Øivind Benestad

Alder: 65
  RSS

Om Øivind

Født i Oslo, bor nå i Kristiansand. Studerte teologi. Jobbet ti år med kristent studentarbeid i Portugal, deretter 12 år i Norge. Jobbet 11 år i Åpne Dører. Har engasjert meg sterkt i forsvaret av ekteskapet som et samliv mellom mann og kvinne, og barns gudgitte rett til mor og far. Er nå daglig leder av Stiftelsen MorFarBarn. Tre viktige stikkord i den sammenheng: Biologi, barn og Bibel. Noe av det som betyr mye i livet mitt: Kristus, kona og kajakken - i den rekkefølgen.

Følgere

Jeg er enig i Birkelands tolkning i Kommentar 16 ovenfor av unntaksbestemmelsen i flaggloven: Hvis et arrangement er lagt til en kommunal bygning og/eller tilhørende grunn, er det tillatt med privat flagging så lenge arrangementet varer.

Situasjonen under Skeive Sørlandsdager er imidlertid at denne bestemmelsen kun kan anvendes et par ganger – og bare i Kristiansand. Samtlige 10 arrangementer under Skeive Sørlandsdager er nemlig lagt til Kristiansand, de aller fleste i kafeer og hoteller.

Som nevnt i innlegget mitt har Foreningen Fri sendt regnbueflagget til samtlige 30 kommuner i Agder-fylkene. Fædrelandsvennens hovedoppslag i dag forteller at 21 av disse kommunene planlegger å heise regnbueflagget. Det gjelder f.eks. byene Arendal, Mandal, Lyngdal, Farsund og Flekkefjord. Men det gjelder også kommuner som Bykle, Bygland, Åmli, Hægebostad og Vegårshei.

Ved å heise regnbueflagget bryter alle disse byene og landkommunene loven om kommunal flagging. Ikke i noen av disse 20 kommunene utenom Kristiansand blir det nemlig arrangert markeringer eller møter i kommunale bygninger i forbindelse med Skeive Sørlandsdager. Ifølge det offisielle programmet for Skeive Sørlandsdager foregår alt i Kristiansand.

På tross av denne situasjonen oppfordrer likevel Fædrelandsvennen alle kommuner i Agder til å bryte loven. Samtidig kritiserer avisen i harde ordelag de 9 kommunene (for det meste med KrF-ordførere) som velger å ikke flagge med regnbueflagget.

Gå til kommentaren

Publisert over 2 år siden

Polyamorøse forhold blir nok ikke noen folkebevegelse, men det gjelder jo også mange av de flere titalls kjønnsidentitetene og kjønnsuttrykkene som aktivister og kjønnsforskere opererer med.

Når man snakker om antall, er det tankevekkende at tallet på likekjønnede par som kommer til å gifte seg i Den norske kirke, trolig ikke vil overstige 100 par i året -- mot ca 23.000 ekteskap som blir inngått årlige mellom mann og kvinne i Norge. Allikevel mener flertallet på Kirkemøtet at det var tvingende nødvendig å omdefinere hele den kristne ekteskapsinstitusjonen og innføre en kjønnsnøytral teologi.

Jeg kan for øvrig nevne at magasinet Newsweek allerede i 2009 hadde en større artikkel om polyamorøse forhold, og der hevdes det at rundt 500.000 husstander i USA lever polyamorøst. Se http://www.newsweek.com/polyamory-next-sexual-revolution-82053.

Det er interessant og avslørende at Foreningen FRI (tidligere LLH) deler en positiv holdning til polyamorøse forhold. Det harmonerer godt med deres gjennomførte etiske relativisme og grenseløse individualisme.

På Universitetet i Oslo skriver nå en doktorgradsstipendiat sin avhandling om skeiv teologi. I et intervju med studentavisen Universitas for halvannet år siden, fortalte han at han er åpen og positiv til polyamorøse forhold. Se http://universitas.no/debatt/61064/en-skakk-prest

Det skal for øvrig bli spennende å følge med på hvordan det går med den nystartede foreningen PolyNorge. Etter hvert som polyamorøse par blir mer synlige, vil nok mye folkelig skepsis forsvinne. Det er utrolig hva folk venner seg til. For viktigst av alt er jo kjærligheten ...


Gå til kommentaren

Om uthaling, hastverk og om

Publisert over 3 år siden

TIL NJÅL KRISTIANSEN:

Det er ikke tid og usaklig uthaling av saken som er min motivasjon, men det triste faktum at kirken og kirkelige organer ikke har behandlet de vidtrekkende konsekvensene av en kjønnsnøytral teologi. Det skulle gå klart fram av innlegget mitt.

Det følger utrolig mye med på lasset hvis kirken innfører en kjønnsnøytral familietenkning. Kirken gjør seg selv en bjørnetjeneste hvis den går inn i framtida med bind for øynene, uten å ha hatt en åpen debatt om det, fordi man har hastverk. Som du selv sier: Saken er mer enn 3000 år gammel. Da er ikke to-tre ekstra år mye, hvis det fører til at kirken derved kan ta mer velbegrunnede og gjennomreflekterte vedtak. Det vil også gi en mye større legitimitet i framtida til de vedtakene som fattes.

TIL INGUNN SALVESEN:

Det går vel nokså klart fram i innlegget mitt at det ikke er mine egne meninger og synspunkter som er hovedsaken i denne sammenheng. Poenget mitt er at KIRKEN ikke vet hva den mener om helt grunnleggende spørsmål relatert til likekjønnet vigsel. Den står i fare for å gå inn i framtida med bind for øynene, fullstendig i villrede over hva den egentlig svarer Ja og Nei til hvis den innfører en likekjønnet teologi.

Når du for øvrig skriver at ingen "jordisk institusjon" kan gi noen "rett til barn", er det feil. Senest i går ble det på Dagsnytt 18 på P2 omtalt og diskutert at Sverige denne uken har lovfestet at også enslige kvinner skal få statens velsignelse og hjelp til å føde farløse barn. Det er altså blitt en statlig rettighet for alle svenske kvinner over 18 år å få barn med en donor. Her i Norge er det ikke usannsynlig at vi får samme lov om få år, selv om det mest aktuelle spørsmålet i Norge for tiden er om barn skal kunne ha mer enn to juridiske foreldre. Som kjent foreslår nå Arbeiderpartiets familieutvalg dette. De begrenser ikke antallet, men tre og fire foreldre vil nok bli det vanligste.

Begge disse spørsmålene ovenfor, men særlig spørsmålet om enslige som får rett til barn, viser i klartekst at det ikke dreier seg om "homokamp". Det er nemlig ingen offentlig instans som spør kvinnene om de definerer seg som hetero, homo, bi, poly, pan eller noe annet. Det saken dreier seg om, er i stedet kampen om barnets rettigheter. Når staten gir enslige kvinner rett og hjelp til å få barn, bryter det både med FNs Menneskerettighetserklæring og med FNs Barnekonvensjon. For begge disse viktige erklæringene forutsetter at barn har rett til TO foreldre.

Hva mener kirken om disse spørsmålene? Det er det ingen som vet i dag. Etter at Kirkemøtet eventuelt har vedtatt at ekteskapet skal gjøres kjønnsnøytralt, og at barn som resultat ikke lenger har rett til sin egen mor og far, blir det trolig enklere for kirkens ledere å svare. For når mor-far-barn-relasjonen ikke lenger står i noen særstilling i kirkens lære om familien, vil det meste føles naturlig og mulig -- i hvert fall over tid. Det er utrolig hva folk venner seg til, særlig når man ikke har en objektiv og fastlagt norm som grunnvoll ...

Gå til kommentaren

Tar barn skade av homofile foreldre?

Publisert over 7 år siden

Frode Meland skrev i en kommentar litt lenger oppe i denne tråden:

Altså: Barn tar ikke skade av homofile foreldre!  De som leser denne tråden og mener noe annet bes dokumentere sine påstander.


I linkene nedenfor kan man lese omtaler av en fersk studie som viser at barn med foreldre av samme kjønn statistisk sett fungerer dårligere enn barn med mor og far. Studien setter alvorlige spørsmåltegn ved "sannheten" om at det ikke spiller noen rolle hva slags kjønn foreldrene har. 

Gay Parents and the Marriage Debate
http://douthat.blogs.nytimes.com/2012/06/11/gay-parents-and-the-marriage-debate/

Important new study on the effects of same-sex marriage
http://www.turtlebayandbeyond.org/2012/homosexuality/important-new-study-on-the-effects-of-same-sex-marriage/

Study: Children fare better in traditional mom-dad families
http://www.washingtontimes.com/news/2012/jun/10/study-children-fare-better-traditional-mom-dad-fam/print/

Is gay parenting bad for kids?
http://www.nationalreview.com/articles/302319/gay-parenting-bad-kids-charles-c-w-cooke?pg=2#

Uansett hva studier sier, koker egentlig saken ned til følgende spørsmål: Er det en menneskerett for barn å "kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem" (FNs Barnekonvensjon 7.1)? 

Svaret på dette spørsmålet avgjør i stor grad hva en person mener om kjønnsnøytral ekteskapslov og oppvekst hos to menn eller to kvinner. Hvis barnet ikke har en grunnleggende rett til sin mor og far, rakner normen for foreldreskap og og betydningen av biologisk slektskap. Mor og far blir tilfeldige "omsorgspersoner" som enkelt kan erstattes med andre omsorgsfulle personer.

Hvis det derimot er en grunnleggende rett for barn å kjenne sin mor og far og få omsorg fra dem, spiller det egentlig mindre rolle hva studier sier om forskjellen på å vokse opp i ulike foreldrekonstellasjoner. 

Noen spørsmål til ettertanke:
* Er det i Barnekonvensjonens ånd ("til barns beste") å ta far eller mor fra et barn og erstatte ham/henne med en person av motsatt kjønn?
* Veier voksnes krav og ønsker tyngre enn barns rett till mor og far? 
* Er voksenperspektivet viktigere enn barneperspektivet? 
* Er det nødvendig med TO foreldre? Er ikke EN like bra -- slik SV mener?

 

Gå til kommentaren

Assistert befruktning med donorsæd

Publisert over 7 år siden

Men jeg savner fortsatt et svar fra deg, Benestad - fra en debatt i vinter. Jeg spurte deg om du støtter at heterofile par får mulighet til å få barn ved hjelp av donorsæd?


Her kommer et svar fra meg på det du spør om, Nelly. Det er selvsagt mye mer å si om temaet, så jeg har et par anbefalinger på slutten av teksten.

Det finnes både prinsipielle og praktiske forskjeller på assistert befruktning med donorsæd (fremmed sæd) for enkjønnede par og for tokjønnede par. Her er noen viktige momenter som angår tematikken:

1) Tokjønnede par som trenger assistert befruktning med donorsæd for å bli foreldre, gjør det på grunn av sykdom/mangel. Enkjønnede par får assistert befruktning fordi det er prinsipielt umulig for dem å få barn sammen på naturlig vis, ikke fordi de er syke.

2) Barn som blir født ved assistert befruktning i et tokjønnet forhold, får både en mor og en far – slik som de fleste andre barn – selv om mannen ikke er biologisk far. Barn i enkjønnede forhold får ingen mannlig omsorgsperson og rollemodell som foreldre.

3) Med moderne medisinsk teknologi er det svært få tokjønnede par som trenger sæd fra en fremmed mann for å få barn sammen. Assistert befruktning med sæd fra en fremmed mann er derfor blitt en stadig mer marginal problemstilling for tokjønnede par. For enkjønnede par er situasjonen motsatt. De trenger assistert befruktning i 100% av tilfellene hvis de vil skaffe seg barn.

4) Grensene tøyes stadig i spørsmålene om foreldreskap og barns rettigheter. Det internasjonale og kommersielle barnemarkedet – der man handler med sæd og egg, donorer og surrogatmødre – er blitt milliardindustri. Ved at staten nå tilbyr assistert befruktning til kvinnelige par, har norske politikere åpnet døren slik at Norge nå er blitt en aktør på dette markedet.

5) SV har programfestet at "SV vil sikre lik rett til assistert befruktning for alle som trenger medisinsk assistanse for å få barn, inkludert single" (kap 9.2, avsnitt 4, i Arbeidsprogrammet). Dette får støtte fra Gunn Karin Gjul, leder av Stortingets familiekomité, fra Ap. Barn blir altså oppfattet som en rettighet for alle voksne kvinner, også single. Prinsippet om at barn har rett til to foreldre, er tydeligvis gått ut på dato for SV.

6) Det er vanskelig å vite hvor den norske surrogati-debatten vil ende, men det er ikke usannsynlig at det snart fremmes krav om at barn må bli en rettighet også for single menn og mannlige par. I dag er det forbudt i Norge å leie en surrogatmor til å føde barn. Norges høyeste juridiske myndighet etter justisministeren, politidirektør Øystein Mæland, har allikevel gjort det. Tankevekkende nok får han ingen kritikk fra flertallet av partiene på Stortinget. Dette er et sterkt signal om hva som kan komme.

Når det gjelder surrogati, kan interesserte lese en fersk høringsuttalelse om surrogati fra MorFarBarn-stiftelsen til departementet.

På bakgrunn av disse punktene er mitt standpunkt at tilbud om assistert befruktning med donorsæd bør avvikles i norsk helsevesen -- både for enkjønnede og tokjønnede par. Det bør dessuten ikke åpnes for assistert befruktning til single kvinner. Assistert befruktning bør kun tilbys tokjønnede par som bruker egen sæd fra mannen.

Det samme standpunkt – med mer utførlig argumentasjon – finner man i to interessante dokumenter:

* KrF's "Pappastrategi" fremmet som sak i Stortinget i vinter (se særlig punkt 3.1.2. angående sæddonasjon)
* Høringsuttalelse fra Nordisk Nettverk for Ekteskapet angående KrF's "Pappstrategi".

 

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
22 dager siden / 5521 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
20 dager siden / 3740 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
21 dager siden / 1334 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1221 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
7 dager siden / 1179 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
16 dager siden / 1087 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
5 dager siden / 1086 visninger
Den eneste du skal og kan omvende, er deg selv
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 1001 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere