Audun Hjertager

Alder: 48
  RSS

Om Audun

Marinbiolog med evolusjon, off. adm og politikk, organisasjonspsykologi og meteorologi i fagkretsen. Skriver på Verdidebatt fordi jeg er nysgjerrig, og med håp om å selge «grønne ideer» inn i kristne miljøer. Verdigrunnlag: Pragmatisk, liberal sosialdemokrat, realitetsorientert og relativt livssynsnøytral kristen. Skriver på verdidebatt som privatperson. PS Av og til litt for ivrig skribent. Jeg står ikke inne for alt jeg har skrevet på verdidebatt...

Følgere

Om naturvitenskapelige gudsbevis

Publisert nesten 8 år siden

Det er overveiende sannsynlig at Gud har ordnet det slik at alt i universet kan forklares uten Gud. Gud er noe man tror på.

Opp gjennom tidene har det meste som har vært spektakulært og tilsynelatende uforklarlig vært tilegnet en høyere intelligens, en Gud eller åndelighet. Lynet var Tor, nordlyset ånder og Njord hadde mye ansvar for været. I dag mener noen at den spektakulære artsdannelsen er et tegn på en intelligent, skapende kraft.

Slik klima- og værprognosene er usikre fordi de er kompliserte fenomener, har også evolusjonen mange usikre faktorer. Men på samme måte som stadig mer naturvitenskapelig kunnskap gir bedre værprognoser, underbygges evolusjonsteorien av stadig flere naturlige fenomener og funn den selv har forutsagt. Likevel er organismene blant det mest kompliserte i naturen, og en av de siste skansene om man baserer gudsbevis på uforklarlige hendelser.  

Det er åpenbart om vi undersøker hvor ofte religioner har hatt rett i sine forklaringer på det uforklarlige, at det er "overveldende" sannsynlig at religioner tar feil når det gjelder forklaringer på sammenhenger i naturen. Slik er det ingen vitenskapelig grunn til å tro at eksistensen av organismer er et unntak.

Ut fra det vi har erfart om forklaringer på det uforklarlige, er det også høyst sannsynlig at materialistisk liv ikke må ha et uforklarlig "livspust" i seg utover det vitenskapen forteller oss at den har; som fundamentale krefter. Det finnes til og med rimelige naturvitenskapelige forklaringer på bevissthet, oppfattelsen av "godt" og "ondt" og tro på en Gud.

Det vi har erfart, er at det er mest sannsynlig sant at de mest "utrolige" ting rundt oss foregår på grunn av faktorer som fundamentale krefter, energi, materie og dimensjoner. Vitenskapen har kommet så langt at vi ikke trenger å bruke manglende kunnskap for å fantasere om at vi er en del av noe større. Vi kan bruke kunnskapen vitenskapen fremskaffer i stedet. Religion og vitenskap kan f.eks forenes i størrelser som at evighet eksisterer paralellt med tiden vi lever i, og at det kan eksistere flere dimensjoner enn dem vi sanser. Determinismen åpner for at en Gud kan vite hva som har hendt før det hender, og det kvantefysikken kaller uforutsigbare hendelser kan kanskje ha noe å gjøre med "fri vilje"?

Forklaring på alt er et mål for naturvitenskapen. Mye tyder på at den eksisterer. Men jeg er i tvil om den vil bli i stand til å forklare hvorfor forklaringene kunnskapen har gitt oss eksisterer. Om hvorvidt den kan svare på hva som var først av alt og hvorfor ?

Gå til innlegget

Dette vet vi om klimaendringer

Publisert nesten 8 år siden

CICERO senter for klimaforskning oppsummerer det vi vet om klimaendringer.

CICERO utfører forsknings- og formidlingsoppdrag for blant annet Norges forskningsråd og EUs rammeprogrammer. De har omkring 80 ansatte. Her er noe av det de formidler at vi vet (siste nr av Klima - gratis abonnement):

En del gasser og partikler i atmosfæren påvirker temperaturen og nedbøren. Viktige klimagasser er karbondioksid, metan, lystgass og vanndamp. De slipper inn kortbølget stråling fra sola, men absorberer varmestrålingen fra jorda, omtrent som glasset i et drivhus. Mens Co2 strømmene til og fra atmosfæren tidligere var i balanse, påvirker mennesket nå CO2 konsentrasjonen i vesentlig grad. Noen partikler varmer opp andre kjøler ned.

Konsentrasjonen av klimagasser har økt de siste 100 år, og det skyldes hovedsakelig mennesket. Målinger viser at CO2 konsentrasjonen ikke har vært høyere på 800.000 år. Andre målinger tyder på at konsentrasjonen ikke har vært høyere på mer enn 2.000.000 år.

Temperaturstigningen ved en dobling av CO2 konsentrasjonen vil ligge mellom 2 og 4,5 grader. Usikkerheten skyldes særlig effekten av tilbakekoblingsmekanismer. Et eksempel er at varm luft kan inneholder mer vanndamp. Siden vanndamp er en klimagass, vil dette bidra til ytterligere oppvarming.

Globaltemperaturen har steget fra slutten av 1800-tallet. Kurvene fra ulike grupper som har studert utviklingen varierer noe, men den globale temperaturen har steget med omlag 0,7 grader og skjedde i to perioder: Fra ca 1920 til 1940, og etter ca 1975 med en viss utflating senere år. Utflatingen fra 1940-1975 skyldes delvis økt partikkelkonsentrasjon, men kan også være påvirket av naturlige svingninger knyttet f.eks til havstrømmer. Utflatingen de senere år antas å ha sammenheng med store partikkelutslipp i Asia, variasjon i solinnstrålingen og endring i havstrømmene.

Våte områder blir våtere, tørre områder blir tørrere. Vi vet med stor sikkerhet at det vil bli tørrere ved ekvator og våtere i nordlige områder. Overflatetemperaturen i havet spiller en stor rolle regionalt. Variasjoner i havtemperaturen skyldes en kombinasjon av menneskeskapte og naturlige faktorer.

Selv om den globale temperaturen øker, kan det regionalt bli kalde perioder

Havnivået vil stige som følge av økt temperatur

Klimaendringer vil medføre mer ekstremvær

Klimamodellene kan benyttes til å beregne framtidig klima, men usikkerhetene er betydelige. Usikkeretene er f.eks knyttet til hvor store fremtidens utslipp vil bli og hvordan naturen vil reagere på stigende temperatur, såkalte tilbakekoblingsmekanismer.

Vanntilgang og jordbruksproduksjon vil påvirkes av klimaendringene. Men det er stor usikkerhet om hvor store påvirkningene blir. 

Både utslippskutt og tilpasning til klima er nødvendig. Det vil være vanskelig å unngå en temperaturstigning på 2 grader. Men det er viktig å begrense utslippene fordi de skadelige følgende av global tempreaturøkning antas å øke raskt ved stikning utover 2 grader.

Globale klimautslipp økte med 70% fra 1970 til 2004, og vil fortsette å vokse de neste tiårene. 

For å stabilisere konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren, må utslippene reduseres. For å unngå økning over 2 grader anslår FNs klimapanel at globale utslipp må nå en topp innen 3-4 år, for deretter å reduseres med opp mot 85% innen 40 år (2050).

Det er betydelig potensial for billige utslippsreduksjoner. Klimapanelet anslår at det er økonomisk lønnsomt å redusere utslippene med rundt 30%, men det finnes også mange barrierer.

Utslippskutt gir betydelige helsegevinster. Reduserte klimautslipp betyr ofte redusert luftforurensing.  Utslippskutt kan også gi økt energisikkerhet, økt jordbruksproduksjon og mindre press på økosystemer.

Utslippskutt i foregangsland kan gi økte utslipp blant etternølere. P.g.a bl.a. økonomiske gevinster, kan utslippskutt i et land føre til økte utslipp i andre land. De fleste studier tyder på at et kutt på 1000 tonn i et foregangsland, kan føre til 50-200 tonn økte utslipp i land med mindre ambisiøs klimapolitikk.

Det finnes en rekke virkemidler og tiltak som kan sørge for at utslippskuttene blir iverksatt.

Internasjonalt samarbeid kan gjøre utslippskutt mulig og billigere

Oppmerksomhet om kvinnespørsmål er grunnleggende både for tilpasning og utslippskutt.  Vi vet at investering i utdanning for kvinner, og kvinners rettigheter er et av de viktigste tiltakene for å få en bedre miljøforvaltning. Vi vet med stor sikkerhet at kvinner er de viktigste beslutningstakerne i forbrukervalg, og er agenter for endringer i livsstil for seg selv og sine familier.

Samfunnsforskning er et viktig verktøy for å finne løsninger på klimautfordringen.   

Gå til innlegget

Miljøpartiet De Grønne kan avgjøre i Oslo

Publisert rundt 8 år siden

- Det skriver VG, NRK og Nettavisen i dag

Miljøpartiet De Grønne kan avgjøre hvem som overtar byrådskontorene (NRK).

De rødgrønne partiene får 29 mandater i bystyret - nøyaktig like mange som de borgerlige partiene. Dermed kan det bli Miljøpartiet de grønne (MDG) som avgjør hvem som overtar byrådskontorene. Partiet sitter på vippen og kan avgjøre hvilken blokk de vil støtte (VG)

1. kandidat Harald August Nissen vil verken garantere støtte til høyre eller venstre, men forteller gjerne om erfaringene fra Trondheim, der Miljøpartiet er en del av maktgrunnlaget for Ap-ordfører Rita Ottervik. Nissen har selv sittet i bystyret i Trondheim og vært utvalgsleder. (Nettavisen).

De Grønne har en utradisjonell ledelse, med to personer (mann og dame) som talspersoner. Det krever stor evne til samarbeid. (mer om dette i Ukeavisen ledelse).

Godt å se at De Grønne endelig får litt mediaoppmerksomhet. Budsjettet er ikke stort nok til at man kan dele ut det geniale partiprogrammet til flere enn de som ber om å få et...

I flere kommuner ligger partiet på vippen. En undersøkelse InFact har gjort viser at 12% vurderer å stemme MDG i hovedstaden (Infact/MDG). Er du en av dem som vurderer MDG?

Gå til innlegget

Prestestemmer til Miljøpartiet

Publisert rundt 8 år siden

En undersøkelse viser at prester stemmer grønt, sosialistisk og kristendemokratisk

En undersøkelse i Sverige viser at kvinnelige prester stemmer på Miljøpartiet (De Grønne er store i Sverige), mens mennene stemmer Kristendemokratene. I Norge tegner Stiftelsen Kirkeforskning et litt annet bilde: Prestene her sympatiserer helst med Ap og SV etter KrF. 

Stemmer de likt i nabolandet, eller er vi mer konservative i Norge? Eller mangler det et parti her som svenskene har? Politikk må handle om å legge tilrette for medmenneskers fred og frihet, og bevare og forvalte skaperverket/naturen og felles ressurser. Religion og religionsutøvelse hører mer til på det personlige planet så langt jeg kan forstå. Med enkle, gode, overordnede mål kan man dessuten samarbeide godt, og få ting til. Man slipper å møte veggen allerede når man tolker et dogmatisk verdigrunnlag ulikt. Det betyr vel lite hva man kaller det man tror på: Det som betyr noe i politikken er prioriteringene, og resultatene man kan vise til. Når troen gjenspeiler seg i handlinger er det grunn til følge, og jeg vil se hva De Grønne får til. 

De Grønne er eks. KrF'er Tom Sverre Tomren, eks. fylkesleder i KrFU Tor Øyvind Westbye og eks. generalsekretær islamsk råd Sohaib Sultan i samme båt; hhv-. 1. kandidat til Hordaland fylke, leder i Bergen og 3. kandidat i Oslo. De Grønne anbefales å stemme på. Har du ikke muligheten i kommunevalget, så stem grønt på fylkestinget! 

De Grønne trenger å bygges opp i Norge. Man har ikke råd til å dele ut informasjon til velgerne i år, men kanskje ved neste valg: Hver stemme betyr økte offentlige tilskudd, og i år er det grønne kandidater på vippen i mange kommuner,

Gå til innlegget

Sammen for forandring (2)

Publisert rundt 8 år siden

Om fremtiden og De Grønne i en større sammenheng (publisert i går, men mistet en del av ingressen)

I år har vi lært hvor dyrebart demokratiet er og hvor viktig det er å engasjere seg i det samfunnet vi lever i. Et av de viktigste demokratiske virkemidler vi har er stemmeretten, og det er ikke mulig å ”svare med mer demokrati” uten at langt flere av oss bruker stemmeretten ved det kommende valget.

Dette er et valg ingen kan stille seg likegyldig til. De som skal forme morgendagens samfunn bør være modige, kloke, nytenkende og tolerante. Hvem ønsker vi at skal lede oss og våre barn inn i fremtiden? Hva slags fremtid vil vi ha?

Hvis du synes det er vanskelig å velge et parti, bør du undersøke det partiet stadig flere kandidater fra nesten alle politiske partier har samlet seg om. Partiet samler en fargeprakt av mennesker, vakrere enn regnbuen. Miljøpartiet De Grønne (MDG) representerer en verdensomspennende ny politisk retning, og er Norges svar på Eva Jolys parti i Frankrike. Vi får stadig større oppslutning internasjonalt, og har begynt å vise oss på meningsmålingene også i Norge.

De Grønne er et parti sprunget ut av en verdensomspennende bevegelse for et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Vår grunntanke er at menneskeverd og vern om vår felles planet er viktigere enn kortsiktig økonomisk vinning og at et hvert politisk problem skal løses på måter som er sosialt og økologisk bærekraftige og som ikke strider mot menneskerettighetene. En selvfølge vil mange si, men finanskrise, klimaendringer og overforbruk forteller oss at det ikke er slik i dag.

Utålmodige tidligere representanter fra nesten alle norske partier står i år øverst på lister for dette partiet som mer radikalt enn noe annet parti jobber for en god fremtid for kloden, oss selv og våre medmennesker. I Buskerud Hilde Lengali fra SP, i Trondheim Hilde Opoku fra SV, i Oppland Torbjørn Dahl fra Venstre i Akershus Nikki Schei fra Høyre og i Tromsø Tor Mikalsen som er sametingsrepresentant for Norske Samers Riksforbund. I De Grønne jobber Shoaib Sultan, tidligere generalsekretær i Islamsk Råd Norge for de samme ideene som tidligere profilerte KrF’ere: misjonær Tom Sverre Tomren og tidligere fylkesleder for KrFU, Tor Øyvind Westbye. En skulle tro at det var vanskelig å drive politikk med en så sammensatt gruppe mennesker med sterke meninger. Det er imidlertid påfallende hvor lett det blir enighet i store og små saker med en slik ideologi som grunnlag.

I Hedmark har vi Antonio Poleo øverst på lista. Han er tidligere venstrepolitiker, biolog og miljøetterforsker i Økokrim, og lover at det vil gjøre en forskjell for den langsiktige tenkingen i vårt grønne fylke dersom han får en plass i fylkestinget.

En stemme til MDG ved valget i år, er en stemme for et lokalsamfunn som tenker globalt og handler lokalt. En stemme til MDG er også en støtte for Jens Stoltenberg når vi har behov for at han tar modige, grønne valg. Med ditt engasjement og din stemme kan De Grønne i Norge bygges opp som en arvtaker for flere partier på Stortinget. Norge og verden trenger slike i ledelsen. 

Audun Hjertager

MDG Hedmark

(debattinnlegg sendt lokalaviser i Hedmark)

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
22 dager siden / 5216 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 3249 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
24 dager siden / 2364 visninger
Om Atle Sommerfeldts oppgjør med Alv Magnus
av
Andreas Nordli
rundt 1 måned siden / 2289 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
rundt 1 måned siden / 2223 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
20 dager siden / 1788 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
25 dager siden / 1766 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
22 dager siden / 1748 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1680 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere