at fokuset er på de voksnes behov, på bekostning av barns rettigheter." 

Bispeutredning

På oppdrag fra Bispemøtet utarbeidet biskop Odd Bondevik, Sigurd Osberg og Halvor Bergan i 1997 et 30-siders dokument kalt Kirkens enhet og troens fundamenter. Dokumentet drøfter bl.a. forholdet mellom homofilt samliv og heterofilt ekteskap. Dokumentet ble behandlet i Bispemøtet og sendt ut som en ressurs til kirkelige organer.

På side 29 og 30 oppsummerer biskopene de viktigste konklusjonene. Her er noen av dem:

• "En lære som strider mot evangeliet og det som vår kirke oppfatter som dets sentrum, rettferdiggjørelsen av tro, vil true kirkens enhet.

• Skriften inneholder imidlertid både Guds lov og evangeliet. Forkynnelsen av evangeliet er i en stadig dialektikk med Guds lov, som gir uttrykk for hans vilje for hvordan det menneskelige liv og fellesskap skal fungere.

• Av dette fremgår at også spørsmål som hører inn under livsførselen, etikken, kan være lærespørsmål, der avvikende lære og praksis kan true kirkens enhet.

Å sidestille heterofilt ekteskap med homofilt samliv er i strid med grunnleggende etiske prinsipper i Bibelen og må anses som kirkesplittende vranglære."

Kirkemøtet

• "Ekteskap er mer enn en kontrakt mellom mannen og kvinnen. Det er en institusjon med viktige funksjoner både for samfunnet og den enkelte. […] Ekteskapet mellom mann og kvinne er begrunnet i kristen tradisjon og tenkning og er en felles verdi i vår kulturtradisjon i vid forstand." 

• "Kirkemøtet vil fastholde at ekteskapsbegrepet fortsatt skal forbeholdes det offisielt inngåtte og forpliktende samlivet mellom mann og kvinne. Ekteskapet kjennetegnes ved at det gir rettslige rammer rundt samlivet mellom mann og kvinne, ivaretar barna og regulerer familielivet."

83% av Kirkemøtet 2007 stemte for uttalelsen.

Kirkerådet

• "Kirkerådet vil fremheve at ekteskap mellom en kvinne og en mann har en sentral teologisk og moralsk begrunnelse i den kirkelige lære og tradisjon. Ekteskap mellom en mann og en kvinne har gjennom årtusener, i ulike former, vært et vesentlig trekk i vår kultur og i de fleste andre samfunn."

Lærenemnda

• "Ekteskapet er en ordning etter Guds vilje, innstiftet av Gud ved skapelsen til mann og kvinne for å videreføre skaperverket. [...] Forholdet mellom mor, far og barn er en skapelsesmessig gitt orden i det bibelske familiemønster, og en grunnstruktur i luthersk samlivsetikk" (side 100).

• "Det er bred enighet i nemnda om at ekteskapet mellom kvinne og mann er uttrykk for den orden i skaperverket som gir seg av kjønnsdifferensieringen. Her ligger betingelsene og mulighetene for forplantning og videreføring av slekten. Denne kjensgjerning setter relasjonen mellom mor, far og barn i en særstilling" (side 102).

Fra Lærenemndas uttalelse: "Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken", 2006.

Avsluttende kommentar:

• Ingen har kommet med viktige teologiske oppdagelser eller nye innsikter om ekteskapet etter disse uttalelsene fra 2007. Likevel ønsker mange i kirken nå å tilpasse seg statens radikale lovendringer angående ekteskap, familie og barn. Er det troverdig hvis et nesten samlet kirkelig votum blir kjent ugyldig etter bare 6-7 år?

• Om staten ikke hadde omdefinert ekteskapet, ville ingen ha foreslått at kirken burde gjøre det på egenhånd. Politiske vedtak og ideologisk press ser altså ut til å bety mer enn Bibelens lære og kirkens skapelsesteologi.

- - - - - - - -

Artikkelen er en delvis bearbeidet tekst fra en helsides info-annnonse i Vårt Land i begynnelsen av mars 2014. Den kan leses her i PDF-format. Alle de siste ukers info-annonser fra MorFarBarn kan leses HER.

Gå til innlegget

Debatten om ekteskap og samliv de siste årene har vært preget av voksenperspektivet – også i kirken. Det ser man tydelig i retorikken som brukes.

Tre ord peker seg ut:

1) ”DISKRIMINERING” 
2) ”RETTIGHETER” 
3) ”LIKESTILLING”

Når vi anvender barneperspektivet på disse slagordene, og ikke voksenperspektivet, oppdager vi raskt at ordene vanligvis blir brukt på en tilslørende måte:

1) Det er barna som blir DISKRIMINERT
I den kjønnsnøytrale ekteskapsideologien blir barn utsatt for statlig diskriminering: Barn blir med statens støtte fratatt sin far. Barneloven §4a erklærer at barn som har fått en «medmor», ikke har noen far. I statens nye familieideologi blir planlagt farløshet definert som et framskritt, og til barns beste. Hvor er barneperspektivet?

2) Det er barna som mister RETTIGHETER
Ordet «rettigheter» blir ofte brukt uten å definere hva rettighetene består i. Er det en legitim «rettighet» for voksne å kunne skaffe seg plan- lagt farløse eller morløse barn? Eller er dette tvert imot en krenkelse av barns gudgitte rettigheter? Barneperspektivet gir svaret.

3) Det er barna som nektes LIKESTILLING
Barn blir ikke likestilt med andre barn hvis de med statens velsignelse blir fratatt sin egen mor eller far. I den kjønnsnøytrale virkelighetsforståelsen har verken mor eller far noen spesiell betydning. Begge kan byttes ut med en person av motsatt kjønn. Barneperspektivet avslører alvoret i saken.

HVA VIL KIRKEN GJØRE?
Statens kjønnsnøytrale ekteskapsideologi gir voksne rett til å skaffe seg barn, mens barn har mistet retten til sin egen mor eller far. Kan kirken, med Jesus som forbilde, støtte og tilpasse seg denne ideologien?

Vil Kirkemøtet omdefinere ekteskapet i sine grunnvoller og oppløse betydningen av mor-far-barn-relasjonen? Dersom det skjer, blir kirken uunngåelig en medspiller og moralsk garantist i en revolusjon av historiske dimensjoner – med barn i hovedrollen.

KONKLUSJON
Jesus, kirkens Herre og Mester, oppgraderte barns verdighet, betydning og rettigheter på en radikal måte. Er ikke kirken kalt til å gjøre det samme?

Hvis man mener at barneperspektivet må veie tyngre enn voksenperspektivet, blir likekjønnet ekteskapsteologi og liturgi en uaktuell løsning.

- - - - - - - - - - - - - - -

Denne artikkelen er en lett bearbeidet versjon av en helsides info-annonse som ble publisert i Vårt Land i midten av mars 2014. Annonsen i PDF-format kan leses her.

Gå til innlegget

De åtte flertallsbiskopene foreslår at kirken innfører en forbønnsliturgi for likekjønnede par som er viet borgerlig. Hvordan vil en slik liturgi avvike fra et vanlig kirkebryllup? Er det realistisk å tro at en slik liturgi vil bli en varig ordning?

I oktober 2013 erklærte flertallet i Bispemøtet at to menn eller to kvinner bør kunne inngå ekteskap i kirken på lik linje med mann og kvinne. De åtte flertallsbiskopene erkjenner imidlertid at en så radikal endring av kirkens teologi om ekteskap, familie og barn setter samholdet i kirken på en alvorlig prøve. Som en mellomløsning foreslår de derfor å innføre en forbønnsliturgi for likekjønnede par som er viet borgerlig. Er dette en god idé?

Nesten identiske liturgier

I Alterboka for Den norske kirke finnes det to liturgiske ordninger for par som vil ha kirkens forbønn og Guds velsignelse over ekteskapet:

    a) Vigsel (vanlig bryllup)
    b) Forbønn for borgerlig inngått ekteskap

Liturgien i en forbønnsgudstjeneste for par som er viet borgerlig, er nesten identisk med liturgien i et vanlig bryllup. Mange vil knapt tenke over at de er deltakere i en forbønnsgudstjeneste, og ikke i et vanlig bryllup. Det er nemlig det samme som skjer:

   • Inngangs- og utgangsprosesjon med orgelmusikk
   • Tekstlesninger, bønner og velsignelse
   • Tale og salmesang
   • Forbønn med kneling på alterringen
   • Bekreftelse av løfter om livslang troskap
   • Deltakelse av forlovere, familie og venner
   • Eventuelle kulturelle innslag

Det dreier seg ikke om en enkel forbønn, men om en full gudstjeneste. Å omtale flertallsbiskopenes forslag som en "forbønnshandling" kan derfor lett misforstås. Det dreier seg om en gudstjeneste som til forveksling likner et vanlig bryllup.

Hva må endres i forbønnsliturgien?

• Hvis Kirkemøtet vedtar en forbønnsliturgi for likekjønnede par som er viet borgerlig, vil den eksisterende forbønnsliturgien trolig tjene som mønster for den nye liturgien.

• Det vil bare være nødvendig å gjøre noen små justeringer i liturgien for å gjøre den kjønnslikegyldig, i tillegg til én grunnleggende endring i avsnittet Skriftlesning. Der må både innledningen og 1 Mos 1,27-28a og Matt 19,4-6 byttes ut. De proklamerer nemlig at ekteskapet er for mann og kvinne. Følgende setning vil kanskje også bli fjernet: "Guds ord vitner om ekteskapet at det er hellig og ukrenkelig."

Hva er forskjellen på bryllups- og forbønnsliturgi?

• Det er bare én viktig forskjell på de to liturgiene: Avsnittet "Ekteskapsinngåelse" i bryllupsliturgien er i forbønnsliturgien erstattet med "Fremstilling av ekteparet".

• I et vanlig bryllup svarer paret ja på at de vil ha den andre til ektefelle. De lover at de vil elske, ære og bli trofast hos hverandre i gode og onde dager til døden skiller dem. I forbønnsliturgien for borgerlig inngått ekteskap bekrefter paret det samme.

• I avsnittet "Fremstilling av ekteparet" må man velge ett av disse to liturgiske leddene:

A) "For offentlig myndighet har dere lovet å leve sammen i ekteskap. Dette løftet betyr at dere skal være ett og holde trofast sammen i gode og onde dager inntil døden skiller dere. Etter deres ønske vil vi i dag be for dere og stille deres ekteskap og hjem inn under Guds velsignelse."

Eller: B) "NN og NN, dere har for offentlig myndighet lovet å leve sammen i ekteskap. Vil dere fortsatt elske og ære hverandre og holde trofast sammen i gode og onde dager inntil døden skiller dere?"

- Les hele forbønnsliturgien for borgerlig inngått ekteskap herhttp://www.kirken.no/index.cfm?event=downloadFile&famID=12306


En varig løsning?

Hamar biskop sa i en pressemelding i høst at flertallsbiskopene «i denne omgang» anbefaler en forbønnsliturgi for likekjønnet ekteskap. Man behøver ikke å være profet for å skjønne hva som kommer i neste omgang. De åtte flertallsbiskopene har i klartekst sagt at de ønsker full kirkelig vigsel.

• Å tro at en forbønnsliturgi vil bli en varig løsning, er etter alle solemerker ren ønske-tenkning. Liturgien blir bare en ekstra-etappe før man innfører full kirkelig vigsel om noen få år. En forbønnsliturgi vil fungere som en effektiv døråpner til at dette kan skje.

• Alle som mener at ekteskapet er for mann og kvinne, har egentlig bare ett valg: De må si nei til likekjønnet forbønnsliturgi. Hvis man ikke gjør det, blir man ufrivillig en medspiller i kampen for å innføre en helt ny lære om ekteskap og familie, foreldreskap og barn.

Sunn skepsis

• Ved å innføre en likekjønnet forbønnsliturgi for borgerlig inngått ekteskap vil kirken høyt og tydelig signalisere at likekjønnede par er "rette ektefolk" i kirkens og i Guds øyne. En radikal endring i kirkens ekteskapsteologi vil i praksis bli smuglet inn via bakdøren, uten at Kirkemøtet har fattet et formelt vedtak om en slik teologi.

• Politikere, media og aktivister vil kontinuerlig presse kirken med at det er inkonsekvent og uholdbart hvis kirken anerkjenner og velsigner likekjønnede ekteskap i en egen forbønnsliturgi, men ikke er villig til å foreta selve vielsen. De har rett. Etter få år vil derfor full kirkelig vigsel etter all sannsynlighet bli innført.

• Fordi borgerlig vigsel gir likekjønnede par rett til barn, vil det i praksis bli umulig for kirken å skjelne mellom par som skaffer seg barn og de som ikke gjør det. På sikt vil kirken uunngåelig bli oppfattet som en garantist for at planlagt farløshet og morløshet er etisk høyverdig og i tråd med Guds gode skapervilje.

- - - - -

Teksten ovenfor er en lett bearbeidet versjon av en helsides info-annonse som stod på trykk i Vårt Land lørdag 8. mars 2014. Den kan leses i PDF-utgave her: http://www.morfarbarn.no/files/Forbonnsliturgi-L.pdf 

Gå til innlegget

Det finnes mange gode grunner til at Den norske kirke må holde fast på at ekteskapet er for mann og kvinne. Her er noen av dem.


BIBEL

Hele Bibelen er krystallklar på at ekteskapet er samliv mellom mann og kvinne. Fortellinger og eksempler, symboler og typologier, Jesu undervisning (f.eks. i Bergprekenen og Matteus 19), apostlenes lære og De 10 bud («Du skal hedre din far og din mor») sier alle det samme: Ekteskapet består av mann og kvinne. Ekteskapet er ingen menneskelig oppfinnelse, men en av Guds grunnleggende ordninger for menneskelivet. Få ting i Bibelen er klarere enn dette. Dypest sett har verken politikere, biskoper eller kirkemøter mandat til å omdefinere ekteskapet i sine grunnvoller.

BIOLOGI
Kjønnsforskjellene mellom mann og kvinne er ingen tilfeldig egenskap eller en sosial konstruksjon, men en forutsetning for at barn kan fødes. Alle har én mor og én far. Mor-far-barn-relasjonen er derfor unik og vesensforskjellig fra alle andre relasjoner.

Staten fremmer nå en ideologi i barnehager, skoler og samfunn som sier at

a) kjønnsforskjellene er uten betydning,
b) biologisk slektskap er irrelevant og
c) mor eller far kan byttes ut med en person av motsatt kjønn.

Dette radikale samfunnseksperimentet kan ikke kirken legitimere og støtte.

BARN
I Jesu lære og praksis står barneperspektivet sentralt. Det samme er tilfelle i FN’s Barnekonvensjon, som sier at ethvert barn har rett til ”å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem” (Art 7.1).

Barn blir frarøvet sin gudgitte rett til både mor og far, når ekteskapet blir gjort kjønnsnøytralt. Det er verken en menneskerett eller etisk høyverdig å skaffe seg planlagt farløse eller morløse barn. Kirken kan ikke følge staten i denne barnediskrimineringen. Å la voksnes krav veie tyngre enn barns rettigheter er ikke i tråd med Jesu liv og lære, og ikke uttrykk for kristen nestekjærlighet.

BRYLLUP
Liturgi er kirkelære uttrykt i gudstjenestespråk. En liturgi for likekjønnet bryllup handler om mye mer enn seremonier. Likekjønnet bryllup betyr at kirken endrer hele sin skapelsesteologi om ekteskap og familie. En ny lære vil få store ringvirkninger på alle nivåer i kirken: Undervisningen i søndagsskole og konfirmantbøker, forkynnelse og sjelesorg, samarbeidsklimaet internt, lokalt og økumenisk.

BISPEMØTE
Bispemøtets flertall erklærte i oktober at det er bibelsk forsvarlig å omdefinere ekteskapet og gjøre det kjønnslikegyldig. For seks år siden sa et nesten enstemmig bispemøte det stikk motsatte. Uten ny innsikt eller tunge bibelske argumenter har Bispemøtet gjort en oppsiktsvekkende helomvending.

For å tilpasse seg statens ekteskapslov gjør nå bispeflertallet knefall for en radikal og ubibelsk kjønnsideologi. Hvor er det blitt av kirkens profetiske røst som taler staten midt imot?

Hvis flertallsbiskopenes syn vinner fram, vil det på sikt føre til en dekonstruksjon av kirkens lære om kjønn og seksualitet, ekteskap og familie, foreldreskap og barn.

Det er mye som står på spill.


Teksten i dette innlegget stod opprinnelig på trykk i VL som en helsides info-annonse 22. februar 2014. Annonsen i PDF-format kan leses her:
www.morfarbarn.no/files/5-gode-grunner---L.pdf 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
18 dager siden / 1472 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
28 dager siden / 1286 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
8 dager siden / 1046 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
5 dager siden / 928 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
27 dager siden / 590 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
rundt 1 måned siden / 537 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere