Olav Egil Aune

Alder: 69
  RSS

Om Olav Egil

Kommentator, tidligere redaktør, i Vårt Land. Utdannet journalist i 1972. Kunsthistoriker. Har skrevet en rekke artikler om kunst og musikk i bøker, tidsskrifter og leksikon. Spiller cello. Kan traktere platespiller. Har arkitektkone og fire barn.

Følgere

Rent generelt

Publisert nesten 3 år siden - 9 visninger

Karl Øyvind Jordell trekker inn Åpen folkekirke i forbindelse med mitt innlegg. Fra min side er det viktig å ikke knytte det opp mot de siste dagers debatt om kirkevalget - selv om jeg i et biavsnitt nevner Åpen folkekirke og det forkjærte og kanskje avsporende begrepet «personlig kristen» i den aktuelle spørreundersøkelsen. For meg er det viktig å fortelle at dette begrepet har «ridd» kristne forsamlinger i hundre år og mer, og at det ligger en historie bak det. Altså en generell artikkel, i beste fall litt oppklarende i forhold til hvordan uttrykket ble til og hvorfor. Og en begrunnelse for hvorfor det er ubrukbart. Når det gjelder for Åpen folkekirke og andre. 

Gå til kommentaren

Presisering

Publisert rundt 4 år siden - 12 visninger

Jeg vil presisere: mitt innlegg tar ikke stilling til om det er en religiøs eller ganske alminnelig helbredelse, «varme hender» finnes i de fleste tradisjoner, ikke-kristne som kristne. Jeg ber bare om litt undring. Jeg tror ikke på tallenes tale - de fanger slett ikke alltid opp det vesentlige. Som jeg skriver - det må gå an i et menneskelig samfunn å kunne tenke «rå» vitenskap og undring over mysteriene, samtidig. Der, først, begyenner samtalen om «varme hender» å bli interessant, etter mitt skjønn.

Gå til kommentaren

RE: Litt misforstått dette her...

Publisert over 9 år siden - 10 visninger

Hei tilbake,

her er det snakk om de hardbarkede, urokkelige ateister, de fundamentalistiske, som er like farlige - etter mitt skjønn - som andre fundamentalister. Det er de som selv bruker latterliggjøringen som våpen, slik jeg i personlige møter har opplevd det ved flere anledninger. Jeg har tenkt over hvorfor en føler seg så totalt utkastet i slike sammenhenger. Og er kommet til at jeg ikke ønsker å være servil lenger, jeg vil kjempe for min egen tro. Det gjør jeg ikke ved å bevise noe som helst, men ved å tro. Og i beste fall overføre min tro i det jeg gjør. Det er dette som blir så håpløst for meg: Fordi man har et materialistisk verdensbilde, vil man også at andre skal føye seg etter det samme verdensbildet ved å «bevise» ting. Jeg er ikke opptatt av bevis i noen sammenheng, men av overbevisning. Brukt rett, tror jeg en kommer lenger enn langt med det. Forutsatt at overbevisning teller. Jeg er ikke ute etter at steinharde ateister skal bevise noe som helst, jeg vil bare - som de to danskene også - ha rett til å reflektere rundt logikken i disse samtalene. Og innser jo naturligvis at det er vanskelig når den ene ikke stoler på logikk, mens den andre gjør det. Og den ene har tillit til at man kan ha en overbevisning (undring, gjerne) uten å måtte legge flere kort på bordet enn det, mens andre rammer stort sett ved å såre. Og ved å ta uforholdsmessig stor plass.

Nå er ikke jeg av de såreste på dette feltet, jeg innrømmer det. Og jeg har samtaler både her og der med ateister av full og hel overbevisning. Det er fint. Jeg er stort sett for folk som er imot. Men slik jeg mener det er høyst legitim plass for alle som ikke tror, er det naturligvis også plass for troende. 

Jeg sier det en gang til: Ingen er imot ikke-troende her. Men det må gå an å argumentere på motsatt banehalvdel når det nå engang bare er argumenter og beviser som teller for enkelte militante ateister. Jeg har opplevd tilhengere av nettopp denne militante rase, latterliggjøre og tilintetgjøre mange forsiktige forsøk på å bevare undringen. Det liker jeg verken å se eller høre på. Jeg tror på samtalen så lenge det går. Deretter skilles våre veier. Nok en gang: Jeg snakker om de militante. Og håper at kampen mot fundamentalister aldri vil ta slutt - også ateistiske fundamentalister.

 

 

Gå til kommentaren

RE: Rytmisk musikk i kirken

Publisert over 9 år siden - 1430 visninger

 

16.08.09 kl. 18:24 skrev Håvard Sporastøyl:

Jeg sjekker daglig nettsidene til Kristeligt Dagblad. Det er vel helst fordi min mor var dansk og preget av grundtvigianismen og snakket pent om den danske folkekirken at jeg har et ønske om å følge med hva som skjer i kirken i vårt naboland.

 

Jeg ble vel ikke akkurat sjokkert over artikkelen om danske organister som ikke ønsker rytmisk musikk i kirken. Snarere reagerte jeg med undring over at slike holdninger faktisk eksiterer. En får tro at det er en relativt marginal gruppe i den danske folkekirke som representerer et slikt syn.

 

Jeg kopierte straks linken til nettsiden og sendte den over til mine kontakter i Asker menighet som jobber for å etablere et øvingsrom for band på Askertun (menighetshus og ungdomssenter), nettopp for å styrke og gi større rom for den rytmiske musikktradisjonen i menigheten. Jeg gjorde det ikke fordi vi møter skepsis som beskrevet i KD, men for å minne om at vi må være bevisste og jobbe for å finne ballansen mellom tradisjon og nyskaping, mellom tradisjonell kirkemusikk og den mer moderne rytmiske musikken. Det handler om respekt for hverandres kulturtradisjoner.

 

Som en personlig rettesnor for menighetsarbeidet, sier jeg at i en gammel kirke som Asker kirke bør 75 % være tradisjon og 25 % nyskaping. I en moderne arbeidskirke kan det gjerne være omvendt! Jeg synes det er flott med orgel og tradisjonell salmesang en gang imellom, men tar gjerne en gudstjeneste i Sentermenigheten i Asker også hvor et band spiller til sangene som synges på en måte som i større grad appellerer til meg. Aller helst vil jeg ha variasjonen i egen menighet.

 

Skal kirken være en folkekirke, må den romme en større bredde av de former og kulturuttrykk som folk bruker og er fortrolig med. Og der står den rytmiske musikken i en særstilling! Ikke at den rytmiske musikken skal overta, men det må gis rom for den. Jeg tror nok at for medlemmer flest i den norske kirke er det greit nok med orgel og salmesang de sjeldne gangene de går i kirken, særlig i høytider og ved kirkelige handlinger. Men jeg har også møtt mange som blir positivt overrasket når de tilfeldig kommer innom en gudstjeneste med et mer moderne preg, og som sier at de godt kunne tenke seg å gå oftere i kirken hvis det var mer slik musikk.

 

Men jeg behøver ikke henvise til andre. Jeg kan snakke for meg selv. Jeg har hatt perioder i livet hvor jeg har gått til gudstjeneste nesten hver søndag. Nå har jeg som mål å komme i kirken minst en gang i måneden. Når det ikke blir oftere, handler det faktisk om at det for meg blir litt for mye orgel og tradisjonell salmesang. Og litt for lite av det som er ”min musikkform”.

- går det an å spørre om hva som er din musikkform? og er den totalt fraværende i din kirke?

oe.

 

Gå til kommentaren

RE: Hvem skal fornye musikken

Publisert over 9 år siden - 17 visninger

 

14.08.09 kl. 19:59 skrev John Lammetun:

Hvem skal fornye musikken i kirkene slik at den holder både kvalitet, kontinuitet, og folkelighet - om det ikke er våre organister, spør sogneprest Anne Vig Skouen i København.

Debatten viser til forhold i dansk kirkemusikk. Den vil jeg ikke blande meg bort i. Men i Norge kan ikke organistene bebreides for manglende interesse for å fornye musikken i kirken. Norske menigheter har i mange år hatt gleden av å feire gudstjenester med musikk av Hovland, Kverno, Gullichsen og mange andre. Deres musikk holder både kvalitet, kontinuitet og folkelighet i beste forstand som i høy grad har fornyet og høynet gudstjenestelivet. Det er musikk som ikke bare krever orgel, men også blåsere, strykere, pauker m.m.

Yngre norske organister (kantorer er tittelen på de profesjonelle idag) er neppe så enøyde som danske kolleger, slik man kan få inntrykk av i debatten om dansk kirkemusikk.  Som pensjonert kirkemusiker har jeg hatt anledning til å registrere at orgelet på ingen måte er klanglig enerådende i våre gudstjenester. Band og Klaver med ulike besetninger ser ikke ut til å ha vanskeligheter med å slippe til med sin musikk. Og når de fremfører egnet musikk med dyktighet og innlevelse i liturgien forøvrig, opplever vel de fleste at det er meningsfullt. 

Problemet i norsk kirkemusikk, ser for meg ut til å være, at kvalitet ikke har den samme betydning som tidligere. Det går både på musikken i gudstjenesten og fremføringen. Når det gjelder musikk, så kan alt brukes. Når det gjelder fremføring, så er det ikke bare klaverspillere og band som må åpne ørene. Også organistene må i større grad  tenke over hvordan de bruker orgelet og hvordan de spiller. Et uartikulert orgelspill er både kjedelig og tungt å høre på, ikke minst hvis det stadig spilles mer eller mindre forte og uten å gjøre bruk av klang- og styrkevariasjon. Orgelet er som Snøløs sier, et fantastisk instrument.Men det er krevende!

John Lammetun

Noen opplever unektelig orgelet som en tung materie å forholde seg til - slik du skriver. en ting er hvordan det spilles, men den som hører bør jo også ta seg sammen. kan du gi noen innganger til dem som gjerne vil innenfo, men som ikke er kommet dit?

oe.

 

 

Gå til kommentaren

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77461 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 43495 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34861 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27829 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22453 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22156 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20062 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19069 visninger

Lesetips

Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
rundt 8 timer siden / 256 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 8 timer siden / 112 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 8 timer siden / 76 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 8 timer siden / 115 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
2 dager siden / 176 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
3 dager siden / 390 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
3 dager siden / 144 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
3 dager siden / 126 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
3 dager siden / 218 visninger
Les flere

Siste innlegg

Statsfinansiert hatblogg
av
Usman Rana
rundt 5 timer siden / 277 visninger
Menneskers rettigheter
av
Vårt Land
rundt 7 timer siden / 114 visninger
Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
rundt 8 timer siden / 256 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 8 timer siden / 112 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 8 timer siden / 76 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 8 timer siden / 115 visninger
En hjelpeløs hånd
av
Ane Bamle Tjellaug
rundt 9 timer siden / 255 visninger
Historisk kirkemøte i Ukraina
av
Alexander Tymczuk
rundt 18 timer siden / 66 visninger
Les flere