Baard Thalberg

Alder: 57
  RSS

Om Baard

Følgere

Det er mennesker som skal behandles likt

Publisert over 3 år siden
Men er det riktig å behandle alle religioner og livssyn likt? 

Vi er mange som kan ramse opp ting vi ikke liker med andres livssyn og religion.

Men for at livssyns og religionsfrihet skal være reell kan ikke Staten (her forstått som all offentlig forvaltning) forskjellsbehandle borgere med grunnlag i deres trosoppfattninger. Dette omfatter veldig mye, fra direkte økonomisk støtte til de enkelte tros og livssynssamfunn til penum i skolen og rammen og innholdet i felles arrangementer i offentlig regi. 

For å kunne behandle mennesker likt må man også behandle deres trosoppfatninger likt. Derfor må Staten behandle alle eligioner og livssyn likt. Også de vi/du/jeg ikke liker.

Gå til kommentaren
Sjur Isaksen – gå til den siterte teksten.
Jeg betrakter det å gå med dødsbudskap som et oppdrag jeg gjør på vegne av politiet og storsamfunnet.

Motaker kan hende like gjerne ser at det er en prest som kommer som en offentlig representant. Dette er et av områdene hvor skille mellom Stat og Kirke ikke er fullført enda. 

Gå til kommentaren

Høytidelig og flott sted

Publisert over 3 år siden

Jeg er vigsler i Huamn-Etisk Forbund og i fjor sommer hadde jeg gleden av å vie et brudepar i mausoleet. Det er uten tvil et av de mest spesielle stedene jeg har gjort det. Det passer ikke for alle, men for de som søker nettopp den spesielle opplevelsen stedet gir er det perfekt. Og for meg ble det en minneverdig seremoni.

Gå til kommentaren
Erling Rimehaug – gå til den siterte teksten.
Det er nok derfor skolegudstjenester har slått slik an.

Dnk kan naturligvis arrangere alle de typer gudstjenester og tilstellninger de selv ønsker. Den retten respekterer humanister som meg. Problemet er at Kirken får særbehandling i markedsføringen av sine arrangementer i form av unik tilgang til å nå målgruppen sin og ordninger med mildt press for å få flere til å møte opp enn de som kommer av egen entusiasme. Dette handler om samfunnets default settinger. Der har Dnk klart bevare noen av dem til sin fordel. Det er mulig å bli fritatt for uønsket religiøs påvirkning, men man må da gjøre endringer i instillingene omverden, i dette tilfellet skolen, skal ha til deg. Dnk må finne en måte å invitere hvem de måtte ønske til sine arrangementer uten å bruke andre organisasjoner, skolen, som innpisker. Innvitasjon som følges av aktiv påmelding fra de interesserte er svært lett å få til dersom arrangemenetet skal gjennomføres i skoletiden. Men her stritter mange svært mye i mot og da blir det rabalder. Det rabalderet kommer til å gjenta seg om 11 måneder og i 2018, 19,20 osv inntil dette enkle prinsippet blir respektert.

Gå til kommentaren

Hvorfor feirer vi jul?

Publisert nesten 4 år siden

Det spørsmålet har noen forskjellige svar avhengig av hvem man spør.

I Kristendommen har man valgt å legge tidspunktet for Jesu fødsel til denne tradisjonelle festtiden på året. Dersom juleevangeliets detaljer om lam og hyrder på marken kan tolkes bokstavelig, tyder det på at våren ville et riktigere tidspunkt og ikke vintersolverv. Men da feires det på Påske og Pinse, så det er opptatt. Dessuten fantes det en bra fest på det mørkeste tidspunktet av året kirken kunne fylle med sitt innhold etter at den hadde overtatt hegemoniet i Romerriket noen få århundrer inn i vår tidsregning. Slik er den historiske bakgrunnen for kristen julefeiring. Denne julefeiringen kan med rette bære navnet Kristusmesse.

Så finnes det mange av oss feirer jul uten å la Kristusmessen ha  innflytelse.

Rent kulturelt er det en hel del som er felles uavhengig av mytologisk innhold. Man samler familie og venner til en fest som varer i flere dager. Man spiser og drikker godt og utveksler gaver. Det pyntes og nogenlunde likt.

De av oss som kun feirer Jul og ikke Kristusmesse feirer ikke på feil grunnlag. Det er ikke feil å sette pris på å være sammen med familie og venner og ha det hyggelig sammen. Det har en verdi i seg selv.

For kristne gir fortellingen om Jesus en tilleggsverdi til julefeiringen. For ikketroende er den historien irrelevant for måten å feire på. Og det inkluderer også tilbudet om å delta på gudstjenester.

Dersom skolen skal trekke elevene med til julegudstjenester  for at de autorativt skal forstå hvorfor man feirer jul, altså "den eneste korrekte" måten å feire jul på, ja så er det redusere og misbruke jula. Det er å misbruke tilliten vi skal ha til skolen som kunnskapsformidler.

Denne måten å se det på står klart i kontrast til tidligere tider og tradisjoner. Det er slik tradisjoner endres. Det at man har gjort noe på en bestemt måte mange nok ganger er ikke et bevis for at det ikke kan gjøres bedre. Norsk skole er i ferd med å bli bedre på dette punktet. Ikke over alt samtidig, noen går foran, bla rektorene på Voss.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere