Øivind Benestad

Alder: 65
  RSS

Om Øivind

Født i Oslo, bor nå i Kristiansand. Studerte teologi. Jobbet ti år med kristent studentarbeid i Portugal, deretter 12 år i Norge. Jobbet 11 år i Åpne Dører. Har engasjert meg sterkt i forsvaret av ekteskapet som et samliv mellom mann og kvinne, og barns gudgitte rett til mor og far. Er nå daglig leder av Stiftelsen MorFarBarn. Tre viktige stikkord i den sammenheng: Biologi, barn og Bibel. Noe av det som betyr mye i livet mitt: Kristus, kona og kajakken - i den rekkefølgen.

Følgere

Regnbueflagget - Et flagg som splitter

Publisert rundt 2 år siden

Flagging med regnbueflagget fra offentlige flaggstenger kan oppleves som propaganda for Foreningen Fri og deres agenda. Blant mange skaper derfor flagging med regnbueflagget en opplevelse av fremmedgjøring. Med god grunn er nemlig store deler av befolkningen skeptiske til den radikale kjønnsideologien som Foreningen Fri fronter.




I løpet av sommeren har Skeive dager og Pride-parader gått av stabelen i flere norske byer. Nå i slutten av august står Kristiansand for tur med Skeive Sørlandsdager. Arrangøren er «FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold» – tidligere kjent som LLH. Foreningen har i overkant av 2.000 medlemmer i Norge. Rundt 1.400 av dem bor i Oslo. På tross av hvor liten organisasjonen er, får de usedvanlig mye oppmerksomhet. Det skyldes både at de er dyktige strateger, og at de er en av medias yndlinger.

For noen dager siden delte Foreningen Fri ut det såkalte regnbueflagget til ordførerne i Kristiansand og Arendal. Overrekkelsen av flagget ble dekket både på NRK Sørlandet og i Dagsrevyen. Ordførerne uttrykte begeistring for flagget, og Arendals ordfører oppmuntret alle Agder-kommunene til å bruke det. Flagget er nemlig blitt sendt til samtlige 30 kommuner på Agder.

Lov om flagging
Agders ordførere bør lese «Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger» hvis de vurderer å bruke flagget. Hovedregelen er nemlig at det på kommunenes offentlige bygninger, eiendommer og kommunale institusjoner kun er tillatt å bruke det norske og det samiske flagget, eller «by-, kommune- eller fylkesflagg som er godkjent av Kongen». Det finnes noen unntak, og disse bør kommunepolitikerne sette seg godt inn i, dersom de ønsker å følge loven. Den avsluttes slik: «Overtredelse av denne lov straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder.»

Regnbueflagg på kommunale flaggstenger er i liten grad noe som samler og forener befolkningen. Tvert imot. I mange sammenhenger vil slik flagging oppleves som propaganda for Foreningen Fri og deres agenda. Blant mange skaper derfor flagging med regnbueflagget en opplevelse av fremmedgjøring. Hva er årsaken til det? Jeg vil nevne noen momenter.

Samlivsanarki
Den viktigste grunnen til at mange ikke kan støtte Foreningen Fri, er den radikale kjønnsideologien som foreningen fronter. Ved å lese foreningens Prinsipprogram oppdager man fort at de står for en tilnærmet grenseløs seksuell utfoldelse, og en radikal etisk relativisme der hetero-normen bekjempes på alle plan. Resultatet er et samlivsanarki med voksnes selvrealisering som ideal og mål. De store taperne i dette prosjektet er barn og ungdom.

Foreningen FRIs ideologi kommer tydelig fram i det nye navnet deres – «Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold».  I foreningens Prinsipprogram leser vi: «FRI mener at alle former for seksuelle relasjoner eller handlinger som er basert på respekt, likeverd og reelt samtykke er positivt.» (Min uthevning.) Budskapet fra FRI er at det finnes dusinvis av kjønnsuttrykk og kjønn, kjønnsidentiteter og samlivsvarianter. Slik jeg forstår deres visjon og program, framstilles alt som like naturlig, sunt og positivt – enten det er homo, bi eller poly, sadomasochisme eller gruppesex, kjønnsskifte for barn eller planlagt farløshet, osv., osv. Forskjellen på norm og unntak er avskaffet.

Radikal kjønnsideologi
Mange nordmenn er skeptiske til Foreningen Fri og dens agenda – ikke fordi vi forakter seksuelle minoriteter, vil hindre dem i å leve som de ønsker, eller har noe imot dem som enkeltpersoner. Vår skepsis bunner derimot i en dyp uenighet med foreningens radikale kjønnsideologi. Vi er overbevist om at denne ideologien ikke vil føre til et bedre og mer stabilt samfunn på sikt. Tvert imot.

Tragisk nok får denne ideologien stadig større plass i norske barnehager og skoler. Det er derfor god grunn til å frykte at flere og flere barn og unge vil ende opp med kjønnsforvirring og usikkerhet, et utagerende seksualliv og store utfordringer i utviklingen av identitet, selvbilde og sunne relasjoner.

Øivind Benestad
Daglig leder av Stiftelsen MorFarBarn

Gå til innlegget

I Colombia er nå tre menn blitt offentlig registrert som ektefeller i et polyamorøst ekteskap. De er landets første "polyamorøse familie" etter at Colombia i fjor kjønnsnøytraliserte ekteskapet. Vil det være diskriminerende å nekte tre menn å inngå ekteskap, når to menn har lov til å gjøre det? Er kjærligheten mellom tre mennesker mindreverdig i forhold til den mellom to?


Den colombianske trioen

Les reportasjen og se bildene fra britiske Daily Mail om tre menn i Colombia som nylig er blitt offentlig registrert som ektefeller:

http://www.dailymail.co.uk/news/article-4602742/Colombia-s-THREE-man-marriage-legally-recognised.html


Mine egne kommentarer til denne nyheten fra Colombia:

Hvis kjønn er irrelevant i definisjonen av ekteskapet, er det få grunner til å holde fast på at antall personer betyr noe. Både historisk og kulturelt er ekteskap mellom to personer av samme kjønn MYE mer radikalt enn ekteskap bestående av flere personer.

Når samfunnet og kirken oppløser og demonterer ekteskapet mellom mann og kvinne som en unik institusjon, åpner man en demning. Fra nå av er alt mulig, ettersom det ikke lenger finnes allmenngyldige, objektive kriterier for hva et ekteskap er. Følelser, personlige preferanser og tidens trender vil avgjøre det meste.

Både Unge Venstre og FrP’s ungdomsparti vedtok for noen år siden at norsk ekteskapslov ikke bare bør være kjønnsnøytral, men også antallsnøytral. Er kjærligheten mellom tre personer mindre verdt enn kjærligheten mellom to? Dette er aktuelle spørsmål både blant politikere, aktivister og hos mannen i gata.

Hvis man er positiv til den kjønnsnøytrale ideologien, er det naivt å tro at par-normen vil forbli hellig og ukrenkelig. I forbindelse med etableringen av foreningen PolyNorge i september 2016, uttalte f.eks. lederen for Foreningen FRI (tidligere LLH):

«Alle samlivsformer har lik verdi, og vår vedtatte politikk er at det hverken er antall personer eller kjønn som skal avgjøre hva slags verdi samlivsformen har. […] Vi må åpne opp de trange normene, og det må være opp til hver enkelt hva de velger. Der deler vi tanken bak opprettelsen av PolyNorge.» (Intervju i avisen Dagen, 22/9-2016.)

Den kjønnsnøytrale ideologien proklamerer at ekteskapet er en sosial konstruksjon, en menneskelig oppfinnelse. Ekteskapet er ingen biologisk (eller guddommelig) forankret skaperordning, hevder man. Lovgivere og kirkeledere har derfor autoritet til å definere og omdefinere ekteskapet som de måtte ønske.

De dramatiske og destruktive konsekvensene av en slik ekteskapsforståelse – ikke minst for barn – vil vi se stadig tydeligere spor av. Men vår tids individualistiske rettighetstenkning, offerstrategi og følelsestyranni trumfer det meste. Det vil derfor trolig gå mange år før pendelen svinger – sannsynligvis også i Den norske kirke.

Gå til innlegget

Derfor melder jeg meg ut

Publisert over 2 år siden

Rett etter avstemningen om likekjønnet vigsel på Kirkemøtet meldte jeg meg ut av Den norske kirke. Jeg gjør det med følgende begrunnelse:

NY LÆRE. Kirkemøtets flertall har i dag vedtatt en likekjønnet liturgi og lære for vigsel. Ekteskapet er blitt omdefinert i sin grunnstruktur. Den norske kirke har med dette endret sin skapelsesteologi om ekteskap, familie og barn. Det er nå blitt offisiell kirkelære at kjønn er irrelevant i det kristne ekteskapet.

I kirkens teologi om familien er ikke lenger mor og far Guds ordning for barns unnfangelse, fødsel og oppvekst. Også «medmor» og «medfar» vil bli en del av kirkens lære. Som en naturlig følge av dette vil Den norske kirke på sikt måtte godta at planlagt farløshet og morløshet er etisk høyverdig og i tråd med Jesu liv og budskap.

FEILGREP. Mange gleder seg over dette dramatiske vannskillet i Den norske kirkes teologi og praksis. Andre, meg selv inkludert, sørger dypt over den veien Kirkemøtets flertall har valgt. Jeg tror historien vil vise at innføringen av en kjønnsnøytral teologi var et gedigent feilgrep.

I motsetning til biskopene og Kirkemøtets flertall mener jeg at ingenting de siste årene har rokket ved sannheten i bispeutredningen «Kirkens enhet og troens fundamenter» fra 1997. Der konkluderte man slik: «Å sidestille heterofilt ekteskap med homofilt samliv er i strid med grunnleggende etiske prinsipper i Bibelen og må anses som kirkesplittende vranglære.»

UTMELDING. Jeg har i 15 år informert og argumentert, organisert og kjempet for ekteskapet og for mor-far-barn-relasjonens betydning i kirke og samfunn. Fordi Den norske kirke i dag har vedtatt å bryte med Bibelens og Jesu entydige ord om at ekteskapet er for mann og kvinne, opplever jeg at tiden er inne for å ta konsekvensene av min overbevisning. Kollisjonen mellom den nye læren og alt jeg i årevis har argumentert for og advart mot, gjør det uholdbart for meg å fortsette som før. Jeg melder meg derfor i dag ut av Den norske kirke.

GÅ ELLER BLI? Selv om jeg nå forlater Den norske kirke, respekterer jeg fullt ut alle mine meningsfeller som tar andre valg enn meg når det gjelder medlemskap. Hver enkelt må finne sin vei, blant annet ut fra egen overbevisning og samvittighet, kall og kirkelig tjeneste, lokale forhold og samarbeidsklima. Det finnes gode grunner for å bli værende i Den norske kirke, og det finnes gode grunner for å forlate den. Jeg vil oppmuntre alle til å respektere de valgene andre kristne gjør i forhold til å melde seg ut eller å bli. Vi bør unngå å utsette hverandre for anklager eller press. - Personlig ønsker jeg for øvrig å bli værende i det lutherske kirkelandskapet.

STØTTE. Av ulike årsaker er jeg dypt urolig for Den norske kirkes framtid. Men jeg ønsker kirken alt godt. I snart 500 år har den utført sin viktige gjerning i det norske folk. Jeg kommer til å oppmuntre og støtte mine meningsfeller i Den norske kirke til å arbeide offensivt og frimodig i troskap mot Guds ord. «La Kristi ord få rikelig rom hos dere!» Kol 3,16.

SANNHETEN. Engasjementet mitt for ekteskapet, familien og barnet tar ikke slutt fordi jeg nå melder meg ut av Den norske kirke. Jeg vil fortsette å arbeide på ulike arenaer med basis i følgende overbevisning: Sannheten går ikke ut på dato, og sannheten er aldri en tapt sak.

«Summen av ditt ord er sannhet.» Salme 119,160.

Øivind Benestad
Kirkemøtet, Trondheim,
30. januar 2017

Gå til innlegget

Halldorf, homofili og kirkesplittelse

Publisert nesten 3 år siden

Jeg undrer meg over at en så dyp teolog som Peter Halldorf ikke hjelper leserne med å avsløre hvor grunn den kirkelige ­samlivsdebatten er.

Peter Halldorf er en prest, forfatter og veileder som jeg setter høyt. Bøkene og undervisningen hans pløyer dypt, og de har gitt meg perspektiver og innsikter som jeg setter stor pris på.
Halldorf var nylig på besøk i Norge. ­Etter å ha lest Vårt Lands intervju med ham 25. november og Erling Rimehaugs ­informative kommentar, ligger et spørsmål og dirrer: Er enhet viktigere enn sannhet? Halldorf uttaler nemlig at ­homostriden ikke bør være kirkesplittende. Dette ­undrer meg.

1. Avsløre. Jeg undrer meg over at en så dyp teolog som Halldorf ikke hjelper leserne med å avsløre hvor grunn den kirke-lige samlivsdebatten er. Sakens kjerne er jo ikke homofili. Riktignok blir homofili brukt som brekkstang for å omdefinere kirkens samlivsetikk, men hovedutfordringen er den kjønnsnøytrale ideologien – og der er homofili bare en liten del.

Ved å gjøre ekteskapet kjønnsnøytralt vil kirken få med mye annet på kjøpet, biseksualitet, transseksualitet og ­polyamorøse forhold, men også flere ­titalls kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk som hører med i den kjønnsnøytrale agendaen. Dette postmoderne mangfoldet av seksuelle uttrykksformer er en revolusjon i samlivsetikken som kirken hittil har ­ignorert. Det ser ut til at Halldorf ikke tar på alvor at likekjønnet ekteskap vil åpne en demning. Som et resultat av dette vil kirken bli svært sårbar overfor nye krav fra den grenseløse kjønnsideologien som har likestilt mangfold som ideal og mål.

2. Ekteskapet. Jeg undrer meg over at Halldorf (og mange med ham) fortsetter å fokusere på homofili, når kampen faktisk handler om ekteskapet. De fundamentale spørsmålene er: Har kirken mandat til å omdefinere ekteskapet i sine grunnvoller, og dermed også teologien om familie og barn? Kan kirken oppheve betydningen av mann og kvinne, mor og far, forplantning og foreldreskap, uten å gjøre vold mot grunnleggende bibelsk etikk og teologi?

Den kjønnsnøytrale teologien forutsetter at mor-far-barn-relasjonen ikke står i noen særstilling. Mor-medmor-barn og far-medfar-barn er like bra og bibelsk forsvarlig. I framtiden vil derfor planlagt farløshet og morløshet bli en naturlig og nødvendig del av kirkens lære om familien. Mener Halldorf at den kjønnsnøytrale visjonen for ekteskap og familie­ bare dreier­ seg om ulike «nyanser» i forhold til den bibelske visjonen, slik han antyder i et av intervjuene? Hvor er barneperspektivet?

3. Sprengkraft. Jeg undrer meg over at Peter Halldorf, som kjenner det økumeniske kirkelandskapet svært godt, ­bagatelliserer omfanget og sprengkraften i ekteskapsspørsmålet.

Vi kan allerede nå se alvorlige brudd og splittelser på den økumeniske arena. Det kanskje mest dramatiske hittil er at den russisk-ortodokse kirke ikke lenger anerkjenner dåp foretatt i Svenska Kyrkan. Konvertitter må fra nå av bli døpt på ny. Tyder ikke dette på at ekteskapsspørsmålet har mer potensial for kirkesplittelse enn Halldorf antyder?

Halldorf understreker at vi må kunne leve med ulike meninger og oppfatninger. Men han ser ut til å glemme at utfordringen nå ikke er private meningsforskjeller eller «syn», men en ny kirkelære som blir nedfelt i egne liturgier. At to diametralt motsatte teologier om ekteskap, familie og barn skal leve sammen i harmoni, er en sympatisk drøm, men akk, så urealistisk. Allerede nå opplever mange at elefanten i rommet er i ferd med å skyve dem ut av fellesskapet.

4. Kirken som mor. Jeg undrer meg over at teologen og eksegeten Halldorf, som er usedvanlig dyktig til å se linjer og sammenhenger, symboler og metaforer i Skriften, ikke tar inn over seg de dype teologiske konsekvensene som følger av å kjønnsnøytralisere ekteskapet. Hvordan vil et av Halldorfs favorittemner, nemlig at kirken er de kristnes «mor», fungere i en kjønnsnøytral kirke?

Hele kirkehistoriens brudemystikk,­ ­Bibelens tale om Kristus som brudgom og menigheten som brud, ekteskapet mellom mann og kvinne som et mysterium og som et avbilde av forholdet mellom Kristus og kirken (Ef 5,32), vil med en kjønnsnøytral teologi bli omstridt, og på sikt irrelevant. Senest på Kirkemøtet i vår var det en debatt i plenum omkring ordene brud og brudgom. Kan de brukes i omtalen av Kristi relasjon til kirken? Flere uttrykte at ordene er uheldige og kan virke krenkende. Det samme vil vi trolig snart oppleve i forhold til de cirka 40 salmene i Salmeboka som inneholder ordene brud og brudgom.

Konsekvensene av å omdefinere ­ekteskapets tokjønnede grunnstruktur vil bli omfattende og dramatiske på mange nivåer.

Mitt håp er at Peter Halldorf på sin dyptloddende og kreative måte i framtiden vil hjelpe norske kristne til å opp-­
dage sannheten, rikdommene og dybdene i ­Bibelens lære om ekteskapet.
FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 1.1.2.2016

Gå til innlegget

Ekteskapsdebatt i 20 år?

Publisert over 3 år siden

Å hevde at kirken har utredet og diskutert likekjønnet ekteskap og barn i over 20 år, er feil. Sannheten er at vi aldri har kommet skikkelig i gang med samtalen om barn, foreldreskap og familie i relasjon til den kjønnsnøytrale ideologien.

I mitt forrige innlegg, som ble publisert i Vårt Land på fredag 1/4, tydeliggjorde jeg den mangelfulle saksutredningen angående kirkelig vigsel av likekjønnede par. Flere har spurt meg hvordan jeg kan påstå dette. Kirken har jo diskutert dette i over 20 år! I realiteten er dette feil. Fram til 2008, da den kjønnsnøytrale ekteskapsloven ble vedtatt, var ikke kirkens forståelse av likekjønnet ekteskap, foreldreskap og barns rettigheter et kontroversielt tema i homofilidebatten. Partnerskapsloven ga ikke likekjønnede par rett til barn, og de aller fleste kirkelige aktører var enige om at ekteskapet er for mann og kvinne, og at barn har en gudgitt rett til sin egen mor og far. Bispemøtet nedsatte Samlivsutvalget i 2009. Fra utvalget ble nedsatt og til februar 2013, da Samlivsutredningen ble publisert, var det tilnærmet taust i kirken om samlivsetikken. Alle ventet på utvalgets utredning. Da den kom i februar 2013, var det en stor overraskelse at utredningen sa svært lite om barn. På side 11 sier faktisk utvalget i klartekst at de ”i begrenset grad” har valgt å gå inn på barns situasjon i likekjønnede forhold. I praksis skriver de svært lite om temaet. I tillegg sier utvalget: ”Vi har heller ikke ønsket å gå særlig inn i spørsmål knyttet til barneloven og bioteknologiloven, altså adopsjon, eggdonasjon, sæddonasjon, surrogati.” Brennbare og høyaktuelle temaer i relasjon til den kjønnsnøytrale ideologien er altså blitt forbigått i taushet. Temaene er heller ikke blitt behandlet i andre kirkelige organer – verken før eller etter 2013. Å hevde at kirken har utredet og diskutert disse spørsmålene i over 20 år, blir derfor helt feil. Sannheten er heller at vi aldri har kommet skikkelig i gang med samtalen om barn, foreldreskap og familie i relasjon til den kjønnsnøytrale ideologien. Hvordan skal da Kirkemøtet kunne ta en ansvarlig og veloverveid avgjørelse som har legitimitet og troverdighet? Øivind Benestad Delegat til Kirkemøtet fra Agder og Telemark bispedømme
Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere