Bernt Aksel Larsen

Alder: 52
  RSS

Om Bernt

Følgere

Mannen som lærte oss å tenke selv

Publisert 21 dager siden - 5630 visninger

I morgen feirer vi 500-års jubileet for reformasjonen. ­En modig mann sto oppreist for det han trodde på og trosset den tidens mektigste ledere.

I dag tar vi det for gitt at vi har rett til å tenke selv. Men mye taler for at dette­ var en av flere ettervirkninger av Luthers kamp, blant annet for det allmenne prestedømmet. Dermed har Luther en stor del av fortjenesten for at også vår menighet i dag nyter godt av denne retten. Prinsippet at vi som enkeltmennesker kan nærme oss Gud og være ledet av ham, uten å være avhengig av helgener og ordinerte mellommenn, står sentralt i vårt kristenliv. Dette prinsippet dannet også grunnlaget for lekmannsbevegelsen, som vår menighet er en del av.

Retten til å tenke selv er noe de fleste­ mennesker er begeistret for. Men den utfordres når vi møter mennesker som mener noe annet enn vi selv. Gjennom årene er det skapt et inntrykk av at vår menighet står utenfor det meste og markerer seg i opposisjon til alle kristne som tror annerledes enn oss. Dette inntrykket kan ha flere årsaker. Delvis kan det være selvforskyldt, men måten vårt ståsted ble omtalt og bekjempet på kan også ha fått betydning.

Forskjeller

I BCC var det på samme måte som i mange andre frikirkelige lekmannsbevegelser behov for å markere og definere trosgrunnlaget menigheten bygget på. De som sluttet seg til BCC kom i den første tiden som regel fra andre trossamfunn. Man opplevde det som nødvendig å framheve forskjellene i lære og bibelforståelse. Vektleggingen av disse forskjellene preget også det offentlige ordskiftet. Alt dette tror jeg var viktig for å gi BCC sin egen identitet og profil.

I dag, mer enn hundre år etter menighetens fødsel, har flertallet av de norske medlemmene en historie innenfor BCC som går flere generasjoner tilbake. Vår identitet og vårt teologiske grunnsyn er blitt godt etablert og forankret. Medlemmene i menigheten tar for det aller meste del i samfunnets aktiviteter på lik linje med alle andre.

Personlig ser jeg ikke noe behov for å fokusere opp forskjeller lenger. Det er ikke noen grunn til å markere avstand til det etter hvert så mangfoldige Kristen-Norge.

Likheter

Vi har definitivt element i vår teologi som skiller oss fra mange andre trossamfunn innenfor den frikirkelige tradisjonen. Men jeg tror likhetene er flere enn forskjellene. Interessant er det også å legge merke til at fra flere hold opplever vi økende respekt for BCCs ståsted i verdispørsmål. Vi opplever også interesse for hvordan ungdom engasjerer seg i menighetslivet med slik entusiasme. På tross av at en del oppslag har skapt mye støy, er det gledelig å registrere at en hel del evner å se gjennom støyen.

En slik utvikling gir også BCC noe å ta stilling til. Kan det være nyttig å etablere et tettere forhold til det Kristen-Norge som vi er en del av? Vil det være positivt å bedre kunne forstå andres ståsted, samtidig som vi skaper bedre forståelse for vårt ståsted? Jeg tror svaret er ja. Og jeg tror at å arbeide for gjensidig respekt og forståelse ikke er det samme som å la seg assimilere inn i andres identitet og profil. At jeg respekterer naboen og har et godt forhold til ham, betyr ikke at jeg lar ham styre i mitt eget hus.

Retten til å tenke selv gjelder også i BCC. Alle er tjent med å tenke over hvorvidt man kan slutte seg til vårt trosgrunnlag og virksomhet. Er man uenig, og opplever at man ikke får gjennomslag internt, er det en helt ærlig sak å velge noe som passer bedre. Vi har ikke noe ønske om å mure inne medlemmer, og på et tidspunkt må man ta et valg.

I morgen feires Martin Luther, og jeg slutter meg til feiringen. Jeg mener ikke at alt han sto for kan lovprises, heller ikke at BCC skal tilpasse seg Den norske kirkes utvikling. Men det ville være galt å lukke øynene for at Luther har en god del av æren for den utviklingen som vi selv nyter godt av som kristne.

Det ville være galt å fornekte at reformasjonen var en av årtusenets viktigste hendelser. Derfor bør vi være glade for Luther, som lærte oss å tenke selv.

Gå til innlegget

Johan Veltens kritikk

Publisert 27 dager siden - 856 visninger

Det finnes kanskje en liten krets rundt Velten som vil ­karakterisere det han skriver som kritikk. De fleste andre vil nok se at det handler om noe helt annet.

Johan Velten har i debattinnlegg 21. oktober kommet med svært alvorlige beskyldninger mot Kåre J. Smith og undertegnede. Når man forsøker å gjennomføre slike karakterdrap, bør man ha solid belegg. Dessverre må vi nok en gang konstatere at Velten mangler dette.

Jeg ser absolutt ingen poeng i å holde gående noen debatt med Velten på slike premisser. I flere innlegg på min blogg berntaksel.no har jeg gitt dokumenterbare fakta om disse forholdene, og det er ikke nødvendig å gjenta alt her. For ­ordens skyld ønsker jeg likevel å presisere noen få forhold:

Ryktespredning

Johan Velten har over lengre tid deltatt svært aktivt i dialoger der temaet var at jeg hadde begått seksuelle overgrep mot barn, basert på det han senere måtte erkjenne var «rene fantasi­fortellinger». Jeg finner hverken i Vårt Lands artikkel, eller i hans eget innlegg, noen antydning til beklagelse eller selvkritikk overfor dette faktum. Han unn­later også å nevne at han selv har formidlet andre alvorlige usannheter om navngitte personer i BCC.

Velten mener at jeg burde ha irettesatt de som hadde hentet ut denne informasjonen­ fra hans Facebook-konto. Det riktige er at Velten selv hadde lagt sitt brukernavn og passord ut på sin offentlige Facebook-side. Jeg vet fortsatt ikke hvem som hentet ut denne informasjonen.

Straks jeg ble gjort kjent med informasjonen kontaktet jeg selv Velten for å få ­bekreftet om han faktisk hadde noe å gjøre med disse usannhetene. Han valgte å ikke svare. Da min advokat deretter kontaktet ham med forslag til en løsning der han tok tilbake sine påstander, valgte Velten å svare, tre uker etter at jeg kontaktet ham første gang. Dessverre var han totalt avvisende til å rydde opp i ryktespredningen. Da jeg senere ble kontaktet av TV 2 om saken, så jeg det nødvendig selv å fortelle historien på min egen blogg.

Ikke kritikk

Velten skriver uten forbehold at «Både Kåre Smith og Bernt Aksel Larsen har blandet sammen privatøkonomi og menighetens økonomi, og er med det blitt meget velstående.» Dette er enda en alvorlig usannhet. Jeg skal ikke trette avisens lesere med å ramse opp hva vi har bidratt med i direkte pengegaver til BCC og kapitaltilførsel til andre ideelle formål, men den lett beviselige sann­heten er så langt fra Veltens påstand som den kan komme.

Det jeg har publisert på min blogg av informasjonen jeg fikk overlevert, er i hoved­sak direkte sitater fra Velten selv. Det finnes kanskje en liten krets rundt ­Velten som vil karakterisere det han skriver­ som kritikk. De fleste andre vil nok se at det handler om noe helt annet. Det karakteriseres best med Vårt Lands overskrift: Vondt blod.

Gå til innlegget

På kne for drømmen?

Publisert rundt 2 måneder siden - 1062 visninger

Å generelt omtale mennesker som tilhører den muslimske tro på en spottende og nedverdigende måte, er ikke en ærlig sak.

Mer enn 50 år er gått siden ­Martin Luther King Jr. holdt talen som ble en av verdens mest berømte. «Jeg har en drøm om at mine fire små barn en dag skal leve i et land der de ikke bedømmes ut fra hudfargen, men ut fra sin karakter og personlighet.»

I debatten som har oppstått i USA siteres denne talen ofte. Etter mer enn 50 år er det sjokkerende stor uenighet om hva som egentlig er drømmen.

Trump har sin versjon som innebærer å gjøre landet «great», og stempler sine meningsmotstandere som upatriotiske. Han mener fotballspilleres kneling er mangel på respekt for landet og flagget. Hans meningsmotstandere har sin egen versjon av drømmen, og stempler de som er uenige som intolerante. Begge sider mener å representere sann patriotisme og verdibasert kulturarv.

Selv om hudfarge har fått mindre ­betydning for rettigheter i samfunnet, ser den enkle drømmen om å bli vurdert ut fra karakter og personlighet ut til å være lengre borte enn noen gang.

I toleransens navn

Vi kan riste på ­hodet over dette, men vi har ikke mye å slå oss på brystet av. Her hjemme i Norge opplever flere og flere mennesker å bli satt i bås på grunnlag av sine moralske standpunkt, sine verdivalg eller sin tro. De blir vurdert ut fra stempelet de har fått, ikke ut fra sin karakter og personlighet.

I større og større grad er det også kategoristempelet som hentes fram når verdispørsmål skal debatteres. Mennesker som har tatt et moralsk standpunkt som er forskjellig fra majoriteten stemples som hatefulle. I USA blir tusenvis av religiøse grupper fra stort sett alle verdensreligioner betegnet som hatgrupper, og trenden begynner å komme også til våre hjemlige trakter.

Intoleranse ser i dag dessverre ut til å være utbredt og akseptert både på politisk venstre og høyre side. Det interessante er at dette skjer nettopp i toleransens navn. Forståelsen av toleransebegrepet synes å være at de som kan applaudere de mest ytterliggående moralske standpunkt er de mest tolerante. De som holder fast på sine egne moralske standpunkt er altså intolerante og hatefulle.

I bås

Er det å ha et tydelig moralsk standpunkt det samme som at man ikke kan respektere de som har andre standpunkt og bedømme dem ut fra deres ­karakter og personlighet? For min del kan jeg si at det finnes mange ­grupperinger i samfunnet med et ideologisk og moralsk ståsted som jeg har svært lite til overs for. Men at jeg av denne årsak skulle hate disse, eller at jeg ikke skulle kunne ha ­respekt for deres menneskelige kvaliteter, blir for meg absurd.

I Brunstad Kristelige Menighet opplever vi dessverre også alt for ofte effekten av kategoristempelet. En kvinne i 30-årene fortalte meg nylig at hun i flere år hadde glidd godt inn i miljøet på sin arbeidsplass, helt til det kom for en dag at hun tilhørte menigheten. Da var hun satt i bås, og ble plutselig ikke lenger satt pris på ut fra sin karakter og personlighet. Lignende opplevelser er det mange andre som har hatt. Og det finnes andre trossamfunn og grupperinger som har det adskillig verre enn oss.

Kristen intoleranse

Dessverre registrerer jeg at kristne miljøer heller ikke alltid er så tolerante. Kategoristempelet brukes flittig også i disse kretsene. Når jeg leser hva en del kristne kan få seg til å si om andre mennesker, eksempelvis ­muslimer, blir jeg oppgitt. Å være gnistrende uenig i den muslimske ideologien er en ærlig sak. Men å generelt omtale menneskene som tilhører den muslimske tro på en spottende og nedverdigende måte, er ikke en ærlig sak.

Vær gjerne uenig med ideologi. ­Argumenter gjerne mot standpunkt i verdispørsmål. Men sørg for å ­bedømme ­menneskene, uansett om de tilhører ­Brunstad Kristelige Menighet, stats­kirken eller muslimer, ut fra deres karakter og personlighet. Da er du også med på å ­realisere Martin Luther Kings drøm.

Gå til innlegget

Hva er problemet med hijab?

Publisert 3 måneder siden - 1602 visninger

Mine klassekamerater syntes synd på søsteren min fordi hun måtte gå i skjørt. Fordi de selv definerte skjørtet som et uønsket avvik.

Debattspalter over hele landet har gått varme i etterkant av hijab-saken i NRK. Forrige mandag hadde rabbiner Melchior gode betraktninger om temaet nettopp her i denne spalten. Jeg er opptatt av en litt annen side av problematikken, og tillater meg derfor å utsette leserne for enda et hijab-innlegg.

Kringkastingssjefen ble altså «opprørt og lei seg» da det kom inn over 3.000 klager på Fatens hijabbruk i kombinasjon med NRKs manglende vilje til å la en nyhetsoppleser bruke kors. Selv er jeg langt mer overrasket over at kringkastingssjefen ikke hadde regnet med en slik reaksjon.

Stolt

Jeg vokste opp i en tid da de fleste kvinnene i vår menighet fortsatt gikk i skjørt. Vi hang altså etter samfunnsutviklingen i en del år. I motsetning til hva enkelte later til å tro, er det mange år siden­ dette tok slutt. At fokuset på disse ytre tingene forsvant fra vår menighet er jeg svært glad for. Men la oss nå et øyeblikk se bort fra den siden av saken, og konsentrere oss om en annen side.

Min søster var stolt av skjørtet da hun gikk på skolen. Hun likte å vise seg fram som en som var annerledes, en som ikke fulgte strømmen slik som alle andre. Mine klassekamerater snakket derimot om at det var synd på henne fordi hun måtte gå i skjørt. Og problemet var ikke at skjørtene var dyre eller vonde å gå i. Problemet var at de selv definerte skjørtet som et uønsket avvik, de mente å vite bedre enn henne hvordan hun burde kle seg. Hun burde føle skam fordi hun avvek fra normen.

Jeg var født som nummer seks i en søskenflokk på syv. Frittalende skolekamerater lot meg få vite at det var synd på min mor, som de mente ble tvunget til å føde meg. Dette endret seg fort da jeg begynte å invitere dem hjem. Det viste seg nemlig at min mor ikke bare hadde ressurser til å gi sine syv barn en oppvekst i nesten uendelig omsorg, men at hun også hadde overskudd til å favne mine klassekamerater og la dem kjenne seg verdsatt.

Hersketeknikk

Hijab, skaut, skjørt, store barneflokker, hva er egentlig problemet? Det vanlige argumentet er at det handler om tvang og undertrykkelse. Når dette er tilfelle er det absolutt ikke greit, og undertrykkelse kan ikke ha rom i vårt samfunn. Men hva når det er helt andre motiver som gjør at noen stikker seg ut?

«Den norske hijab-debatten gjør kvinner med slør til uforståelige ekstremister», sa religionsforsker Berit S. Thorbjørnsrud for noen år siden. På enkelte områder har vi nordmenn et sterkt behov for å sette ­fareskilt ved alt som ikke er politisk korrekt. Dette er i bunn og grunn en hersketeknikk som går stikk imot det å dyrke fram det sunne mangfoldet i samfunnet.

Ensretting

Å skrive om dette er en vanskelig balansegang der de som tar opp alt i verste mening fort vil få vann på mølla. Jeg vil derfor understreke at jeg absolutt ikke forsvarer noen form for tvang eller sosialt press. Jeg vil ikke på noen måte forsvare at noen skal fortelles av andre hvordan de skal kle seg eller oppføre seg. Men det gjelder begge veier.

Det jeg vil til livs er forventningen om ensretting og assimilering, som tvinger minoriteter bort fra sin egen ønskede identitet og uttrykksform. Jeg vil til livs holdningen om at noen i samfunnet mener å ha monopol på å definere hvordan en god samfunnsborger kler seg, oppfører seg og dyrker sin tro.

Kringkastingssjefen peker for så vidt på det riktige problemet, nemlig holdningene til det som er annerledes. Men når han samtidig mener at en nyhetsoppleser ikke kan bruke kors fordi illusjonen av nøytralitet skal bevares, viser det at NRK selv er på temmelig ville veier. En nyhetsoppleser skal altså ikke være i konflikt med det som er politisk korrekt.

Det kan nesten virke som at idealet er en person som er både fargeløs, kjønnsløs og uten religion. Men hva er så galt ved å være åpen om en nyhetsopplesers identitet og religion? Og hvorfor skulle jeg ha mindre tillit til nyheter opplest av en norsk kvinne med hijab enn til en norsk mann med kors?

Gå til innlegget

Noen ganger må vi si nei

Publisert 4 måneder siden - 3485 visninger

De deltar ikke i menighetslivet resten av året, men vil gjerne være på sommerstevnene.

Når dette leses er vår Brunstad kristne menighet godt i gang med sin første av to stevneperioder denne sommeren. Hos oss, i likhet med hos mange andre kristne trossamfunn, er sommerstevnene en tradisjon som er innarbeidet gjennom generasjoner. For mange er det å tilbringe noen dager på stevne om sommeren blitt en naturlig og nesten selvsagt del av livet.

Å kunne møtes til sommerstevne har først og fremst en åndelig og oppbyggelig verdi. Stevnedagene gir en spesiell anledning til å høre og tenke over det åndelige innholdet som utgjør menighetens basis, på en måte som ikke er så lett å få til resten av året. Den store bredden blant deltakerne gir nye perspektiv og vekker ettertanke. Å møte så mange likesinnede som deler den samme troen gir inspirasjon og pågangsmot for hverdagen.

Sosial verdi

Sommerstevnene har også en sosial verdi som har betydning. På årets stevner på Brunstad kan deltakerne oppleve et stort antall aktiviteter for alle aldre, de får et rikholdig underholdningstilbud og de festlige anledningene er mange. Både de naturgitte og menneskeskapte omgivelsene gjør stevnene til et eldorado for trivsel, avslapning og dyrking av godt vennskap. Mange tusen mennesker i inn- og utland sitter med noen av sine beste barndoms- og ungdomsminner fra stevnedagene om sommeren.

Det sosiale perspektivet er altså til stor glede for veldig mange. For oss som trossamfunn kan akkurat dette innimellom også gi utfordringer. Faktum er nemlig at det finnes enkelte som ikke lenger slutter seg til menighetens trosgrunnlag, men som fremdeles setter så stor pris på det sosiale perspektivet at de ønsker fortsatt å komme på stevnene. De deltar ikke i menighetslivet resten av året, men de vil gjerne være på sommerstevnene for å oppleve trivselen og det sosiale livet.

Fra tid til annen hender det at menig­heten ikke kan gi disse plass. Det kan være ubehagelig både for Brunstad kristne
menighet og for dem det gjelder. Ved første øyekast kan det kanskje også virke underlig. Hvorfor kan ikke menigheten gi dem rom til å være under den gode påvirkningen på stevnene?

Sprengt kapasitet

Selve utgangspunktet er i seg selv positivt. Når selv de som ikke lenger støtter menighetens trosgrunnlag fortsatt ønsker å komme til stevnene, må det være noe med trivselen og livet der som tiltaler og tiltrekker.

Sommerstevnene er likevel menig­hetens egen høytid, der vi samles om det som knytter oss sammen og som er så verdifullt for oss. Drivkraften for de aller fleste, det som trekker dem til stevnene, er ønsket om oppbyggelse på det trosgrunnlaget som betyr så mye for oss. Hvis det blir mange innslag av mennesker som ikke er interessert i dette, vil det påvirke opplevelsen for de som er opptatt av den åndelige og oppbyggelige verdien. Det blir som å invitere inn kommunister til Høyres landsmøte.

Selv om det sosiale kan være hyggelig nok blir det kollisjon i det som danner grunnlaget for hele samlingen. I tillegg er det en realitet at kapasiteten på stevnene er sprengt, og det gjør at behovet for å prioritere er stort.

Forstyrrende

Også i et trossamfunn må det være rom for å vise åpenhet og respekt overfor de som velger annerledes. Vi tror på mennesket som Guds skapning, elsket av Gud, og vi bør alltid omgås Guds skapning med respekt og omtanke. Det medmenneskelige perspektivet er grunnleggende innenfor det kristne budskapet, og vår menighet er ikke noe unntak i så måte.

På våre fremste høytider er det likevel vårt eget trosfellesskap, vår egen felles plattform, det handler om. Alt som ikke bygger opp om dette blir forstyrrende i akkurat den settingen. I norsk sosialdemokrati passer en slik tanke kanskje ikke helt inn, men det er ikke helt enkelt å se hvordan det kunne være annerledes.

Jeg ønsker de mange titusener som samles til stevner rundt omkring i landet en riktig god og utbytterik sommer.

Først publisert i spalten Fra sidelinjen, Vårt Land, 10. juli 2017.

Gå til innlegget

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
13 dager siden / 6419 visninger
295 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
16 dager siden / 6864 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
21 dager siden / 2228 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
23 dager siden / 3566 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 1 måned siden / 481 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 1 måned siden / 489 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3544 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8041 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2685 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Morten Christiansen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
6 minutter siden / 585 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
11 minutter siden / 1536 visninger
Didrik Søderlind kommenterte på
Tvilsom type
18 minutter siden / 2668 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
33 minutter siden / 1393 visninger
Benth Castberg kommenterte på
Ateisme og humanisme II
rundt 6 timer siden / 1536 visninger
Benth Castberg kommenterte på
Ateisme og humanisme II
rundt 6 timer siden / 1536 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
rundt 6 timer siden / 1393 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
rundt 6 timer siden / 585 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
rundt 6 timer siden / 585 visninger
Erlend Torp kommenterte på
Makten og ærbødigheten
rundt 6 timer siden / 686 visninger
Benth Castberg kommenterte på
Ateisme og humanisme II
rundt 6 timer siden / 1536 visninger
Benth Castberg kommenterte på
Ateisme og humanisme II
rundt 6 timer siden / 1536 visninger
Les flere