Baard Thalberg

Alder: 57
  RSS

Om Baard

Følgere

Church of England har fått pepper for å twittre at de ber for Richard Dawkins etter at han ble rammet av slag.

Kritikken bunner i at det anses som ufin polemikk og raljerende overfor en meningsmotstander som er nede for telling og ikke kan ta til motmæle.

Det å be for noen kan oppfattes både i beste og i verste mening. I beste mening handler det om genuin omtanke for medmennesker. Effekten er dog omstridt. Vi som ikke tror oppfatter det som maksimalt en god bedring hilsen, mens troende kan mene det gjør en reel forskjell og er et avgjørende bidrag for hvorvidt den det bes for får et bedre liv og bedre helse.

Hva så med å ta det i verste mening? Vi ikke troende har jo ingen tro på at det virker - som i betydningen at guden det bes til endrer sin prioritering og velger å gripe inn å gjøre de tiltak som som er nødvendig for å oppnå det det bes om. Ergo for oss spiller det praktisk og fysisk ingen rolle om det blir bedt for en eller ei.

Det vi da står igjen med er den holdingen det kan gi uttrykk for. Det å ønske andre god helse og god bedring er en god ting.

Men i andre spørsmål vil uttrykket "jeg skal be for deg" kunne bety: Siden jeg ikke klarer, ved egne krefter, å få deg til å endre tro, mening eller livsførsel; så vil jeg hyre inn en torpedo som tvinger deg til å gjøre som jeg vil.

Og siden ikke troende jo nettopp ikke tror dette vil skje, så står man igjen med å forholde seg til et menneske som ikke har respekt for ens integritet.

Det å si "Jeg skal be for deg" vil kunne plasseres på et punkt langs hele denne skalaen fra genuin medmennesklig omtanke til sjikanøs mobbing og uttrykk for dyp forrakt for den det skal bes for.

Jeg velger å tolke CoE i beste mening og støtter dem i deres ønske om at Richard Dawkins skal bli frisk igjen.

God bedring kjære Richard

Gå til innlegget

Jeg tror ikke på eksistensen av gud(er). Jeg vet at det er det mange religiøse som mener er et håpløst ståsted å ha. Ja på grensen til tøv og uvitenhet, manglende undringsevne og åndelig fattigdom.

Når vi allikevel setter hverandre stevne på debattarenaer som for eksempel Verdidebatt, så får jeg tåle det og mer til. Jeg gjør det frivillig og oppsøker mine meningsmotstandere som likeverdige. 

Andre ting som er frivillig er å feire høymesse søndag formiddag, delta på seminarer og møter i Human-Etisk forbund eller legge seg på alle fire bøyd mot Mekka under fredagsbønnen.

Dersom det fantes ordninger i samfunnet som påla oss å delta på disse interne religiøse/livssynsmessige arrangementene så vil mange selvsagt betakke seg. For eksempel å skulle tvinge unge muslimer til å delta på et religionskritisk seminar i regi av HEF ville være et overgrep. Derfor skjer da heller ikke det.

Nå har vi kommet til jul og vi har den årlige runden med debatter om hvorvidt skoleelever kan/skal/bør delta på ett bestemt trossamfunns gudstjenester ifm med juleavslutning.

I Human-Etisk forbund arrangere vi ikke egne møter for skoleungdom ifm julen. Det kunne vi kanskje gjøre dersom behovet/ønsket er der, men vi ville ikke drømme om å kreve at det skal være obligatorisk oppmøte. Det skulle ha blitt et spetakkel.

Over noen år nå har vi kommet dit at også skoleverket har fått med seg at deltagelse i interne arrangementer i Kirken ikke kan være obligatoriske for alle skoleelever. Først måtte de som ikke ønsket å delta selv ta initiativ å kontakte skolen for så å argumentere for at gudstjenester var forkynnende og ikke objektiv undervisning. Nå har vi kommet dit at stadig flere skoler forstår at det faktisk er enda bedre at de som ønsker å delta selv kan melde seg på. Og dermed er spetakkelet løs igjen.

Vi som ikke ønsker å delta blir bedt om å redegjøre for hvor farlig en time med gudstjeneste er. Antagelig er det ikke så farlig, kun respektløst.

Humanister finner man frivillig i kirker stadig vekk.  Vi stiller opp når familie og venner inviterer oss i dåp, konfirmasjon, bryllup og gravferder. Det gjør vi ikke for å høre Guds ord, men for å vise respekt for mennesker vi bryr oss om. Tilsvarende forventer vi at våre venner og familie kommer når vi arrangerer tilsvarende begivenheter. Og vi som arrangere disse seremoniene er fullstendig klar over at flertallet av de som sitter i salen ikke er våre tros og meningsfeller.  Derfor legger vi en demper på det religionskritiske innholdet i det vi framfører, vi ønsker ikke å fornærme våre gjester. Stort sett lykkes vi med det.

Jeg ønsker ikke å tvinge mennesker som anser livssynet mitt for tøv til å måtte møte opp på tilstelninger i min organisasjon. Jeg forventer samme respekt tilbake. Når denne gjensidige respekten er på plass har vi et bedre utgangspunkt for å diskutere hvordan skoleelever kan lære om innhold, likheter og forskjeller mellom religioner og livssyn. Da er ikke et bestemt utstyrt med trumfkort i debatten.

Gå til innlegget

Julefeiring uten Jesus

Publisert nesten 5 år siden

Julefeiring behøver ikke å være det samme som Kristusmesse.

I dagens Vl påpeker Trygve W. Jordheim en tilsynelatende logisk brist i at ledelsen i Human-Etisk Forbund har tatt på seg nisseluer og Lucia kostyme i et illustrasjonsfoto for å gjøre et poeng ut av at forbundet ikke er mot julefeiring.

Selv om vi humanister gjør mange av de samme tingene i jula som kristne så legger vi ikke eksakt samme mening i det. Vi setter pris på å være sammen med familie og venner og gi og få gaver. For oss har det stort sett ikke mer mening enn det. Mange av tradisjonene kan, dersom man vil det, anses som vas. Men mennesker liker vas, ikke alt trenger å være like seriøst. Bla tradisjonen med å narre barn til å tro på julenissen.

Vi har ikke problemer med at kristne finner en tillegsverdi i at Jesu fødselsdag er lagt til 25. desember.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere