Audun Hjertager

Alder: 49
  RSS

Om Audun

Marinbiolog med evolusjon, off. adm og politikk, organisasjonspsykologi og meteorologi i fagkretsen. Skriver på Verdidebatt fordi jeg er nysgjerrig, og med håp om å selge «grønne ideer» inn i kristne miljøer. Verdigrunnlag: Pragmatisk, liberal sosialdemokrat, realitetsorientert og relativt livssynsnøytral kristen. Skriver på verdidebatt som privatperson. PS Av og til litt for ivrig skribent. Jeg står ikke inne for alt jeg har skrevet på verdidebatt...

Følgere

På meningsmålingene er "De andre" et av få "partier" som vokser i Norge. En av "De andre" har mangedoblet oppslutningen siden forrige stortingsvalg, og de har hatt historiske mandater på Stortinget på flere målinger. Hvem er de?

På VLs siste meningsmåling utgjør gruppen "de andre" 2,5%: Det er 1,5% mer en Rødt,  bare 1% mindre enn SV, 1,9% mindre enn V og 2,2% mindre enn KrF.  "De Andre" er blant de få "partiene" som vokser på nesten hver måling som blir publisert. Tall for KrF, SV, SP og V er stadig stabile, eller viser nedgang. Er det uinteressant for Vårt Land eller dets lesere å vite hvem "de" er ?


Noen aviser spesifiserer ikke gruppen "de andre" fordi de ikke bestiller tallene fra byråene. Men de som gjør det, forteller at det er Miljøpartiet De Grønne som står for veksten. Det anerkjente valgresultatet Poll of polls peker på at det er en trend at De Grønne vokser, og oppfordrer media til å spesifisere gruppen. Aftenposten og TV2 er blant mediene som nå publiserer resultater for De Grønne.

Jeg ble overrasket da jeg oppdaget De Grønne for få år siden. De var ikke slik jeg forestilte meg. Politikken var genial og vakker, og representerte en ideologi som klarte det jeg lengtet etter: å forene det beste av alle partiene jeg hadde stemt på tidligere, som alle manglet noe eller var for ensporet for meg. De Grønnes fundament er noe så naturlig som miljøet; livsgrunnlaget, omgivelsene og relasjoner, og det fungerer! De er ikke først og fremst sosialister eller liberalister, eller er fremfor alt opptatt av jordbruk og distriktspolitikk. Det lyser av partiprogrammet hvordan alt er viktig for De Grønne.  

For få år siden, med 0,1% oppslutning, var det det nokså "alternativt" å oppfatte De Grønne som et reelt alternativ. Slik er det ikke lengre. Ikke når Eva Joly går god for politikken. Det er også betryggende at svært mange i ledelsen av Miljøpartiet De Grønne i dag, er tidligere KrF, Ap, H, V, SP eller SV politikere.

Ressursmangel og overforbruk, klimaendringer og befolkningsvekst, forteller oss at det haster med en kursendring. Det må nok skje både på personlig og på politisk plan. Jeg er særlig spent på om det kan vise seg at en slik kursendring er på gang ved at mitt "fødefylke"  Hordaland skyver De Grønne inn på tinget neste år. - Fylket der ekspert på kontrajihadisme og høyreekstremisme Øyvind Strømmen er fylkesleder, og der sokneprest, misjonær og "Norges fremste miljøprest" Tom Sverre Tomren, er førstekandidat.

Men det er delvis avhengig av at aviser som Vårt Land forteller om alternativet De Grønne, om ikke annet så med en fotnote om hvem som utgjør "De Andre"; hvem som utgjør fremgangen på meningsmålingene. Oppfordringen er herved gitt.  

Gå til innlegget

Biler for abonnenter

Publisert over 7 år siden

Gode og dårlige måter å få abonnenter på

Mens De Grønnes Tom Sverre Tomren ber for el-biler, er Vårt Land i hardt vær for å ha brukt pressestøtte til å kjøpe biler til ververe av abonnenter. Avisa lokker med Skoda Fabia Greenline som bruker flere dl fossilt brensel på mila. Kremen av aviser ville tilbudt el-bil, men dit når ikke VL opp. Ennå.

Jeg håper VL unngår å bruke pressestøtte og lån til slikt (om man tar lån for å gi; er det vel ikke VL, men bank og kunder som gir?). Kanskje avisa burde kutte ut bilpremier og stole på at redelighet, formidling av spennende stoff med gode verdier, forbilder og gode politiske løsninger, vil gi abonnenter nok. De Grønne opplever formidabel vekst og Frank Aarebrot spår grønn vår. Mitt beste tips til VL for å få flere tilhengere, er derfor å sette seg inn i hva gode, grønne saker er, og servere dem på gullfat i avisa.

Gå til innlegget

Grønne vinter-Oslo

Publisert over 7 år siden

Kvitt fordommer etter Snowboard VM

Som tilreisende fra en landsdel med dårlig utbygd kollektivtilbud, merket vi at arrangørene av Snowboard-VM mente alvor med "ingen P-muligheter". Rundt 100% av tilskuerne ble fraktet med buss fra Oslo sentrum. Vi gjemte skamfulle bilen inne i Sørkedalen, og tok rutebussen tilbake til Wyller. Her fikk vi oppleve et VM proppfult av spektakulær idrettsbragd krydret med grønne forbilder og gjentatte fine påminnelser fra speaker og storskjerm om å ta vare på hverandre og på miljøet. 

Oslo skisenter i Tryvann ble også avlagt en visitt. Som langveisfarende fra det som må være Norges vakreste og reneste bygd, langt oppe fra fjellregionen i Hedmark, ventet vi oss et skue mot en overfylt by med et giftlokk over, slitte løyper gjennom godt brukt skog, kanskje krydret med litt søppel. MC Donald's eller Coca Cola hadde sikkert erobret toppen.

Men det var tåke den dagen, så vi så lite annet enn Tryvann. Her var det imidlertid et gigantisk miljøfyrtårn (Tryvann og Wyller drives av Tryvann Skisenter AS), som må være et av Norges viktigste sådanne. Det var ingen Burger King som holdt til på toppen, men Godt Brød, med supre lokalproduserte rundstykker og himmelsk økologisk, Norsk juice fra Vestlandet. Bakkene var rene, skogen rimelig vill og skiheisene sikkert drevet av garantert fornybar energi. Og om det selges sjokolade der, er det vel bare Rettferdig Handel som gjelder, slik det var under VM i Wyller.  Slikt blir man glad av.

Det går rykter om at det er Oslo som vil få De Grønne på Stortinget. Det er åpenbart at alt godt og grønt er mulig der. Stå på Oslo, og la fyrtårnet lyse over hele Oslo, og fra hovedstaden ut over resten av landet! 

God, grønn kortreist vinterferie!

Bilde fra kampanjen Keep It Green WSC 2012

Gå til innlegget

Det viktigste politiske spørsmålet

Publisert nesten 8 år siden

Hva er en mer grunnleggende politisk oppgave enn å ta hensyn til livsgrunnlaget ?

En forutsetning for at det kan drives politikk er at det finnes et skaperverk. 

Om vi ikke styrer samfunnet og forvalter innenfor rammene vi er gitt, bruker vi opp vårt eget livsgrunnlag. Vi vil fryse i hjel i et kaldt samfunn omgitt av ødelagt natur, eller dø i et varmt helvete. Så enkelt, så skremmende.

Det trengs over 3 jordkloder dersom alle skulle levd som oss nordmenn. Ressursmangel og effekter av menneskeskapte klmaendringer er noen av trollene vi skaper gjennom overforbruket. Unge og gamle trenger å forstå det. Trollene lurer på oss i fremtiden, og vi gjør dem større og sterkere for hver dag vi ikke tar økologiske hensyn.  

Det politiske partiet som legger livsgrunnlaget på jordkloden til grunn for politikken, er jordklodens håp. Det er intet mindre enn det politiske håpet for alle politiske partier. 

Menneskets forbruk overskrider jordklodens bæreevne. Samtidig ønsker mange fattige et like stort forbruk som oss. Hva kan vi gjøre med det?  

Alle har rett til å strebe etter likeverdige levekår. Vi har ingen rett til å kreve måtehold fra verdens fattige uten selv å redusere forbruket vårt dersom økologiske hensyn krever det. Og måtehold er i høyeste grad påkrevd av oss. Dersom byrden ved en slik reduksjon fordeles sosialt rettferdig, er dette like overkommelig som det er nødvendig. I et sosialt rettferdig og likestilt samfunn kan menneskene være lykkelige, ja kanskje lykkeligere, med et lavere materielt forbruk enn i dag.

Gå til innlegget

Hvor verdifull er en lyntogsatsing?

Publisert nesten 8 år siden

Økonomisk lønnsomhet, tidsforbruk, energiforbruk og transportmengde er alle viktige samfunnsverdier i lyntogspørsmålet. Men om vi ikke også tar hensyn til økologiske fotavtrykk, går vi konkurs og vel så det, okke som.

Det trengs 3,1 jordkloder om alle skulle levd som Nordmenn (FN-sambandet). Dette er fryktelig kostnadskrevende på sikt, både menneskelig og økonomisk. Klimaregnskapet er en av mange elementer i det økologiske fotavtrykket. På grunn av alvoret ved å ha ubalanse i dette regnskapet, har verden satt utslippsmål for klimagasser.  For Norge er dette  +1% innen 2012 i forhold til 1990-utslipp (Kyotoavtalen), -9% gjennom klimaforliket.

I 2010 hadde Norges utslipp steget til +8 % i forhold til 1990. Regjeringen har m.a.o. svært kort tid på seg til å nå utslippsmålene den er forpliktet til.  Regnskapet er i dundrende ubalanse, og vi må sørge for at så mange prosjekter som mulig, særlig de potensielt miljøvnnlige som lyntog, bidrar til bedre balanse i regnskapet. I lyntogspørsmålet bør budsjettet være i balanse helst fra tunnellbygging dag 1. Det er ikke umulig, men et spørsmål om å ta internasjonale forpliktelser og økologiske fotavtrykk seriøst. Når miljøfaktorer får en verdi i økonomien, kan økonomien kalles økologisk.

Det økologisk-økonomiske lyntog-regnestykket er høyst relevant når man skal vurdere å satse på en klimaverstingstrekning som f.eks Oslo-Porsgrunn, eller en klimagunstig strekning som Trondheim-Tynset-Oslo (jfr. høyhastighetsutredningen fra MISA). 

Foreløpig synes jeg det er lettere å se at modernisering og utvikling av jernbanen, ikke minst for å overføre godstransport fra båt og vei til jernbane, vil gi raskere reelle og langsiktige besparelser, økologisk, menneskelig og miljømessig.

(bilde: Wikipedia:)

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere