Audun Hjertager

Alder: 48
  RSS

Om Audun

Marinbiolog med evolusjon, off. adm og politikk, organisasjonspsykologi og meteorologi i fagkretsen. Skriver på Verdidebatt fordi jeg er nysgjerrig, og med håp om å selge «grønne ideer» inn i kristne miljøer. Verdigrunnlag: Pragmatisk, liberal sosialdemokrat, realitetsorientert og relativt livssynsnøytral kristen. Skriver på verdidebatt som privatperson. PS Av og til litt for ivrig skribent. Jeg står ikke inne for alt jeg har skrevet på verdidebatt...

Følgere

Blir overforbruk valgvinner i år også?

Publisert over 10 år siden

Vi importerer halvparten av den maten vi spiser, og vi kjøper mye kjøtt fra rike jordbrukere i verdensdeler der innbyggerne sulter. For meg er dette å glemme våre medmennesker i andre verdensdeler. Siden vi importerer så mye mat har vi heller ikke matvaresikkerhet i Norge, heller ikke kornlagre. Dette er å glemme våre etterkommere. Vi vet at klimaendringene vi opplever først og fremst skader de fattigste i verden. Men vi fortsetter som før, og glemmer menneskene. Det er begrensede ressurser på jorden. Om alle skulle levd som oss nordmenn ville vi trengt over to planeter til. Til stortingsvalget har vi en ny sjanse til å gjøre noe med det.  

Jeg har sett regnestykker som viser at økologisk jordbruk vil føre til sult i verden. Men disse forutsetter at produksjonstypene fortsetter som før, bare at den blir økologisk, og det er jo absurd. I økologisk landbruk er forholdet mellom plante- og dyreproduksjon viktig. Vi må m.a.o. finne oss i at de som trenger mat får lov til å bruke sitt eget land til egen matproduksjon, og at de vil legge om kjøttproduksjonen de har utført for oss, som skader dem selv gjennom klimaendringer, til f.eks kornproduksjon som vil gi dem betydelig mer mat, økologisk mat

.  

Tilsvarende kan vi også i Norge, med de arealene vi har, brøfø oss med økologisk mat alene. Sannsynligvis må også vi spise mer grønt. Mye handler om hva vi definerer som "økologisk mat". De fleste kjenner til  Ø’en, Debiomerket, men  ”økologisk” er mye mer enn det. Miljø og økologi handler om å tenke helhetlig og langsiktig. Et grunnleggende element i begrepet Økologisk, er at det skal være bærekraftig. Ikke-økologisk er ikke bærekraftig.

Å leve ikke-økologisk er overforbruk, og er å stjele fra de fattige slik jeg ser det. Men jeg gjør det likevel, som nesten alle andre. Og jeg har gjort det fordi jeg sammen med forrige generasjon har valgt et styresett som hjelper meg å gjennomføre denne urettferdigheten, uten å forstå det. Men dette vil jeg ikke kaste bort stemmeretten min på lengre!

Miljøpartiet De Grønne mener at solidaritet mot medmennesker, fattige i andre verdensdeler, etterkommere og naturen, vil bli bedre ved å bygge opp livskraftige lokalsamfunn basert på lokale ressurser, i Norge som i Afrika. Jeg tror partiet har funnet en nøkkel.

Gå til innlegget

Unnskyld for grådigheten!

Publisert over 10 år siden

Markedet har fortalt oss at penger er rikdom, og at verdier er materielle. Men vi er i ferd med å lære at penger er verdt det de brukes til, at vi lenge har brukt dem feil, og at vi har brukt penger vi ikke har. Vi trenger en politikk som hjelper oss å overprøve markedets tvilsomme visdom, som hjelper oss til å bruke penger med kløkt, reelle penger, og som gjør oss friere til selv å velge hvilken rikdom vi vil hige etter.

Er vi bedre enn haier?

Det er mange som mener det er noen få, grådige aksjespekulanter, aksjehaier, som ledet oss inn i det økonomiske uføret vi er inne i. Jegvil påstå at vi ikke er stort bedre selv. Aksjer er i dag verdt det folk vil kjøpe og selge dem for på samme måte som varene i butikken. Som i aksjemarkedet er det naturlig å handle den billigste varen; den som vi sparer penger på, og som vi på kort eller lang sikt ”tjener” mest på å kjøpe. Markedskreftene påvirker alle.

Ved å handle Fair Trade produkter bidrar vi til at de som har produsert varen kan forsørge seg selv og sin familie uten å være avhengig av hjelp og bistand.  Men hvor mange er det som ikke velger appelsinjuice, bananer og kaffe på billigsalg, fremfor Fair Trade varer? Vi glemmer også lett den positive verdien av å kjøpe lokalprodusert mat, fremfor langtransoprtert, klimaendrende mat.

Vi velger verdier

Det er dette systemet vi har valgt å bli styrt av. Et system som fremmer utvikling ved å stimulere vår lyst til å ha minst like mange materielle goder som naboene våre, og til å bli rike. Men hvilken utvikling er det vi higer etter? Er lykke å kunne kjøpe alt vi vil ha, fra eget kaffeservice for gjester, til ubrukt plastikkemballasje i stedet gjenbruk? Nei! Det verdens natur produserte i løpet av 2008, brukte vi opp allerede 23. september i fjor i følge Global Footprint Network. Og i følge Redd Barna kommer millioner av barn til å dø i år som følge av menneskeskapte klimaendringer, - også et resultat av vårt overforbruk. Vi lar oss lede til å leve økologisk over evne, til å rasere naturen, til å drepe fattige og barn og til å stue nær sagt alle barn og pleietrengene på institusjoner slik at vi kan tjene nok penger til at vi kan fortsette med dette. Vi har stolt så mye på markedet, at vi har trodd det vil ta seg bedre av verden, medmenneskene våre og naturen vår enn oss selv. Naivt.

Ingen synd å ångre

Vi bør heller gjøre som Ungdommens kirkemøte i 2007, og innrømme våre feil:

”Vi fikk et oppdrag om å forvalte Guds skaperverk – ikke å herske over det. Men hvordan

har det gått? Hva er vi i ferd med å gjøre med jorda vår, hverandre og oss selv? Vi

erkjenner i smerte at vi som mennesker og kirke har sviktet vårt oppdrag. Sammen med

mannen utenfor Jeriko må vi rope: ”Kyrie eleison, Herre gi oss synet tilbake! Åpne

øynene våre så vi kan gjenkjenne det vakre i naturen, i hverandre og i oss selv. Gud gi oss

krefter og vilje til å handle.”.”

Vi leter etter ny kurs

Hva kan vi så gjøre? Aksjekurser raser og butikker går konkurs hvis vi slutter å handle. Dette er et tragisk paradoks. Det økonomiske systemet vi takker vår velstand for, kollapser hvis vi begrenser overforbruket uten å endre systemet først: Vi mister penger hvis vi slutter å handle! Samtidig er det en flatterende tanke, og en mager trøst når aksjene mister sin verdi, at det bare dreier seg om tall på papiret, slik aksjer er inntil man tar ut utbytte. – Hva har vi egentlig tapt?

Når man kjøper hus og låner av banken, låner banken av andre som ofte låner ut basert på egen aksjeverdi – ”tall på papiret”. Men når renten stiger blir vi minnet om at vi har handlet for penger vi ikke hadde. Slik er det også for banker og andre bedrifter som går konkurs som følge av fall i aksjemarkedet – de har brukt penger de ikke hadde. Sånn sett får vi som fortjent. Staten, med den rødgrønne regjeringen i spissen, har på våre vegne gått inn med langt over 350 000 000 000 kr, krisepakken, for å redde dette økonomiske systemet. Det blir noen hundre tusen kroner på hver familie, - så man kan håpe at også disse pengene kun er på papiret!

På tide å ta roret og legge om

Vi hører flere, bl.a. statsminister Gordon Brown, snakke om behovet for en revidert økonomi for å motvirke liknende krisetider i fremtiden. Muligheten har aldri vært bedre, til å forlate en økonomi som styrer oss mot urettferdighet, til en økonomi vi kan styre selv. Som ikke er korttenkt og egoistisk, men som fungerer langsiktig og til det beste for alle medmennesker og for livet på jordkloden: Verden trenger ekte grønn økonomi, som ikke ruller av seg selv mot stupet med verden som passasjer. 

Les om økologisk økonomi her:

Fremtiden i våre hender

Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning

Handelshøyskolen i Bodø

ISEE

Gå til innlegget

Det spøker for skogen

Publisert over 10 år siden

Når en rødgrønn regjering trosser forskernes advarsler og velger å oppfordre til overforbruk for å redde et økonomisk system som har skapt de alvorligste problemene menneskeheten noen gang har skimtet, må vi spørre oss om vi er på et tog uten lokomotivfører, som går på skinner mot stupet. Om det ikke er på tide å trekke i nødbremsen?

Ifølge FNs klimapanel har jorden opplevd en rekke klimaendringer gjennom sin 4,5 milliarder år lange historie. Forskerne formidler at den globale temperaturen fortsatt vil variere fra år til år, men at den globale gjennomsnittstemperaturen vil stige med 0,2’C per tiår som følge av menneskeskapte klimaendringer.

I 2004 viste forskere at de fleste økosystemene klarer temperaturendringer på 0,1’C per tiår. Det er ”kun” rundt 5% av økosystemene som ikke klarer en slik hastighet på temperaturendring. Skogene er blant de økosystemene som først får problemer når temperaturen stiger. Dette er fordi skogene ikke kan flytte seg til kaldere områder, slik vi ser at en rekke dyrearter klimavandrer i dag. Dersom temperaturøkningen over tid skulle overstige 0,4’C per tiår vil dette i følge forskerne ødelegge alle økosystemer, opportunistiske arter vil dominere, og nedbrytingen av biologisk materiale vil føre til store utslipp av CO2.

Dette er en av grunnene til at den rødgrønne regjeringen har et uttalt mer ambisiøst mål enn det mange klimaforskere mener er mulig: Å unngå en temperaturøkning på over 2’C dette århundret (0,2’C per tiår). Men utalte store mål uten modig handling er lite verdt.  I en regjeringsperiode der det er blitt dokumentert og internasjonalt akseptert at klimaproblemet er mer alvorlig enn antatt, blir norske klimautslipp rekordhøye, og regjeringen erklærer fallitt i sine klimamål  - ”vi er på etterskudd” innrømmer Kristin Halvorsen. Samtidig stiger temperaturen i Norge i ulike regioner med 0,2–0,5’C per tiår.

Ny forskning viser kraftig oppvarming av permafrosten på Svalbard og i høyfjellet i Skandinavia. Her stiger temperaturen i gjennomsnitt 0,4–0,7’C per tiår. Høsten 2008 registrerte forskere i Arktis som forutsagt faretruende økning i konsentrasjonen av den kraftige klimagassen metan. Metangassutslipp fra tundraen er en konsekvens av global oppvarming, og er i likhet med den minkende sommerisen i Arktis blant en rekke mekanismer som forsterker den menneskeskapte oppvarmingen og som leder oss nærmere en selvutslettende, ond spiral.

For vi håper at the point of no return ikke allerede er nådd, og krysser fingrene for at naturlige svingninger i klimaet går i vår favør slik at vi får handlingsrom til å utøve politikk med omtanke for vår egen fremtid og våre etterkommere.

Den globale oppvarmingen er like mye et symptom som en sykdom: Vi har et levesett og forbruk som fører til store klimautslipp. Mennesket bruker 140% av ressursene jorden produserer ila ett år, og på FN sambandets nettsider kan vi lese at hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Norge, ville vi trenge 3.2 jordkloder. Det er m.a.o. helt umulig å fortsette å leve slik vi gjør. Dette levesettet som er et resultat av politiske hovedmål som ”arbeid for alle” overordnet bærekraftig produksjon, ”materiell velstand”, ”fritt marked” og ”utvikling”. Det er klok etterpåklokskap å se at verden har blitt styrt med egosentriske, kortsiktige mål, med lite helhet og langsiktighet: Praktisk talt uten økologiske hensyn.  

Økologi betyr ”læren om huset”. Huset vårt er jordkloden. Vi fyrer så voldsomt på peisen i stua at det gløder oppunder taket. Gnistene fyker så det antenner små bål. I stedet for å lytte til råd, begrense fyringen og finne frem brannslukningsapparatet, fortsetter vi festen og heller mer bensin på bålet. Det er uansvarlig, ikke minst med tanke på de mindre bemidlede som er stuet sammen på loftet.

Miljøpartiet De Grønnes grunnprinsipp er å arbeide for et menneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt. Livskraftige lokalsamfunn basert på lokale ressurser er en forutsetning for å nå målet. Med grønne grunnprinsipp kan vi møte klimaendringer, både naturlige og menneskeskapte, med matvaresikkerhet og god samvittighet.

Gå til innlegget

Grønne verdier mot Goliat

Publisert over 10 år siden

Har vi kommet dit at vi stoler på at penger utfører gode gjerninger for oss? Og stoler vi på at et system som har bidratt til å skape urettferdighet, konflikter om ressurser og klimaendringer, vil ordne opp i de samme problemene?!

Vi er vant til å sette vår lit til vårt moderne samfunn, som i følge lærebøkene er et ”demokratisk, markedsstyrt samfunn”. For man mener markedskreftene har bidratt med økonomisk vekst og skapt mye glede, også i form av u-hjelp. Men det samme systemet forteller oss at verdier har med penger å gjøre, selv om mange frivillig tar seg av trengende, at velstand har med høyt brutto nasjonalprodukt (BNP) å gjøre, selv om livsglede ikke er et tema der, og selv om økte boligpriser faktisk skrur BNP opp. Vil vi bli styrt av fri handel, når systemet verken i pris eller verdi skiller mellom norskprodusert fårikålkjøtt, og storfekjøtt transportert fra og produsert i andre verdensdeler av godseiere med sultende naboer? Eller handelsavtaler som gjør at fattige, Afrikanske bønder ikke får så sine egne frø pga opphavsreten til store multinasjonale selskaper?

Miljøpartiet De Grønne (MDG) har ikke som de røde fokus på rett til arbeid og materiell velstand. Vi vil ikke at barn og gamle skal stues bort.  Heller ikke har partiet fokus som blå og brune på økonomisk vekst og velstand eller økonomisk trygging av egen alderdom. Det er et ønske om økonomisk velstand som gjør at vi stuer barn og gamle bort. – Vi har nå blitt så ”rike” at vi ikke har tid til å ta oss av dem selv om vi gjerne vil, fordi vi må jobbe. MDG har tro på å ta tilbake makt fra et verdiløst markedsstyre og.vil legge til rette for at vi skal huske på ansvaret vårt, tenke helhetlig og langsiktig med modig omtanke på miljøet: alt, skaperverket man vil.

MDG er små, praktisk talt helt dugnadsbasert, men modige. Partiet har i dag kun rundt 200.000 i statstilskudd, en brøkdel av det de andre har, men gjør likevel mye av seg. Tenk på hva det vil si om dette partiet kommer over sperregrensen! Hver stemme gir partier økte tilskudd for å fremme sakene sine! FrP får 50.000.000.

Finnes det noe parti som går lengre enn MDG i motstand mot å dyrke mammon, i spørsmål om å ikke drepe og snu det andre kinnet til, som har et sterkere fokus enn MDG på at vi må bort fra å samle skatter på jorden, til et fokus på skaperverket og på kjærlighet, og som viser like modig omtanke for individ, fellesskap, fattige, fremtidige generasjoner, natur ?

PS Grattis KrF, med vel overstått landsmøte som viser større miljøengasjement!

Gå til innlegget

Grønn månelanding

Publisert over 10 år siden

Grønn månelanding

Om 50 år kommer våre barn og barnebarn til å se tilbake på klimakrisen slik vi nå ser tilbake på andre verdenskrig. Det er mørke skyer i horisonten. Mange tragiske konsekvenser av klimautslippene våre vil det være uunngåelig å oppleve i fremtiden. Det er for sent å være pessimist, som økofilosofen Nils Faarlud sier. La oss forsøke å begrense skadene, og jobbe for en lysere, grønn fremtid, med omtanke for hverandre og for omgivelsene våre.

Oljefondet er den økonomiske gevinsten av de klimautslippene Norge er ansvarlig for: Utslipp som gjennom klimaendringer særlig vil skade den fattigste delen av verden. Det sies at fondet forvaltes etisk, men fondet tar ikke hensyn til klimautslipp, og pengene skal primært brukes på oss selv. Det lukter svart økonomi av et slikt fond.


Det lukter også av statsministerens månelandingsprosjekt, CO2-lagring. Det skal sikre at vi kan pumpe opp enda mer olje og gass. Hvorfor er dette månelanding? Hva er bragden? Man graver et hull i bakken, men så lurer man på hvor man skal gjøre av det som er gravd opp. For å løse problemet graves det et nytt hull, men samtidig oppstår et nytt problem, og så har vi det gående. Samtidig fremmer regjeringen utvinning av olje i u-land gjennom programmet ”Olje for utvikling”. Mener man da at alle u-land skal ha månelandingsprosjekter?


Et bedre månelandingsprosjekt er å bidra til utvikling av harmløs, fornybar energi i verdens fattigste land. - Å bidra til et løft for u-land i retning av å klare seg fint uten tradisjonell u-hjelp og uten svinn til korrupsjon. Energibehovet i u-land er økende, og alternativet, bruk av ikke-fornybar energi, er utslettende.

Det er viktig å bruke subsidier for å utvikle solcelleteknologi og benytte solenergi, men det er et tankekors at dagens subsidieordninger nesten bare fører til økt bruk av solenergi i industrilandene, selv om tilgangen på solenergi i u-land er betydelig større. Halvparten av solcellene i verden sendes i dag til Tyskland; kun 4 prosent til u-land.

Verden trenger at vi beveger oss mot en rasjonell, grønn økonomi. Den må utvikles snarlig og i tett samarbeid med verdens fattige. Grønn økonomi handler om å skifte spor, og ta tilbake makten fra verdiløse markedskrefter, slik at vi får frihet til å handle logisk og ut fra menneskelige verdier.

Den totale tilgangen på solenergi er enorm; mange tusen ganger verdens energibehov, og kilden vil være pålitelig de neste fire milliarder år. Det er grønn økonomi å legge til rette for en satsing på denne ressursen i u-land, gjerne ved hjelp av oljefondet, og realisere en «african dream» i Afrika, i stedet for en «american dream». I stedet for å tre ferdigtygde modeller, multinasjonale selskaper og miljøødeleggende handelsavtaler ned over andres hoder, må vi lytte til lokalbefolkningen. En grønn månelanding er å sørge for livskraftige lokalsamfunn basert på lokale ressurser, med lokalt entreprenørskap og produksjon, i Norge som i Afrika.

Jon Bøhmer og Audun Hjertager

Stortingskandidater

Miljøpartiet De Grønne, Hedmark

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
27 dager siden / 1906 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
19 dager siden / 1636 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
26 dager siden / 1616 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
27 dager siden / 1592 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
18 dager siden / 1453 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
16 dager siden / 1370 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
20 dager siden / 1369 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
rundt 1 måned siden / 1126 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
6 dager siden / 921 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere