Bernt Aksel Larsen

Alder: 52
  RSS

Om Bernt

Følgere

Vårt oppgjør med askesen

Publisert 6 dager siden - 4501 visninger

I vår menighet burde man ikke være rik eller ta høy utdanning. Da vi tok et oppgjør med denne linjen, begynte kritikken.

Menigheten jeg tilhører har snart 120 års historie bak seg. Trosgrunnlaget er uforandret siden starten, men noen stiller nok spørsmål om hvorvidt den etiske forståelsen har endret seg. Dette gjelder for eks­empel et bibelvers som har vært viktig i vår forkynnelse: «Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Far i seg.» (1. Joh 2,15)

Grunnlegger Johan Oscar Smith mente ikke at «det som er i verden» i seg selv er noe negativt. Det viktige var at den kristne elsket Gud, ikke «det som er i verden». Smith var opptatt av at vi skulle avvise «kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier».

Usunn dreining

Etter grunnleggerens død endret dette seg noe i menigheten vår. Man la fortsatt mest vekt på menneskets indre liv, og på å fornekte begjæret, men det ble i økende grad fokusert på «det som er i verden». Forståelsen dreide i en asketisk retning. Fra talerstolene ble det av og til forkynt at man ikke burde være rik, man burde ikke ta høyere utdanning, og – ut over det høyst nødvendige for å overleve – burde en kristen ikke eie særlig mye jordisk gods.

En slik forståelse kan skape grobunn for usunnhet og ta bort noe av livsgleden Gud ønsker å gi oss. Særlig på 80-tallet preget dette deler av menigheten. Det kunne sees på klær, på biler, på hus og inventar. Etikken handlet om hva man ikke burde eie, i stedet for hva man kunne utrette for andre med det man eide.

Selv ut på 90-tallet hang noe av denne forståelsen igjen. Brunstad, menighetens samlingssted utenfor Tønsberg, var for eks­empel fullt av telt og camping-
vogner. Selv om det kunne være både svært upraktisk og ukomfortabelt å ­stable en stor familie inn i en gammel campingvogn, var det uaktuelt å bygge mer komfortable hytter. Det skulle følge litt ­«lidelse» med et kristenliv.

Radikal endring

Etter et lederskifte i menigheten tidlig på 90-tallet ble det ­arbeidet med å føre forståelsen tilbake til den linjen Johan O. Smith hadde stått for. Et kristenliv skal ikke være asketisk og trist, kristendom handler om livsglede og sunnhet. Helliggjørelsen – det å utvikles til å bli mer lik Kristus – handler ikke om å ta avstand fra jordiske ting i seg selv, men om det som skjer inne i mennesket, om å vinne over begjæret etter det jordiske.

I løpet av noen år ble forståelsen radikalt forandret. Menigheten har bygget ut Brunstad til å bli et moderne konferansesenter der man kan bo komfortabelt. Det blir satset tungt på fasiliteter for å gi barn og unge et sunt aktivitetstilbud.

Etter min mening forsvant oppmerksomheten på «det som er i verden». I stedet er vi mer enn noen gang blitt opptatt av kampen mot menneskets begjær, og av kjærligheten til Gud. Menighetslivet og de ytre rammene har endret karakter. Det er blitt mer fritt og åpent. Så langt jeg kan skjønne vil det overveldende fler­tallet av medlemmer i dag si at menigheten først og fremst er preget av trivsel, sunnhet og livsglede.

«Mammondyrkelse»

Det underlige er at det er ingenting vi er blitt så sterkt kritisert for som nettopp denne endringen. De som fremdeles­ ­ønsket en asketisk linje har funnet en ­felles plattform med ikke-troende som har sterke meninger om menigheten. Det hevdes at vår kristendom nå bare handler om «dyrkelse av mammon». Også fra enkelte kristne utenfor vårt trossamfunn opplever vi betydelig kritikk som synes å være basert på en forståelse om at kristen­livet bør være asketisk.

La meg understreke at jeg absolutt ikke har noen sans for såkalt «herlighetsteologi». Jeg tror ikke kristenlivet handler­ om rikdom. Derimot tror jeg at en som elsker Gud gjerne vil skaffe seg midler til å få utrettet så mye som mulig for andre mennesker i sin levetid.

Hva ville apostelen Johannes sagt om han kunne se hvordan menigheten vår har endret seg? Jeg tror faktisk han ville nikket anerkjennende.

Først publisert i Vårt Land, 20. mars 2017. 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Maktfaktorer
av
Kjell G. Kristensen
rundt 7 timer siden / 43 visninger
0 kommentarer
Barnets beste
av
Vårt Land
rundt 17 timer siden / 120 visninger
1 kommentarer
Verden er urettferdig
av
Arne Berggren
rundt 17 timer siden / 491 visninger
5 kommentarer
Parkert ideal?
av
Sofie Braut
rundt 17 timer siden / 263 visninger
1 kommentarer
40 år med klokskap
av
Åshild Mathisen
rundt 17 timer siden / 486 visninger
2 kommentarer
”Tollere og fariseere” anno 2017
av
Bjørn Dahl
rundt 18 timer siden / 612 visninger
0 kommentarer
Vi har en elefant i kirken!
av
Alexis Lundh
rundt 19 timer siden / 191 visninger
1 kommentarer
Sps venstrenasjonalisme
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 2540 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Øyvind Schønning kommenterte på
Allah Hater Polyteisme
rundt 5 timer siden / 251 visninger
Robin Tande kommenterte på
40 år med klokskap
rundt 6 timer siden / 486 visninger
Jon Prøis Rustand kommenterte på
Verden er urettferdig
rundt 7 timer siden / 491 visninger
Robin Tande kommenterte på
Forandrings skygge
rundt 7 timer siden / 2197 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
40 år med klokskap
rundt 7 timer siden / 486 visninger
Trond Oscar Losvik kommenterte på
Besteborgerlige bisper bør bråsnu
rundt 7 timer siden / 630 visninger
Roald Øye kommenterte på
«The dawn of a new era»?
rundt 8 timer siden / 1441 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Vi har en elefant i kirken!
rundt 8 timer siden / 191 visninger
Sølve Nicolay Thobro Lauvås kommenterte på
Hva skjedde med den hvite by ved Mjøsa?
rundt 8 timer siden / 315 visninger
Tore Olsen kommenterte på
London og NRK Debatten
rundt 8 timer siden / 711 visninger
Sølve Nicolay Thobro Lauvås kommenterte på
Hva skjedde med den hvite by ved Mjøsa?
rundt 8 timer siden / 315 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Parkert ideal?
rundt 8 timer siden / 263 visninger
Les flere