Øivind Benestad

Alder: 64
  RSS

Om Øivind

Født i Oslo, bor nå i Kristiansand. Studerte teologi. Jobbet ti år med kristent studentarbeid i Portugal, deretter 12 år i Norge. Jobbet 11 år i Åpne Dører. Har engasjert meg sterkt i forsvaret av ekteskapet som et samliv mellom mann og kvinne, og barns gudgitte rett til mor og far. Er nå daglig leder av Stiftelsen MorFarBarn. Tre viktige stikkord i den sammenheng: Biologi, barn og Bibel. Noe av det som betyr mye i livet mitt: Kristus, kona og kajakken - i den rekkefølgen.

Følgere

Et frimodig og vennlig nei

Publisert rundt 2 måneder siden - 6136 visninger

Finnes det gode grunner til ikke å støtte det som kalles en feiring av skeiv kjærlighet og mangfold? Svaret er et klart ja.

Skrevet av  Vidar Mæland Bakke, Nestleder i Frimodig kirke og Øivind Benestad, Daglig leder av Stiftelsen 
MorFarBarn

Den viktigste grunnen til å være skeptisk er «FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold». Denne foreningen er hovedarrangør eller medarrangør av Skeive dager og Pride-paradene i Norge. Fra å være en stemme for homofiles rettigheter og krav, har foreningen i dag en mye bredere agenda. Det uttalte idealet og målet er et grenseløst seksuelt mangfold, i klar opposisjon til tradisjonelle normer og familieverdier. Homofili er bare en liten del av foreningens agenda. Det ser man på flere måter, bl.a. i navnet som i 2016 ble endret fra LLH.

Skeive dager og Pride-parader bygger på en radikal kjønnsideologi. Hovedtrekkene i denne ideologien kan oppsummeres i tre punkter: 

1) Normalvarianter. 
Alle typer kjønn, kjønnsuttrykk og kjønnsidentiteter, seksuell atferd og seksuelle orienteringer framstilles som sidestilte «normalvarianter». All seksualitet, alle typer samliv og alle seksuelle handlinger mellom samtykkende voksne betraktes som positivt. Hetero, homo, bi, poly, pan, inter og trans er eksempler på slike sidestilte «normalvarianter» – like naturlige, normale og etisk høyverdige.

Antallet kjønn, kjønnsidentiteter, kjønnsuttrykk og seksuelle orienteringer er flytende, men i en oversikt fra Foreningen FRI finner man 18 slike «normalvarianter». I andre sammenhenger opereres det internasjonalt med opptil 71 seksuelle varianter.

Foreningen FRIs nåværende leder sa i et avisintervju: «Alle samlivsformer har lik verdi, og vår vedtatte politikk er at det verken er antall personer eller kjønn som skal avgjøre hva slags verdi samlivsformen har.» Naturlig nok er polygami og polyamorøse forhold en integrert del av det seksuelle mangfoldet, så lenge det skjer frivillig. 

2) Relativisme. 
I Foreningen FRI’s ideologi er betydningen av kjønn, av mann og kvinne, av far og mor, opphevet. Forskjellen på norm og unntak er visket ut. Ingen samlivsform eller seksuell atferd kan regnes som bedre enn andre. En gjennomført etisk relativisme er opphøyet til norm.

Det som er dramatisk, er ikke at den private interesseorganisasjonen Foreningen FRI med sine 2.000 medlemmer kjemper for et anarki av kjønn og seksualiteter. Det dramatiske er at denne ideologien nå er i ferd med å infiltrere politikk og lovverk, barnehager og skoler. Påvirkningen og indoktrineringen av våre barn og barnebarn er målrettet og urovekkende.

Det er på høy tid å våkne opp! Pride-ideologien opphøyer grenseløs seksualitet, ekstrem individualisme og en radikal etisk relativisme til samfunnets norm og ideal. Vi tror dette er et eksperiment som på sikt kan få svært negative konsekvenser for enkeltmennesker og samfunn.

3) Voksenperspektiv. I Foreningen FRIs kjønnsnøytrale univers ligger fokus på voksnes krav, ønsker og behov. Barneperspektivet får minimal oppmerksomhet. Voksne har rett til barn, men barn har ingen rett til sine egne foreldre. Det eneste barn trenger, er voksenpersoner med god omsorgsevne, sies det. Blodsbånd og slekt, arv og gener er derfor irrelevant og uvesentlig i et menneskes liv. TV-programmer som «Tore på sporet» forteller rørende historier, men de har kun betydning som underholdning.

Perspektivene vi har nevnt ovenfor, er det vanskelig å snakke høyt om i dagens offentlighet. Mange er redde for å bli stemplet som mørkemenn og trekker seg fra de åpne samtalene. I dagens kulturelle klima er det, paradoksalt nok, atskillig enklere å heise regnbueflagg og på den måten støtte Foreningen FRI, feire grenseløs seksualitet og applaudere oppløsningen av mor-far-barn-relasjonens unike betydning …

Pride-arrangørene oppfordrer menigheter og kristne til å delta i parader og heise regnbueflagg. Vi kan frimodig takke vennlig nei. Vi sier ikke av den grunn nei til kjærlighet, til sunt mangfold og til toleranse. Men vi sier nei til å støtte en forvirrende og ødeleggende kjønnsideologi uten moralsk og sosial bærekraft for individ og samfunn.

Trykket i Vårt Land 23. august 2018.

Gå til innlegget

10 år med kjønnsnøytral ekteskapslov

Publisert 4 måneder siden - 390 visninger

For 10 år siden – 11. juni 2008 – vedtok Stortinget den kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Samtidig med at ekteskapet ble endret i sin grunnstruktur, endret Stortinget samme dag også 4 andre lover som angår barn og familier: Barneloven + Bioteknologiloven + Adopsjonsloven + Partnerskapsloven.

Vedtakene for 10 år siden åpnet en demning. Resultatet er at det norske samfunn de siste årene har utviklet et helt nytt syn på kjønn og seksualitet, på unnfangelse og foreldreskap, på betydningen av mor og far, på slektskap og biologisk tilhørighet, på barn som en rettighet for voksne, og barn som noe man med god samvittighet kan bestille på det internasjonale fertilitetsmarkedet.


Lovendringene i juni 2008

1. EKTESKAPSLOVEN

§1 i Ekteskapsloven ble omformulert: ”To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap.”

2. BIOTEKNOLOGILOVEN
To kvinner i parforhold fikk rett til å få statens hjelp for å føde barn ved assistert befruktning med sæd fra en donor. Den som ikke føder barnet, kan bli ”medmor”.

3. BARNELOVEN
Barneloven fikk en ny bestemmelse: ”Eit barn kan ikkje ha både ein far og ei medmor.” (§4a) Det betyr at et barn med medmor ikke har noen far og farsslekt. Medmor overtar alle plikter og rettigheter for all framtid.

4. ADOPSJONSLOVEN
To menn eller to kvinner fikk rett til å adoptere norske og utenlandske barn på lik linje med mann og kvinne.

5. PARTNERSKAPSLOVEN
Denne loven, som var innført i 1993 med én stemmes overvekt, ble avskaffet. Partnerskapsloven var nesten identisk med Ekteskapsloven, men med én viktig forskjell: Partnerskapsloven regulerte forholdet mellom to voksne av samme kjønn, men uten at parene hadde rett til adopsjon og til barn ved kunstig befruktning med statens hjelp.
 

Saksbehandlingen

De radikale lovendringene ble vedtatt uten den vanlige prosedyren i viktige lovsaker:

a) Offentlig utredning (NOU),
b) Konsekvensanalyser,
c) Stortingsmelding.

Alt manglet!

Høyres Inge Lønning uttalte at han i hele sin politiske karriere aldri hadde vært med på en så ”undermåls saksbehandling”.


Kirkelig motstand

Avvisningen av den kjønnsnøytrale ekteskapsloven og tilhørende ideologi var overveldende:

2004 og 2005: Et enstemmig bispemøte
2006: 16 av 20 i Kirkens Lærenemnd
2007: 83 prosent av Kirkemøtet
2007: Ni av 11 biskoper
2007: 50 av 59 kristne høringsinstanser

(Les viktige høringsuttalelser på www.MorFarBarn.no under menyen ”Ekteskapskampen i kirken”.)

11. juni 2008: Mens debatten pågikk i Stortinget, ble det arrangert en manifestasjon med 16 appeller foran Stortinget. Alle appellene kan høres på www.MorFarBarn.no under menyen ”Kampen om ekteskapet”.
 

Stortingets usannheter om ekteskap og barn

Premissene og budskapet i den kjønnsnøytrale lovgivningen som ble vedtatt 11. juni 2008, var blant annet disse:

1. Ekteskapet er ingen biologisk forankret skaperordning med konkrete kjennetegn. Nei, ekteskapet er en ’sosial konstruksjon’, en menneskelig oppfinnelse og ordning som norske politikere har mandat til å definere og omdefinere som de vil.

2. Den biologiske relasjonen mellom mor, far og barn er ikke unik. Mor-far-barn-relasjonen er bare én varirant blant andre like naturlige og barnevennlige relasjoner og samlivsformer. Den kan derfor like gjerne erstattes av andre relasjoner. Planlagt farløshet bryter ikke med Barnekonvensjonens prinsipp om ”barnets beste”.

3. Blodsbånd, slekt, arv, gener og biologisk tilhørighet er uvesentlig i et menneskes liv. Sammenhengen mellom seksualitet og fruktbarhet, foreldre og barn, familie og biologisk slekt har minimal betydning. Det eneste som er viktig, er at barn har gode omsorgspersoner.
 

Omfattende konsekvenser

1. BARN og UNGE

De aller fleste barn og ungdommer under 25 år kan ikke huske at ekteskapet kun har vært for mann og kvinne. For de fleste barn og ungdommer er det en selvfølge at ekteskapet også er for to av samme kjønn. At det er like naturlig å ha to mammaer og to pappaer som mor og far, blir våre barn og barnebarn minnet om nesten daglig gjennom barnehage og skole, barne-TV og ungdomsprogrammer og i hele den norske kulturen. Og stakkars deg hvis du mener noe annet ....

2. HVA BLIR DET NESTE?

I den kjønnsnøytrale lovgivningen og tenkningen mister biologisk mor og far sin særstilling og sin unike betydning. Dette fører til tallrike og dramatiske konsekvenser. Å avskaffe det eneste objektive og naturgitte kriterium for ekteskap – mann og kvinne – betyr nemlig at man bare har følelser, subjektive meninger og tidsånden å bygge på. Fra da av er alt mulig.

10 år etter at den kjønnsnøytrale tenkningen ble statens offisielle ideologi, er dette blitt stadig mer tydelig. Ting som for 10-20 år siden var utenkelig, er nå blitt stuerent. Her er noen av de høyaktuelle temaene som vil prege den politiske og kulturelle debatten i tiden som kommer:

• Assistert befruktning for single kvinner
• Eggdonasjon til par
• Dobbeldonasjon med både egg og sæd til par og til enslige kvinner
• Flere enn to juridiske foreldre
• Surrogati
• Mer enn to kjønn
• Juridiske rammer for polyamorøse forhold
• Ekteskap for flere enn to personer
• Økt kjønnsforvirring blant barn og unge i kjølvannet av loven om juridisk kjønnsskifte m.m.
• Allmenn aksept for handel med sæd og egg, donorer og surrogatmødre på det internasjonale fertilitetsmarkedet


(Artikkelen ble publisert som en informasjonsannonse i papirutgaven av Vårt Land mandag 11. juni 2018. Les den og last den ned som et helsides PDF-dokument i fire farger.)

Gå til innlegget

Familiepolitikk på ville veier

Publisert 5 måneder siden - 4040 visninger

​​12 spørsmål til stortingspolitikerne om assistert befruktning for enslige kvinner. Åpent brev fra Stiftelsen MorFarBarn

Tirsdag 15. mai skal Stortinget debattere og stemme over endringer i Bioteknologiloven, deriblant forslaget om å gi enslige kvinner rett til assistert befruktning. Det er gode grunner til å stille noen grunnleggende spørsmål til dere som skal delta i debatten og stemme over svært viktige spørsmål.

1. FNs BARNEKONVENSJON. Som lovgivere er dere forpliktet på FNs Barnekonvensjon i alle saker som angår barn. Konvensjonen forutsetter konsekvent at barn har rett til to foreldre. Artikkel 7.1 sier f.eks.: «Barnet skal […] fra fødselen […], og så langt det er mulig, ha rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem.» Mener dere som stortingspolitikere at det er greit å bryte FNs Barnekonvensjon? Finner dere belegg i Barnekonvensjonen for at det er til barns beste å vokse opp uten far?

2. BARNEPERSPEKTIVET.  Ignorerer dere ikke barna og deres rettigheter hvis dere nekter dem å få kjennskap til far og hans slekt gjennom hele oppveksten – inkludert barnets egne halvsøsken, besteforeldre og søskenbarn? Hvor er barneperspektivet? Hvem taler barnas sak?

3. TO PROSENT.  Noen stortingspolitikere argumenterer med at rundt en fjerdedel av Norges 1,1 millioner barn i dag bor med én forelder, som regel mor. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (*) viser imidlertid at bare to prosent av fedre ikke har vært sammen med barna sine etter samlivsbruddet eller barnets fødsel. Synes dere det er uproblematisk at denne prosenten kommer til å øke kraftig hvis/når enslige kvinner får statens hjelp til å føde barn uten far?

4. UREDELIG SAMMENLIGNING? De aller fleste barn som nå vokser opp med en enslig mor, kjenner sin far og er jevnlig sammen med ham, selv om de ikke bor sammen med ham. Er det ikke uredelig å late som om disse barna er i samme situasjon som barn født ved assistert befruktning, der far er en ukjent og navnløs donor fram til barnet fyller 18 år?

5. BARNEMARKEDET. På den norske nettsiden foreldre.no ligger artikkelen «Kjøper seg drømmebarnet» (**). Artikkelen handler om hvordan norske kvinner kan få barn i Danmark ved assistert befruktning. I ingressen leser vi: «Det er bare å finne fram kredittkortet og bestille drømmebabyen.» Er dere som lovgivere komfortable med at dere nå kan bidra til å legitimere denne type handel med ufødte barn?

6. DONOR-PROBLEMER. Som dere trolig er klar over, er det i dag mangel på sæd fra norske donorer. Hvis enslige kvinner også skal tilbys sæd, vil mangelen trolig bli akutt. Synes dere det er greit at barn blir født med sæd fra en mann i et annet land, og kanskje fra et annet kontinent? Da vil det i tilfelle bli atskillig vanskeligere å identifisere og lete opp far/donor, slik barnet har rett til etter fylte 18 år. Eller vil dere følge Danmark, som tillater at sæd-donorer kan bli far til 25 barn, i stedet for 8 som i Norge?

7. DOBBELDONASJON OG SURROGATI. Vil dere åpne opp for at enslige kvinner som viser seg å være ufruktbare, skal ha rett til både sæd og egg – såkalt dobbeldonasjon? Som dere vet, er dette i dag forbudt i Norge, men Miljøpartiet De Grønne har allerede programfestet dobbeldonasjon for par, noe som innebærer at foreldrene ikke er i slekt med barnet. – Og hva med menns ønske om å få barn? Vil ikke både eggdonasjon og assistert befruktning for enslige kvinner bane vei for surrogati rundt neste sving?

8. SAMFUNNSEKSPERIMENT. Både ved assistert befruktning for enslige og ved eggdonasjon forlater staten det biologiske prinsipp (og naturlovene) på en dramatisk måte. Mor og far, biologiske relasjoner, blodsbånd, arv og slektstilhørighet blir bagatellisert og gjort irrelevant. «Omsorgspersoner» blir den nye definisjonen av foreldre. Dette er et paradigmeskifte i forståelsen av foreldre og barn, og et samfunnseksperiment av historiske dimensjoner , med barn i hovedrollen.

9. BARN SOM RETTIGHET. Dersom enslige kvinner får rett til assistert befruktning, sier samfunnet i klartekst at barn er blitt en rettighet. Hvis du har lyst på barn, vil staten hjelpe deg. Har dere hatt en grundig drøfting med folk fra ulike fagområder om de langsiktige konsekvensene av en slik rettighetstenkning? Er det ikke svært sannsynlig at samfunnets forståelse av barns unnfangelse og barns rettigheter, fars betydning og foreldreskapets forutsetninger på sikt vil bli endret i sine grunnvoller med en slik lovgivning? Bør ikke barns rett til to foreldre veie tyngre enn voksnes selvrealisering og «rett» til barn? Er det ikke uholdbart at barn blir en rettighet for voksne, men at far ikke lenger er en rettighet for barn?

10. FARS BETYDNING. Ved assistert befruktning for enslige vil sammenhengen mellom kjærlighet og seksualitet, forplantning og foreldreskap, barn og fedre bli enda mer uklar og problematisk enn den allerede er. Dette vil merkes ikke bare i lovverk og politikk, men også i skole og barnehage, i ungdomskulturen og i media. Ønsker virkelig Stortinget å bidra til at fars betydning blir bagatellisert og problematisert i norsk familiepolitikk og hos den oppvoksende generasjon?

11. UTFORDRENDE FOR BARN OG UNGE. Hva slags belastninger vil barn og unge, og ikke minst gutter, få i deres oppvekst, identitetsutvikling og selvforståelse hvis samfunnet definerer og lovfester far som irrelevant og betydningsløs? Hva kommuniserer samfunnet til unge mennesker med en slik ideologi? Og hva vil det føre til av krevende utfordringer hos de tusenvis av barn og unge som ikke får anledning til å vite noe som helst om sin far gjennom hele oppveksten?

12. RINGVIRKNINGER. Å lovfeste (a) at barn er en rettighet for enslige kvinner, (b) at far er overflødig, (c) at planlagt farløshet er til barns beste og (d) at barns rett til to foreldre ikke lenger gjelder, er dramatisk. Har dere som ansvarlige politikere og lovgivere virkelig tenkt dypt og lenge over de alvorlige og langsiktige ringvirkningene av en slik familiepolitikk? Med respekt å melde: Mye kan tyde på at det dessverre ikke er tilfelle.


(*) https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/215357?_ts=14b070c0438. (SSB-rapporten inkluderer ikke barn og fedre der barnet er registrert i Folkeregisteret med “ukjent far”.) 

(**) http://www.klikk.no/foreldre/gravid/kjoper-seg-drommebarnet-2361107 

Vennlig hilsen

Trykket i Vårt land 9. mai 2018

Gå til innlegget

Høyres dilemma: Er far overflødig? Hvem er mor?

Publisert 7 måneder siden - 2561 visninger

På Høyres landsmøte 6.-8. april skal partiet ta stilling til to skjebnesvangre spørsmål om barn og familiepolitikk: a) Bør Høyre åpne for assistert befruktning til enslige kvinner?  b) Bør partiet gå inn for eggdonasjon? 

Dersom landsmøtet svarer ja på de to spørsmålene, vil Stortinget trolig vedta begge deler i løpet av året. 

Det finnes sterke grunner til at delegatene på Høyres landsmøte (og alle andre!) bør reflektere grundig over tematikken.

a) ASSISTERT BEFRUKTNING FOR ENSLIGE KVINNER

1. FNs Barnekonvensjon. Da Stortinget i 1991 sluttet seg til FNs Barnekonvensjon (BK), innebar det at alle lover som angår barn, må være i pakt med innholdet og prinsippene i BK. I BK er det en krystallklar forutsetning at barn har rett til to foreldre. BK bruker derfor konsekvent begrepene «begge foreldre», «foreldrene» og «foreldre» – til sammen 38 ganger.

2. Er planlagt farløshet til barns beste? «Barnets beste» er et grunnleggende prinsipp i Barnekonvensjonen, se Artikkel 3. Mener Høyre at det er i tråd med BK og til barns beste å frata dem retten til far før fødselen? Er det til barns beste å nekte dem kjennskap til far og hans slekt – inkludert barnets egne halvsøsken – gjennom hele oppveksten?

3. To typer farløshet. De aller fleste barn som i dag vokser opp med enslige mødre, kjenner sin far. Mange har jevnlig kontakt med far, selv om de ikke bor sammen med ham. De er i en helt annen situasjon enn barn som blir født planlagt farløse med statens hjelp, der far er en ukjent og navnløs donor fram til barnet fyller 18 år.

4. Store ringvirkninger. Å lovfeste (a) at barn er en rettighet for enslige kvinner, (b) at far er overflødig, (c) at planlagt farløshet er til barns beste og (d) at barns rett til to foreldre ikke lenger gjelder, er dramatisk. Samfunnets forståelse av unnfangelse og foreldreskap, av fars betydning og barns grunnleggende rettigheter vil bli endret i sine grunnvoller.


b) EGGDONASJON

5. Eggdonasjon og Barnekonvensjonen. Også eggdonasjon bryter med FNs Barnekonvensjon, slik assistert befruktning til enslige kvinner gjør. Kan det defineres som «barnets beste» å bli fratatt retten til å vokse opp med og kjenne sin genetiske mor?

6. Bare for par med kvinne og mann? Bør eggdonasjon kun bli tillatt for par der mannen i forholdet bidrar med sæd? Eller bør eggdonasjon også bli tilgjengelig for andre?

7. Dobbeldonasjon. Hva om både mannen og kvinnen er ufruktbare? Vil paret da ha rett til både sæd og egg, såkalt «dobbeldonasjon», slik Miljøpartiet De Grønne har programfestet? Verken mannen eller kvinnen vil i så fall være i slekt med barnet. På grunn av «det biologiske prinsipp» i norsk lovgivning er dobbeldonasjon forbudt i Norge. Minst én av foreldrene må være i genetisk slekt med barnet.

Forbudet mot dobbeldonasjon henger i en svært tynn tråd dersom de aktuelle forslagene om assistert befruktning for enslige kvinner og eggdonasjon blir vedtatt.

8. Lesbiske par og enslige kvinner. Bør også ufruktbare kvinner i lesbiske parforhold og ufruktbare enslige kvinner få rett til eggdonasjon? Begge disse gruppene vil naturlig nok trenge dobbeldonasjon med både sæd og egg. Blir dobbeldonasjon neste kampsak?

9. Surrogati. Eggdonasjon vil utvilsomt gjøre veien til surrogati kortere og enklere. Hvis man er motstander av surrogati, virker det korttenkt og selvmotsigende å gå inn for eggdonasjon.

Overfladisk retorikk. Hittil har mange norske politikere latt seg styre av retorikk om voksnes «likestilling», «rettigheter» og «diskriminering». Politikere og lovgivere bør i mye større grad ta hensyn til barns rettigheter, barns likestilling og den diskriminering barn blir påført når de blir fratatt retten til sin egen far eller mor. Er det akseptabelt at voksnes ønsker og krav overkjører barns rett til to foreldre og til sin egen mor?

Skritt for skritt. Norske lovgivere har de siste årene tatt ett skritt om gangen i familiepolitikken. Hver ny lovendring er blitt behandlet som et isolert spørsmål, uten å ta hensyn til helheten, den indre logikken og de omfattende konsekvensene av hvert vedtak. Resultatet er at vi nå er i ferd med å få en lovgivning angående barn, foreldreskap og familie som de fleste for få år siden oppfattet som barnefiendtlig, utopisk og science fiction-preget. 

Alvoret. Et tydelig eksempel på hvor alvorlig situasjonen er blitt, finner vi i det internasjonale og kommersielle fertilitetsmarkedet. Her handler man med sæd og egg, donorer og surrogatmødre. Ufødte barn er blitt en handelsvare. En informativ og urovekkende artikkel på nettstedet Foreldre.no beskriver det slik: «Ønsker du et barn med en kjekkas med høy utdannelse og mørkt hår? Eller vil du ha en lys og blåøyd baby? Det er bare å finne frem kredittkortet og bestille drømmebabyen.»

Norske politikere har de siste årene vært medspillere i et samfunnseksperiment av historiske dimensjoner, med barn i hovedrollen. Hvis Høyre nå ikke setter foten ned, men blir med videre som aktør og pådriver, er det mildt sagt uforståelig og skuffende.

Øivind Benestad
Daglig leder av Stiftelsen MorFarBarn


Artikkelen stod på trykk i Vårt Lands papirutgave onsdag 4. april 2018.

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Et lederskap for vår tid
av
Trygve Svensson
rundt 1 time siden / 16 visninger
0 kommentarer
Sammen for et varmere klima?
av
Synne Dokka
rundt 4 timer siden / 38 visninger
0 kommentarer
En ordning som kan bety alt
av
Bent Høie
rundt 4 timer siden / 49 visninger
0 kommentarer
Prosessen i KrF
av
Inga Sandstad
rundt 6 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Et lederskap for vår tid
av
Trygve Svensson
rundt 7 timer siden / 789 visninger
0 kommentarer
Prestekrisen krever tiltak
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 119 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Torgeir Tønnesen kommenterte på
Brev til en sint og bekymret kristensjel
2 minutter siden / 596 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hvem er redd for Jordan Peterson?
18 minutter siden / 599 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
32 minutter siden / 2940 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Høyres maktdemonstrasjon
42 minutter siden / 2855 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Brev til en sint og bekymret kristensjel
43 minutter siden / 596 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Hvem er redd for Jordan Peterson?
rundt 1 time siden / 599 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 2940 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 2 timer siden / 2940 visninger
Per Søetorp kommenterte på
Brev til en sint og bekymret kristensjel
rundt 2 timer siden / 596 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Høyres maktdemonstrasjon
rundt 2 timer siden / 2855 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Høyres maktdemonstrasjon
rundt 2 timer siden / 2855 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 3 timer siden / 2940 visninger
Les flere