Øivind Benestad

Alder: 65
  RSS

Om Øivind

Født i Oslo, bor nå i Kristiansand. Studerte teologi. Jobbet ti år med kristent studentarbeid i Portugal, deretter 12 år i Norge. Jobbet 11 år i Åpne Dører. Har engasjert meg sterkt i forsvaret av ekteskapet som et samliv mellom mann og kvinne, og barns gudgitte rett til mor og far. Er nå daglig leder av Stiftelsen MorFarBarn. Tre viktige stikkord i den sammenheng: Biologi, barn og Bibel. Noe av det som betyr mye i livet mitt: Kristus, kona og kajakken - i den rekkefølgen.

Følgere

KRIK ved et veiskille

Publisert 27 dager siden

KRIK står ved et veiskille der samlivsetikk og forventninger til ledere står i fokus. Veivalget vil få store konsekvenser. Meningene spriker, og KRIK har fått innspill og råd fra mange hold. Sist ut er Åsmund Aksnes, leder i «Åpen Kirkegruppe – et kristent fellesskap for alle skeive», i et innlegg i Vårt Land 22. august. Flere av påstandene hans trenger å bli imøtegått.

1. SKAPT SÅNN? Aksnes skriver om skeive som «lever slik Gud har skapt dem». Med respekt å melde er dette både dårlig vitenskap og uforsvarlig teologi.

Vitenskapelig finnes det ikke noe klart svar på hva som forårsaker skeive følelser av ulikt slag. Men de fleste fagfolk mener at de trolig skyldes et komplekst samspill av psykologiske, sosiale, kulturelle og eventuelt ukjente biologiske faktorer. Studier av eneggede, voksne tvillinger der minst én i tvillingparet har homofile følelser, viser at en genetisk forklaring er svært lite sannsynlig. Å hevde på generelt grunnlag at skeive er «skapt sånn» eller «født sånn», er en påstand uten vitenskapelig dekning.

Også teologisk er påstanden «skapt sånn» helt uholdbar. Den tar nemlig ikke på alvor at vi lever i en ufullkommen verden, der svært mye ikke fungerer i tråd med Guds opprinnelige skapervilje. Vi lever etter syndefallet, og vi er alle preget av fallets dyptgripende konsekvenser på alle nivåer i personligheten vår.

Absolutt alle mennesker er født med tallrike tilbøyeligheter, følelser, tanker, begjær, etc. som ikke er i pakt med Guds skapervilje. Både Jesus og apostlene understreker gang på gang at mye i vår personlighet ikke er gudskapte og gudvillede egenskaper. De er tvert imot trekk i vår natur og person som vi må jobbe med, og ved Guds hjelp leve i helliggjørelse og med et fornyet sinn. Se f.eks. Romerbrevet 12,1-2.

2. MENNESKEVERD. Både direkte og indirekte kommuniserer Aksnes at skeive medmennesker blir sett ned på, har mindre verdi og blir tillagt et annenrangs menneskeverd i kristne grupperinger som har en annen samlivsteologi enn Åpen Kirkegruppe. Denne alvorlige og dramatiske anklagen er usann. Uansett hva folk mener, hva de føler og hvordan de lever, så har de samme menneskeverd som alle andre, de har samme verdi i Guds øyne og er like høyt elsket av ham. Dette står alle ansvarlige kristne sammen om. Å antyde noe annet er manipulerende.

3. NYE UTFORDRINGER. Dersom KRIK oppløser betydningen av kjønn, av mann og kvinne, av mor og far, og lar seksualiteten komme i fri flyt med Kardemommeloven som grunnvoll, vil dette selvsagt glede både Åpen Kirkegruppe og en del andre. Men for svært mange unge vil usikkerheten, forvirringen og utprøvingen angående kjønn og seksualitet, selvbilde og identitet øke og skape nye utfordringer.

Hvis heller ikke KRIK skal være et sted der lederne med empati og kjærlighet kommuniserer Guds gode rammer og vilje for sex og samliv, vil det være et stort tap for tusenvis av ungdommer. Og den samlivsetiske forvirringen og ensrettingen i norsk ungdomskultur vil bli enda sterkere.

4. ANTALLET. Aksnes gjør et regnestykke der han antar at rundt 5 prosent av KRIKs medlemmer er skeive. Ingen vet hvor mange det er, men 5 prosent er etter all sannsynlighet for høyt. Den siste nasjonale levekårsundersøkelsen fra Statistisk Sentralbyrå for noen år siden, der antallet homofile, lesbiske og bifile ble kartlagt, viste at det gjelder 1,2 prosent av befolkningen. Undersøkelser i flere vestlige land gir liknende tall. For å gardere seg mot ukjente og usikre faktorer har det vært vanlig blant fagfolk å operere med tallet 1-3 prosent.

5. KRISEMAKSIMERING. Med dramatiske ord beskriver Aksnes hva han mener kan skje med KRIK-medlemmer som opplever seg som skeive og ikke oppfyller de samlivsetiske kriteriene for å bli leder i KRIK. Ifølge Aksnes står disse i fare for å oppleve skam og fortvilelse, psykiske problemer og selvmord.

For å si det i klartekst: Dette er maktspråk og hersketeknikk – ikke minst når selvmord trekkes inn som argument for å presse meningsmotstandere til enighet eller taushet. Selvmord er en meget kompleks og sammensatt tematikk, som vanligvis har sin årsak i flere faktorer og som man aldri bør snakke overflatisk om. Å bruke det som våpen mot meningsmotstandere, er uansvarlig og uverdig.

6. HOMOFILI SOM DØRÅPNER. Mange kristne tenker at diskusjonen i KRIK, og også i samfunnet, først og fremst dreier seg om homofili. Det stemmer ikke lenger.

Homofili har fungert som døråpner inn i et helt nytt seksualetisk landskap. Når man først har godtatt at kjønn ikke har noen betydning i ekteskap, samliv og foreldreskap, er veien kort til også å endre mening om andre beslektede spørsmål. Bordet fanger.

7. OMFANGET. Ledelsen i KRIK må være seg bevisst at beslutningen de nå tar, på sikt vil forme organisasjonens grunnleggende forståelse av kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsskifte, seksualitet, forplantning og fertilitetsmarked, barn og foreldreskap, biologi og følelser, mor-far-barn-relasjonen og betydningen av slekt og blodsbånd. Alle disse tingene henger intimt sammen, enten man liker det eller ikke.

Det er i sannhet mye som står spill – både for KRIK som kristen organisasjon og for de 15.000 medlemmene.

Gå til innlegget

Antallet Pride-parader i Norge har eksplodert de siste årene. Dette året går ca 30 parader av stabelen rundt om i landet. Presset for å delta er stort. Hvilke grunner kan man ha for ikke å ta del i slike parader? Her er noen av mine begrunnelser for å si et vennlig nei takk:

1. FRONTKOLLISJON. 
Ved å gå i en Pride-parade vil jeg være med på å legitimere og støtte ideologien som ”FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold” står for. Foreningen er arrangør eller medarrangør av de fleste norske paradene. Deres radikal kjønnsideologi og agenda, som jeg her kaller Pride-ideologien, frontkolliderer med min egen overbevisning om kjønn og seksualitet, ekteskap og barn. Derfor er det uaktuelt for meg å delta.

2. GRENSELØST MANGFOLD.
Pride-paradene handler ikke om generelt mangfold i samfunnet, men om seksuelt mangfold. Dette har også vært budskapet knyttet til det såkalte regnbue-flagget fra det ble brukt første gang, i San Francisco i 1978. Pride formidler et budskap om seksualitet i fri flyt, der ingenting er bedre, mer bærekraftig eller mer barnevennlig enn noe annet. Hetero, homo, bi, poly, trans, pan, sadomasochisme, tallrike kjønnsidentiteter, osv. blir helt og fullt sidestilt. Forskjellen på norm og unntak er opphevet.

3. MINORITETENES DOMINANS. 
Foreningen FRI har totalt ca 3.300 medlemmer. Denne private interesseorganisasjonen krever ikke bare aksept for sin radikale kjønnsideologi; de jobber for dominans og hegemoni i samfunn, skole og barnehage. Pride-paradene bidrar til å gi dem dette. Personlig mener jeg det er ulogisk og uforsvarlig at denne lille gruppa skal være en dominerende premissleverandør i samfunnets lovgivning og forståelse angående kjønn, ekteskap, barn og familie.

4. BARNEPERSPEKTIVET. 
Pride er gjennomsyret av voksnes ønsker, behov og krav. Barneperspektivet får minimal oppmerksomhet. Barn er blitt en rettighet for voksne, men barn har ikke lenger rett til sin egen mor og far. Barnediskrimineringen er åpenbar. Pride opphøyer grenseløs seksualitet, ekstrem individualisme og en radikal etisk relativisme til samfunnets norm og ideal. I praksis er dette et gedigent sosialt eksperiment med barn i hovedrollen, der ingen har oversikt over konsekvensene på lang sikt.

5. BIOLOGIENS BETYDNING. 
I Pride-ideologien blir planlagt farløshet og morløshet betraktet som positivt for barn, voksne og samfunn. I Foreningen FRI’s etiske univers er mor og far dypest sett overflødige og irrelevante. I dokumentet «Familiepolitisk strategi» sier de tydelig at genetikk, blodsbånd og biologisk slektskap ikke bør være en del av samfunnets forståelse og definisjon av familie og foreldreskap.

6. VÅRE BARN OG BARNEBARN. 
Pride-ideologien bidrar aktivt til å presse voksnes problemstillinger angående seksualitet, kjønn og samliv ned i barnehager og skoler. I stadig sterkere grad blir våre barn og barnebarn påvirket og formet i Pride-ideologiens bilde, ofte uten at foreldrene blir informert eller spurt. For mange barn og unge kan forvirring, usikkerhet og alvorlige utfordringer med egen kjønnsidentitet bli resultatet. Med sine kurs i «Rosa kompetanse» har Foreningen FRI åpne dører inn i skoler og barnehager med seminarer og undervisning – betalt av staten (!).

7. MANGE KJØNN. 
”Kjønnsmangfold” er et nøkkelord i Pride-ideologien. Ordet er også en del av foreningen FRI’s fulle navn: FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. «Det finnes et mangfold av kjønn,» står det i deres Politiske plattform. Med en kjønnsforståelse som er i fri flyt, blir alle våre barn og barnebarn nå påtvunget et nytt, krevende og potensielt destruktivt livsprosjekt: Er jeg egentlig gutt? Kanskje jeg ikke er jente? Eller kanskje jeg er noe annet? I Pride-ideologien blir kjønn definert ut fra følelser, ikke biologi, og endring av juridisk kjønn hos barn ned til 6 år vurderes som positivt.

8. MOR-FAR-BARN-RELASJONEN. 
Pride oppløser betydningen av mann og kvinne, far og mor. Relasjonen mellom mor, far og barn får ikke lenger stå i noen særstilling. Den regnes bare som en normalvariant blant mange andre varianter, til tross for at denne relasjonen er unik og vesensforskjellig fra alle andre relasjoner. (Det er faktisk bare én kvinne og én mann som kan få barn sammen.) Å oppløse betydningen av det som har vært grunncellen i alle sivilisasjoner gjennom alle tider, basert på biologi og barns tilknytning til sin mor og far, er et samfunnseksperiment av historiske dimensjoner.

9. EKTESKAPET. 
Pride-ideologien definerer ekteskapet som en sosial konstruksjon, altså en menneskelig oppfinnelse og ordning som politikere og folk flest fritt kan definere og omdefinere som de måtte ønske. For meg – og for de fleste mennesker i verden – er ekteskapet pr definisjon for kvinne og mann. Det er en biologisk forankret institusjon der kjønnspolaritet, forplantning og barn hører intimt sammen.

Mangfoldet i Pride-ideologien inkluderer ikke bare likekjønnet ekteskap, men også polygami og polyamorøse forhold. «Vår vedtatte politikk er at det verken er antall personer eller kjønn som skal avgjøre hva slags verdi samlivsformen har,» sa den nåværende lederen i FRI til en avis. Derfor støtter foreningen også PolyNorge i deres kamp for offentlig aksept og juridiske rammer rundt seksuelle relasjoner mellom flere enn to personer.

10. SAMLIVSANARKI. 
Personlig er jeg overbevist om at Pride-ideologien ikke gir oss et bedre og mer stabilt samfunn, tryggere og mer bærekraftige relasjoner, eller flere velfungerende og solide familier. Tvert imot. Jeg tror at visjonen om et grenseløst seksuelt mangfold basert på en radikal etisk relativisme, heller vil føre til et samlivsanarki der forvirring, utrygghet og en lang rekke negative følger for individer og samfunn blir resultatet.

TOLERANSE. 
Når alt dette er sagt, vil jeg understreke at jeg verken fordømmer, forakter eller tar avstand fra folk som er uenig med meg. Tvert imot ønsker jeg mine meningsmotstandere og ulike seksuelle minoriteter alt godt. Jeg prøver å skjelne klart mellom ideologier og personer, og jeg ønsker å møte alle mennesker med åpenhet, respekt og vennlighet. Jeg avviser store deler av Pride-ideologien, men samtidig forsvarer jeg helhjertet folks rett til å mene og leve på tvers av det jeg selv mener er rett og sant og godt. Kort sagt handler det om toleranse.

PS:
Denne artikkelen finnes også som et PDF-ark i A4-størrelse i fire farger. Last det ned her.

Gå til innlegget

Den kjønnsnøytrale ekteskapsloven er 10 år. Konsekvensene av loven er dramatiske, men mange fortrenger eller bagatelliserer den kjønnsnøytrale ideologiens skadevirkninger på grunnleggende temaer som kjønn og seksualitet, barn og familie, blodsbånd og foreldreskap.

For 10 år siden – 1. januar 2009 – trådte den nye, kjønnsnøytrale ekteskapsloven i kraft. Samme dag ble det også innført radikale endringer i fire andre lover som angår barn og familie:

Barneloven + Bioteknologiloven + Adopsjonsloven + Partnerskapsloven.

Det som skjedde for 10 år siden, åpnet en demning: Mor-far-barn-relasjonens særstilling og unike betydning ble oppløst. Far og hans slekt ble definert som overflødig i barns og voksnes liv. Konsekvensene er enorme, bl.a. disse:

Lovene fra 2009 proklamerer direkte eller indirekte at: 

A. Kjønn er irrelevant og uten betydning for barn og familie.

B. Den biologiske familien med mor, far og barn er bare én blant diverse sidestilte varianter.

C. Blodsbånd, gener og biologisk slektskap betyr lite eller ingenting.

D. Far er uvesentlig og unødvendig, en ”medmor” er like bra.

E. Voksne har rett til barn, men barn har ingen rett til sin egen mor og/eller far.

F. Planlagt farløshet bryter ikke med kravet om ”barnets beste” i FNs Barnekonvensjon.

Den kjønnsnøytrale ideologien har de siste årene bidratt til en dramatisk endring i samfunnets tenkning om:

• ekteskapets definisjon og særpreg 

• foreldreskap 

• barns rettigheter 

• hvordan barn blir unnfanget

• antall kjønn

• kjønnsskifte

• det biologiske prinsipp                  

• betydningen av mor og far                   

• kjønnsidentitet                           

• eggdonasjon 

• dobbeldonasjon med både sæd og egg

• assistert befruktning for enslige kvinner

• surrogati                                     

• polyamorøse forhold                      

• flere enn to juridiske foreldre        

• seksualitetens mening og rammer  

• handelen med sæd og egg, donorer og surrogatmødre på det internasjonale fertilitetsmarkedet    
 

Sannheter proklamert av den verdensvide kirke:
Et tidløst JA-budskap som ikke går ut på dato

• JA til Bibelen som øverste autoritet for tro, lære og liv.

• JA til ekteskapet som Guds skaperordning for mann og kvinne, undervist og bekreftet av Jesus og apostlene.

• JA til mor-far-barn-relasjonens særstilling og unike betydning.

• JA til barns gudgitte rett til å kjenne sin egen mor og far. Verken mor eller far er overflødig.

• JA til barn som en gave, ikke som en rettighet eller handelsvare.

• JA til betydningen av blods-bånd, slekt og biologisk tilhørighet.

• JA til FNs Barnekonvensjon, artikkel 7.1: «Barn har rett til, så langt det er mulig, å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem.»

• JA til et tydelig barneperspektiv i kristen teologi og praksis.

• JA til biologiske realiteter, barns rettigheter og Bibelens budskap. Biologien, barnet og Bibelen gir samme svar: Mor-far-barn-relasjonen er unik, og ekteskapet er en biologisk forankret skaperordning for mann og kvinne.


Øivind Benestad
Daglig leder av Stiftelsen MorFarBarn

Teksten ble 4. januar 2019 publisert som en helsides info-annonse i papirutgaven av Vårt Land. Den kan leses her: 

http://morfarbarn.no/site/morfarbarn.no/files/kjonnsnoytral-ekteskapslov-i-10-ar.pdf



Gå til innlegget

Et frimodig og vennlig nei

Publisert rundt 1 år siden

Finnes det gode grunner til ikke å støtte det som kalles en feiring av skeiv kjærlighet og mangfold? Svaret er et klart ja.

Skrevet av  Vidar Mæland Bakke, Nestleder i Frimodig kirke og Øivind Benestad, Daglig leder av Stiftelsen 
MorFarBarn

Den viktigste grunnen til å være skeptisk er «FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold». Denne foreningen er hovedarrangør eller medarrangør av Skeive dager og Pride-paradene i Norge. Fra å være en stemme for homofiles rettigheter og krav, har foreningen i dag en mye bredere agenda. Det uttalte idealet og målet er et grenseløst seksuelt mangfold, i klar opposisjon til tradisjonelle normer og familieverdier. Homofili er bare en liten del av foreningens agenda. Det ser man på flere måter, bl.a. i navnet som i 2016 ble endret fra LLH.

Skeive dager og Pride-parader bygger på en radikal kjønnsideologi. Hovedtrekkene i denne ideologien kan oppsummeres i tre punkter: 

1) Normalvarianter. 
Alle typer kjønn, kjønnsuttrykk og kjønnsidentiteter, seksuell atferd og seksuelle orienteringer framstilles som sidestilte «normalvarianter». All seksualitet, alle typer samliv og alle seksuelle handlinger mellom samtykkende voksne betraktes som positivt. Hetero, homo, bi, poly, pan, inter og trans er eksempler på slike sidestilte «normalvarianter» – like naturlige, normale og etisk høyverdige.

Antallet kjønn, kjønnsidentiteter, kjønnsuttrykk og seksuelle orienteringer er flytende, men i en oversikt fra Foreningen FRI finner man 18 slike «normalvarianter». I andre sammenhenger opereres det internasjonalt med opptil 71 seksuelle varianter.

Foreningen FRIs nåværende leder sa i et avisintervju: «Alle samlivsformer har lik verdi, og vår vedtatte politikk er at det verken er antall personer eller kjønn som skal avgjøre hva slags verdi samlivsformen har.» Naturlig nok er polygami og polyamorøse forhold en integrert del av det seksuelle mangfoldet, så lenge det skjer frivillig. 

2) Relativisme. 
I Foreningen FRI’s ideologi er betydningen av kjønn, av mann og kvinne, av far og mor, opphevet. Forskjellen på norm og unntak er visket ut. Ingen samlivsform eller seksuell atferd kan regnes som bedre enn andre. En gjennomført etisk relativisme er opphøyet til norm.

Det som er dramatisk, er ikke at den private interesseorganisasjonen Foreningen FRI med sine 2.000 medlemmer kjemper for et anarki av kjønn og seksualiteter. Det dramatiske er at denne ideologien nå er i ferd med å infiltrere politikk og lovverk, barnehager og skoler. Påvirkningen og indoktrineringen av våre barn og barnebarn er målrettet og urovekkende.

Det er på høy tid å våkne opp! Pride-ideologien opphøyer grenseløs seksualitet, ekstrem individualisme og en radikal etisk relativisme til samfunnets norm og ideal. Vi tror dette er et eksperiment som på sikt kan få svært negative konsekvenser for enkeltmennesker og samfunn.

3) Voksenperspektiv. I Foreningen FRIs kjønnsnøytrale univers ligger fokus på voksnes krav, ønsker og behov. Barneperspektivet får minimal oppmerksomhet. Voksne har rett til barn, men barn har ingen rett til sine egne foreldre. Det eneste barn trenger, er voksenpersoner med god omsorgsevne, sies det. Blodsbånd og slekt, arv og gener er derfor irrelevant og uvesentlig i et menneskes liv. TV-programmer som «Tore på sporet» forteller rørende historier, men de har kun betydning som underholdning.

Perspektivene vi har nevnt ovenfor, er det vanskelig å snakke høyt om i dagens offentlighet. Mange er redde for å bli stemplet som mørkemenn og trekker seg fra de åpne samtalene. I dagens kulturelle klima er det, paradoksalt nok, atskillig enklere å heise regnbueflagg og på den måten støtte Foreningen FRI, feire grenseløs seksualitet og applaudere oppløsningen av mor-far-barn-relasjonens unike betydning …

Pride-arrangørene oppfordrer menigheter og kristne til å delta i parader og heise regnbueflagg. Vi kan frimodig takke vennlig nei. Vi sier ikke av den grunn nei til kjærlighet, til sunt mangfold og til toleranse. Men vi sier nei til å støtte en forvirrende og ødeleggende kjønnsideologi uten moralsk og sosial bærekraft for individ og samfunn.

Trykket i Vårt Land 23. august 2018.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
25 dager siden / 5273 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
26 dager siden / 2391 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
23 dager siden / 1809 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 1803 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
27 dager siden / 1790 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
25 dager siden / 1757 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
20 dager siden / 1688 visninger
Kravet om bagatellisering
av
Espen Ottosen
26 dager siden / 1471 visninger
Er ensomhet en sykdom?
av
Magne Nylenna
rundt 1 måned siden / 1293 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere