Audun Hjertager

Alder: 49
  RSS

Om Audun

Marinbiolog med evolusjon, off. adm og politikk, organisasjonspsykologi og meteorologi i fagkretsen. Skriver på Verdidebatt fordi jeg er nysgjerrig, og med håp om å selge «grønne ideer» inn i kristne miljøer. Verdigrunnlag: Pragmatisk, liberal sosialdemokrat, realitetsorientert og relativt livssynsnøytral kristen. Skriver på verdidebatt som privatperson. PS Av og til litt for ivrig skribent. Jeg står ikke inne for alt jeg har skrevet på verdidebatt...

Følgere

Ta utfordringen på alvor

Publisert over 6 år siden

"Opprop" for De Grønne

Kronikken publiseres på verdidebatt på vegne av følgende forfattere:

Forsker på bærekraftig utvikling, professor Carlo Aall
Meteorolog, professor emeritus Sigbjørn Grønås
Biolog, professor Dag O. Hessen
Marinbiolog, forfatter Audun Hjertager
Sosialantropolog, professor Thomas Hylland-Eriksen
Sosialantropolog, rådgiver Linda Innbjør
Økologisk økonom, professor Ove D. Jakobsen
Informasjonssjef, Andrew Kroglund
Samfunnsmedisiner, professor emeritus Gunnar Kvåle
Samfunnsmedisiner, førsteamanuensis Ingvild Fossgard Sandøy
Siviløkonom, Per Hjalmar Svae
Filosof, professor Arne Johan Vetlesen

---

Vi er i ferd med å endre våre fysiske livsbetingelser – vårt felles livsgrunnlag på jorda.  Vi passerte nylig 400 ppm CO2 i atmosfæren, og er på stø kurs mot en fordobling av førindustrielt nivå og inn i ukjent og farefullt terreng. Vi risikerer selvforsterkende tilbakekoblinger i karbonkretsløpet med potensielt dramatiske konsekvenser for klodens økosystemer. Overforbruket i den rike delen av verden forurenser og utarmer våre naturressurser – og Norge har ikke tatt inn over seg at vi er en del av problemet. Dette må endres dersom ikke vårt felles livsgrunnlag skal bli alvorlig svekket.

Mennesket setter sine økologiske fotavtrykk over hele kloden: Fra surere hav og smeltende polis, til ødeleggelse av korallrev, regnskog og andre økosystemer. Vi selv er hovedårsaken til disse endringene, og ikke unntatt fra effektene. I fattige deler av verden skaper klimaendringer og andre effekter av vår vestlige forbrukskultur ulevelige forhold for mennesker. Konsekvensene vil eskalere dersom vi ikke endrer retning radikalt. Dette er vår tids største, globale utfordring.

For tiden øker verdens klimautslipp med 3 prosent i året. Dette betyr at utviklingen følger det scenariet FNs klimapanel karakteriserer som «business-as-usual» og atklimatiltak satt inn til nå for å kutte utslippene, ikke monner.  Klimaforskere slår alarm på bakgrunn av at jorda vår – natur, luft, hav og biosfære – ser ut til å respondere raskere og mer negativt enn før antatt. Nedsmeltingen av isen på Grønland akselerer i et tempo få trodde var mulig og værmeldingen for store deler av verden synes å ha innstilt seg på ”stabilt ustabilt”.  Verdens klimapolitikk preges av gode intensjoner, men mangel på tiltak. Alvoret i situasjonen synes fortsatt ikke erkjent annet enn på det retoriske planet.

FN ber rike land om å kutte utslippene med over 25 prosent fram til 2020 sammenlignet med utslippene i 1990. I følge realiteten i klimaforliket er målet for Norge i beste fall på 10 prosent. Foreslåtte virkemidler er så uforpliktende at det er lite som tyder på at vi klarer å nå selv dette beskjedne målet.

Konkrete tiltak og aktive handlingsvalg må skje raskt siden enhver utsettelse må betales med renter. Det internasjonale energibyrået har anslått at minst to tredjedeler av verdens kjente fossilressurser må forbli ubrukt om vi skal ha håp om å unngå klimaendringer med svært alvorlige konsekvenser. Likevel satser Norge på fortsatt oljeutvinning «til siste dråpe». Med dagens alvorlige klimasituasjon er dette uansvarlig politikk. Parallelt med en nedtrapping av oljevirksomheten må det satses atskillig sterkere på energisparing og bærekraftige løsninger i alle sektorer.

For denne omstillingen må vi ha nye stemmer på Stortinget. Stemmer som vil bidra til at politikken vår endres og blir bærekraftig. Norge trenger en kraftig realitetsorientering som viser hvordan vår oljeøkonomi bidrar til problemet og ikke er en del av løsningen.Miljøpartiet De Grønneer den politiske stemmen som i klartekst tar opp denne utfordringen ved å fremme de løsninger som kreves.

De Grønne ble nylig kåret til beste klimaparti av alliansen Klimavalg 2013, foran både SV, Venstre og Rødt, og oppnådde høyeste karakter i evalueringen av politikken partiene går til valg på. Vi trenger et blokkuavhengig parti på Stortinget som setter vårt felles livsgrunnlag øverst i realpolitikken. De Grønne er ikke bundet mot vekstpartiene Frp og Høyre slik Venstre er, eller mot Arbeiderpartiets og Senterpartiets oljepolitikk slik som SV. Vistøtter derfor De Grønne i det kommende Stortingsvalget.

Vekstøkonomien krever økt forbruk, samtidig som jorden kneler under vekten av vår livsstil. Vår velstand kan ikke lengre baseres på en vekstøkonomi der rovdrift på naturressursene ses på som en naturlov. Selv nå når dette truer vårt felles livsgrunnlag, er det logikken fra ”økonomiske lover” som styrer utviklingen. Å utvikle en grønn samfunnsøkonomi i Norge, som i andre deler av verden, er derfor en nødvendighet. Kjøpekraft og forbruksvekst er ikkeen forutsetning for å skape et bedre samfunn. I dag er det andre verdier enn de materielle som vil gi mennesker et bedre liv.

Miljøpartiet De Grønnes verdigrunnlag bygger på den grønne ideologiens omtanke for naturmiljøet vi alle er avhengig av i kombinasjon med den røde ideologiens solidaritet med fattige ogundertrykte i alle deler av verden. Målet eret medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien må underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt.Dette er verdigrunnlaget for politikken vi trenger for å bygge et fremtidsrettet samfunn. Vi trenger en politisk stemme i Norge som bemerker at ”keiseren ikke har klær”.

Norsk olje er ikke redningen for verden. Fossil energi må fases ut og økt tilgang på fornybar energi må kombineres med redusert energibruk i den rike del av verden. Vi har teknologi og ressurser til å skape det bærekraftige samfunnet. Det må vi bygge sammen, og vi må begynne nå.

Vi mener at Miljøpartiet De Grønne har den mest presise forståelsen av problemer og løsninger knyttet til livsgrunnlaget vårt. Partiet er i sterk vekst. Meningsmålinger viser at representasjon fra flere fylker er realistisk og tilslutning over sperregrensen på 4 prosent mulig. Dette representerer en positiv utvikling som verden trenger, og som vi ønsker oss. 

Kronikken ble først publisert som "opprop" i Klassekampen 27.7 

Gå til innlegget

Hvem velger Miljøpartiet De Grønne?

Publisert over 6 år siden

Miljøpartiet De Grønne får både velgere og politikere fra andre partier.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) vokser mot nye høyder. På noen målinger er partiet inne på Stortinget med representanter fra ulike fylker. Dette betyr at partiet tar velgere fra andre.

Flere medier, bl.a. Vårt Land og Dagens Næringsliv 9.7 og Østlendingen 13.7, formidler at SV mister velgere til De Grønne. Dette er en del av sannheten, menbakgrunnstallene for meningsmålingene viser at MDG får velgere fra alle partier. En stor gruppe er førstegangsvelgere eller har «hjemmesitting» som andrevalg.

MDG utfordrer først og fremst Høyre og Arbeiderpartiets «grå» politikk. SP, SV, V og KrF har De Grønne invitert til klimapolitisk samarbeid. Et samarbeid mellom partier som er opptatt av klima og miljø vil være viktig i fremtiden.

De Grønne er et nytt, blokkuavhengig alternativ som fyller et tomrom. Folk fra alle politiske retninger har derfor funnet hjem til partiet som vokser med 100 medlemmer hver uke:

Bente Bakke, tidligere stortingsrepresentant for Høyre, sitter nå i MDGs sentralstyre. Tidligere høyrepolitikere med ledende posisjoner i De Grønne er Nikki Schei, fylkesleder i Akershus, og Svein Hammer, politisk nestleder i Sør-Trøndelag. I Rogaland er tidligere Ap-politiker Anne Helen Eide fylkesleder. Blant De Grønnes førstekandidater finner vi en tidligere SP-politiker i Buskerud, og Hordaland og Sogn og Fjordane har begge førstekandidater med solid erfaring fra KrF.  Troms kan skilte med å ha tidligeresametingsrepresentant i fylkesstyret og som stortingskandidat. Man finner naturlig nok også mange tidligere Venstre- og SV-politikere blant MDGs politikere; f.eks. SV-grunnleggerSvein Skotheimog kommunestyrerepresentant i Lillehammer Torbjørn Dahl (tidligere V).Støttespillere som har byttet ideologi fra FrP skal man lete lengre etter, men en grunnla i sin tid Fetsund FrP. - Det er menneskelig å gjøre feil, har han gitt meg lov til å sitere ham på. Mange som velger De Grønne, inklusiv meg selv, innser at vi burde ha gjort det før.

 Det er en realitet at vi forbruker for mye, og at vi likevel forbruker stadig mer. Klimautslipp og klimaendringer er tydelige og svært alvorlige symptomer på det. De Grønne utfordrer derfor de økonomiske prinsippene som fører til overforbruk. I Norge er det først og fremst Ap og Høyre som har ansvaret. Det er kanskje radikalt å utfordre vår tids grunnleggende byggeklosser, og formidle nye, men nødvendigheten er både åpenbar og faglig velbegrunnet. Det er håpi De Grønnes fargeprakt.

 Den grønne ideologien som samler miljøvelgerne, bygger påsolidaritet med undertrykte og utstøtte i eget land, med folk i andre deler av verden; og mer originalt, også med naturen og med framtidige generasjoner. MDG har lagt dettetil grunn for utformingen av politikken på alle områder. Miljøet, forutsetningen for vår eksistens, står i fokus, og De Grønne mener at et godt miljø er livskraftig, og har mest mulig frihet for hver enkelt.

 

Audun Hjertager

MDG Fjellregionen

(Versjon av debattinnleg i VL 22/7)

Gå til innlegget

Deltid er viktig

Publisert over 6 år siden

Samfunnet trenger at flere velger andre verdier enn penger og karriere.

Forestillingen om et samfunn der hele folket jobber heltid, stammer fra en tid der mer kjøpekraft og forbruksvekst var en forutsetning for å skape et bedre samfunn. Nå vet vi at livskvalitet ikke bare handler om penger og karriere. I dag er det andre verdier enn de materielle som kan gi mennesker et bedre liv.

En undersøkelse gjennomført av Fremtiden i Våre Hender, viser at 69,3 prosent av befolkningen foretrekker kortere arbeidstid fremfor økt kjøpekraft. Dette lover bra for fremtiden, for vi trenger omlegging: Forbrukersamfunnet er både skyld i, og trues av, globale klimaendringer og ressursmangel.

Da LO-lederen angrep mennesker som jobber deltid, twitret sosialistiske topper begeistret, og næringslivet skrev fornøyde innlegg. LO-lederen viste hvor blokkpolitikkens to fløyer møtes. Enten det er «likhet for alle» eller økonomisk vekst som er hovedmålet, samles man i kravet om økt forbruksvekst. Å møte vår tids utfordringer, krever en ny politisk retning som har lært av forgjengernes feil

Som et ledd i å få den økonomiske veksten under kontroll, oppfordrer Miljøpartiet De Grønne flere, gjerne menn, til å jobbe deltid. Miljøpartiet De grønne foreslår en rekke tiltak som kan bidra til at både mødre og fedre bruker denne valgfriheten, bl.a. deltidsplasser i barnehage. Miljøpartiet De Grønne er for valgfrihet, kjemper derfor også mot ufrivillig deltidsarbeid, og vil satse på grønn næringsutvikling og vekst av grønn økonomi. 

Audun Hjertager

Miljøpartiet De Grønne, Hedmark

(Innlegg sendt lokalaviser i Hedmark)

Gå til innlegget

Utgått på dato

Publisert over 6 år siden

Politikk og økonomi som ikke makter å få oss ut av den økologiske krisen er utgått på dato. Om vi ikke erstatter den, erstatter kanskje andre arter oss.

Uavhengige, internasjonale forskningsteam har i løpet av de siste årene hevdet at vi står overfor en masseutryddelse av arter som kan sammenliknes med utryddelsen av dinosaurene for 65 millioner år siden. Dette begrunner de i seriøs forskning fagfellevurdert av anerkjente vitenskapelige tidsskrifter. Det var en asteroide med en diameter som tilsvarer avstanden mellom Bygdøy og Sandvika som tok knekken på dinosaurene og 75% av resten av artene. Nå er det mennesket som truer livet.

Som utdannet marinbiolog er det særlig bekymringsfullt at virkningene viser seg på organismer i havet. Havet tar opp 90% av CO2 utslippene. Dette forsurer havet, og dyr med kalkskall, viktige i næringskjeden, har begynt å få problemer. Det er også bekymringsfullt at forskning viser at et sommerisfritt Arktis fører til mindre produksjon av biomasse enn forventet. Havet der er for næringsfattig og dypt. Vi har lenge sett at varmere hav presser kuldekjære organismer som fisker nordover, men fra en stadig varmere arktisk havørken, vil de ikke ha noen steder å flykte. Utbredelsen av sommersnø og sjøis har minket voldsomt det siste tiåret. I noen sommermåneder er det er nå flere millioner kvadratkilometer mindre jordoverflate som reflekterer sollys. Det blir derfor enda varmere, og luft- og havstrømmer påvirkes enda mer. Prosessen med å smelte sommerisen i Arktis er nå sannsynligvis irreversibel.

I et anerkjent vitenskapelig tidsskrift blenylig siste års (2012) polarforskning oppsummert. På bakgrunn av de nesten 100 fagfellevurderte, vitenskapelige artiklene, konkluderes det: "...a compelling message emerges from evidence presented here (...) Anchors of the climate system (...) have come loose. With what consequences for ecosystems and humanity?”.

Det er tankevekkende å være ombord i et alvorlig lekk skip, mens skipperne er opptatt av alt annet.Gammel vane er vond å vende. Vekstøkonomien er bortskjemt og roper «velferdssamfunnet krever mer olje, flere penger, større forbruk!», og høyresiden og sosialistene er mest opptatt av hvilken metode som tilfredsstiller mest.

I forbindelse med den økonomiske krisen, og i møte med miljøutfordringen, foreslo FN en økonomisk green new deal, som langt på vei er den økonomiske politikken som De Grønne representerer. Blant stortingspartiene ble forslaget forbigått i stillhet.

De Grønne er alene om å prioritere økologi fremfor økonomi; livsgrunnlaget fremfor kortsiktig gevinst. Som Eva Joly sa på Miljøpartiet De Grønnes landsmøte nylig: De (høyre- og venstresiden), har samme problem: De fører en politikk fra det forrige århundre.

 

Audun Hjertager

Stortingskandidat for Miljøpartiet De Grønne, Hedmark

(redigert leserinnlegg på trykk i Østlendingen 27.5)

Gå til innlegget

Hva gjorde du i helgen?

Publisert over 6 år siden

CO2 konsentrasjonen passerte 400 ppm i helgen. Om noen 10-talls år kommer barnebarna våre til å spørre: «Hva gjorde du da CO2 konsentrasjonen passerte 400ppm» ?

Det er noen millioner år siden sist. FN, hjelpeorganisasjoner og vitenskap, fra kimaforskning til geologi, biologi og økonomi, har advart mot det lenge. Om noen 10-talls år kan barnebarn komme til å spørre oppgitt: «Hva gjorde du da CO2 konsentrasjonen passerte 400ppm» ?

Vi er grådige, har gapt over altfor mye, og lever farlig. Naturen har utryddet arter som ikke passer på sitt eget livsgrunnlag før.

Som marinbiolog er jeg opptatt av at virkningene viser seg på organismer i havet. Havet tar opp 90% av CO2 utslippene. Dette forsurer havet. Dyr med kalkskall, viktige i næringskjeden, har begynt å få problemer. Det er også bekymringsfullt at et sommerisfritt Arktis ser ut til å føre til mindre produksjon av biomasse enn forventet. Havet der er for næringsfattig og dypt. Vi har lenge sett at varmere hav presser kuldekjære organismer som fisker nordover, men fra en stadig varmere arktisk havørken, vil de ikke ha noen steder å flykte. Utbredelsen av sommersnø og sjøis har minket voldsomt det siste tiåret. I noen sommermåneder er det nå flere millioner kvadratkilometer mindre jordoverflate som reflekterer sollys. Det blir derfor enda varmere, og luft- og havstrømmer påvirkes enda mer. Prosessen med å smelte sommerisen i Arktis er nå sannsynligvis irreversibel. 

Det er tankevekkende å være ombord i et alvorlig lekk skip, mens skipperne og de fleste passasjerene er opptatt av alt annet.Gammel vane er vond å vende. Vekstøkonomien roper «velferdssamfunnet krever mer olje, flere penger, større forbruk!» så høyt at det er umulig å høre vitenskapen og organisasjoner som roper varsku.

Som Eva Joly sa på Miljøpartiet De Grønnes landsmøte nylig: De (høyre- og venstresiden), har samme problem: De fører en politikk fra det forrige århundre. I bunn og grunn er de vi, passasjerer, som er bortskjemte. Vi må be om modigere skippere, og vi må be om mindre. Vi må legge om kursen, mot land, slik at vi får beina på bakken, og forsøke å tette hull underveis. Med 400 ppm CO2 i atmosfæren, vil millioner drukne på veien uansett hva vi foretar oss.

Man kan stå noenlunde oppreist og forklare barnebarna, at da vi forsto de gale verdiene våre, endret vi dem. Men det argumentet har vi ikke særlig mye lengre.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
22 dager siden / 5521 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
20 dager siden / 3740 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
21 dager siden / 1334 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1221 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
7 dager siden / 1179 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
16 dager siden / 1087 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
5 dager siden / 1086 visninger
Den eneste du skal og kan omvende, er deg selv
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 1001 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere