Audun Hjertager

Alder: 48
  RSS

Om Audun

Marinbiolog med evolusjon, off. adm og politikk, organisasjonspsykologi og meteorologi i fagkretsen. Skriver på Verdidebatt fordi jeg er nysgjerrig, og med håp om å selge «grønne ideer» inn i kristne miljøer. Verdigrunnlag: Pragmatisk, liberal sosialdemokrat, realitetsorientert og relativt livssynsnøytral kristen. Skriver på verdidebatt som privatperson. PS Av og til litt for ivrig skribent. Jeg står ikke inne for alt jeg har skrevet på verdidebatt...

Følgere

DNK er en kulturinstitusjon

Publisert nesten 5 år siden

Kirken har ikke et organisasjonsnummer.

Det finnes et hav av problemstillinger kristne har vært og er uenige om. Den tradisjonelle løsningen på dette har vært å utpeke autoriteter som vedtar hva som er riktig og gal teologi og liturgi. 

Jo mer konkret DNKs plattform er, dess mindre folkekirke vil den være. Og dess mindre konkret plattformen er, dess mindre kirkelig vil mange hevde. DNK har tradisjonelt funnet balansen autoritært; gjennom sentrale vedtak om teologi og liturgi.  

Autoritære ledere rår normalt over et visst antal menneskelige ressurser, og blir vurdert ut fra evne til å forholde seg til en fastlagt strategi og være tydelig. Slik kan det bli folkets og ikke kirkeledelsens feil at medlemstall og gudstjenesteoppslutning minker.

Moderne ledelsesteori forteller tydelig at den autoritære leder står i motsetning til den motiverende og engasjerende. Det er derfor spesiellt å velge en autoritær ledelsesform for organisasjoner som helst skal bestå av stadig flere engasjerte frivillige.  Man burde ikke forundre seg over at folk melder seg ut av DNK, eller fallende gudstjenestebesøk. 

Moderne ledere må i større grad finne riktige strategier selv, gjerne basert på en kombinasjon av egne lederegenskaper og de menneskelige ressursene man rår over. De vurderes etter evne til å levere resultater, gjerne positivitet og vekst.

Jeg oppfatter at ydmykhet, toleranse og naturlig respekt som så viktige verdier i kirken, at man kan forvente at Kirkemøtet, og deretter biskopene, representerer forbilledlighet på dette feltet. DNK nå må dyrke slike lederegenskaper, og legge den gammeldagse autoritære rollen, som å vedta riktig teologi, liturgier osv, bak seg

Jeg håper derfor at Kirkemøtet etter neste kirkevalg, ikke bare åpner for at prester og menigheter skal kunne vie homofile, men at de også vurderer om ikke Kirkemøtets styrende rolle i ydmykhet bør gjøres mer veiledende. 

eg antar at noen med hånden på bibelen ikke vil kaste den første steinen, men gjerne den andre.

Det er naturlig å anta at den egentlige kirken ikke har et organsasjonsnummer, og at bare Gud vet hva som er riktig teologi og hvem som er medlemmer. I lys av de mange ulike kirkeretninges viser vedtatte forståelser, som å nekte homofile kirkelig vigsel, lite ydmykhet.Det er ønsket om å være bibeltro som ofte skaper konflikt mellom kirkeledelse og folk. De fleste vil med hånden på Bibelen nekte å kaste det første steinen, men kirken synes i mange spørsmål å gjerne ville kaste den andre.

 Fortsatt leter etter noen etter tegn på at jorkloden er 6000 år gammel, og det er det samme ønsket som skaper motstand mot kvinnelige prester. For mange er det å nekte homofile kirkelig vigsel. Det er naturlig at en folkekirke også rommer slike menigheter.

Gå til innlegget

Den glemte grunnlovsparagrafen

Publisert over 5 år siden

Enhver har rett til en natur med produksjonsevne og mangfold som bevares. Det forteller i hvert fall grunnloven.

I Grunnloven §110b heter det: Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten.(...). Statens Myndigheder give nærmere Bestemmelser til at gjennemføre disse Grundsætninger.»

At staten tillot nedhugging av skogen i rørosregionen som følge av behovet til bergverksdriften, var vel på grensen til grunnlovsbrudd: Efterslægten hadde lite mulighet til å forvalte skogen som var borte. Nå, ved å tillate langt større CO2-utslipp enn trær kan ta unna, synes våre etterkommeres grunnlovsbestemte rett, neglisjert.

Vi forvalter kortsiktig.Klimaprognosene vitner om det. Statistikk som forteller atdyrket mark tilsvarende tre fotballbaner per dag blir omdisponert til andre formål, vitner om det. Bygging av bredere veier på bekostning av natur og jordbruk, når overforbruk krever at vi baserer oss på mer kollektiv transport og mer lokal mat i fremtiden, vitner om det. Utryddede arter vitner om det.

Hvorfor selger vi kornlagre mens vi lever i en tid hvor varsler om klimaendringer er sikrere enn noensinne? Kanskje neglisjerte vi §110b med vilje, og sa fra oss ansvar for langsiktighet, fordi markedskreftene gav oss rask rikdom og velferdssamfunn når det fikk styre det meste selv. Kanskje har markedskreftene blitt så store at vi har mistet motet til å påvirke dem. Statoil og Statens pensjonsfond vitner om det. Vi vet jo at Statoil tjener penger på at eldgamle ressurser forbrennes på kort tid, og at lønnsomheten, som skaper klimaendringer, kan knyttes til enorme miljøødeleggelser. Under halvveis til togradersmålet, med ekstremvær bankende på døren, lar vi fortsatt den økonomiske garantisten for vår alderdom, Statens pensjonsfond, investere i slik korttenkthet.

Det må skyldes manglede mot, for vi har jo mulighet. Statens aksjemajoritet i Statoil er 68%. I motsetning til andre hovedaksjonærer i næringslivet, som påryddige måterpåvirker bedrifter gjennom generalforsamlinger, møter staten behovet for å gjøre bedriften fremtidsrettet med tafatthet. Derfor fikk ikke Statoil til «Månelandingsprosjektet», og derfor engasjerer Statoil seg heller i miljøødeleggende tjæresandprosjekter enn i utvinning og utvikling av fornybar energi.

Vekstøkonomien kan umulig vokse inn i himmelen, men vi har problemer med å innse at vi må tenke nytt. Derfor hevdet professorer fra ulike fagmiljøer under valgkampen at "Vi trenger en politisk stemme i Norge som bemerker at ”keiseren ikke har klær”". Med De Grønnes inntreden i Norsk politikk har vi fått en slik stemme. I deen om å bruke verdens største statseide investeringsfond, Statens pensjonsfond, til å påvirke verdensmarkedene, ble luftet på Stortinget i De Grønnes første tale der. SV og Ap ser ut til å følge opp. De Grønne har også rukket å så ideer på Stortinget om at vi kan starte utfasing av olje samtidig som vi bygger et fornybarsamfunn, at vi trenger både kornlagre og nullvisjon for tap av matjord, og at vi gjennom bedre etiske retningslinjer for både våpeneksport og forvaltning av oljeformue, kan få god samvittighet og påvirke verdenssamfunnet.

USAs utenriksminister John Kerry uttalte nylig, med faglig ryggdekning, at klimaendringene kan være verdens farligste masseødeleggelsesvåpen. Våre etterkommere trenger at politikerne har mot. Einar Gerhardsen klarte å bygge samfunn uten olje, og hvis vi husker grunnloven og bruker vår enorme oljerikdom riktig, kan det bli sagt igjen«If there is anyone who still wonders why this war is being fought, let him look to Norway».

Audun Hjertager

Fjellregionen MDG 

Gå til innlegget

Den minste, mest kostbare

Publisert rundt 6 år siden

En blokk har den viktigste stortingsrepresentanten

I 2013 hadde vi tre blokker å velge mellom. NRK viste dem oppe i høyre hjørne: En stor rød, en enda større blå, og en liten grønn og modig. 

(Manipulert bilde)

Til gjengjeld representerer Rasmus Hansson ca 80.000 stemmer. Han er med det betydelig mer kostbar enn de andre representantene, som pga. sperregrensen representerer ca 16.000 velgere hver.

Utfasing av olje, oljebasert vekstøkonomi og overforbruk ble i løpet av valgkampen reelle politiske utfordringer. Alle som vil fremstå som miljøpartier vet nå at de må gjøre en bedre jobb.  Takk for alle som støttet og stemte på De Grønne! Nesten 1000% økt oppslutning gir De Grønne formidabelt bedre økomomi, og godt grunnlag til å satse videre.

Det kommer til å stå i historiebøkene at den grønne blokken fikk en representant i 2013. Kanskje som innledning til historien om hvordan Norge ble bærekraftig, og i historien om hvordan nordmenn begynte å ta menneskehetens største utfordring på alvor.

Det er aldeles for dumt at et så godt blokkalternativ er så lite. Hvem blir med på å bygge den større frem mot 2017 ?

PS Jeg håper KrF og Venstre nå ror i land de neste fire blå årene; det de gikk til valg på, og at de henger seg på et grønt blokkalternativ da, som selvsagt også SP og Sv må innviteres til.  

Gå til innlegget

Troverdighet i miljøspørsmål

Publisert rundt 6 år siden

Miljøpolitikk fremmes av alle partier. Nå har vi grunn til å håpe at ord blir til handling.

I 2013 kan man stemme på mange partier som legger opp til tredobling av forbruket og mer arbeid frem mot 2060 (perspektivmeldingen 2013), som har vedtatt en klimamelding (2012) som legger opp til utslippskutt langt under FNs oppfordring til verdens rike land, og som har finansministere som oppfordrer oss til å "handle som før" (f.eks 2008) på tross av FNs (UNEP) anbefalinger om å benytte finanskrisen til å dreie økonomien i grønnere retning.

Mennesker og natur er vår største rikdom, men gjennom klimaendringer er vi i ferd med å gjøre verden fattig. Den oljebaserte vekstøkonomien fører til overforbruk og kan ikke redde oss. Tvert imot. Det gir ingen troverdighet å bruke Høyres eller Ap’s økonomiske skole som ryggdekning for egen miljøpolitikk. De Grønne avviser politikk som gir kortsiktig gevinst og store tap på sikt.

De Grønne har i.l.a. valgkampen blitt en trussel for partier som på Stortinget har syslet med småplukk i klima- og miljøsammenheng, enten regjeringen har vært rød eller blå. Tradisjonelle partier har derfor oppfordret til å stemme taktisk og tradisjonelt, «rødt» eller «blått». Det er en liten seier for fremtidige generasjoner, at Norge endelig har fått en magnet som vil trekke til seg velgere fra partier som i posisjon ikke gjør en god nok jobb for miljøet.  

De Grønne bidrar også til kulturendring. At De Grønne på meningsmålinger har vært inne på Stortinget også fra Hedmark, viser at de har gehør, også for sitt fokus på overforbruk og utfasing av olje. Hver stemme utløser dessuten offentlige tilskudd som De Grønne vil bruke til å så tanker verden trenger mer av. Bruk elimineringsmetoden og stem grønt!

 

Audun Hjertager

Fjellregionen MDG 

Debattinnlegg til lokalaviser i Hedmark

Gå til innlegget

De Grønne styrker alle grønne

Publisert rundt 6 år siden

MDGs inntreden i politikken er en vinn-vinn situasjon.

MDGs tilstedeværelse i media har allerede skapt konkurranse i valgkampen om å være flinkest til å ta vare på livsgrunnlaget og hvilken politikk som må til for å klare det. 

Det hadde neppe vært så mye fokus på miljøspørsmål hittil i valgkampen, hvis det ikke hadde vært for at MDG brått oppsto som en trussel for alle etablerte partier

80 organisasjoner i Klimavalg 2013, mener at klimaendringene er den viktigste politiske saken, og kårer MDG til det beste partiet foran både V og SV. Fagfolk mener at det er De Grønne som "har den mest presise forståelsen av problemer og løsninger knyttet til livsgrunnlaget vårt".  Da er MDG en klar styrke i det politiske landskapet, sterkere enn mange (alle?) partier. Noen partier synes allerede å kopiere denne beste klimapolitikken. Det er bra for Norge at et parti med toppkarakter bidrar til å sette dagsorden. 

Man har klaget på at det er for mange partier i Norge, selv før MDGs inntreden i politikken. Med unntak av MDG, har de alle havnet i hver sin blokk, og dermed mistet  mulighet til å samarbeide om spørsmål mange anser som viktigere enn blokkpolitikk. Det er på tide med et generasjonsskifte.

Ja, det er en teoretisk mulighet for at flere "grønne" småpartier havner under sperregrensen som følge av MDGs inntreden, deriblant SV, V, KrF og SP. Men det er vel mer sannsynlig at noen havner under til fordel for andre som havner over. Færre men sterkere "grønne" partier vil kunne styrke miljøpolitikken.

Vi trenger et blokkuavhengig alternativ som er mer opptatt av fakta og løsninger enn av politiske spill. Småpartier har gitt grønne alibi til de to styrene partiene våre, og se hvor det har ført oss de siste tiårene! Vi er nærmere stupet enn noen sinne: Klimaforliket og få tilpasningstiltak er kun "pirk" i problemet. Overforbruket og oljeøkonomien har vært fredet for lenge. 

Norge har endelig ett parti som samler miljøvelgere, og som kan samle mange flere: JA til kontantstøtte og familiepolitikk. JA til distriktspolitikk, styrking av norsk jordbruk og matvaresikkerhet. JA til mer medmenneskelighet overfor fattige, u-land, rusmisbrukere, asylsøkere... JA til et samfunn med mest mulig frihet for hver enkelt innenfor rammen av å ikke skade andre.

MDGs prinsipp- og arbeisprogram anbefales på det sterkeste.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
23 dager siden / 5246 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 2979 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
25 dager siden / 2374 visninger
Om Atle Sommerfeldts oppgjør med Alv Magnus
av
Andreas Nordli
rundt 1 måned siden / 2237 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
rundt 1 måned siden / 2147 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
21 dager siden / 1801 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
26 dager siden / 1778 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
23 dager siden / 1756 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1683 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere