Audun Hjertager

Alder: 48
  RSS

Om Audun

Marinbiolog med evolusjon, off. adm og politikk, organisasjonspsykologi og meteorologi i fagkretsen. Skriver på Verdidebatt fordi jeg er nysgjerrig, og med håp om å selge «grønne ideer» inn i kristne miljøer. Verdigrunnlag: Pragmatisk, liberal sosialdemokrat, realitetsorientert og relativt livssynsnøytral kristen. Skriver på verdidebatt som privatperson. PS Av og til litt for ivrig skribent. Jeg står ikke inne for alt jeg har skrevet på verdidebatt...

Følgere

Den glemte grunnlovsparagrafen

Publisert rundt 5 år siden

Enhver har rett til en natur med produksjonsevne og mangfold som bevares. Det forteller i hvert fall grunnloven.

I Grunnloven §110b heter det: Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten.(...). Statens Myndigheder give nærmere Bestemmelser til at gjennemføre disse Grundsætninger.»

At staten tillot nedhugging av skogen i rørosregionen som følge av behovet til bergverksdriften, var vel på grensen til grunnlovsbrudd: Efterslægten hadde lite mulighet til å forvalte skogen som var borte. Nå, ved å tillate langt større CO2-utslipp enn trær kan ta unna, synes våre etterkommeres grunnlovsbestemte rett, neglisjert.

Vi forvalter kortsiktig.Klimaprognosene vitner om det. Statistikk som forteller atdyrket mark tilsvarende tre fotballbaner per dag blir omdisponert til andre formål, vitner om det. Bygging av bredere veier på bekostning av natur og jordbruk, når overforbruk krever at vi baserer oss på mer kollektiv transport og mer lokal mat i fremtiden, vitner om det. Utryddede arter vitner om det.

Hvorfor selger vi kornlagre mens vi lever i en tid hvor varsler om klimaendringer er sikrere enn noensinne? Kanskje neglisjerte vi §110b med vilje, og sa fra oss ansvar for langsiktighet, fordi markedskreftene gav oss rask rikdom og velferdssamfunn når det fikk styre det meste selv. Kanskje har markedskreftene blitt så store at vi har mistet motet til å påvirke dem. Statoil og Statens pensjonsfond vitner om det. Vi vet jo at Statoil tjener penger på at eldgamle ressurser forbrennes på kort tid, og at lønnsomheten, som skaper klimaendringer, kan knyttes til enorme miljøødeleggelser. Under halvveis til togradersmålet, med ekstremvær bankende på døren, lar vi fortsatt den økonomiske garantisten for vår alderdom, Statens pensjonsfond, investere i slik korttenkthet.

Det må skyldes manglede mot, for vi har jo mulighet. Statens aksjemajoritet i Statoil er 68%. I motsetning til andre hovedaksjonærer i næringslivet, som påryddige måterpåvirker bedrifter gjennom generalforsamlinger, møter staten behovet for å gjøre bedriften fremtidsrettet med tafatthet. Derfor fikk ikke Statoil til «Månelandingsprosjektet», og derfor engasjerer Statoil seg heller i miljøødeleggende tjæresandprosjekter enn i utvinning og utvikling av fornybar energi.

Vekstøkonomien kan umulig vokse inn i himmelen, men vi har problemer med å innse at vi må tenke nytt. Derfor hevdet professorer fra ulike fagmiljøer under valgkampen at "Vi trenger en politisk stemme i Norge som bemerker at ”keiseren ikke har klær”". Med De Grønnes inntreden i Norsk politikk har vi fått en slik stemme. I deen om å bruke verdens største statseide investeringsfond, Statens pensjonsfond, til å påvirke verdensmarkedene, ble luftet på Stortinget i De Grønnes første tale der. SV og Ap ser ut til å følge opp. De Grønne har også rukket å så ideer på Stortinget om at vi kan starte utfasing av olje samtidig som vi bygger et fornybarsamfunn, at vi trenger både kornlagre og nullvisjon for tap av matjord, og at vi gjennom bedre etiske retningslinjer for både våpeneksport og forvaltning av oljeformue, kan få god samvittighet og påvirke verdenssamfunnet.

USAs utenriksminister John Kerry uttalte nylig, med faglig ryggdekning, at klimaendringene kan være verdens farligste masseødeleggelsesvåpen. Våre etterkommere trenger at politikerne har mot. Einar Gerhardsen klarte å bygge samfunn uten olje, og hvis vi husker grunnloven og bruker vår enorme oljerikdom riktig, kan det bli sagt igjen«If there is anyone who still wonders why this war is being fought, let him look to Norway».

Audun Hjertager

Fjellregionen MDG 

Gå til innlegget

Den minste, mest kostbare

Publisert over 5 år siden

En blokk har den viktigste stortingsrepresentanten

I 2013 hadde vi tre blokker å velge mellom. NRK viste dem oppe i høyre hjørne: En stor rød, en enda større blå, og en liten grønn og modig. 

(Manipulert bilde)

Til gjengjeld representerer Rasmus Hansson ca 80.000 stemmer. Han er med det betydelig mer kostbar enn de andre representantene, som pga. sperregrensen representerer ca 16.000 velgere hver.

Utfasing av olje, oljebasert vekstøkonomi og overforbruk ble i løpet av valgkampen reelle politiske utfordringer. Alle som vil fremstå som miljøpartier vet nå at de må gjøre en bedre jobb.  Takk for alle som støttet og stemte på De Grønne! Nesten 1000% økt oppslutning gir De Grønne formidabelt bedre økomomi, og godt grunnlag til å satse videre.

Det kommer til å stå i historiebøkene at den grønne blokken fikk en representant i 2013. Kanskje som innledning til historien om hvordan Norge ble bærekraftig, og i historien om hvordan nordmenn begynte å ta menneskehetens største utfordring på alvor.

Det er aldeles for dumt at et så godt blokkalternativ er så lite. Hvem blir med på å bygge den større frem mot 2017 ?

PS Jeg håper KrF og Venstre nå ror i land de neste fire blå årene; det de gikk til valg på, og at de henger seg på et grønt blokkalternativ da, som selvsagt også SP og Sv må innviteres til.  

Gå til innlegget

Troverdighet i miljøspørsmål

Publisert over 5 år siden

Miljøpolitikk fremmes av alle partier. Nå har vi grunn til å håpe at ord blir til handling.

I 2013 kan man stemme på mange partier som legger opp til tredobling av forbruket og mer arbeid frem mot 2060 (perspektivmeldingen 2013), som har vedtatt en klimamelding (2012) som legger opp til utslippskutt langt under FNs oppfordring til verdens rike land, og som har finansministere som oppfordrer oss til å "handle som før" (f.eks 2008) på tross av FNs (UNEP) anbefalinger om å benytte finanskrisen til å dreie økonomien i grønnere retning.

Mennesker og natur er vår største rikdom, men gjennom klimaendringer er vi i ferd med å gjøre verden fattig. Den oljebaserte vekstøkonomien fører til overforbruk og kan ikke redde oss. Tvert imot. Det gir ingen troverdighet å bruke Høyres eller Ap’s økonomiske skole som ryggdekning for egen miljøpolitikk. De Grønne avviser politikk som gir kortsiktig gevinst og store tap på sikt.

De Grønne har i.l.a. valgkampen blitt en trussel for partier som på Stortinget har syslet med småplukk i klima- og miljøsammenheng, enten regjeringen har vært rød eller blå. Tradisjonelle partier har derfor oppfordret til å stemme taktisk og tradisjonelt, «rødt» eller «blått». Det er en liten seier for fremtidige generasjoner, at Norge endelig har fått en magnet som vil trekke til seg velgere fra partier som i posisjon ikke gjør en god nok jobb for miljøet.  

De Grønne bidrar også til kulturendring. At De Grønne på meningsmålinger har vært inne på Stortinget også fra Hedmark, viser at de har gehør, også for sitt fokus på overforbruk og utfasing av olje. Hver stemme utløser dessuten offentlige tilskudd som De Grønne vil bruke til å så tanker verden trenger mer av. Bruk elimineringsmetoden og stem grønt!

 

Audun Hjertager

Fjellregionen MDG 

Debattinnlegg til lokalaviser i Hedmark

Gå til innlegget

De Grønne styrker alle grønne

Publisert nesten 6 år siden

MDGs inntreden i politikken er en vinn-vinn situasjon.

MDGs tilstedeværelse i media har allerede skapt konkurranse i valgkampen om å være flinkest til å ta vare på livsgrunnlaget og hvilken politikk som må til for å klare det. 

Det hadde neppe vært så mye fokus på miljøspørsmål hittil i valgkampen, hvis det ikke hadde vært for at MDG brått oppsto som en trussel for alle etablerte partier

80 organisasjoner i Klimavalg 2013, mener at klimaendringene er den viktigste politiske saken, og kårer MDG til det beste partiet foran både V og SV. Fagfolk mener at det er De Grønne som "har den mest presise forståelsen av problemer og løsninger knyttet til livsgrunnlaget vårt".  Da er MDG en klar styrke i det politiske landskapet, sterkere enn mange (alle?) partier. Noen partier synes allerede å kopiere denne beste klimapolitikken. Det er bra for Norge at et parti med toppkarakter bidrar til å sette dagsorden. 

Man har klaget på at det er for mange partier i Norge, selv før MDGs inntreden i politikken. Med unntak av MDG, har de alle havnet i hver sin blokk, og dermed mistet  mulighet til å samarbeide om spørsmål mange anser som viktigere enn blokkpolitikk. Det er på tide med et generasjonsskifte.

Ja, det er en teoretisk mulighet for at flere "grønne" småpartier havner under sperregrensen som følge av MDGs inntreden, deriblant SV, V, KrF og SP. Men det er vel mer sannsynlig at noen havner under til fordel for andre som havner over. Færre men sterkere "grønne" partier vil kunne styrke miljøpolitikken.

Vi trenger et blokkuavhengig alternativ som er mer opptatt av fakta og løsninger enn av politiske spill. Småpartier har gitt grønne alibi til de to styrene partiene våre, og se hvor det har ført oss de siste tiårene! Vi er nærmere stupet enn noen sinne: Klimaforliket og få tilpasningstiltak er kun "pirk" i problemet. Overforbruket og oljeøkonomien har vært fredet for lenge. 

Norge har endelig ett parti som samler miljøvelgere, og som kan samle mange flere: JA til kontantstøtte og familiepolitikk. JA til distriktspolitikk, styrking av norsk jordbruk og matvaresikkerhet. JA til mer medmenneskelighet overfor fattige, u-land, rusmisbrukere, asylsøkere... JA til et samfunn med mest mulig frihet for hver enkelt innenfor rammen av å ikke skade andre.

MDGs prinsipp- og arbeisprogram anbefales på det sterkeste.

Gå til innlegget

Ta utfordringen på alvor

Publisert nesten 6 år siden

"Opprop" for De Grønne

Kronikken publiseres på verdidebatt på vegne av følgende forfattere:

Forsker på bærekraftig utvikling, professor Carlo Aall
Meteorolog, professor emeritus Sigbjørn Grønås
Biolog, professor Dag O. Hessen
Marinbiolog, forfatter Audun Hjertager
Sosialantropolog, professor Thomas Hylland-Eriksen
Sosialantropolog, rådgiver Linda Innbjør
Økologisk økonom, professor Ove D. Jakobsen
Informasjonssjef, Andrew Kroglund
Samfunnsmedisiner, professor emeritus Gunnar Kvåle
Samfunnsmedisiner, førsteamanuensis Ingvild Fossgard Sandøy
Siviløkonom, Per Hjalmar Svae
Filosof, professor Arne Johan Vetlesen

---

Vi er i ferd med å endre våre fysiske livsbetingelser – vårt felles livsgrunnlag på jorda.  Vi passerte nylig 400 ppm CO2 i atmosfæren, og er på stø kurs mot en fordobling av førindustrielt nivå og inn i ukjent og farefullt terreng. Vi risikerer selvforsterkende tilbakekoblinger i karbonkretsløpet med potensielt dramatiske konsekvenser for klodens økosystemer. Overforbruket i den rike delen av verden forurenser og utarmer våre naturressurser – og Norge har ikke tatt inn over seg at vi er en del av problemet. Dette må endres dersom ikke vårt felles livsgrunnlag skal bli alvorlig svekket.

Mennesket setter sine økologiske fotavtrykk over hele kloden: Fra surere hav og smeltende polis, til ødeleggelse av korallrev, regnskog og andre økosystemer. Vi selv er hovedårsaken til disse endringene, og ikke unntatt fra effektene. I fattige deler av verden skaper klimaendringer og andre effekter av vår vestlige forbrukskultur ulevelige forhold for mennesker. Konsekvensene vil eskalere dersom vi ikke endrer retning radikalt. Dette er vår tids største, globale utfordring.

For tiden øker verdens klimautslipp med 3 prosent i året. Dette betyr at utviklingen følger det scenariet FNs klimapanel karakteriserer som «business-as-usual» og atklimatiltak satt inn til nå for å kutte utslippene, ikke monner.  Klimaforskere slår alarm på bakgrunn av at jorda vår – natur, luft, hav og biosfære – ser ut til å respondere raskere og mer negativt enn før antatt. Nedsmeltingen av isen på Grønland akselerer i et tempo få trodde var mulig og værmeldingen for store deler av verden synes å ha innstilt seg på ”stabilt ustabilt”.  Verdens klimapolitikk preges av gode intensjoner, men mangel på tiltak. Alvoret i situasjonen synes fortsatt ikke erkjent annet enn på det retoriske planet.

FN ber rike land om å kutte utslippene med over 25 prosent fram til 2020 sammenlignet med utslippene i 1990. I følge realiteten i klimaforliket er målet for Norge i beste fall på 10 prosent. Foreslåtte virkemidler er så uforpliktende at det er lite som tyder på at vi klarer å nå selv dette beskjedne målet.

Konkrete tiltak og aktive handlingsvalg må skje raskt siden enhver utsettelse må betales med renter. Det internasjonale energibyrået har anslått at minst to tredjedeler av verdens kjente fossilressurser må forbli ubrukt om vi skal ha håp om å unngå klimaendringer med svært alvorlige konsekvenser. Likevel satser Norge på fortsatt oljeutvinning «til siste dråpe». Med dagens alvorlige klimasituasjon er dette uansvarlig politikk. Parallelt med en nedtrapping av oljevirksomheten må det satses atskillig sterkere på energisparing og bærekraftige løsninger i alle sektorer.

For denne omstillingen må vi ha nye stemmer på Stortinget. Stemmer som vil bidra til at politikken vår endres og blir bærekraftig. Norge trenger en kraftig realitetsorientering som viser hvordan vår oljeøkonomi bidrar til problemet og ikke er en del av løsningen.Miljøpartiet De Grønneer den politiske stemmen som i klartekst tar opp denne utfordringen ved å fremme de løsninger som kreves.

De Grønne ble nylig kåret til beste klimaparti av alliansen Klimavalg 2013, foran både SV, Venstre og Rødt, og oppnådde høyeste karakter i evalueringen av politikken partiene går til valg på. Vi trenger et blokkuavhengig parti på Stortinget som setter vårt felles livsgrunnlag øverst i realpolitikken. De Grønne er ikke bundet mot vekstpartiene Frp og Høyre slik Venstre er, eller mot Arbeiderpartiets og Senterpartiets oljepolitikk slik som SV. Vistøtter derfor De Grønne i det kommende Stortingsvalget.

Vekstøkonomien krever økt forbruk, samtidig som jorden kneler under vekten av vår livsstil. Vår velstand kan ikke lengre baseres på en vekstøkonomi der rovdrift på naturressursene ses på som en naturlov. Selv nå når dette truer vårt felles livsgrunnlag, er det logikken fra ”økonomiske lover” som styrer utviklingen. Å utvikle en grønn samfunnsøkonomi i Norge, som i andre deler av verden, er derfor en nødvendighet. Kjøpekraft og forbruksvekst er ikkeen forutsetning for å skape et bedre samfunn. I dag er det andre verdier enn de materielle som vil gi mennesker et bedre liv.

Miljøpartiet De Grønnes verdigrunnlag bygger på den grønne ideologiens omtanke for naturmiljøet vi alle er avhengig av i kombinasjon med den røde ideologiens solidaritet med fattige ogundertrykte i alle deler av verden. Målet eret medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien må underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt.Dette er verdigrunnlaget for politikken vi trenger for å bygge et fremtidsrettet samfunn. Vi trenger en politisk stemme i Norge som bemerker at ”keiseren ikke har klær”.

Norsk olje er ikke redningen for verden. Fossil energi må fases ut og økt tilgang på fornybar energi må kombineres med redusert energibruk i den rike del av verden. Vi har teknologi og ressurser til å skape det bærekraftige samfunnet. Det må vi bygge sammen, og vi må begynne nå.

Vi mener at Miljøpartiet De Grønne har den mest presise forståelsen av problemer og løsninger knyttet til livsgrunnlaget vårt. Partiet er i sterk vekst. Meningsmålinger viser at representasjon fra flere fylker er realistisk og tilslutning over sperregrensen på 4 prosent mulig. Dette representerer en positiv utvikling som verden trenger, og som vi ønsker oss. 

Kronikken ble først publisert som "opprop" i Klassekampen 27.7 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
12 dager siden / 5180 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
23 dager siden / 4772 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
12 dager siden / 2813 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
28 dager siden / 2333 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
7 dager siden / 1889 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
26 dager siden / 1833 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1807 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
4 dager siden / 1607 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
25 dager siden / 1554 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 1428 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere