Audun Hjertager

Alder: 48
  RSS

Om Audun

Marinbiolog med evolusjon, off. adm og politikk, organisasjonspsykologi og meteorologi i fagkretsen. Skriver på Verdidebatt fordi jeg er nysgjerrig, og med håp om å selge «grønne ideer» inn i kristne miljøer. Verdigrunnlag: Pragmatisk, liberal sosialdemokrat, realitetsorientert og relativt livssynsnøytral kristen. Skriver på verdidebatt som privatperson. PS Av og til litt for ivrig skribent. Jeg står ikke inne for alt jeg har skrevet på verdidebatt...

Følgere

Norsk Politisk Atlas (del 2 av 3)

Publisert rundt 3 år siden

Politisk ukorrekt oversikt over det Norske politiske landskapet, fra ondskapstyranni til godhetstyranni (1 av 3). Mottar gjerne innspill til utfyllende karakteristikker brukt av politiske motstandere.

  • Del 1 Arbeiderpartiet, Høyre, FrP og SV
  • Del 2 KrF, Venstre, Senterpartiet
  • Del 3 Miljøpartiet De Grønne, Rødt, Liberalistene

Kristelig folkeparti

Politikk:

Representerer støtte til Den Norske Kirke, Indremisjonen, Det Norske misjonsselskap, Kirkens Nødhjelp og Israel.

Velgere:

Eksotisk gruppe som i vesentlig grad består av dogmatiske menn eldre enn 50 år (og noen kvinner). I motsetning til vanlig ateistisk oppfatning, søker ikke tilhengerne etter en Jesus-type som folkevalgt. «Små barn skal komme til Jesus», ikke til Norge. De foretrekker statsministre med tilknytning til mammon, og foretrekker å snakke stygt om mennesker som er undertrykte fra før (muslimske flyktninger, palestinere, homofile).

Føde, miljø og utbredelse:

Dyrker egen sekt. Møtes ofte i kirkebygg på søndager, og messer monotont tro på «den Hellige Aand, en hellig, almindelig kirke, de helliges samfund, syndernes forladelse, kjødets opstandelse og det evige liv». Truet av utryddelse på grunn av aldrende populasjon og dårlig formeringsevne. Mest vanlig på Jæren og i Agder-fylkene.

Venstre

Politikk:Utspekulert. Samleparti for egoister som ønsker å fremstå som medmenneskelige. Skjuler seg helst bak høyre-orienterte partier som rydder bort innvandrere, gatemusikanter, irriterende «sosialistiske» grønne tiltak m.m.

Velgere:

En variabel gruppe med uenige individualister. Høy utdannelse og høy IQ, men med svake empatiske evner ut over forholdet til nærmeste familie.

Føde, miljø og utbredelse:

Dyrker primært egen frihet. Stor overlevelsesevne, men spredt og usikker status.

Senterpartiet

Politikk

Interesseorganisasjon for tilhengere av kulturlandskap. Aktiv i jordbruksforhandlingene. Svært konservativt (gammeldags), unntatt forhold tilknyttet traktor og maskinelle jordbruksredskaper.

Velgere

Utelukkende bønder, med familie og venner. Lavtlønte med usedvanlig tungvint og usikkert inntektsgrunnlag på grunn av et system med årlige jordbruksforhandlinger. Medlemmer av bondeorganisasjoner på grunn av jordbruksoppgjøret. Organisasjoner som lever av at systemet med jordbruksforhandlinger blir opprettholdt. Sterk dugnadsånd. Mot ulv.

Føde, miljø og utbredelse:

Dyrker mat. Spredt bebyggelse 

Gå til innlegget

Norsk Politisk Atlas

Publisert rundt 3 år siden

Politisk ukorrekt oversikt over det Norske politiske landskapet, fra ondskapstyranni til godhetstyranni (1 av 3). Innspill/debatt om karakteristikker brukt av politiske motstandere mottas med takk.

  • Del 1              Arbeiderpartiet, Høyre, FrP og SV
  • Del 2              KrF, Venstre, Senterpartiet
  • Del 3              Miljøpartiet De Grønne, Rødt, Liberalistene

Arbeiderpartiet

Kjennetegn:

Politikk:         

Representerer videreføring av politikk og økt offentlig forbruk. Forsøker å fremstå som «mest offentlig ansvarlig», men bygger samfunn med økt handlingslammelse i møte med private og internasjonale interesser.

Velgere:        

Tradisjonelle, offentlige ansatte og industriarbeidere som mener at store bedrifter bør eies av staten, uten at de har forstått kapitalismens fordeler. Blir oppfattet som enkle, men er nesten like intelligente som den typiske bedriftsleder-Høyre-velgeren.

Føde, miljø og utbredelse:

Dyrker offentlig tjenesteyting. Tilpasningsdyktig. Svært vanlig, særlig i det offentlige. Vanlig tilknyttet LO.

 

Høyre

Kjennetegn:

 

Politikk:         

Viderefører politikk (konservativ) men med skattelette for de med høyest inntekt. Representerer økt arbeidsledighet og budsjettunderskudd, men profilerer seg som «økonomisk mest ansvarlig»  etter perioder med annen regjering.

Velgere:        

Harmløse og gammelmodige følelsesmennesker med behov for anerkjennelse gjennom ting. Mangler evne til å finne grunnleggende, lykkeskapende mening med livet, og har manges sympati.

Føde, miljø og utbredelse:

Dyrker først og fremst marked og overforbruk. Luker gjerne politikk. Vanlig i nabolag hvor lykke har med balanseregnskap å gjøre. Utbredt i privat næringsliv, men sjelden mer enn fire år på rad.

 

Sosialistisk Venstreparti

Kjennetegn:

Politikk:

Liten, flaggbærende (røde og lilla flagg) gruppe, som stikker hodet frem for å rakke ned på andre, for så å løpe å gjemme seg bak Arbeiderpartiet. Representerer tanker om å tjene mer og arbeide mindre, voldsom økning i offentlige utgifter og tvangstanker generelt.

 Velgere:

Er ikke sosialklienter som jobber for bedre vilkår slik mange liberalister tror. Sees ofte på bibliotek og er kamuflerte ressurssterke eks-kommunister i 40-årskrise.

 

Føde, miljø og utbredelse:

Dyrker navnet «Sosialisme», og tror at djevelen er «Liberalisme». Spredt. Bestanden ble kraftig redusert etter at integriteten ble testet ut i regjering. Truet av utryddelse.

 

 Fremskrittspartiet

Kjennetegn:

Politikk: 

Basert på spøkelseshistorier med aspekter av virkelighet, som formidles av autoriteter med talegaver. Forenkling og frykt («snakke rett fra levra») overskygger langt betydningen av faktagrunnlag, moral og intelligens. Klimavitenskap er så komplisert for dette partiet, at det er et ikke-eksisterende fagfelt.

Velgere: 

En tydelig gruppe liberalkonservative som det har vært forsket mye på: Selvopptatte som oppfatter seg selv som mobbe-ofre. Følger blindt autoriteter som trigger frykt-respons. Har lavest IQ, men ofte velutviklet amygdala; en hjernestruktur som styrer sinne (typisk for rasister). Påfallende mange arbeidsledige. Oppfatter gjerne godt som ondt, og omvendt.  

Føde, miljø og utbredelse:

Dyrker frykt, selvmedlidenhet og politiske herrer som «snakker rett fra levra», uavhengig av budskap. Opptrer både som ensomme, og i mer aggressive flokker. Kan da være farlig. Ikke utrydningstruede.

Kilder:

Valgundersøkelsen 2013

Test Nasjonen (NRK) - IQ

Sinte konservative og dumme rasister

Gå til innlegget

Det konservative dyret

Publisert rundt 4 år siden

(en slags satire)

Romertidens overklasse hadde blitt grønn av misunnelse om den hadde hørt at vi spiste mat fra alle verdensdeler hver dag, og at nesten hver av oss spenner for 100 hester bare for å handle litt på "torget". De hadde nok særlig følt seg hjemme blant den kulturelle eliten som blankt avviser at de samler skatter på jorden. - De som gir så mye blaffen i det materielle at de kjøper nytt, selv om det gamle kan repareres. Romerne hadde lurt på hvilke Gud som gav oss dette, og konvertert til Mammon omgående. 

Eller kanskje til konservatismen. Dette som tilbyr verdiget i grådighet ved å belyse velferdssamfunn, materielle goder, tradisjoner og religiøse dogmer, og som skjuler konsekvensene; ressursmangel, klimaendringer og truet livsgrunnlag, ved hjelp av et slør. Vi dreper fattige først. Er det en forbannelse? - Dette som man etter vekstøkonomiens fremtreden ikke vil forandre, selv om det er det vi må, for å overleve?

Konservatismen erkjenner ikke menneskets plass i naturen. Den tar med seg mennesket så langt bort fra skaperverket at det eneste man fokuserer på, er mennesket. De uendelig kompliserte men livsviktige sammenhengene i økosystemet, som mennesket og ulike kulturer er en liten men vesentlig del av, legger den slør over. Dyr ler man av. I hvert fall mennesker som bryr seg så mye om firbente skapninger at de snakker om deres rettigheter.

Kokkens evner overskygger langt ydmykhet og respekt for påskelammet, som en gang var et bilde på det viktigste menneskeheten har fått. "Det er ikke rettferdighet for dyr, men medmenneskelighet som er viktig", ler de, mens de kaster restene fra lammemåltidet i søpla, og dermed okkuperer jord til egen søppelproduksjon, i land der mennesker sulter.

Mange urfolk har et ydmykt forhold til naturen uten å vite at fisk, fugl, mink og aper er langt mer lik mennesket enn vi tidligere har trodd, også mentalt. Fisk føler smerte, fugl kan bruke språk for å bli forstått av mennesker, ape kan telle mye raskere enn et menneske, og mange dyr i naturen, bl.a. delfiner, kan velge å bruke "verktøy".

Det er ille å studere en katt som leker med en levende mus innvollene tyter ut av. Men vi unnskylder den fordi den er et dyr. Jeg undres på om det er dyret i oss som lar oss fortrenge måten vi behandler dyr på i oppdrettsanlegg, hønserier og pelsdyrfarmer. Velsignet være de som bryr seg også om dem!

Med tanke på at livsgrunnlaget vårt er truet, og med tanke på at sammenhengene er så kompliserte at vi aldri kan forstå dem fullt ut, er det nettopp mer omfattende ydmykhet verden trenger. Vi trenger ny kultur og ny forståelse av oss selv, og et første skritt er å ta av det konservative samfunnets burka, slik at man ser tydeligere.

 

Audun Hjertager

Kirkeverge, marinbiolog og medlem av Miljøpartiet De Grønne.

Gå til innlegget

Hva er levende?

Publisert over 4 år siden

Er «liv» relativt, eller kan det tenkes at det finnes et fasitsvar?

Man kan definere «liv» som celler eller organismer som lever i motsetning til det som er dødt. Men hva er dødt og hva er levende? Kanskje vi eksisterer og tenker bare som et resultat av kjemiske reaksjoner? Fra et strengt redukjonistisk synspunkt er ikke mennesket mer levende enn trær og rustende jern. 

Jeg antar at langt de fleste av oss har en rimelig sikker følelse av at «det er noe mer». Sannsynligvis har også våre fossile forfedre hatt denne følelsen. Vi enes gjerne med reduksjonisten om å kalle det bevissthet eller religion. Oppfattelsen kan være et resultat av evolusjon og kjemiske prosesser, men ingen kan utelukke at man kan sanse noe som ennå ikke er påvist.

Det er lett å inkludere erkjennelse av egen eksistens i definisjonen på liv, men det er ikke dermed er sagt at organismer som ikke er klar over sin egen eksistens, er døde. Innenfor medisin har spørsmålet om hvorvidt et menneske er levende eller dødt, endret seg med vår evne til å gjennopplive, og kunnskap om nedbrytningsprosesser. Når den tradisjonelle vitenskapsmann blir konfrontert med opplevelser en tilsynelatende død person har hatt, velger han å tro at mennesket ikke var dødt likevel; at hjernen har spilt et puss: Det var nær døden opplevelser (NDO), i stedet for opplevelser av døden. 

 Bilde: Wikipedia. Hieronymus Bosch (1450-1516)  

Forskning har avdekket at mennesker over hele kloden, sannsynligvis millioner nålevende og kanskje mange fossile, har opplevd NDO. NDO faller ikke i samme kategori som hallusinasjoner og drømmer: Psykologer som vurderer realiteten i opplevelser ved hjelp av hukommelse og adferdsendring, definerer NDO som sterke og i høyeste grad reelle.

Kanskje NDO er opphavet til verdens religioner? Kanskje er «liv» noe som fortsetter etter døden? Mer spennede og populærvitenskapelig forskning skal man lete lenge etter. Jeg håper Sam Parnia & co får støtte til videre forskning, og skulle gjerne sett at Norges forskningsråd innviterer fagfeltet inn i varmen. Skal man tro nevrokirurg og tidligere "reduksjonist" dr Eben Alexander, og andre som har opplevd NDO, forteller NDO hva livet er, og meningen med det. Det synes å handle om kjærlighet, noe verden trenger mer av.

I vitenskap som formidler romtid, tvilligparadoks og Schrødingers katt, har observatør og bevissthet en vesentlig rolle. Forskning på NDO vil gi oss mer informasjon om hva bevissthet er. Kanskje er det noe som påviselig kan eksistere utenfor den materielle verden slik vi kjenner den, kanskje ikke. Det kan bli nedtur å oppdage "Teorien om alt", for så finne ut at bevissthet og liv er så mye, mye mer. Eller kanskje er vi allerede i undebevisstheten, på mystisk vis,  klar over livets eksistensielle betydning ut over det materialistiske?

Gå til innlegget

DNK er en kulturinstitusjon

Publisert over 4 år siden

Kirken har ikke et organisasjonsnummer.

Det finnes et hav av problemstillinger kristne har vært og er uenige om. Den tradisjonelle løsningen på dette har vært å utpeke autoriteter som vedtar hva som er riktig og gal teologi og liturgi. 

Jo mer konkret DNKs plattform er, dess mindre folkekirke vil den være. Og dess mindre konkret plattformen er, dess mindre kirkelig vil mange hevde. DNK har tradisjonelt funnet balansen autoritært; gjennom sentrale vedtak om teologi og liturgi.  

Autoritære ledere rår normalt over et visst antal menneskelige ressurser, og blir vurdert ut fra evne til å forholde seg til en fastlagt strategi og være tydelig. Slik kan det bli folkets og ikke kirkeledelsens feil at medlemstall og gudstjenesteoppslutning minker.

Moderne ledelsesteori forteller tydelig at den autoritære leder står i motsetning til den motiverende og engasjerende. Det er derfor spesiellt å velge en autoritær ledelsesform for organisasjoner som helst skal bestå av stadig flere engasjerte frivillige.  Man burde ikke forundre seg over at folk melder seg ut av DNK, eller fallende gudstjenestebesøk. 

Moderne ledere må i større grad finne riktige strategier selv, gjerne basert på en kombinasjon av egne lederegenskaper og de menneskelige ressursene man rår over. De vurderes etter evne til å levere resultater, gjerne positivitet og vekst.

Jeg oppfatter at ydmykhet, toleranse og naturlig respekt som så viktige verdier i kirken, at man kan forvente at Kirkemøtet, og deretter biskopene, representerer forbilledlighet på dette feltet. DNK nå må dyrke slike lederegenskaper, og legge den gammeldagse autoritære rollen, som å vedta riktig teologi, liturgier osv, bak seg

Jeg håper derfor at Kirkemøtet etter neste kirkevalg, ikke bare åpner for at prester og menigheter skal kunne vie homofile, men at de også vurderer om ikke Kirkemøtets styrende rolle i ydmykhet bør gjøres mer veiledende. 

eg antar at noen med hånden på bibelen ikke vil kaste den første steinen, men gjerne den andre.

Det er naturlig å anta at den egentlige kirken ikke har et organsasjonsnummer, og at bare Gud vet hva som er riktig teologi og hvem som er medlemmer. I lys av de mange ulike kirkeretninges viser vedtatte forståelser, som å nekte homofile kirkelig vigsel, lite ydmykhet.Det er ønsket om å være bibeltro som ofte skaper konflikt mellom kirkeledelse og folk. De fleste vil med hånden på Bibelen nekte å kaste det første steinen, men kirken synes i mange spørsmål å gjerne ville kaste den andre.

 Fortsatt leter etter noen etter tegn på at jorkloden er 6000 år gammel, og det er det samme ønsket som skaper motstand mot kvinnelige prester. For mange er det å nekte homofile kirkelig vigsel. Det er naturlig at en folkekirke også rommer slike menigheter.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
11 dager siden / 5161 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
22 dager siden / 4766 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
11 dager siden / 2776 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
27 dager siden / 2330 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
6 dager siden / 1853 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
25 dager siden / 1819 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1803 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
3 dager siden / 1553 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
24 dager siden / 1545 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
17 dager siden / 1419 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere