Audun Hjertager

Alder: 48
  RSS

Om Audun

Marinbiolog med evolusjon, off. adm og politikk, organisasjonspsykologi og meteorologi i fagkretsen. Skriver på Verdidebatt fordi jeg er nysgjerrig, og med håp om å selge «grønne ideer» inn i kristne miljøer. Verdigrunnlag: Pragmatisk, liberal sosialdemokrat, realitetsorientert og relativt livssynsnøytral kristen. Skriver på verdidebatt som privatperson. PS Av og til litt for ivrig skribent. Jeg står ikke inne for alt jeg har skrevet på verdidebatt...

Følgere

Biler for abonnenter

Publisert rundt 7 år siden

Gode og dårlige måter å få abonnenter på

Mens De Grønnes Tom Sverre Tomren ber for el-biler, er Vårt Land i hardt vær for å ha brukt pressestøtte til å kjøpe biler til ververe av abonnenter. Avisa lokker med Skoda Fabia Greenline som bruker flere dl fossilt brensel på mila. Kremen av aviser ville tilbudt el-bil, men dit når ikke VL opp. Ennå.

Jeg håper VL unngår å bruke pressestøtte og lån til slikt (om man tar lån for å gi; er det vel ikke VL, men bank og kunder som gir?). Kanskje avisa burde kutte ut bilpremier og stole på at redelighet, formidling av spennende stoff med gode verdier, forbilder og gode politiske løsninger, vil gi abonnenter nok. De Grønne opplever formidabel vekst og Frank Aarebrot spår grønn vår. Mitt beste tips til VL for å få flere tilhengere, er derfor å sette seg inn i hva gode, grønne saker er, og servere dem på gullfat i avisa.

Gå til innlegget

Grønne vinter-Oslo

Publisert rundt 7 år siden

Kvitt fordommer etter Snowboard VM

Som tilreisende fra en landsdel med dårlig utbygd kollektivtilbud, merket vi at arrangørene av Snowboard-VM mente alvor med "ingen P-muligheter". Rundt 100% av tilskuerne ble fraktet med buss fra Oslo sentrum. Vi gjemte skamfulle bilen inne i Sørkedalen, og tok rutebussen tilbake til Wyller. Her fikk vi oppleve et VM proppfult av spektakulær idrettsbragd krydret med grønne forbilder og gjentatte fine påminnelser fra speaker og storskjerm om å ta vare på hverandre og på miljøet. 

Oslo skisenter i Tryvann ble også avlagt en visitt. Som langveisfarende fra det som må være Norges vakreste og reneste bygd, langt oppe fra fjellregionen i Hedmark, ventet vi oss et skue mot en overfylt by med et giftlokk over, slitte løyper gjennom godt brukt skog, kanskje krydret med litt søppel. MC Donald's eller Coca Cola hadde sikkert erobret toppen.

Men det var tåke den dagen, så vi så lite annet enn Tryvann. Her var det imidlertid et gigantisk miljøfyrtårn (Tryvann og Wyller drives av Tryvann Skisenter AS), som må være et av Norges viktigste sådanne. Det var ingen Burger King som holdt til på toppen, men Godt Brød, med supre lokalproduserte rundstykker og himmelsk økologisk, Norsk juice fra Vestlandet. Bakkene var rene, skogen rimelig vill og skiheisene sikkert drevet av garantert fornybar energi. Og om det selges sjokolade der, er det vel bare Rettferdig Handel som gjelder, slik det var under VM i Wyller.  Slikt blir man glad av.

Det går rykter om at det er Oslo som vil få De Grønne på Stortinget. Det er åpenbart at alt godt og grønt er mulig der. Stå på Oslo, og la fyrtårnet lyse over hele Oslo, og fra hovedstaden ut over resten av landet! 

God, grønn kortreist vinterferie!

Bilde fra kampanjen Keep It Green WSC 2012

Gå til innlegget

Det viktigste politiske spørsmålet

Publisert over 7 år siden

Hva er en mer grunnleggende politisk oppgave enn å ta hensyn til livsgrunnlaget ?

En forutsetning for at det kan drives politikk er at det finnes et skaperverk. 

Om vi ikke styrer samfunnet og forvalter innenfor rammene vi er gitt, bruker vi opp vårt eget livsgrunnlag. Vi vil fryse i hjel i et kaldt samfunn omgitt av ødelagt natur, eller dø i et varmt helvete. Så enkelt, så skremmende.

Det trengs over 3 jordkloder dersom alle skulle levd som oss nordmenn. Ressursmangel og effekter av menneskeskapte klmaendringer er noen av trollene vi skaper gjennom overforbruket. Unge og gamle trenger å forstå det. Trollene lurer på oss i fremtiden, og vi gjør dem større og sterkere for hver dag vi ikke tar økologiske hensyn.  

Det politiske partiet som legger livsgrunnlaget på jordkloden til grunn for politikken, er jordklodens håp. Det er intet mindre enn det politiske håpet for alle politiske partier. 

Menneskets forbruk overskrider jordklodens bæreevne. Samtidig ønsker mange fattige et like stort forbruk som oss. Hva kan vi gjøre med det?  

Alle har rett til å strebe etter likeverdige levekår. Vi har ingen rett til å kreve måtehold fra verdens fattige uten selv å redusere forbruket vårt dersom økologiske hensyn krever det. Og måtehold er i høyeste grad påkrevd av oss. Dersom byrden ved en slik reduksjon fordeles sosialt rettferdig, er dette like overkommelig som det er nødvendig. I et sosialt rettferdig og likestilt samfunn kan menneskene være lykkelige, ja kanskje lykkeligere, med et lavere materielt forbruk enn i dag.

Gå til innlegget

Hvor verdifull er en lyntogsatsing?

Publisert over 7 år siden

Økonomisk lønnsomhet, tidsforbruk, energiforbruk og transportmengde er alle viktige samfunnsverdier i lyntogspørsmålet. Men om vi ikke også tar hensyn til økologiske fotavtrykk, går vi konkurs og vel så det, okke som.

Det trengs 3,1 jordkloder om alle skulle levd som Nordmenn (FN-sambandet). Dette er fryktelig kostnadskrevende på sikt, både menneskelig og økonomisk. Klimaregnskapet er en av mange elementer i det økologiske fotavtrykket. På grunn av alvoret ved å ha ubalanse i dette regnskapet, har verden satt utslippsmål for klimagasser.  For Norge er dette  +1% innen 2012 i forhold til 1990-utslipp (Kyotoavtalen), -9% gjennom klimaforliket.

I 2010 hadde Norges utslipp steget til +8 % i forhold til 1990. Regjeringen har m.a.o. svært kort tid på seg til å nå utslippsmålene den er forpliktet til.  Regnskapet er i dundrende ubalanse, og vi må sørge for at så mange prosjekter som mulig, særlig de potensielt miljøvnnlige som lyntog, bidrar til bedre balanse i regnskapet. I lyntogspørsmålet bør budsjettet være i balanse helst fra tunnellbygging dag 1. Det er ikke umulig, men et spørsmål om å ta internasjonale forpliktelser og økologiske fotavtrykk seriøst. Når miljøfaktorer får en verdi i økonomien, kan økonomien kalles økologisk.

Det økologisk-økonomiske lyntog-regnestykket er høyst relevant når man skal vurdere å satse på en klimaverstingstrekning som f.eks Oslo-Porsgrunn, eller en klimagunstig strekning som Trondheim-Tynset-Oslo (jfr. høyhastighetsutredningen fra MISA). 

Foreløpig synes jeg det er lettere å se at modernisering og utvikling av jernbanen, ikke minst for å overføre godstransport fra båt og vei til jernbane, vil gi raskere reelle og langsiktige besparelser, økologisk, menneskelig og miljømessig.

(bilde: Wikipedia:)

Gå til innlegget

Om naturvitenskapelige gudsbevis

Publisert over 7 år siden

Det er overveiende sannsynlig at Gud har ordnet det slik at alt i universet kan forklares uten Gud. Gud er noe man tror på.

Opp gjennom tidene har det meste som har vært spektakulært og tilsynelatende uforklarlig vært tilegnet en høyere intelligens, en Gud eller åndelighet. Lynet var Tor, nordlyset ånder og Njord hadde mye ansvar for været. I dag mener noen at den spektakulære artsdannelsen er et tegn på en intelligent, skapende kraft.

Slik klima- og værprognosene er usikre fordi de er kompliserte fenomener, har også evolusjonen mange usikre faktorer. Men på samme måte som stadig mer naturvitenskapelig kunnskap gir bedre værprognoser, underbygges evolusjonsteorien av stadig flere naturlige fenomener og funn den selv har forutsagt. Likevel er organismene blant det mest kompliserte i naturen, og en av de siste skansene om man baserer gudsbevis på uforklarlige hendelser.  

Det er åpenbart om vi undersøker hvor ofte religioner har hatt rett i sine forklaringer på det uforklarlige, at det er "overveldende" sannsynlig at religioner tar feil når det gjelder forklaringer på sammenhenger i naturen. Slik er det ingen vitenskapelig grunn til å tro at eksistensen av organismer er et unntak.

Ut fra det vi har erfart om forklaringer på det uforklarlige, er det også høyst sannsynlig at materialistisk liv ikke må ha et uforklarlig "livspust" i seg utover det vitenskapen forteller oss at den har; som fundamentale krefter. Det finnes til og med rimelige naturvitenskapelige forklaringer på bevissthet, oppfattelsen av "godt" og "ondt" og tro på en Gud.

Det vi har erfart, er at det er mest sannsynlig sant at de mest "utrolige" ting rundt oss foregår på grunn av faktorer som fundamentale krefter, energi, materie og dimensjoner. Vitenskapen har kommet så langt at vi ikke trenger å bruke manglende kunnskap for å fantasere om at vi er en del av noe større. Vi kan bruke kunnskapen vitenskapen fremskaffer i stedet. Religion og vitenskap kan f.eks forenes i størrelser som at evighet eksisterer paralellt med tiden vi lever i, og at det kan eksistere flere dimensjoner enn dem vi sanser. Determinismen åpner for at en Gud kan vite hva som har hendt før det hender, og det kvantefysikken kaller uforutsigbare hendelser kan kanskje ha noe å gjøre med "fri vilje"?

Forklaring på alt er et mål for naturvitenskapen. Mye tyder på at den eksisterer. Men jeg er i tvil om den vil bli i stand til å forklare hvorfor forklaringene kunnskapen har gitt oss eksisterer. Om hvorvidt den kan svare på hva som var først av alt og hvorfor ?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
5 dager siden / 4793 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
16 dager siden / 4732 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
5 dager siden / 2500 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
21 dager siden / 2294 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
19 dager siden / 1776 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
6 dager siden / 1710 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
18 dager siden / 1499 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
11 dager siden / 1331 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
10 dager siden / 1288 visninger
Kristne som lar seg bruke
av
Vårt Land
6 dager siden / 1118 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere