Øivind Benestad

Alder: 63
  RSS

Om Øivind

Født i Oslo, bor nå i Kristiansand. Studerte teologi. Jobbet ti år med kristent studentarbeid i Portugal, deretter 12 år i Norge. Jobbet 11 år i Åpne Dører. Har engasjert meg sterkt i forsvaret av ekteskapet som et samliv mellom mann og kvinne, og barns gudgitte rett til mor og far. Er nå daglig leder av Stiftelsen MorFarBarn. Tre viktige stikkord i den sammenheng: Biologi, barn og Bibel. Noe av det som betyr mye i livet mitt: Kristus, kona og kajakken - i den rekkefølgen.

Følgere

Gud som Mor?

Publisert 11 dager siden - 1340 visninger

* Kan kristne be: "Moder vår/Vår Mor i himmelen ..."? * Kan vi like godt framsi trosbekjennelsen slik: "Jeg tror på Gud Moder, himmelens og jordens skaper ..."? * Kunne Jesus på korset ha sagt: "Mor, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør ..."? eller: "Mor, i dine hender overgir jeg min ånd"?

Er det bibelsk forsvarlig å bruke et «kjønnsinkluderende språk» i omtalen av Gud? Er det nødvendig og ønskelig? Finnes det tungtveiende grunner for å variere språkbruken i kirkenes liturgier og ikke bare be til Gud som Far, men også som Mor?

Etter at kirkemøtet i Svenska Kyrkan nylig vedtok å tone ned mannlige ord og omtaler av Gud, har noen i Norge ønsket å fornye debatten om å gjøre det samme her i landet.

INGEN VINNERSAK. Jeg er ikke alene om å mene at dette er en svært dårlig idé. Det er trolig et gedigent taperprosjekt, både blant bevisste kristne, og også blant de fleste andre. Hovedgrunnen til dette er at Gud som Far er usedvanlig dypt forankret i Bibelen og i den universelle kirkes teologi, historie, salmeskatt, liturgi og tradisjon.

Eksperimentering og dekonstruksjon av det som for mange er det innerste og dypeste i deres gudstro, vil skape mistillit, spenninger og konflikter i menigheter over hele landet. Og heller ikke i felleskirkelig sammenheng – nasjonalt og internasjonalt – vil dette være en vinnersak. Tvert imot!

230 GANGER. Bruken av Gud som Far i Det nye testamentet (NT) er overveldende. Totalt blir Gud omtalt og tiltalt som Far og Fader ca 230 ganger – fordelt over alle NTs 27 bøker, bortsett fra Johannes’ tredje brev. I evangeliene omtaler og påkaller Jesus Gud som Far ca 160 ganger. Paulus omtaler og tiltaler Gud som Far i alle sine brev: i undervisning, bønner, velsignelser og lovprisninger. Til sammen skjer det ca 40 ganger.

Noen få eksempler fra Jesu liv og undervisning: Han lærte disiplene å be med ordene «Fader vår/Vår far i himmelen». Han sa i Bergprekenen: «Når du ber, skal du be til din Far som er i det skjulte.» Jesus sa om seg selv: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.» Han befalte oss å døpe i «Faderens, Sønnens og Den hellige Ånds navn». I Getsemane ba han inderlig: «Abba, Far!» På korset utbrøt han: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør!»

UTENKELIG. Å forestille seg at Jesus noen gang skulle ha omtalt, undervist om eller bedt til Gud som Mor, er utenkelig. Tvert imot er hans egen bønnepraksis og undervisning om «Abba, Far» noe særegent ved Jesu liv og lære. Apostlene formidlet dette videre til nye generasjoner av kristne. Se Markus 14,36;Romerbrevet 8,15 og Galaterbrevet 4,6.

På bakgrunn av Bibelens massive og entydige vitnesbyrd om at Gud er vår himmelske Far, er dette naturlig nok fullt integrert i de oldkirkelige trosbekjennelsene som alle kristne kirker anerkjenner: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.» Det samme er tilfelle med de andre bekjennelsesskriftene i de lutherske kirkene.

METAFORER OG BILDER. Når alt dette er sagt, er det ingen som er uenig i at Bibelen inneholder metaforer, bilder og liknelser der Guds egenskaper blir sammenliknet med objekter, dyr og personer. Eksempler på dette er at Gud blir sammenliknet med en fugl som verner ungene under sine vinger, en ørn som bærer sitt folk, en diende kvinne, en hyrde, en klippe, osv. Men det betyr selvsagt ikke at Gud er det han blir sammenliknet med.

Det er en grunnleggende forskjell på Guds identitet som Far og metaforer som beskriver egenskaper ved ham. Og selv om Gud har «kvinnelige» egenskaper som varme, tålmodighet, omsorg, medfølelse, osv., betyr ikke det at kirkene har bibelsk mandat og autoritet til å påkalle ham som vår himmelske Mor.

KJØNNSPOLITISK KORREKT? Tror noen at flere vil nærme seg det kristne fellesskapet og troen fordi prester begynner å påkalle Gud som både Far og Mor i gudstjenesten, og fordi man redigerer bort ord som Herre, Konge og Hyrde? Resultatet vil nok heller bli det motsatte. Hos mange vil en nedtoning av Gud som Far svekke respekten for kirken: Er kristne blitt så kjønnspolitisk korrekte at de ikke engang har mot og integritet til å ta Jesus og apostlene på ordet, når disse så entydig vitner om at Gud er vår himmelske Far?

Gå til innlegget

Eggdonasjon – et dramatisk samfunnseksperiment

Publisert 3 måneder siden - 2514 visninger

Flere partier har programfestet at eggdonasjon bør bli tillatt i Norge. Miljøpartiet De Grønne vil lovfeste at norske par skal kunne benytte både egg og sæd fra donorer for å få barn. Det betyr i klartekst at barnet ikke vil være i biologisk slekt med noen av foreldrene sine. - Å lovfeste retten til eggdonasjon kan bli mye mer dramatisk enn mange har tenkt over.

I årets valgkamp er det ett viktig tema innen familiepolitikken som glimrer med sitt fravær, nemlig eggdonasjon.

1. UAVKLARTE SPØRSMÅL. Ap, SV, V og MDG går til valg på at de vil lovfeste retten til eggdonasjon for kvinner som ikke kan få barn med egne egg. I partiprogrammene framstilles kravet om eggdonasjon primært som et likestillingstiltak: Ettersom sæddonasjon er tillatt, bør også eggdonasjon bli det. Denne argumentasjonen er med respekt å melde overfladisk og korttenkt.

Forslaget om eggdonasjon reiser mange grunnleggende spørsmål, bl.a. disse: Vil donoregg bare bli tilgjengelig for kvinner i parforhold med en mann? Hva om både mannen og kvinnen er ufruktbare? Vil paret da ha rett til både egg og sæd, såkalt dobbeldonasjon? Og hva med en kvinne i et lesbisk forhold – vil hun ha rett til dobbeldonasjon med både sæd og egg?

2. GENETISK TILKNYTNING. I dag forutsetter norsk lov at barn som blir født i Norge, har en genetisk tilknytning til minst én av foreldrene. Vil denne regelen fortsatt gjelde hvis eggdonasjon blir tillatt? Neppe. Det ville i tilfelle bety at de eneste som får rett til eggdonasjon, er mann/kvinne-par der kvinnen er ufruktbar, og mannen bidrar med sæd. Andre par, som trenger både donorsæd og donoregg, ville ikke kvalifisere til eggdonasjon, siden ingen av foreldrene vil være i slekt med barnet.

3. PRESS. Hvis Stortinget lovfester retten til eggdonasjon, behøver man ikke være profet for å skjønne at politikerne vil bli utsatt for et sterkt press for å la denne retten gjelde flere enn mann/kvinne-par der mannen bidrar med egen sæd. Også kvinner i lesbiske forhold må få samme retten, vil mange kreve. Og det samme må også gjelde andre par som trenger både sæd og egg for å få barn.

Å tillate eggdonasjon for noen par, mens andre blir ekskludert, er et urealistisk scenario i dagens Norge. Det siste tiårets debatt og lovgivning viser med all tydelighet at voksnes krav og ønsker veier tyngre enn barns rett til sine egne biologiske foreldre. Derfor: Et ja til eggdonasjon vil etter all sannsynlighet bety et ja til eggdonasjon for alle par, også til dem som trenger sæddonasjon.

4. JORDSKJELV. En utvikling der norske par – med statens støtte – får rett til å føde barn ved hjelp av fremmed sæd og egg, vil på sikt forårsake et jordskjelv i samfunnets forståelse av forplantning og fødsel, foreldreskap og blodsbånd, slekt og biologisk tilhørighet. I klartekst betyr det at samfunnet opphever betydningen av biologiske bånd mellom foreldre og barn. Slike bånd er dypest sett uvesentlige, vil budskapet være. Det biologiske prinsipp i all lovgivning angående foreldre og barn vil bli kraftig svekket. Det er ingen overdrivelse å hevde at en slik familieideologi vil være et dramatisk samfunnseksperiment av historiske dimensjoner.

5. TO EKSEMPLER. Er det realisme i framstillingen ovenfor? Mye tyder på det. Her er to illustrerende eksempler: a) I Danmark har Etisk Råd, som tilsvarer Bioteknologirådet i Norge, nylig anbefalt regjeringen at det bør bli tillatt å bruke både donorsæd og donoregg for å få barn. b) Her i Norge har Miljøpartiet De Grønne allerede programfestet slik dobbeldonasjon: «De Grønne vil oppheve forbudet mot eggdonasjon og åpne for at par som mottar eggdonasjon, samtidig skal kunne benytte sæddonasjon.» Ingen av foreldrene vil altså være i slekt med barnet.

Vi er mange som håper at norske politikere tenker prinsipielt og langsiktig, og at de avviser retorikken om «likestilling», «diskriminering» og «rettigheter» i dette spørsmålet. Det eneste ansvarlige er å ta de dramatiske konsekvensene på dypeste alvor og si nei til eggdonasjon.

Øivind Benestad
Daglig leder i Stiftelsen MorFarBarn

Denne artikkelen stod på trykk i Vårt Land onsdag 6. september 2017.

Gå til innlegget

Regnbueflagget - Et flagg som splitter

Publisert 4 måneder siden - 6684 visninger

Flagging med regnbueflagget fra offentlige flaggstenger kan oppleves som propaganda for Foreningen Fri og deres agenda. Blant mange skaper derfor flagging med regnbueflagget en opplevelse av fremmedgjøring. Med god grunn er nemlig store deler av befolkningen skeptiske til den radikale kjønnsideologien som Foreningen Fri fronter.




I løpet av sommeren har Skeive dager og Pride-parader gått av stabelen i flere norske byer. Nå i slutten av august står Kristiansand for tur med Skeive Sørlandsdager. Arrangøren er «FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold» – tidligere kjent som LLH. Foreningen har i overkant av 2.000 medlemmer i Norge. Rundt 1.400 av dem bor i Oslo. På tross av hvor liten organisasjonen er, får de usedvanlig mye oppmerksomhet. Det skyldes både at de er dyktige strateger, og at de er en av medias yndlinger.

For noen dager siden delte Foreningen Fri ut det såkalte regnbueflagget til ordførerne i Kristiansand og Arendal. Overrekkelsen av flagget ble dekket både på NRK Sørlandet og i Dagsrevyen. Ordførerne uttrykte begeistring for flagget, og Arendals ordfører oppmuntret alle Agder-kommunene til å bruke det. Flagget er nemlig blitt sendt til samtlige 30 kommuner på Agder.

Lov om flagging
Agders ordførere bør lese «Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger» hvis de vurderer å bruke flagget. Hovedregelen er nemlig at det på kommunenes offentlige bygninger, eiendommer og kommunale institusjoner kun er tillatt å bruke det norske og det samiske flagget, eller «by-, kommune- eller fylkesflagg som er godkjent av Kongen». Det finnes noen unntak, og disse bør kommunepolitikerne sette seg godt inn i, dersom de ønsker å følge loven. Den avsluttes slik: «Overtredelse av denne lov straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder.»

Regnbueflagg på kommunale flaggstenger er i liten grad noe som samler og forener befolkningen. Tvert imot. I mange sammenhenger vil slik flagging oppleves som propaganda for Foreningen Fri og deres agenda. Blant mange skaper derfor flagging med regnbueflagget en opplevelse av fremmedgjøring. Hva er årsaken til det? Jeg vil nevne noen momenter.

Samlivsanarki
Den viktigste grunnen til at mange ikke kan støtte Foreningen Fri, er den radikale kjønnsideologien som foreningen fronter. Ved å lese foreningens Prinsipprogram oppdager man fort at de står for en tilnærmet grenseløs seksuell utfoldelse, og en radikal etisk relativisme der hetero-normen bekjempes på alle plan. Resultatet er et samlivsanarki med voksnes selvrealisering som ideal og mål. De store taperne i dette prosjektet er barn og ungdom.

Foreningen FRIs ideologi kommer tydelig fram i det nye navnet deres – «Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold».  I foreningens Prinsipprogram leser vi: «FRI mener at alle former for seksuelle relasjoner eller handlinger som er basert på respekt, likeverd og reelt samtykke er positivt.» (Min uthevning.) Budskapet fra FRI er at det finnes dusinvis av kjønnsuttrykk og kjønn, kjønnsidentiteter og samlivsvarianter. Slik jeg forstår deres visjon og program, framstilles alt som like naturlig, sunt og positivt – enten det er homo, bi eller poly, sadomasochisme eller gruppesex, kjønnsskifte for barn eller planlagt farløshet, osv., osv. Forskjellen på norm og unntak er avskaffet.

Radikal kjønnsideologi
Mange nordmenn er skeptiske til Foreningen Fri og dens agenda – ikke fordi vi forakter seksuelle minoriteter, vil hindre dem i å leve som de ønsker, eller har noe imot dem som enkeltpersoner. Vår skepsis bunner derimot i en dyp uenighet med foreningens radikale kjønnsideologi. Vi er overbevist om at denne ideologien ikke vil føre til et bedre og mer stabilt samfunn på sikt. Tvert imot.

Tragisk nok får denne ideologien stadig større plass i norske barnehager og skoler. Det er derfor god grunn til å frykte at flere og flere barn og unge vil ende opp med kjønnsforvirring og usikkerhet, et utagerende seksualliv og store utfordringer i utviklingen av identitet, selvbilde og sunne relasjoner.

Øivind Benestad
Daglig leder av Stiftelsen MorFarBarn

Gå til innlegget

Ekteskap med tre menn -- en naturlig konsekvens?

Publisert 6 måneder siden - 1568 visninger

I Colombia er nå tre menn blitt offentlig registrert som ektefeller i et polyamorøst ekteskap. De er landets første "polyamorøse familie" etter at Colombia i fjor kjønnsnøytraliserte ekteskapet. Vil det være diskriminerende å nekte tre menn å inngå ekteskap, når to menn har lov til å gjøre det? Er kjærligheten mellom tre mennesker mindreverdig i forhold til den mellom to?


Den colombianske trioen

Les reportasjen og se bildene fra britiske Daily Mail om tre menn i Colombia som nylig er blitt offentlig registrert som ektefeller:

http://www.dailymail.co.uk/news/article-4602742/Colombia-s-THREE-man-marriage-legally-recognised.html


Mine egne kommentarer til denne nyheten fra Colombia:

Hvis kjønn er irrelevant i definisjonen av ekteskapet, er det få grunner til å holde fast på at antall personer betyr noe. Både historisk og kulturelt er ekteskap mellom to personer av samme kjønn MYE mer radikalt enn ekteskap bestående av flere personer.

Når samfunnet og kirken oppløser og demonterer ekteskapet mellom mann og kvinne som en unik institusjon, åpner man en demning. Fra nå av er alt mulig, ettersom det ikke lenger finnes allmenngyldige, objektive kriterier for hva et ekteskap er. Følelser, personlige preferanser og tidens trender vil avgjøre det meste.

Både Unge Venstre og FrP’s ungdomsparti vedtok for noen år siden at norsk ekteskapslov ikke bare bør være kjønnsnøytral, men også antallsnøytral. Er kjærligheten mellom tre personer mindre verdt enn kjærligheten mellom to? Dette er aktuelle spørsmål både blant politikere, aktivister og hos mannen i gata.

Hvis man er positiv til den kjønnsnøytrale ideologien, er det naivt å tro at par-normen vil forbli hellig og ukrenkelig. I forbindelse med etableringen av foreningen PolyNorge i september 2016, uttalte f.eks. lederen for Foreningen FRI (tidligere LLH):

«Alle samlivsformer har lik verdi, og vår vedtatte politikk er at det hverken er antall personer eller kjønn som skal avgjøre hva slags verdi samlivsformen har. […] Vi må åpne opp de trange normene, og det må være opp til hver enkelt hva de velger. Der deler vi tanken bak opprettelsen av PolyNorge.» (Intervju i avisen Dagen, 22/9-2016.)

Den kjønnsnøytrale ideologien proklamerer at ekteskapet er en sosial konstruksjon, en menneskelig oppfinnelse. Ekteskapet er ingen biologisk (eller guddommelig) forankret skaperordning, hevder man. Lovgivere og kirkeledere har derfor autoritet til å definere og omdefinere ekteskapet som de måtte ønske.

De dramatiske og destruktive konsekvensene av en slik ekteskapsforståelse – ikke minst for barn – vil vi se stadig tydeligere spor av. Men vår tids individualistiske rettighetstenkning, offerstrategi og følelsestyranni trumfer det meste. Det vil derfor trolig gå mange år før pendelen svinger – sannsynligvis også i Den norske kirke.

Gå til innlegget

Derfor melder jeg meg ut

Publisert 11 måneder siden - 3122 visninger

Rett etter avstemningen om likekjønnet vigsel på Kirkemøtet meldte jeg meg ut av Den norske kirke. Jeg gjør det med følgende begrunnelse:

NY LÆRE. Kirkemøtets flertall har i dag vedtatt en likekjønnet liturgi og lære for vigsel. Ekteskapet er blitt omdefinert i sin grunnstruktur. Den norske kirke har med dette endret sin skapelsesteologi om ekteskap, familie og barn. Det er nå blitt offisiell kirkelære at kjønn er irrelevant i det kristne ekteskapet.

I kirkens teologi om familien er ikke lenger mor og far Guds ordning for barns unnfangelse, fødsel og oppvekst. Også «medmor» og «medfar» vil bli en del av kirkens lære. Som en naturlig følge av dette vil Den norske kirke på sikt måtte godta at planlagt farløshet og morløshet er etisk høyverdig og i tråd med Jesu liv og budskap.

FEILGREP. Mange gleder seg over dette dramatiske vannskillet i Den norske kirkes teologi og praksis. Andre, meg selv inkludert, sørger dypt over den veien Kirkemøtets flertall har valgt. Jeg tror historien vil vise at innføringen av en kjønnsnøytral teologi var et gedigent feilgrep.

I motsetning til biskopene og Kirkemøtets flertall mener jeg at ingenting de siste årene har rokket ved sannheten i bispeutredningen «Kirkens enhet og troens fundamenter» fra 1997. Der konkluderte man slik: «Å sidestille heterofilt ekteskap med homofilt samliv er i strid med grunnleggende etiske prinsipper i Bibelen og må anses som kirkesplittende vranglære.»

UTMELDING. Jeg har i 15 år informert og argumentert, organisert og kjempet for ekteskapet og for mor-far-barn-relasjonens betydning i kirke og samfunn. Fordi Den norske kirke i dag har vedtatt å bryte med Bibelens og Jesu entydige ord om at ekteskapet er for mann og kvinne, opplever jeg at tiden er inne for å ta konsekvensene av min overbevisning. Kollisjonen mellom den nye læren og alt jeg i årevis har argumentert for og advart mot, gjør det uholdbart for meg å fortsette som før. Jeg melder meg derfor i dag ut av Den norske kirke.

GÅ ELLER BLI? Selv om jeg nå forlater Den norske kirke, respekterer jeg fullt ut alle mine meningsfeller som tar andre valg enn meg når det gjelder medlemskap. Hver enkelt må finne sin vei, blant annet ut fra egen overbevisning og samvittighet, kall og kirkelig tjeneste, lokale forhold og samarbeidsklima. Det finnes gode grunner for å bli værende i Den norske kirke, og det finnes gode grunner for å forlate den. Jeg vil oppmuntre alle til å respektere de valgene andre kristne gjør i forhold til å melde seg ut eller å bli. Vi bør unngå å utsette hverandre for anklager eller press. - Personlig ønsker jeg for øvrig å bli værende i det lutherske kirkelandskapet.

STØTTE. Av ulike årsaker er jeg dypt urolig for Den norske kirkes framtid. Men jeg ønsker kirken alt godt. I snart 500 år har den utført sin viktige gjerning i det norske folk. Jeg kommer til å oppmuntre og støtte mine meningsfeller i Den norske kirke til å arbeide offensivt og frimodig i troskap mot Guds ord. «La Kristi ord få rikelig rom hos dere!» Kol 3,16.

SANNHETEN. Engasjementet mitt for ekteskapet, familien og barnet tar ikke slutt fordi jeg nå melder meg ut av Den norske kirke. Jeg vil fortsette å arbeide på ulike arenaer med basis i følgende overbevisning: Sannheten går ikke ut på dato, og sannheten er aldri en tapt sak.

«Summen av ditt ord er sannhet.» Salme 119,160.

Øivind Benestad
Kirkemøtet, Trondheim,
30. januar 2017

Gå til innlegget

Lesetips

Gammel vin, ferskt brød
av
Åste Dokka
2 dager siden / 767 visninger
2 kommentarer
av
Søren Ferling
2 dager siden / 46 visninger
0 kommentarer
Tente Trump lunta?
av
Erling Rimehaug
8 dager siden / 7417 visninger
224 kommentarer
Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
16 dager siden / 2601 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
25 dager siden / 3441 visninger
29 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7687 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8284 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 2 måneder siden / 2497 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Borgerlig tilbakekomst
av
Berit Aalborg
rundt 8 timer siden / 156 visninger
1 kommentarer
Ingen konspirasjonsteori
av
Erling Grape
rundt 12 timer siden / 161 visninger
2 kommentarer
Trenger Gud mat?
av
Erik Andreassen
rundt 14 timer siden / 330 visninger
2 kommentarer
Islam som en tolkningsaktivitet
av
Farhan Shah
rundt 18 timer siden / 915 visninger
1 kommentarer
Vil verden bedras?
av
Jostein Sandsmark
rundt 19 timer siden / 684 visninger
28 kommentarer
Liberalistisk tospann
av
Vårt Land
rundt 20 timer siden / 118 visninger
1 kommentarer
De onde brødrene
av
Didrik Søderlind
rundt 20 timer siden / 706 visninger
10 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Roger Christensen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 5 timer siden / 1491 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 5 timer siden / 1491 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1491 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1491 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1491 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1491 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1491 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 6 timer siden / 1491 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 7 timer siden / 1491 visninger
Robin Tande kommenterte på
Det samme, gamle evangeliet?
rundt 7 timer siden / 1213 visninger
Tore Olsen kommenterte på
De onde brødrene
rundt 7 timer siden / 706 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
rundt 7 timer siden / 1491 visninger
Les flere