Bjørn Are Davidsen

Alder: 59
  RSS

Om Bjørn Are

Sivilingeniør med en rekke tilleggsstudier i mer humanistiske fag. Forfatter av flere bøker om aktuelle spørsmål knyttet til temaer som tro, vitenskap, Da Vinci-koden, konspirasjonsteorier og historie. Vanskelig å stanse fra å holde foredrag om disse og andre temaer.

Følgere

Også Åsa Wikforss sprer alternative fakta

Publisert rundt 1 måned siden - 241 visninger

Det er flott at Åsa Wikforss ønsker å
hjelpe oss med å avsløre «alternative fakta». Grunnen er som hun forklarer i Vårt Land 2. oktober at «aldri før har det blitt delt så mye misvisende informasjon så fort og til så mange». Dessverre er hun deretter selv fort ute med å dele misvisende informasjon til mange.

I stedet for å avsløre alternative fakta, viser hun hvor lett det er å falle for dem når hun påstår at «Teorien om at jorden er rund og Darwins evolusjon møtte enorm motstand i sin tid».

Den første påstanden er en klassisk myte. At jorden er rund har vært godt kjent i flere tusen år. Den andre påstanden er sterkt misvisende. Ja, Darwin møtte kritikk de første årene, både vitenskapelig og fra enkelte bekymret for etiske konsekvenser. Ifølge vitenskapshistorikere bygger imidlertid troen på at dette var en «enorm motstand» mest på anekdoter – og amerikanske debatter i nyere tid.

Dette er dessverre ikke trivielt. Noen myter er mer utbredte enn andre. De sitter som støpt i bakhodet. Man kommer ikke engang på tanken om å sjekke dem. De er alternative fakta som i generasjoner har påvirket samfunnsdebatten ved å stemple kristne som motstandere av kunnskap og vitenskap, som noen man ikke bør ha med på laget. Å fortsette å fremme dem bidrar bare til å forsterke fordommer.

Slik Wikforss ufrivillig understreker, kommer ikke kampen mot alternative fakta til å bli lett.

Trykket i Vårt Land 4. oktober 2018.

Gå til innlegget

Vårt Lands anmelder er for snill

Publisert 4 måneder siden - 3045 visninger

Det er sjelden å lese en kristen bok som i større grad får ateister til å gni seg i hendene.

Per Eriksens negative anmeldelse av Kjell Tveters seneste bok Tro for en tid som denne – om et kristent verdensbilde har møtt skarp kritikk i debattspaltene. Jeg reagerer også på anmeldelsen – den er for positiv. Mengden av ufordøyd kunnskap, udokumenterte påstander, pussige feil og bastante beskyldninger, gjør at det virkelig er grunn til bekymring når boken roses. Ser ikke leserne dette? Bryr de seg ikke?

Dette er ikke skrevet for å angripe trosforsvar eller et kristent verdensbilde – eller fordi jeg på noen om­råder er saklig uenig med Tveter. Det er heller ikke Tveters iver og gode hensikt jeg bestrider. I stedet handler det om mitt engasjement for å unngå feil og fordommer, misvisninger og myter slik jeg har behandlet i en lang rekke ­bøker, artikler, foredrag og bloggposter. For det skal være en kontrakt mellom forfatter og lesere. Leserne skal kunne stole på det jeg skriver.

Svikter leserne. Men leserne sviktes når Tveter i så liten grad etterprøver det han har lest i kristenkonservativ amerikansk litteratur. Dette skaper små og store feil. Blant mange mindre er at han kaller TV-serien Kosmos for «filmen», hevder at den kom i 2014, og at første episode forkynner at «Kosmos er alt som er, alt som har vært og alt som vedblir å være».

Men dette er altså fra den legendariske første utgaven, Carl Sagans fra 1980. Dette er så kjent for mange ­ateister at Tveter og alle som siterer ham, mister troverdighet i deres øyne.

Nærsyntheten på amerikanske ­bøker utenfor eget fagfelt vises også når Tveter skriver om computere og altså ikke om datamaskiner. Tilsvarende skriver han ikke om kunstig intelligens, men om artifisiell. Og tolker ønsket om å utvikle noe slik som et angrep på Gud: «Jo flere mennesker som tror at en computer kan bli som en person, desto flere vil da mene at de ikke er skapt i Guds bilde. Jo mer artifisiell intelligens, desto mindre teisme. Det er det spillet dreier seg om». Her er det ikke bare ateister som må klype seg i armen, men også kristne som jobber seriøst med IT. Lesere uten kjennskap til debatten vil fort dumme seg ut om de deler slike påstander videre.

Vondt til verre. Men det blir altså­ ­verre. Det hjelper ikke at Tveter iblant har gode poenger, når de så sterkt skjemmes av sammenhengen de ­presenteres i. Ikke minst som når han sprer grove påstander om bevisste konspirasjoner og tankekontroll. Tveter synes dermed å tro at man uten videre kan bruke en så kontroversiell figur som Andrew Breitbart som sannhetsvitne. Enda verre er den ukritiske omtalen av Lance Wallnaus visjon om «et makteliteapparat som styrer ­media, politikken, akademia og ­underholdning. De bestemmer hva som er politisk korrekt, og hva det er akseptabelt å mene. Det eksisterer et apparat for «mind control». Dette ­fører til at norske aviser er konforme, de mener det samme, ­uansett hvilken avis du leser».

Noe som nok forundrer alle som ­leser både Vårt Land og VG, Dag og Tid og Dagen.

Fiktive kilder. Kanskje er det ­verste i boken når Tveter i iveren sprer en klassisk løgnhistorie om en ­bestemt ­konspirasjon, mer presist Alice ­Baileys (1880-1949) «New Age strategi», ti punkter om kampen mot kristendommen. Denne «planen» som var mye omtalt i kristne bøker på 1980-tallet om «den nye verdensordningen» ­finnes imidlertid ikke i Baileys skrifter. Dermed forundrer det ikke at Tveter oppgir en fiktiv bok («The Plan») som kilde, uten årstall eller sidetall. Selv om Bailey var en klar motstander av kristen tro (og enda mer av jødisk), står hun altså ikke bak en nøye utpønsket sammensvergelse i stor skala.

Det er sjelden å lese en kristen bok som i større grad får ateister til å gni seg i hendene.

Trykket i Vårt Land 5. juli 2018.

Gå til innlegget

Lytt til ungdommen!

Publisert 7 måneder siden - 515 visninger

Da jeg skrev "Svar på tiltale" i 2012 presenterte jeg en statistikk som burde motivere til innsats. Et flertall i Norge trodde på Gud, men utviklingen var tydelig: Om få år ville det være flere ateister enn gudstroende.

 

Ikke minst så man dette hos ungdom. Selv blant konfirmanter trodde færre enn 40 prosent at Gud hadde skapt verden og at Jesus var reist opp fra de døde. Jeg siterte dermed Ida Marie Høeg, forsker ved KIFO, Stiftelsen kirkeforskning, som sa rett ut at «Dette må være svært urovekkende for kirken».

Dessverre virker det ikke som så mange tok dette på alvor, i eller utenfor Den norske kirke. Det finnes ingen offisiell statistikk, men inntrykket er klart: Det ble arbeidet langt mer med gudstjenestereformer enn gudsargumenter. Antallet seminarer om god sjelesorg overgår langt antallet om gode argumenter for at Jesus ble reist opp fra de døde. Sagt på spissen synes trosopplæringsreformen å handle mer om å lære om kirkelige handlinger enn om grunnen til at Kirken finnes.

Når jeg dermed var med og søkte om – og fikk - trosopplæringsstøtte til en bok om dette for ungdom (Gud – mer enn feelgood?), inkludert videoer og foiler lagt inn i Ressursbanken for Trosopplæring i Den norske kirke i oktober 2015, tenkte jeg at her ville mange gripe anledningen. Det ville komme så mange forespørsler at det ble umulig å takke ja til alle.

Tre år senere, har knapt noen etterspurt stoffet.

Nesten ingen menigheter har tatt kontakt om å undervise verken unge eller voksne basert på opplegget. Jeg håper noen har brukt det på egen hånd, men jeg har ikke hørt om det.

Nå kan jo grunnene være flere. Boken og ressursene kan være for dårlige, eller for lite kjente. Menighetene har ikke tid til dette midt oppe i alt annet som forventes. Unge og voksne kan dette så godt allerede, at de ikke har behov.

Uansett er mitt inntrykk fra offentlige uttalelser og samtaler med flere sogneprester, at opplæring i å svare på nysgjerrige og skeptiske spørsmål om Bibelen, Guds eksistens og Jesus dels er et blindfelt og dels et stort savn. Det er nok mye av grunnen til at Ungdommens Kirkemøte i 2017 gikk såpass sterkt og klart ut om «Tro under press». Mange unge ønsker opplæring i trosforsvar, for å «ta vare på håpet og troen på Kristus som frelser»:

Å snakke om trosforsvar innebærer altså ikke at kirken definerer seg som et offer eller som et mindretall. Tvert imot mener Ungdommens kirkemøte at Den norske kirke kan og bør lede an i samtaler om tro. Likevel kan enkeltmennesker oppleve at troen utfordres. Innledende samtaler om saken på Ungdommens kirkemøte viser at mange opplever et behov for kompetanse til å imøtegå misforståelser og latterliggjøring av tro.

 For en som i mange år har forsøkt å formidle samme poenget, gjorde det godt å se at avsnittet avsluttes med at 

Ungdommens kirkemøte ønsker derfor at begrunnelse av troen og hjelp til å samtale om tro kan styrkes gjennom kirkelig utdannelse og i menighetenes og organisasjonenes trosopplæringsarbeid.

Dermed er det med litt undring at jeg så langt ikke har sett at dette var berørt på Kirkemøtet 2018. Det er ikke engang nevnt i Visjonsdokument 2019-2021, i hvert fall ikke direkte. Selvsagt kan det ha vært belyst i en arbeidsgruppe som ennå ikke har offentliggjort noe, men jeg mistenker at det ikke er tilfellet.

Jeg startet med å snakke om at tallene fra 2012 burde motivere til innsats. Hvordan har det gått i årene etter?

Akkurat som forventet. Hvis de forrige tallene burde vært svært urovekkende for Kirken, bør ikke de seneste berolige, selv om undersøkelser kan tyde på at antall «personlig kristne» stiger.

I 2013 var det for første gang like mange (38%) som svarte ja og nei på spørsmålet «Tror du på Gud?». To år senere var det flere ateister enn gudstroende, 39 mot 37 prosent. Selvsagt stoppet det ikke der. Da IPSOS i 2018 begynte å slippe tall fra seneste undersøkelse, viste det seg at trenden er blitt enda tydeligere. Svært mange flere tror ikke på Gud, faktisk nesten halvparten, 46 prosent. Bare 34% svarer at de tror, altså drøyt tredjeparten. Blant nordmenn under 40 år er det nå dobbelt så mange som ikke tror på Gud, sammenlignet med dem som tror.

Også en annen endring, bør tas på alvor: Bevisstheten er blitt større. Flere tar stilling. Man er rett og slett blitt sikrere i sin sak.

Mens det i alle tidligere undersøkelser har vært 25 % som har svart «Vet ikke», er det nå bare 20 %. Det er altså ikke mindre i dag som tyder på at utviklingen fra agnostikere til milde eller militante ateister vil fortsette, enn da jeg skrev Svar på tiltale.

Vi lever i en tid der gudstro langt fra er en selvfølge. På Luthers tid trodde omtrent alle på Gud, den store utfordringen var hvordan man kunne bli frelst fra Guds dom. I dag er spørsmålet hvordan i all verden noen kan tro på Gud, selv om det til nød går an å tro på en som ikke dømmer. Å forkynne til en kultur uten gudstro gir helt andre utfordringer enn på Luthers tid.

Mens generasjonene som trodde på Gud forlater oss, lever fortsatt de kulturradikale 68-erne, med barn og barnebarn. Knapt noen av dem har hørt et eneste seriøst gudsargument. De fleste tror at kristne må være kreasjonister. De har vokst opp i en skole der lærebøkene fortsetter å spre tøv om Kirken og vitenskapen, som at man i middelalderen hevdet jorden var flat og forfulgte dem som mente noe annet.

En skole som i stor grad fremstiller kristningen dels som triviell og dels som direkte skadelig eller til bry. En skole som forteller at frelsen kom med Opplysningstiden.

Også her kommer troen av forkynnelsen.

Gå til innlegget

Naturlover motbeviser ikke Gud

Publisert 7 måneder siden - 175 visninger

Det er en moderne myte at oppdagelsen av naturlover erstatter Gud.

I en kommentar 27. mars til mitt innlegg om Stephen Hawkings sviktende argumenter mot Gud hevder Rudi Kessel at han «begrunnet sitt syn ved at moderne vitenskap i dag besvarer spørsmål som før ble relatert til Gud». Imidlertid berører ingen av eksemplene Kessel nevner (Svartedauden som «Guds straff», Jordskjelvet i Lisboa i 1755 og Benjamin Franklins «avmytologisering» av torden og lyn) mitt poeng. Selv om Kessel hevder det finnes «legio» av eksempler, bør man forvente at de tre han nevner treffer.

Primær- og sekundærårsaker. Det gjør de ikke. Det er forskjell på naturfilosofi og omvendelsesprekener. Slik vitenskapshistorikere som Grant og Lindberg understreker, tenkte naturfilosofer som William av Conches (1090–1154) at mens mirakler er Gud som griper direkte inn («primærårsaker»), følger naturen normalt lovene Gud har gitt naturen («sekundærårsaker»). At noen forkynnere mente pest, jordskjelv eller uvær var Guds straff, innebar ikke at naturfilosofer unnlot å søke naturlige forklaringer, at man holdt
leger unna eller ikke bygget tak på kirker. Som Albertus Magnus understrekte på 1200-tallet trenger vi i studiet av naturen ikke spørre etter mirakler, men «hva naturen med dens iboende årsaker kan få til å skje naturlig». En katolsk munk, naturfilosofen Andrew Gorden, skrev en avhandling om elektrisitet i 1744, flere år før Franklin.

Kessel hevder at det er et «behendig ordvalg» når jeg sier det må være en «lovgiver» siden det er en lovmessighet i fysikken. Jeg snakker imidlertid ikke om hva som «må» være, men om hvordan naturfilosofene tenkte. Deres «logikk var enkel: Dess mer vi finner av lover i universet, dess mer bekrefter de en lovgiver bak universet». Det er en moderne myte at oppdagelsen av naturlover erstatter Gud.

I flere bøker. Kessel avslutter med at mine «funderinger» ikke er relevante, men et «blindspor», fordi spørsmålet er om det er noe som hører bønner, elsker, skaper mening, «lover et liv etter døden?». Det er slik som må sannsynliggjøres. Ja, derfor har jeg forsøkt det i flere bøker, ikke minst ved å vise gode grunner til å tro at Gud reiste Jesus opp fra de døde.

Men det betyr ikke at alt man skriver bør handle om det. Innlegget om Hawking er relevant for spørsmålet om han har motbevist Gud ved å peke på naturlovene. Det har han altså ikke.

Gå til innlegget

Motbeviser lover en lovgiver?

Publisert 8 måneder siden - 640 visninger

Hyllesten av Stephen Hawking er rørende, men røper samtidig en hel del om vår kulturs blindsoner.

MAN TRENGER IKKE være glad i vitenskap for å bli rørt av hyllesten ved Stephen Hawkings bortgang. Vi har ikke hatt et tydeligere ikon for forskning siden Einstein. Knapt noen vitenskapsmann er mer sitert i media, enten temaet er universet, besøk fra andre planeter, Gud eller livet etter døden.


Den guddommelige plan. På mange måter gjenspeiler dette vitenskapens status. Mye av prestisjen har røtter tilbake til middelalderens naturfilosofer. Med deres brede bakgrunn fra antikkens kunnskapsarv i lys av kristen tenkning, representerte de fornuften. De kunne formidle den guddommelige plan for universet. Geometri og matematikk viste mønstrene Den store arkitekten hadde tegnet. Logikken var enkel: Dess mer vi finner av lover i universet, dess mer bekrefter de en lovgiver bak universet.

Med boktrykkerkunstens massepublikasjon av nye skrifter ble det imidlertid lett å overse eller misforstå middelalderens tenkere. De ble ikke forstått bedre av reformasjonens oppgjør med katolske land. Advarsler mot «protestantisk vitenskap» mildnet ikke mildnet frontene. Det hele kulminerte på 1800-tallet. Modernitetens kamp for fremtiden kan vanskelig forstås uten mytene om fortiden. I stedet for å se en sammenheng mellom klassisk kristen tro og vitenskap, oppfattet mange dem som motsetninger. Samtidig ble naturfilosofene mer spesialiserte, så mye at man fikk en ny betegnelse: Scientist - naturviter.


Markere revir. Mens de fleste av opplysningstidens naturforskere var ivrige amatører og stort sett teologer, tok nå profesjonaliseringen over. Behovet ble stort for å markere revir mot det man så som fortidens oppheng i etikk og teologi. Naturvitenskapen ble mer teknisk og spiss, men man beholdt naturfilosofens prestisje. Og åpnet vei for at nye amatører kunne bruke naturvitenskapelig retorikk.

Gjennombruddet for moderniteten i Norden kan langt på vei spores til talere og fortellere som Brandes og Bjørnsen. Gamle autoriteter ble sendt ut bakdøren. Naturvitenskapen og empiriske studier skulle være tekstgrunnlaget for livssyn, samfunn og politikk.

Bakteppet ble oppsummert av Dickson Whites The Warfare between Science and Theology in Christendom i 1896, om de angivelig store konfliktene mellom tro og vitenskap. Det ble barnelærdom også i skoleverket at Kirken hevdet jorden var flat og dømte astronomer til bålet.

Mytene står så sterkt at Vårt Land selv i 2018 kom i skade for å påstå at Kirken drepte Galileo. Heldigvis trekkes Whites bok i dag frem av vitenskapshistorikere fordi den - høyst ufrivillig - nettopp viser hvor mye livssyn og politikk kan påvirke konklusjoner.


Lover og lovgiver. I dag er det likevel blitt selvinnlysende at naturlovene gjør Gud overflødig. Selv om det nok kan tenkes bedre logikk enn at eksistensen av lover viser at en lovgiver ikke kan finnes.

Det er i denne tradisjonen Stephen Hawking står. Når jeg i en rekke blogginnlegg har vært kritisk mot hans innspill, er det ikke mot hans naturvitenskap. Det er mot hans filosofi og rollen media har gitt ham som meningsbærer på områder utenfor hans kompetanse.

Jeg var inne på noe av dette i en kronikk om bestselgeren Univers uten grenser i Dagbladet i 1988. Når Hawking avslutter med å gjøre Gud overflødig fordi vi har naturlover; fordi vi snart vil få en helhetsteori for fysikken; og til sist argumenterer for at universet var uten en klar begynnelse i tid, var det grunn til å vise til tradisjoner som plasserte Gud som den grunnleggende eksistensen bak lovene, tid og rom. For det er altså en myte at matematiske beskrivelser gjør metafysiske overflødige. Eller at et univers uten en begynnelse betyr slutten på klassisk gudstro - og ikke bare fordi sistnevnte er noen uker eldre enn Big Bang som først ble oppdaget på 1920-tallet.


Fantasiens luftige vinger. Anmeldelsen førte ikke overraskende til interessante reaksjoner. En økofilosof anklaget meg for å gå i en vestlig tankefelle ved å skille Gud fra naturen, en ateistisk filosof hevdet at jeg ved å snakke om Gud beveget meg på fantasiens luftige vinger.

Ja, vi kan alle gå i tankefeller eller bli fantasifulle. Men på noen områder er dette mer regelen enn unntaket. Man viderefører mytene om Kirkens kamp mot vitenskapen. Man styrker forestillinger som at vitenskapen har gjort gudstro umulig eller overflødig – og spesielt støtter ateistiske livssyn. Og at Stephen Hawking er mer verdt å lytte til når han snakker om Gud enn om gulrøtter.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjellrun Marie Sonefeldt kommenterte på
Rettsvern for annerledesbarn
27 minutter siden / 89 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Vi må gjøre det som virker!
32 minutter siden / 995 visninger
Vidar Gander Skrindo kommenterte på
Alt det vi kan få til
rundt 1 time siden / 1252 visninger
Erlend Sundar kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 1 time siden / 549 visninger
Kjellrun Marie Sonefeldt kommenterte på
Rettsvern for annerledesbarn
rundt 2 timer siden / 89 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
Farlig retorikk
rundt 10 timer siden / 1221 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Kamp mot Oslo kommunes usosiale boligpolitikk
rundt 11 timer siden / 293 visninger
Erlend Sundar kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 11 timer siden / 549 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 11 timer siden / 549 visninger
Les flere