Øivind Benestad

Alder: 66
  RSS

Om Øivind

Født i Oslo, bor nå i Kristiansand. Studerte teologi. Jobbet ti år med kristent studentarbeid i Portugal, deretter 12 år i Norge. Jobbet 11 år i Åpne Dører. Har engasjert meg sterkt i forsvaret av ekteskapet som et samliv mellom mann og kvinne, og barns gudgitte rett til mor og far. Er nå daglig leder av Stiftelsen MorFarBarn. Tre viktige stikkord i den sammenheng: Biologi, barn og Bibel. Noe av det som betyr mye i livet mitt: Kristus, kona og kajakken - i den rekkefølgen.

Følgere

Halldorf, homofili og kirkesplittelse

Publisert over 3 år siden

Jeg undrer meg over at en så dyp teolog som Peter Halldorf ikke hjelper leserne med å avsløre hvor grunn den kirkelige ­samlivsdebatten er.

Peter Halldorf er en prest, forfatter og veileder som jeg setter høyt. Bøkene og undervisningen hans pløyer dypt, og de har gitt meg perspektiver og innsikter som jeg setter stor pris på.
Halldorf var nylig på besøk i Norge. ­Etter å ha lest Vårt Lands intervju med ham 25. november og Erling Rimehaugs ­informative kommentar, ligger et spørsmål og dirrer: Er enhet viktigere enn sannhet? Halldorf uttaler nemlig at ­homostriden ikke bør være kirkesplittende. Dette ­undrer meg.

1. Avsløre. Jeg undrer meg over at en så dyp teolog som Halldorf ikke hjelper leserne med å avsløre hvor grunn den kirke-lige samlivsdebatten er. Sakens kjerne er jo ikke homofili. Riktignok blir homofili brukt som brekkstang for å omdefinere kirkens samlivsetikk, men hovedutfordringen er den kjønnsnøytrale ideologien – og der er homofili bare en liten del.

Ved å gjøre ekteskapet kjønnsnøytralt vil kirken få med mye annet på kjøpet, biseksualitet, transseksualitet og ­polyamorøse forhold, men også flere ­titalls kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk som hører med i den kjønnsnøytrale agendaen. Dette postmoderne mangfoldet av seksuelle uttrykksformer er en revolusjon i samlivsetikken som kirken hittil har ­ignorert. Det ser ut til at Halldorf ikke tar på alvor at likekjønnet ekteskap vil åpne en demning. Som et resultat av dette vil kirken bli svært sårbar overfor nye krav fra den grenseløse kjønnsideologien som har likestilt mangfold som ideal og mål.

2. Ekteskapet. Jeg undrer meg over at Halldorf (og mange med ham) fortsetter å fokusere på homofili, når kampen faktisk handler om ekteskapet. De fundamentale spørsmålene er: Har kirken mandat til å omdefinere ekteskapet i sine grunnvoller, og dermed også teologien om familie og barn? Kan kirken oppheve betydningen av mann og kvinne, mor og far, forplantning og foreldreskap, uten å gjøre vold mot grunnleggende bibelsk etikk og teologi?

Den kjønnsnøytrale teologien forutsetter at mor-far-barn-relasjonen ikke står i noen særstilling. Mor-medmor-barn og far-medfar-barn er like bra og bibelsk forsvarlig. I framtiden vil derfor planlagt farløshet og morløshet bli en naturlig og nødvendig del av kirkens lære om familien. Mener Halldorf at den kjønnsnøytrale visjonen for ekteskap og familie­ bare dreier­ seg om ulike «nyanser» i forhold til den bibelske visjonen, slik han antyder i et av intervjuene? Hvor er barneperspektivet?

3. Sprengkraft. Jeg undrer meg over at Peter Halldorf, som kjenner det økumeniske kirkelandskapet svært godt, ­bagatelliserer omfanget og sprengkraften i ekteskapsspørsmålet.

Vi kan allerede nå se alvorlige brudd og splittelser på den økumeniske arena. Det kanskje mest dramatiske hittil er at den russisk-ortodokse kirke ikke lenger anerkjenner dåp foretatt i Svenska Kyrkan. Konvertitter må fra nå av bli døpt på ny. Tyder ikke dette på at ekteskapsspørsmålet har mer potensial for kirkesplittelse enn Halldorf antyder?

Halldorf understreker at vi må kunne leve med ulike meninger og oppfatninger. Men han ser ut til å glemme at utfordringen nå ikke er private meningsforskjeller eller «syn», men en ny kirkelære som blir nedfelt i egne liturgier. At to diametralt motsatte teologier om ekteskap, familie og barn skal leve sammen i harmoni, er en sympatisk drøm, men akk, så urealistisk. Allerede nå opplever mange at elefanten i rommet er i ferd med å skyve dem ut av fellesskapet.

4. Kirken som mor. Jeg undrer meg over at teologen og eksegeten Halldorf, som er usedvanlig dyktig til å se linjer og sammenhenger, symboler og metaforer i Skriften, ikke tar inn over seg de dype teologiske konsekvensene som følger av å kjønnsnøytralisere ekteskapet. Hvordan vil et av Halldorfs favorittemner, nemlig at kirken er de kristnes «mor», fungere i en kjønnsnøytral kirke?

Hele kirkehistoriens brudemystikk,­ ­Bibelens tale om Kristus som brudgom og menigheten som brud, ekteskapet mellom mann og kvinne som et mysterium og som et avbilde av forholdet mellom Kristus og kirken (Ef 5,32), vil med en kjønnsnøytral teologi bli omstridt, og på sikt irrelevant. Senest på Kirkemøtet i vår var det en debatt i plenum omkring ordene brud og brudgom. Kan de brukes i omtalen av Kristi relasjon til kirken? Flere uttrykte at ordene er uheldige og kan virke krenkende. Det samme vil vi trolig snart oppleve i forhold til de cirka 40 salmene i Salmeboka som inneholder ordene brud og brudgom.

Konsekvensene av å omdefinere ­ekteskapets tokjønnede grunnstruktur vil bli omfattende og dramatiske på mange nivåer.

Mitt håp er at Peter Halldorf på sin dyptloddende og kreative måte i framtiden vil hjelpe norske kristne til å opp-­
dage sannheten, rikdommene og dybdene i ­Bibelens lære om ekteskapet.
FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 1.1.2.2016

Gå til innlegget

Ekteskapsdebatt i 20 år?

Publisert over 4 år siden

Å hevde at kirken har utredet og diskutert likekjønnet ekteskap og barn i over 20 år, er feil. Sannheten er at vi aldri har kommet skikkelig i gang med samtalen om barn, foreldreskap og familie i relasjon til den kjønnsnøytrale ideologien.

I mitt forrige innlegg, som ble publisert i Vårt Land på fredag 1/4, tydeliggjorde jeg den mangelfulle saksutredningen angående kirkelig vigsel av likekjønnede par. Flere har spurt meg hvordan jeg kan påstå dette. Kirken har jo diskutert dette i over 20 år! I realiteten er dette feil. Fram til 2008, da den kjønnsnøytrale ekteskapsloven ble vedtatt, var ikke kirkens forståelse av likekjønnet ekteskap, foreldreskap og barns rettigheter et kontroversielt tema i homofilidebatten. Partnerskapsloven ga ikke likekjønnede par rett til barn, og de aller fleste kirkelige aktører var enige om at ekteskapet er for mann og kvinne, og at barn har en gudgitt rett til sin egen mor og far. Bispemøtet nedsatte Samlivsutvalget i 2009. Fra utvalget ble nedsatt og til februar 2013, da Samlivsutredningen ble publisert, var det tilnærmet taust i kirken om samlivsetikken. Alle ventet på utvalgets utredning. Da den kom i februar 2013, var det en stor overraskelse at utredningen sa svært lite om barn. På side 11 sier faktisk utvalget i klartekst at de ”i begrenset grad” har valgt å gå inn på barns situasjon i likekjønnede forhold. I praksis skriver de svært lite om temaet. I tillegg sier utvalget: ”Vi har heller ikke ønsket å gå særlig inn i spørsmål knyttet til barneloven og bioteknologiloven, altså adopsjon, eggdonasjon, sæddonasjon, surrogati.” Brennbare og høyaktuelle temaer i relasjon til den kjønnsnøytrale ideologien er altså blitt forbigått i taushet. Temaene er heller ikke blitt behandlet i andre kirkelige organer – verken før eller etter 2013. Å hevde at kirken har utredet og diskutert disse spørsmålene i over 20 år, blir derfor helt feil. Sannheten er heller at vi aldri har kommet skikkelig i gang med samtalen om barn, foreldreskap og familie i relasjon til den kjønnsnøytrale ideologien. Hvordan skal da Kirkemøtet kunne ta en ansvarlig og veloverveid avgjørelse som har legitimitet og troverdighet? Øivind Benestad Delegat til Kirkemøtet fra Agder og Telemark bispedømme
Gå til innlegget

Alle har skjøvet barne- og familieperspektivet under teppet. Ingen har vært villig til å gå inn i en grundig prosess der likekjønnet ekteskap blir analysert i forhold til hele kirkens ­teologi om familie og barn.

På årets Kirkemøte skal delegatene diskutere og fatte vedtak i saken som kalles Kirkelig vigsel for likekjønnede par. Dette skal de gjøre på grunnlag av en 18 siders saksutredning. Sakspapirene er ryddige og saklige, men har en skjebnesvanger mangel: Barneperspektivet og familieperspektivet er totalt fraværende.

Det oppsiktsvekkende faktum er at ord som familie, foreldre, mor og far ikke finnes i saks­utredningen. Ordet barn brukes­ én gang: i referatet fra en komité­merknad på Kirkemøtet 2014. Saksdokumentet er med andre ord kjemisk fritt for kristen tenkning og teologi om ekteskap og barn, familie og foreldreskap. Alt dreier seg om en liturgi for voksne par, fullstendig isolert fra resten av livet og fra kirkens familietenkning. Hvordan er det mulig?

Samlivsutredningen 2013, ­Bispemøtet og Åpen folkekirke har alle skjøvet barne- og familieperspektivet under teppet. Ingen har vært villig til å gå inn i en grundig prosess der likekjønnet ekteskap blir analysert i forhold til hele kirkens teologi om familie og barn. Hvorfor?

Alle kirkens organer har hittil vært blinde, døve og tause i relasjon til grunnleggende og avgjørende spørsmål som dette: ­Ønsker kirken å legitimere alle deler av den kjønnsnøytrale ideologien, eller er det bare visse deler den går god for? I tilfelle hvilke? Innebærer kirkelig vigsel av likekjønnede par at de også har rett til barn? Hvordan skal kirken og dens ansatte forholde­ seg til likekjønnede par som ­ønsker kirkelig vigsel, men som allerede har barn med ukjent ­donor, eller med surrogatmor? Er planlagt farløshet og morløshet i tråd med Jesu liv og lære, og i pakt med Guds skapervilje? Hva mener kirken om Barne­lovens paragraf 4a som sier at barn med medmor ikke har noen far?

Slike spørsmål har kirkelige organer hittil ikke sagt et eneste ord om. Forsømmelsen er himmelropende. Likevel kommer altså trolig Kirkemøtet med biskoppelig velsignelse til å kjønnsnøytralisere det kristne ekteskapet og familien. Er det rart at stadig flere mister tilliten til ledelsen i Den norske kirke?

Mot sterke protester­ fra kirkelig hold vedtok Stortinget i 2008 den kjønnsnøytrale ekteskapsloven uten offentlig utredning, uten stortingsmelding og uten konsekvensanalyser. Nå ser det ut til at kirken er i ferd med å gå i nøyaktig samme grøft: Uforsvarlig og ensporet saksbehandling der livsviktige perspektiver blir fortrengt. Kan kirken se kommende generasjoner i øynene og forsvare dette?

I debatten før Kirkevalget i fjor nektet ledelsen i Åpen folkekirke å snakke om barneperspektivet fordi det etter deres mening ikke har noe med ekteskap å gjøre (!). Nå som de har flertall på Kirkemøtet, ser det derimot ut til at de finner det strategisk opportunt å ta opp temaet. På organisasjonens årsmøte i februar uttalte en delegat ifølge referat i avisen Dagen: Familie er ikke nevnt i debatten. Jeg aner en viss berøringsangst når det gjelder ­homofile og barn. Selvfølgelig hører spørsmålet om barn og barns beste sammen med ­ekteskapet. Det har vært viktig for homobevegelsen hele tiden.

Hvilke taktiske valg og fortielser en kamporganisasjon som Åpen folkekirke foretar seg, er én sak. Noe helt annet er hva Den norske kirke som ansvarlig kirkesamfunn gjør. Kan den med sin integritet i behold vedta en gjennomgripende reform av hele sin teologi om ekteskapet, uten i det hele tatt å ha drøftet ekteskapets relasjon til barn og familie? For meg er dette i tilfelle så uansvarlig og oppsiktsvekkende at jeg knapt har ord for å beskrive det. Hvis det allikevel skjer, er jeg redd for at historiens dom over årets Kirkemøte, over biskopene og over hele kirkens blindhet og berøringsangst vil bli knusende.

Det finnes bare én ansvarlig og kirkelig holdbar vei ut av dette uføret: Kirkemøtets behandling av likekjønnet ekteskap må utsettes inntil også de vanskelige spørsmålene om barn og familie er grundig belyst. Noe annet vil være et svik mot Gud og mot ­familieinstitusjonen, og ikke minst vil det være et svik mot kirkens selvforståelse som de svakes talsmann, i dette tilfelle barnet.

Først publisert i Vårt Land 1.4.2016

Gå til innlegget

Samlivstoget kjører videre …

Publisert over 6 år siden

Samlivstoget fortsetter – i stor fart. Det er fremdeles langt igjen til endestasjonen. Hvis kirken går om bord i toget, vil det bli omtrent umulig å hoppe av. Det hjelper dessuten ikke å gå bakover i et tog som er i fart.

1. SAMLIVSANARKIET
Målet for den radikale kjønnsideologien som driver toget, er å avskaffe mann/kvinne-relasjonen som norm. I stedet vil man innføre multi-normen. Det ønskede resultatet er et samlivsanarki der ingen samlivsform skal stå i noen særstilling. Hetero, homo, bi, poly, trans, m.m. – alt skal defineres som like naturlig, normalt, rett og godt for barn, for voksne, og for samfunnet.

2. SMAK OG BEHAG
Hvis kirken aksepterer den kjønnsradikale ideologien og gjør ekteskapet uavhengig av kjønn, kaster den vrak på det eneste objektive og biologisk forankrede kriteriet på hva et ekteskap er. Når mann/kvinne-normen er avskaffet, er det bare smak og behag som gjelder – og hva folk venner seg til. Å oppløse betydningen av mor-far-barn-relasjonen er forutsetningen for alt som kommer etterpå.

3. FACEBOOK
Det er tankevekkende at Facebook nylig kunngjorde at de vil prøve ut et nytt opplegg for registrering av brukerne. I stedet for alternativene Mann/Kvinne kan brukerne nå krysse av på ett eller flere av 56 forskjellige kjønnsuttrykk og kjønnsidentiteter. Mot en slik bakgrunn virker den norske debatten litt smalsporet ...

4. INDOKTRINERING
Den radikale og statsstøttede kjønnsideologien innprentes nå i våre barn og barnebarn i de fleste norske skoler og barne-hager. Politikere og aktivister er overbevist om at dette vil føre til et sunnere, lykkeligere, mer harmonisk og mer bærekraftig samfunn. Andre (for)tviler.

5. RØDE LYS
Biskoper og kirkeledere ville aldri ha funnet på å gjøre ekteskapet kjønnsnøytralt hvis ikke politikerne hadde gjort det først. Årsak: Man finner ingen begrunnelse og støtte for det i Bibelen. Det bør blinke mange røde lys når politiske vedtak og ideologisk press får lov til å overstyre Bibelens entydige lære (og kirkens 2000-årige praksis) om ekteskapet som et samliv mellom mann og kvinne.

6. PARTNERSKAPSLOVEN
Det er ikke kirkens ansvar at Stortinget avskaffet partnerskapsloven. Loven ble avskaffet på grunn av målrettet lobbyvirksomhet fra homofile aktivister, inkludert Åpen Kirkegruppe. De bør nå ta konsekvensene av sine egne valg og strategier etter at de presset på for å få en kjønnsnøytral ekteskapslov – noe de visste at kirken var sterkt imot. Det er selvmotsigende og lite overbevisende når de nå – på tross av kirkens klare motstand – krever at kirken må omdefinere hele sin familieteologi og godta en postmoderne kjønnsideologi som mange mener frontkolliderer med Bibelens lære.

7. HVA KOMMER I STEDET?
Hvis kirken avskaffer Mann/Kvinne-normen som basis for ekteskapsteologien, hva vil man da sette i stedet? Hvor går grensen for hva som er «ekteskap»? Alle tilhengere av kjønnsnøytrale ekteskap burde reflektere lenge og vel over dette spørsmålet. Svaret er på ingen måte innlysende. Tvert imot vil svarene sprike kraftig, fordi man ikke lenger har noen objektiv norm.

8. PAR-NORMEN
Hvis kjønn blir definert som likegyldig og irrelevant i ekteskapsteologien, vil par-normen bli vanskelig å forsvare. Både bifile og polyamorøse vil med god grunn kunne kreve de samme rettigheter som homofile. Det er nemlig ikke bare i par-relasjoner man kan framelske «tillit, troskap og samhold» – kvaliteter som biskopene framhever. Nesten alle argumenter som nå brukes for å legitimere likekjønnet ekteskap, kan også anvendes på andre seksuelle minoriteter.

9. EKTESKAP, IKKE HOMOFILI
Dagens debatt er en kamp om ekteskapet, ikke om homofili. Hva er ekteskapets vesen og kjennetegn? Er ekteskapet en elastisk samlivsform uten en gitt definisjon som vi kan omdefinere akkurat som vi ønsker, eller er det pr definisjon et samliv mellom mann og kvinne? Det er dette som er spørsmålet, og ikke om vi skal være greie med homofile og andre seksuelle minoriteter. Kirken er kalt til å elske alle mennesker med Jesu kjærlighet, selvsagt også homofile, bifile og transseksuelle. Men det betyr ikke at kirken er forpliktet til å omdefinere hele sin teologi om ekteskap, familie og barn. Å vise respekt, likeverd og kjærlighet kan uttrykkes i ord og handling på mange andre måter.

10. REALITETSORIENTERING
Alle kirkelige aktører bør foreta en realitetsorientering og ta inn over seg at partnerskapsloven er blitt erstattet av den kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Den gir likekjønnede par rett til barn. Donorer og surrogatmødre, «medmor» og «medfar», planlagt farløshet og morløshet er nå en integrert del av «homofilispørsmålet». Man kan mislike det, men slik fungerer den kjønnsnøytrale virkeligheten.

- - - - -

Artikkelen er en lett bearbeidet utgave av en annonse som stod på trykk i Vårt Land i slutten av mars 2014. Den kan leses her i PDF-utgave.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
18 dager siden / 1472 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
28 dager siden / 1286 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
8 dager siden / 1046 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
5 dager siden / 928 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
27 dager siden / 590 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
rundt 1 måned siden / 537 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere