Øivind Benestad

Alder: 65
  RSS

Om Øivind

Født i Oslo, bor nå i Kristiansand. Studerte teologi. Jobbet ti år med kristent studentarbeid i Portugal, deretter 12 år i Norge. Jobbet 11 år i Åpne Dører. Har engasjert meg sterkt i forsvaret av ekteskapet som et samliv mellom mann og kvinne, og barns gudgitte rett til mor og far. Er nå daglig leder av Stiftelsen MorFarBarn. Tre viktige stikkord i den sammenheng: Biologi, barn og Bibel. Noe av det som betyr mye i livet mitt: Kristus, kona og kajakken - i den rekkefølgen.

Følgere

Alle har skjøvet barne- og familieperspektivet under teppet. Ingen har vært villig til å gå inn i en grundig prosess der likekjønnet ekteskap blir analysert i forhold til hele kirkens ­teologi om familie og barn.

På årets Kirkemøte skal delegatene diskutere og fatte vedtak i saken som kalles Kirkelig vigsel for likekjønnede par. Dette skal de gjøre på grunnlag av en 18 siders saksutredning. Sakspapirene er ryddige og saklige, men har en skjebnesvanger mangel: Barneperspektivet og familieperspektivet er totalt fraværende.

Det oppsiktsvekkende faktum er at ord som familie, foreldre, mor og far ikke finnes i saks­utredningen. Ordet barn brukes­ én gang: i referatet fra en komité­merknad på Kirkemøtet 2014. Saksdokumentet er med andre ord kjemisk fritt for kristen tenkning og teologi om ekteskap og barn, familie og foreldreskap. Alt dreier seg om en liturgi for voksne par, fullstendig isolert fra resten av livet og fra kirkens familietenkning. Hvordan er det mulig?

Samlivsutredningen 2013, ­Bispemøtet og Åpen folkekirke har alle skjøvet barne- og familieperspektivet under teppet. Ingen har vært villig til å gå inn i en grundig prosess der likekjønnet ekteskap blir analysert i forhold til hele kirkens teologi om familie og barn. Hvorfor?

Alle kirkens organer har hittil vært blinde, døve og tause i relasjon til grunnleggende og avgjørende spørsmål som dette: ­Ønsker kirken å legitimere alle deler av den kjønnsnøytrale ideologien, eller er det bare visse deler den går god for? I tilfelle hvilke? Innebærer kirkelig vigsel av likekjønnede par at de også har rett til barn? Hvordan skal kirken og dens ansatte forholde­ seg til likekjønnede par som ­ønsker kirkelig vigsel, men som allerede har barn med ukjent ­donor, eller med surrogatmor? Er planlagt farløshet og morløshet i tråd med Jesu liv og lære, og i pakt med Guds skapervilje? Hva mener kirken om Barne­lovens paragraf 4a som sier at barn med medmor ikke har noen far?

Slike spørsmål har kirkelige organer hittil ikke sagt et eneste ord om. Forsømmelsen er himmelropende. Likevel kommer altså trolig Kirkemøtet med biskoppelig velsignelse til å kjønnsnøytralisere det kristne ekteskapet og familien. Er det rart at stadig flere mister tilliten til ledelsen i Den norske kirke?

Mot sterke protester­ fra kirkelig hold vedtok Stortinget i 2008 den kjønnsnøytrale ekteskapsloven uten offentlig utredning, uten stortingsmelding og uten konsekvensanalyser. Nå ser det ut til at kirken er i ferd med å gå i nøyaktig samme grøft: Uforsvarlig og ensporet saksbehandling der livsviktige perspektiver blir fortrengt. Kan kirken se kommende generasjoner i øynene og forsvare dette?

I debatten før Kirkevalget i fjor nektet ledelsen i Åpen folkekirke å snakke om barneperspektivet fordi det etter deres mening ikke har noe med ekteskap å gjøre (!). Nå som de har flertall på Kirkemøtet, ser det derimot ut til at de finner det strategisk opportunt å ta opp temaet. På organisasjonens årsmøte i februar uttalte en delegat ifølge referat i avisen Dagen: Familie er ikke nevnt i debatten. Jeg aner en viss berøringsangst når det gjelder ­homofile og barn. Selvfølgelig hører spørsmålet om barn og barns beste sammen med ­ekteskapet. Det har vært viktig for homobevegelsen hele tiden.

Hvilke taktiske valg og fortielser en kamporganisasjon som Åpen folkekirke foretar seg, er én sak. Noe helt annet er hva Den norske kirke som ansvarlig kirkesamfunn gjør. Kan den med sin integritet i behold vedta en gjennomgripende reform av hele sin teologi om ekteskapet, uten i det hele tatt å ha drøftet ekteskapets relasjon til barn og familie? For meg er dette i tilfelle så uansvarlig og oppsiktsvekkende at jeg knapt har ord for å beskrive det. Hvis det allikevel skjer, er jeg redd for at historiens dom over årets Kirkemøte, over biskopene og over hele kirkens blindhet og berøringsangst vil bli knusende.

Det finnes bare én ansvarlig og kirkelig holdbar vei ut av dette uføret: Kirkemøtets behandling av likekjønnet ekteskap må utsettes inntil også de vanskelige spørsmålene om barn og familie er grundig belyst. Noe annet vil være et svik mot Gud og mot ­familieinstitusjonen, og ikke minst vil det være et svik mot kirkens selvforståelse som de svakes talsmann, i dette tilfelle barnet.

Først publisert i Vårt Land 1.4.2016

Gå til innlegget

Samlivstoget kjører videre …

Publisert over 5 år siden

Samlivstoget fortsetter – i stor fart. Det er fremdeles langt igjen til endestasjonen. Hvis kirken går om bord i toget, vil det bli omtrent umulig å hoppe av. Det hjelper dessuten ikke å gå bakover i et tog som er i fart.

1. SAMLIVSANARKIET
Målet for den radikale kjønnsideologien som driver toget, er å avskaffe mann/kvinne-relasjonen som norm. I stedet vil man innføre multi-normen. Det ønskede resultatet er et samlivsanarki der ingen samlivsform skal stå i noen særstilling. Hetero, homo, bi, poly, trans, m.m. – alt skal defineres som like naturlig, normalt, rett og godt for barn, for voksne, og for samfunnet.

2. SMAK OG BEHAG
Hvis kirken aksepterer den kjønnsradikale ideologien og gjør ekteskapet uavhengig av kjønn, kaster den vrak på det eneste objektive og biologisk forankrede kriteriet på hva et ekteskap er. Når mann/kvinne-normen er avskaffet, er det bare smak og behag som gjelder – og hva folk venner seg til. Å oppløse betydningen av mor-far-barn-relasjonen er forutsetningen for alt som kommer etterpå.

3. FACEBOOK
Det er tankevekkende at Facebook nylig kunngjorde at de vil prøve ut et nytt opplegg for registrering av brukerne. I stedet for alternativene Mann/Kvinne kan brukerne nå krysse av på ett eller flere av 56 forskjellige kjønnsuttrykk og kjønnsidentiteter. Mot en slik bakgrunn virker den norske debatten litt smalsporet ...

4. INDOKTRINERING
Den radikale og statsstøttede kjønnsideologien innprentes nå i våre barn og barnebarn i de fleste norske skoler og barne-hager. Politikere og aktivister er overbevist om at dette vil føre til et sunnere, lykkeligere, mer harmonisk og mer bærekraftig samfunn. Andre (for)tviler.

5. RØDE LYS
Biskoper og kirkeledere ville aldri ha funnet på å gjøre ekteskapet kjønnsnøytralt hvis ikke politikerne hadde gjort det først. Årsak: Man finner ingen begrunnelse og støtte for det i Bibelen. Det bør blinke mange røde lys når politiske vedtak og ideologisk press får lov til å overstyre Bibelens entydige lære (og kirkens 2000-årige praksis) om ekteskapet som et samliv mellom mann og kvinne.

6. PARTNERSKAPSLOVEN
Det er ikke kirkens ansvar at Stortinget avskaffet partnerskapsloven. Loven ble avskaffet på grunn av målrettet lobbyvirksomhet fra homofile aktivister, inkludert Åpen Kirkegruppe. De bør nå ta konsekvensene av sine egne valg og strategier etter at de presset på for å få en kjønnsnøytral ekteskapslov – noe de visste at kirken var sterkt imot. Det er selvmotsigende og lite overbevisende når de nå – på tross av kirkens klare motstand – krever at kirken må omdefinere hele sin familieteologi og godta en postmoderne kjønnsideologi som mange mener frontkolliderer med Bibelens lære.

7. HVA KOMMER I STEDET?
Hvis kirken avskaffer Mann/Kvinne-normen som basis for ekteskapsteologien, hva vil man da sette i stedet? Hvor går grensen for hva som er «ekteskap»? Alle tilhengere av kjønnsnøytrale ekteskap burde reflektere lenge og vel over dette spørsmålet. Svaret er på ingen måte innlysende. Tvert imot vil svarene sprike kraftig, fordi man ikke lenger har noen objektiv norm.

8. PAR-NORMEN
Hvis kjønn blir definert som likegyldig og irrelevant i ekteskapsteologien, vil par-normen bli vanskelig å forsvare. Både bifile og polyamorøse vil med god grunn kunne kreve de samme rettigheter som homofile. Det er nemlig ikke bare i par-relasjoner man kan framelske «tillit, troskap og samhold» – kvaliteter som biskopene framhever. Nesten alle argumenter som nå brukes for å legitimere likekjønnet ekteskap, kan også anvendes på andre seksuelle minoriteter.

9. EKTESKAP, IKKE HOMOFILI
Dagens debatt er en kamp om ekteskapet, ikke om homofili. Hva er ekteskapets vesen og kjennetegn? Er ekteskapet en elastisk samlivsform uten en gitt definisjon som vi kan omdefinere akkurat som vi ønsker, eller er det pr definisjon et samliv mellom mann og kvinne? Det er dette som er spørsmålet, og ikke om vi skal være greie med homofile og andre seksuelle minoriteter. Kirken er kalt til å elske alle mennesker med Jesu kjærlighet, selvsagt også homofile, bifile og transseksuelle. Men det betyr ikke at kirken er forpliktet til å omdefinere hele sin teologi om ekteskap, familie og barn. Å vise respekt, likeverd og kjærlighet kan uttrykkes i ord og handling på mange andre måter.

10. REALITETSORIENTERING
Alle kirkelige aktører bør foreta en realitetsorientering og ta inn over seg at partnerskapsloven er blitt erstattet av den kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Den gir likekjønnede par rett til barn. Donorer og surrogatmødre, «medmor» og «medfar», planlagt farløshet og morløshet er nå en integrert del av «homofilispørsmålet». Man kan mislike det, men slik fungerer den kjønnsnøytrale virkeligheten.

- - - - -

Artikkelen er en lett bearbeidet utgave av en annonse som stod på trykk i Vårt Land i slutten av mars 2014. Den kan leses her i PDF-utgave.

Gå til innlegget

Er biskop Sommerfeldt en falsk profet?

Publisert over 5 år siden

For en tid tilbake stilte biskop Atle Sommerfeldt meg spørsmålet i overskriften. Bakgrunnen var et innlegg her på Verdidebatt der jeg skrev at Bibelen aldri lar kirkelig enhet gå på bekostning av sannheten. Jesus og apostlene lærer oss at det er viktigere å holde fast på Guds sannhet enn å bevare en (falsk) enhet. Jeg nevnte at Bibelen inneholder tallrike advarsler mot vranglære og falske profeter.

1. FALSK PROFET?
Jeg har aldri kalt Sommerfeldt en falsk profet, og jeg kommer nok aldri til å gjøre det. Det jeg derimot sier, med sorg i hjertet, er at han og sju andre biskoper fremmer en dypt alvorlig og kirkesplittende vranglære når de omdefinerer ekteskapet i sine grunnvoller. Ifølge én definisjon er vranglære en «offentlig fastholdt, fundamental og permanent avvikelse fra kirkens lære». Tragisk nok fastholder flertallsbiskopene vranglæren ikke bare som en personlig mening, men de jobber aktivt for at den skal bli ny kirkelære. Det er svært alvorlig av dem som framfor noen skulle være forsvarere av kirkens lære og av kirkens enhet.
 
2. KIRKESPLITTENDE?
Sommerfeldt og mange andre understreker stadig at det ikke er kirkesplittende å gjøre ekteskapet kjønnsnøytralt. I kirkens sentrale organer og byråkrati vil det trolig ikke bli noen synlig splittelse, og kirken vil ikke bli delt i to. Men i en del menigheter kan en ny situasjon føre til mer uro enn de fleste setter pris på. Spenninger og konflikter, tapsopplevelse og tilbaketrekning kan dessverre bli situasjonen for mange. Å leve med to motstridende syn og praksiser i så sentrale spørsmål som ekteskap, familie og barn vil kunne tappe folk for både arbeidsglede og frimodighet.

Splittelsen vil kanskje bli mest synlig ved at en del folk melder seg ut. I en meningsmåling utført for Fædrelandsvennen i høst svarte ca 10.000 mennesker i Agder at de kommer til å melde seg ut dersom kirken gjør ekteskapet kjønnsnøytralt. Hvis det skjer, er det dramatisk. Om man bør kalle det kirkesplittelse, er et definisjonsspørsmål. I USA har det største lutherske kirkesamfunnet på fire år mistet 23 prosent av medlemmene (over én million) på grunn av ny samlivsetikk.

3. BIOLOGI og ETIKK
Sommerfeldt anklager meg for å gjøre biologi til etikk. Det er feil. Jeg sier bare det samme som biskopene sa i 2007, nemlig at «kjønnspolariteten er konstituerende for ekteskapet». I motsetning til Sommerfeldt mener jeg at ekteskapet ikke er en sosial konstruksjon som Storting og Kirkemøte har mandat til å omdefinere. Det er faktisk Guds egen skaperordning for mann og kvinne, innstiftet før syndefallet, og bevitnet fra første til siste side i Bibelen.

4. UANSVARLIG TAUSHET
Det er med stigende undring jeg registrerer at Sommerfeldt og hans meningsfeller konsekvent nekter å snakke om hva som blir kirkens syn på barnet i likekjønnede ekteskap. Denne tausheten i et så avgjørende spørsmål er uansvarlig og urovekkende. Jeg regner ikke med å få svar, men jeg spør likevel: Er planlagt farløshet i tråd med Guds vilje og etisk høyverdig? Er det noe kirken kan velsigne?

5. TEOLOGISK SALTOMORTALE 
For mindre enn sju år siden erklærte et nesten enstemmig bispemøte at en likekjønnet ekteskapsforståelse er «et brudd med kristendommens ekteskapsforståelse» og «et sosialt, kulturelt og økologisk eksperiment med konsekvenser vi neppe overskuer.» At flertallet i bispemøtet nå har gjort helomvending og mener det stikk motsatte, er ufattelig. Med teologiske saltomortaler undergraver biskopene sin egen troverdighet og autoritet. Det burde bekymre dem atskillig mer enn det ser ut til å gjøre.

- - - - - - - -

En sterkt forkortet versjon av denne artikkelen stod på trykk i Vårt Land 28. mars 2014.

Gå til innlegget

Spektakulær snuoperasjon i kirken?

Publisert over 5 år siden

Før Stortinget vedtok den kjønnsnøytrale ekteskapsloven, sa ca 50 av totalt 59 kirkelige og kristne høringsinstanser et kraftig NEI til regjeringens radikale omdefinering av ekteskapet. Vil Kirkemøtet nå foreta en 180 graders helomvending?


I Den norske kirkes organer var det en massiv avvisning av en kjønnsnøytral ekteskapsforståelse:

• 9 av 11 biskoper  •  83% av Kirkemøtet  •  Solid flertall i Kirkerådet  •  De fleste bispedømmerådene  •  16 av de 20 medlemmene i Lærenemnda

Nedenfor har jeg samlet noen korte utdrag fra kirkelige høringsuttalelser, og fra Lærenemndas uttalelse. (Alle uthevninger er gjort av meg.)

Bispemøtet

9 av 11 biskoper uttalte i 2007:

• "Kristen tro forstår ekteskapet mellom mann og kvinne som en ordning innstiftet av Gud Skaperen."

• "Kristen tro og livstolkning bekrefter ekteskapet mellom mann og kvinne som en universelt utbredt samfunnsordning. (...) Menneskelivet videreføres som samliv mellom mann og kvinne. I den forstand er kjønnspolariteten konstituerende for ekteskapet."

• "Samfunnet bør i sin lovgivning ikke legge til grunn at frembringelse av barn er en rettighet. (...) Flertallet vil avvise en slik form for rettighetstenkning."

• "Vi anser departementets forslag [om likekjønnet ekteskap] ikke bare som et brudd med kristendommens og de fleste andre religioners ekteskapsforståelse, men som et sosialt, kulturelt og økologisk eksperiment med konsekvenser vi neppe overskuer."

Bispedømmeråd

• Hamar bispedømmeråd 2007: 
"Flertallet [5 av 7 medlemmer] finner det riktig å beholde en ekteskapslov og en partnerskapslov. En kan ikke se at en så stor og dramatisk reform som en felles ekteskapslov vil være, er tilstrekkelig utredet og godt nok forankret i folket. Både historie og tradisjon tilsier at ekteskapet er et fellesskap mellom mann og kvinne hvor reproduksjonens mulighet har vært helt sentral. Dessuten er det gode skapelsesteologiske argumenter for at ekteskap er en forening av mann og kvinne."

• Tunsberg bispedømmeråd 2007:
"Det er et faktum at det er det tokjønnede forhold som ivaretar slektens videreføring, og etter nytestamentlig etikk er ekteskapet den beste ramme for dette forhold.  [...] Vi synes det er beklagelig at fokuset er på de voksnes behov, på bekostning av barns rettigheter." 

Bispeutredning

På oppdrag fra Bispemøtet utarbeidet biskop Odd Bondevik, Sigurd Osberg og Halvor Bergan i 1997 et 30-siders dokument kalt Kirkens enhet og troens fundamenter. Dokumentet drøfter bl.a. forholdet mellom homofilt samliv og heterofilt ekteskap. Dokumentet ble behandlet i Bispemøtet og sendt ut som en ressurs til kirkelige organer.

På side 29 og 30 oppsummerer biskopene de viktigste konklusjonene. Her er noen av dem:

• "En lære som strider mot evangeliet og det som vår kirke oppfatter som dets sentrum, rettferdiggjørelsen av tro, vil true kirkens enhet.

• Skriften inneholder imidlertid både Guds lov og evangeliet. Forkynnelsen av evangeliet er i en stadig dialektikk med Guds lov, som gir uttrykk for hans vilje for hvordan det menneskelige liv og fellesskap skal fungere.

• Av dette fremgår at også spørsmål som hører inn under livsførselen, etikken, kan være lærespørsmål, der avvikende lære og praksis kan true kirkens enhet.

Å sidestille heterofilt ekteskap med homofilt samliv er i strid med grunnleggende etiske prinsipper i Bibelen og må anses som kirkesplittende vranglære."

Kirkemøtet

• "Ekteskap er mer enn en kontrakt mellom mannen og kvinnen. Det er en institusjon med viktige funksjoner både for samfunnet og den enkelte. […] Ekteskapet mellom mann og kvinne er begrunnet i kristen tradisjon og tenkning og er en felles verdi i vår kulturtradisjon i vid forstand." 

• "Kirkemøtet vil fastholde at ekteskapsbegrepet fortsatt skal forbeholdes det offisielt inngåtte og forpliktende samlivet mellom mann og kvinne. Ekteskapet kjennetegnes ved at det gir rettslige rammer rundt samlivet mellom mann og kvinne, ivaretar barna og regulerer familielivet."

83% av Kirkemøtet 2007 stemte for uttalelsen.

Kirkerådet

• "Kirkerådet vil fremheve at ekteskap mellom en kvinne og en mann har en sentral teologisk og moralsk begrunnelse i den kirkelige lære og tradisjon. Ekteskap mellom en mann og en kvinne har gjennom årtusener, i ulike former, vært et vesentlig trekk i vår kultur og i de fleste andre samfunn."

Lærenemnda

• "Ekteskapet er en ordning etter Guds vilje, innstiftet av Gud ved skapelsen til mann og kvinne for å videreføre skaperverket. [...] Forholdet mellom mor, far og barn er en skapelsesmessig gitt orden i det bibelske familiemønster, og en grunnstruktur i luthersk samlivsetikk" (side 100).

• "Det er bred enighet i nemnda om at ekteskapet mellom kvinne og mann er uttrykk for den orden i skaperverket som gir seg av kjønnsdifferensieringen. Her ligger betingelsene og mulighetene for forplantning og videreføring av slekten. Denne kjensgjerning setter relasjonen mellom mor, far og barn i en særstilling" (side 102).

Fra Lærenemndas uttalelse: "Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken", 2006.

Avsluttende kommentar:

• Ingen har kommet med viktige teologiske oppdagelser eller nye innsikter om ekteskapet etter disse uttalelsene fra 2007. Likevel ønsker mange i kirken nå å tilpasse seg statens radikale lovendringer angående ekteskap, familie og barn. Er det troverdig hvis et nesten samlet kirkelig votum blir kjent ugyldig etter bare 6-7 år?

• Om staten ikke hadde omdefinert ekteskapet, ville ingen ha foreslått at kirken burde gjøre det på egenhånd. Politiske vedtak og ideologisk press ser altså ut til å bety mer enn Bibelens lære og kirkens skapelsesteologi.

- - - - - - - -

Artikkelen er en delvis bearbeidet tekst fra en helsides info-annnonse i Vårt Land i begynnelsen av mars 2014. Den kan leses her i PDF-format. Alle de siste ukers info-annonser fra MorFarBarn kan leses HER.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere