Audun Hjertager

Alder: 48
  RSS

Om Audun

Marinbiolog med evolusjon, off. adm og politikk, organisasjonspsykologi og meteorologi i fagkretsen. Skriver på Verdidebatt fordi jeg er nysgjerrig, og med håp om å selge «grønne ideer» inn i kristne miljøer. Verdigrunnlag: Pragmatisk, liberal sosialdemokrat, realitetsorientert og relativt livssynsnøytral kristen. Skriver på verdidebatt som privatperson. PS Av og til litt for ivrig skribent. Jeg står ikke inne for alt jeg har skrevet på verdidebatt...

Følgere

Døden som vitenskap

Publisert over 6 år siden

Døden er et begrep som ikke er så lett å definere: Legevitenskapen kan tilsynelatende vekke til live igjen, og noen pasienter påstår at de var i live, mens legene hevder at de var døde.

Det er naturlig for en realist å definere døden for et menneske som en tilstand uten bevissthet, der kroppens molekyler går fra en tilstand til en annen gjennom nedbrytingsprosesser. Nedbrytningsprosessene starter umiddelbart etter at blodet slutter å strømme gjennom årene.

Mange som har våknet opp etter at blodomløpet har blitt satt i gang igjen har et godt liv. De som har hatt hjertestans lengst, har ofte vært nedkjølt, og på den måten unngått alvorlig nedbrytning. Hvorvidt pasienten i slike tilfeller har vært død, eller bare nesten, er et definisjonsspørsmål. 

Døden er vanskeligere å definere enn før. Tidligere ble man regnet som død dersom hjertet og pusten var stanset. I dag er man ikke nødvendigvis hinsides gjennoppliving selv om EEGen viser null tegn til hjerneaktivitet. Stadig flere pasienter våkner til live bl.a. takket være hjertestarter og kunnskap om nedbrytningsprosessene.

I Norge er den juridiske definisjonen på død hos mennesker at det foreligger irreversibelt totalt opphør av alle hjernens funksjoner. Våkner man mot alle odds til live, var man per. def. ikke død. Jon Schau er et eksempel på det: Legen ringte broren hans to ganger for å fortelle at Jon Schau var død, og to ganger hadde Schau "Nær døden opplevelser" (NDE). Var han død? Burde opplevelsen hans kalles en opplevelse av døden?

Ca 20% av alle som opplever hjertestans har erindringer (NDE). Opplevelsene er ofte ekstremt positive. Forskning synes å vise at manges liv forandres radikalt etter NDE. Dette taler imot at pasientene opplevde hallusinasjoner.  

Tilsynelatende oppegående leger påstår at pasienter har vært klinisk døde under opplevelsene (ingen hjerneaktivitet). Gjengs oppfatning er at dette er umulig, så forskningen har vært kontroversiell og av mange kalt parapsykologi. Jeg oppfatter at fagfeltet er i ferd med å bli tatt inn i den faglige varmen. Spennende å følge med på er det uansett!

Sosiobiologi, som er nærmere mitt fagfelt, kan gjennom evolusjon og naturlig seleksjon, teoretisk forklare generelle tanker, følelser og oppførsel. Men den tradisjonelle vitenskapen har store utfordringer i møte med NDE: 

Det er faglig naturlig å tenke at NDE forekommer fordi det er egenskap naturen har selektert for. Men positive dødsopplevelser kan vanskelig forklares ved hjelp av sosiobiologi. For det første virker naturlig seleksjon på liv, ikke på død. Og hjertestartere er moderne: Det er vanskelig å forestille seg at det gjennom vår utvikling har vært seleksjonspress i forbindelse med nær døden situasjoner. Tidligere var man jo praktisk talt alltid død når hjertet stanset. Og om dødskamp skulle føre til økt sjanse for reproduksjon, kunne man tenke seg at NDEer var forferdelige, slik at man sørget for å ikke dø igjen. Men negative NDE er svært sjeldne, og ofte knyttet til selvmord i følge noen av forskerene. 

Det er et stort mysterium hva som skaper tanker og følesler. Vi registrerer kun elektriske signaler som blir produsert i ulike deler av hjernen avhengig av hva vi tenker på og drømmer om. Kan det tenkes at sjelen er vår bevissthet, og det som gir informasjon til hjernen, som får kroppen til å utføre oppgaver? Kan det på faglig grunnlag tenkes at sjelen lever videre når kroppen dør?

"Livet efter livet" DR2

NRK

Gå til innlegget

Har den globale oppvarmingen tatt ferie?

Publisert over 6 år siden

Man kan for tiden lese små, klimafornektende drypp om som kan gi inntrykk av at den globale oppvarmingen har tatt ferie ferie. Stemmer det?

Nei, dessverre. Det stemmer ikke. Se en klimaforskers kronikk i Dagbladet.

Min lokalavis, Østlendingen, er en mindre avis som klimaforskere sjelden tar seg tid til å formidle i, og som klimafornektere derfor kan boltre seg fritt i. Men det kan bli for mye for en litt over gjennomsnittlig interessert. Følgende er mitt eget debattinnlegg i Østlendingen 11.02.13. 

Man kan av og til lese små, klimafornektende drypp fra et par gjengangere på Østlendingens debattsider. I Østlendingen 6.2 spør Trond Vivelstad: «Er den globale oppvarmingen på ferie?». Vivelstad tar forskningsdirektør James Hansen (NASA), og Met Office i Storbritannia, til inntekt for at man ikke registrerer temperaturøkning som følge av utslipp av klimagasser. Dette er svært villedende. Hør hva Met Office og James Hansen selv sier om saken:

I forbindelse med Met Offices presentasjon av nye anslag for klimasensitivitet som Vivelstad synes å ha snappet opp, forklarte de at «Vi fortsetter å se en klar oppvarmingstendens, med tiåret 2000-2009 som det desidert varmeste etter at våre målinger startet i 1850», og videre «...å påstå at de siste globale temperaturmålingene ikke viser tegn til oppvarming de siste 15 år er fullstendig villedende.».

Prof. James Hansens tale i det Hvite Hus i januar, gir et hint om hvor lite rimelig det er å ta ham til inntekt for klimafornektelse: «We have a dream – that our President will understand the intergenerational injustice of human-made climate change – that he will recognize our duty to be caretakers of creation, of the land, of the life on our planet – and that he will give these matters the priority that our young people deserve.»

Prosessen er satt i gang: Den globale temperaturen har økt vesentlig, både i havet og i atmosfæren, den ekstreme smeltingen av is i Arktis er åpenbar, metanutslipp fra tundra og økende forsuring av hav er ikke lengre en teoretisk konsekvens, men noe som registreres. Det hyppige ekstremværet som oppleves i verden, er en forsmak, og det er bare klimafornektere som benekter det. Og se hvilke argumenter de har.

En mer jordnær, om enn optimistisk, tolkning av de nye anslagene for CO2s effekt på temperaturen, er at naturlige klimavariasjoner kanskje gir oss forlenget frist til å redusere klimautslipp som politikerne vi stemte på tidligere ikke sørget for. Det kan være greit å håpe, og uansett verdt å bidra til et Storting som bygger samfunn basert på forskning, og som prioriterer å sørge for at vi etterlater våre barn et livsgrunnlag.

Gå til innlegget

Arktis forteller oss noe

Publisert nesten 7 år siden

Verden har brukt opp det økologiske budsjettet for 2012 i dag. Resten av året bruker vi mer enn jorda klarer å produsere i.l.a. året*. Samtidig settes det dramatiske rekorder i Arktis.

*"World overshoot day" 22.8 2012

Klimautslippene som varmer kloden mer enn normalt er farlig avfall, og et resultat av overforbruk. Jordkloden blir varmere av det, og snø og is smelter. I sommer har det vært rekordlite snødekke over land på den nordlige halvkulen, og smeltingen av havis i Arktis ligger an til å bryte alle rekorder

 Utbredelsen av sjøis i Arktis (IUP Ui Bremen)

Det er alarmerende: I klarvær reflekterer havis rundt 60% av sollyset. Snø reflekterer 90%. Hav derimot, absorberer normalt over 90%. Bart land absorberer også. Et voksende område, nesten på størrelse med Europa, har om sommeren og i klarvær blitt oppvarmende i stedet for å reflektere solstråler som før.

Dette kommer vi til å merke. Arktis omtales gjerne som et enormt luftkondisjons-anlegg. Området påvirker både jetstrømmer og havstrømmer som er styrende for klimaet i Europa og Nord-Amerika. Forskerne har fortalt oss at mindre sommeris kan gi tørke og hetebølger, men også kaldere vintre. At vi får mer nedbør og oftere ekstremnedbør er det få som tviler på nå. Forskerne forteller også at den tinende tundraen vi frigjøre mengder av metan, en 20x mer effektiv drivhusgass enn CO2.


FNs klimapanel har advart om at jorda på tross av solsyklus og naturlig kosmisk stråling vil bli varmere som følge av menneskeskapte klimaendringer, og at Polhavet om sommeren kan bli isfritt. I 2007 formidlet klimapanelet at dette sannsynligvis ville skje innen 100 år. Nyere forskning (f.eks. Norsk Polarinstitutt og EASA) bekrefter dette. Det antydes at Polhavet kan være isfritt allerede om 10 år. Geologene forteller at sist vi med sikkerhet kan si at dette hendte, var under en varm periode flere millioner år før det første mennesket, Cro Magnon vandret på jorda. Vi vet ikke hvordan klimaendringene vil påvirke oss i det lange løp.

Vi leker med ilden. Ilden fra forbrenning av olje først og fremst; farlig avfall etter moderne samfunns overforbruk.Jo mer materialistisk og luksuriøst vi lever, og jo lengre vi skjuler vår handlekraft bak begreper som økonomisk utvikling, materielle goder og velferdssamfunn, jo større problemer vil våre barn få. Vi kan fortsette på det samme sporet inntil kloden har blitt for varm, eller til ressursene er borte, eller vi kan legge om kursen. De Grønne vil at folkevalgte etter neste svalg skal bygge samfunn med tanke på livskraft, livsglede og langsiktighet, og vil stille med kandidater som går hardere inn for å skape medmenneskelige samfunn i økologisk balanse. Jeg mener det er på tide å få dem inn på Stortinget.

Gå til innlegget

OBS! Fjordmenn

Publisert nesten 7 år siden

Viktig å gi dem motstand

Fjordmann er tilbake. To eksperter uttaler seg til Vårt Land om Fjordmann har dempet seg etter 22. juli: Nei, meningene har kanskje blitt enda mer fascistiske.

Uimotsagt, uten motstand og motargumenter, kan fjordmenn skape fordommer, fobier, fremmedfrykt og panikk. Noen tar jo det fjordmenn sier for god fisk. Jeg håper derfor gode VD bloggere følger med hvor de er i den virtuelle verden, og tar seg bry med å delta i debatter med fjordmenn.

Begge Vårt Lands eksperter, Øyvind Strømmen og Soaib Sultan, er forøvrig tillitsvalgte i Miljøpartiet De Grønne.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
26 dager siden / 8366 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
27 dager siden / 6320 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 5234 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
21 dager siden / 3367 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
16 dager siden / 2646 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
24 dager siden / 2165 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
12 dager siden / 1985 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
10 dager siden / 1739 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
14 dager siden / 1714 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
10 dager siden / 1570 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere