Audun Hjertager

Alder: 48
  RSS

Om Audun

Marinbiolog med evolusjon, off. adm og politikk, organisasjonspsykologi og meteorologi i fagkretsen. Skriver på Verdidebatt fordi jeg er nysgjerrig, og med håp om å selge «grønne ideer» inn i kristne miljøer. Verdigrunnlag: Pragmatisk, liberal sosialdemokrat, realitetsorientert og relativt livssynsnøytral kristen. Skriver på verdidebatt som privatperson. PS Av og til litt for ivrig skribent. Jeg står ikke inne for alt jeg har skrevet på verdidebatt...

Følgere

Maria Amelie er et medmenneske

Publisert over 8 år siden

Hun bør få bli, og vi bør endre loven

 

Det er fint å ta vare på seg selv og sitt, men enda noblere å yte mest mulig for andre.

Innvandringspolitisk er spørsmålet ofte om vi bidrar best ved å hjelpe asylsøkere hit de vil, eller der de ønsker seg bort fra. Det riktige svaret er relativt, og handler om i hvor stor grad vi skal skille mellom "oss" og "dem". Den korteste avstanden mellom "oss" og "dem" er mellom foreldre og barn. Vi ønsker alltid våre barn velkommen. Når avstanden er veldig stor, har "de" liten eller ingen verdi for oss, og får klare seg selv.

Noe av det positive ved globaliseringen, er at det blir lettere å oppleve at mennesker i andre land er våre medmennesker. Det er lettere å bli kjent på tvers av landegrenser og kulturer, og skillet mellom "oss" og "dem" blir mindre. Kanskje derfor ønsker jeg å la mange flere få komme til Norge, særlig uskyldige flyktninger.

I møte med de utfordringene verden står overfor, som kulturkollisjoner, klimaendringer, resursmangel og potensielle konflikter som følge av dette, tror jeg også dette er riktig vei å gå, både for "oss",  "de andre" og våre etterkommere. Og jeg er optimist. På litt sikt har jeg tro på åpne grenser, og at mennesker i enda større grad enn i dag har det godt der de er født. Noen eventyrlystne vil forlenge ferien.

Motivasjonen i dagens innvandringspolitikk, særlig for høyrefløyen, men også i dagens sosialdemokrati, er å yte mest mulig for oss nordmenn, og minst mulig for andre har jeg inntrykk av. Maria Amelie - saken kan tyde på at det passer å bruke det sosialistiske prinsippet om "likhet for alle" (likhet for loven) som argument for denne politikken, også for høyresiden. -En lettvint men upersonlig behandling av medmennesker.

Maria Amelie er integrert selv om hun ikke har papirer på det. Hun er en likeverdig nordmann, og en flink en attpåtil. Saken har vist at loven er gal. Det blir for dumt å sende hende ut, og så vurdere å endre loven etterpå. Vi bør endre loven fordi vi har oppdaget at den er feil.

Hvis loven sier at man skal steine, og vi oppdager at loven er feil, steiner vi ikke først og endrer loven etterpå.

Og om vi lar Marie Amalie få bli, men flertallet på Stortinget velger å ikke endre loven, så har vi i det minste gjort én god gjerning. At det er mange medmennesker som roper etter vår omsorg, bør ikke hindre oss i å hjelpe ett.

Norge er kanskje ikke så verst i forhold til andre land med tanke på hva vi tilbyr asylsøkere når de har fått oppholdstillatelse, og hvor mange vi tar i mot i forhold til innbyggertallet. Men jeg tviler på at vi kommer like godt ut om vi ser på folketetthet, BNP, gjennomsnittlig husholdningsinntekt, og det skulle bare mangle: Norge er ekstremt rikt i forhold til de fleste andre land. I Norge lever vi også over evne (det trengs flere jordkloder om alle skulle levd som oss, og av en ressurs som gjennom klimaendringer skaper verre forhold for de fattigste), og kan ha godt av å tenke mer på andre, bli kjent med, og lære.

 

Gå til innlegget

Fremgang for De Grønne

Publisert over 8 år siden

Miljøpartiet De Grønne er større en Rødt på siste måling, men er likevel bare nevnt i fotnoten.

Det er på tide at Arne Næss', Johan Galtungs, Eva Jolys (De Grønne i Frankrike/EU) tanker får sin egen søyle. På tide å gi De Grønne i Norge en fair chance gjennom presentasjon på meningsmålinger. - Ikke sant?

Fra en oppslutning på 0,3% ved siste valg, er siste måling (Aftenposten) en framgang for De Grønne på flere hundre prosent. Det jo en feilmargin på slike målinger, men trenden er klar: Partiet opplever stor fremgang i medlemstall, i antall lokallag (nytt lokallag hver uke) og på fjesbok, og sannsynligvis vurderer mange fler enn 8% - 13% (2009) å stemme De Grønne nå  .

0,3% kan fort bli til 13% hvis alle gjør som Thomas Hylland Eriksen og Erlend Loe : Våger!

Gå til innlegget

Kirken i klimaendring

Publisert nesten 9 år siden

Jeg tror kirken kan skape en bedre verden. Kanskje særlig hvis vi er rause med å definere hva kirken er og hvem som tilhører menighetene

FNs prognose for temperaturen går som alle nå burde vite opp en bratt bakke på grunn av vårt levesett. Det er usikkert hvordan bakken ser ut, og hvor langt der et til toppen. Noen forskere, som den kontroversielle men høyt respekterte og prisbelønte professoren James Lovelock (spesialist på økologi), formidler at katastrofe er uunngåelig. Han mener klimautslippene våre allerede har satt i gang i prosess i naturen som vil føre verdens befolkning i fritt fall allerede innen 2040.

 

Kirken har lært

Uavhengig av klimaendringer har vi et ansvar for å ta vare på skaperverket og våre medmennesker. Hvis mennesket hadde holdt fokus på å omsette kirkens ansvar og kjærlighetsbudskap i praktisk handling, så hadde vi neppe hatt et klimaproblem. Kirkemøtets hovedsak i 2007 var skaperverket. Her oppfordrer kirkemøtet fellesråd og menigheter til å se på sammenhengen mellom fattigdom, forbruk, miljø og rettferdighet, og oppfordrer menigheter til å bli ”grønne”.

 

Tilhører du en ”grønne menighet”?

Rent lys består av alle farger, også grønt. Å ikke forurense og å bruke varer som ikke bygger på utnyttelse av fattige, men er bærekraftige, er en liten del av det å være rettferdig. Menigheter som vil bekrefte og vise at de også vil jobbe for denne siden av rettferdighet (i tillegg til trosopplæring, diakoni etc), kan definere seg som "grønne". Tallet er stigende.

 

Rettferdig kirke?

Som nyansatt i kirkelig sammenheng i 2007, gledet jeg meg til å få mulighet til å bidra til fokus på miljøet i kirkens rettferdighetsperspektiv. – At den f.eks oppfylte kriteriene som miljøfyrtårn. Men jeg oppdaget at strømforbruket i kirkebyggene var redusert til det ”umulige” for flere år siden, og elektrisiteten var garantert fornybar (avtale gjennom KNIF). Forbruket var minimalt og kildesorteringen på kontoret så omfattende at jeg sliter med det fortsatt. Noe av det lille jeg har funnet å kunne gjøre er å prøve å holde det like grønt som da jeg kom, og snakke litt om det av og til.

 

Er kirken for beskjeden?

I konkurranse med markedskrefter som prøver å fortelle oss alt vi ”må ha” og hvordan vi ”bør leve”, synes jeg kirken i større grad bevisst bør unngå å skjule sine gode gjerninger. De som trykker salmene på resirkulert papir, kjøper Fair Trade nattverdvin, økologisk juice til kirkekaffen, som bruker lokalprodusert nattverdbrød, miljømerket toalettpapir og stearinlys med 100% stearin – bør fortelle at de gjør det, og forklare hvorfor.

Hvorfor være urettferdig?

Hvorfor kjøpe bananer som den fattige bonden kanskje knapt får betalt for, når vi kan kjøpe de rettferdige bananene i samme butikk? Det tar ikke lengre tid å lære seg merkene på rettferdige og miljøvennlige produkter enn å studere en reklamebrosjyre. Men det kan kreve et større fellesskap for å endre synet på slike valg fra ”alternativt” og ”tungvint”, til rettferdighet som en naturlig del av hverdagen.

 

Miljø for rettferdighet

Det behagelig å bo og arbeide i fjellregionen, et av verdens tryggeste steder. Omgitt av forurensende fristelser i et område kalt ”Gullkysten” i Bergen, hvor vi flyttet fra i sin tid, var det en liten miljøgevinst for verden at vi slo oss ned her. Her lærer vi å sette pris på, respektere og ta vare på naturen, og ser tydeligere viktigheten av markens grøde. Her ikke barna (riktig ennå?) på barneskolen ha mobil, playstation, barnerom med TV, bærbar PC, Bjørn Borg truser, Nike... som er dyrt, ressursforbrukende og forurensende! Jeg håper jeg klarer å holder stand mot markedskreftene, for det er en trussel alt som gjør oss i stand til å ta livet av opp mot 175.000.000 barn hvert år, som er Redd Barna’s prognose for de neste 10 årene, bare for menneskeskapte naturkatastrofer. Har menighetene styrke nok til å kjempe mot dette?

 

Sammen står vi sterkt!

Det er ingen hemmelighet at søndagsgudstjenestene er lite besøkt. Likevel opplever jeg at særlig bygdesamfunnet har et nært forhold til kirkebyggene. Dette bekrefter for meg at menighet ikke bare er de som går på gudstjeneste i kirkebygget på søndagen, og apparatet rundt. Kirken er ”de som hører herren til”, og menighet betyr ”fellesskap”.

Klimaspørsmålet viser at lokalt engasjement er like viktig for kirken som trosopplæring og tradisjonell diakoni. Det er kanskje derfor kirkemøtet i 2007 også oppfordrer menighetene til å samarbeide mer med lokale organisasjoner. Kanskje menighetene i større grad bør definere seg inn i det lokale fellesskapet, og lokalsamfunnet inn i menigheten. Sammen kan vi lettere ta kontroll over valget av hvilke verdier vi vil samle på og hvordan vi vil leve.

 

Gå til innlegget

Ytringsfrihet fru blom

Publisert nesten 9 år siden

Mer snakk om «raser» på Verdidebatt, så begynner snart folk å tro på det.

Kampen om ytringsfriheten er ikke hva den en gang var. Etter at Vårt Land inviterte Anfindsen som gjesteskribent, har han advart i kommentarer, innlegg og endog i redaksjonens fremhevede innlegg,  mot at redaksjonen tar hensyn til folk som reagerer på ideene hans om menneskeraser og IQ, tilbøyeligheter, evner. Og han bruker ytringsfriheten som argument.

I dag kan klimaskeptikere grine seg til innlegg i avisene selv om WWW er åpent for alle. Dette har ført til at massemediene har formidlet et svært skjevt bilde av klimaforskningen. -Langt flere stemmeberettigede tror at det er vitenskapelig grunnlag for å betvile menneskeskapt global oppvarming enn forskningen skulle tilsi. Når neste generasjon spør oss hvorfor vi ikke reagerte tidligere på forskernes klimaadvarsler, vil redaktører være blant de mange tiltalte. Jeg mener det er på høy tid at redaksjonen i VL også foretar redaksjonelle grep knyttet til emnet Anfindsen tar opp.

Jeg oppfatter personlig at Vårt Land stimulerer til rasisme på bakgrunn av noe som hevdes å være vitenskap men som er langt på siden av konsensus. Men nå er jeg bare Cand Scient innen systematikk (gruppering av arter); jeg jobber ikke som biolog, og det er lenge siden jeg studerte. Jeg oppfordrer derfor redaksjonen til å undersøke dette, og veie opp for eventuell skjevhet snarest. Man kan jo begynne med to professorer innenfor ulike fagfelt som berører Anfindsens teorier.

Så langt jeg kan se hadde FN mer faglig rett enn man skulle tro på 50-tallet, da vi slo fast at menneskeheten ikke består av raser men av medmennesker. - At menneskearten består av raser slik Anfindsen argumenterer for, var noe noen tenkte for flere tiår siden, og som et lite knippe fagfolk fortsatt argumenterer for. Ny genforskning viser at menneskeraser i biologisk forstand ikke eksisterer.

Jeg vil tro at minst 99 vilkårlige sosialantropologer, psykologer og biologer må uttale seg om emnet som gjesteskribenter for å få balanse i regnskapet, og de må holde det gående med både innlegg og kommentarer... så jeg føler redaksjonen har havnet i et stort, etisk dilemma.

Jeg er for stor grad av ytringsfrihet, minst den vi har i dag, men jeg setter grenser i egne fora. Hjemme og ute i fri natur kan folk hevde hva de vil, også på www, og slik synes jeg det bør det være.

Jeg ser lite som tyder på at det vil komme begrensninger på ytringer. Prognosene tyder vel snarere på at vi i neste stortingsperiode vil få høre stadig mer av Anfindsens tanker under et nytt, populistisk regime. Og når jeg tenker over det,  er det vel kanskje slik Lars Gule sier, at det er reaksjonær populisme som ofte har vist seg å føre til tap av ytringsfrihet. Det er kanskje neste regime vi bør frykte?

 

Gå til innlegget

Utvikling på egne vilkår

Publisert nesten 9 år siden

Norsk bistandsarbeid bør bygges på prinsippet om hjelp til selvhjelp, og ikke i den tro at det er vårt materialistiske liv andre bør utvikle seg mot.

 

Utvikling på egne vilkår

Selv om verden i stadig større grad lider av overforbruk og klimaendringer, er vi slaver av økonomisk vekst som fører til stadig økende forbruk og økte klimautslipp. Vi må legge til rette for at samfunn som trenger hjelp til utvikling gjerne velger en annen vei enn vår, og må selv utvikle oss i en ny retning. Det økonomiske systemet som vi har i dag, har ført til materiell velstand og gode velferdstilbud, men det finnes bedre alternativer.

Norsk bistandsarbeid bør bygges på prinsippet om hjelp til selvhjelp, og ikke i den tro at alle drømmer den samme «american dream».

 

Konflikthåndtering og fattigdomsbekjempelse

Selvhjelp blir ofte hindret av konflikter og korrupsjon. Johan Galtung (om JG på VD) som regnes som grunnlegger av freds- og konfliktforskningen, viser hvordan prosjekter kan benyttes til å redusere konflikter mellom ulike identitetsgrupper: Der alle drar fordel av at et prosjekt lykkes, vil identitetsskillet mellom ”oss” og ”de andre” bygges ned. Ved å samarbeide om et felles resultat vil man også kunne bygge en felles identitet. Her er det et potensiale til å slå to fluer i en smekk med bistandsmidler: konflikter og fattigdom.

 

Korrupsjonsjegere og samfunnsendring

Korrupsjon må ikke hindre oss i å yte bistand, men vi kan i mye større grad hindre at bistandsmidler kommer på avveie. Korrumpert maktelite er dessuten ofte en essensiell sykdom i samfunn preget av fattigdom, slik at vi også her kan slå to fluer i en smekk: Det internasjonale korrupsjonsjegernettverket opprettet av Eva Joly (om EJ på VD), er en ressurs som både kan hjelpe oss å sørge for at bistanden kommer frem, og samtidig avsløre destruktive ledere slik at de erstattes med bedre ledelse og bedre forbilder.

 

Finansiering

Hjelp til selvhjelp slik bl.a. Utviklingsfondet praktiserer det, med økt fokus på mikrofinans som supplement til større prosjekter, er vesentlig i morgendagens bistandsarbeid. En undervurdert ressurs er også norske gründere som ser et marked i utviklingsland. Jon Bøhmer (se innlegg) fikk lite støtte fra Norge for sitt fellesforetak i Afrika, men Finacial Times internasjonale klimapris fikk han.

 

Miljørettet bistand

Verden trenger at mennesker begynner et nytt, bærekraftig liv så snart som mulig, og samtidig fritt og lykkelig. Subsidier bør derfor være miljørettet i ordets videste forstand, både nasjonalt og internasjonalt. Vi må endre handelspolitikken og ressursbruken vår, og vi må bidra med kapital og teknologi, på lokalsamfunnenes premisser og med respekt for lokal natur og kultur. Trygghet for mat, vann, helse og utdanning må stå i fokus.

Med rettet bruk av bistandsmidler kan vi også bidra til selvstendiggjøring av kvinner, bidra til jordreformer til fordel for jordløse, småbønder og lokale fellesskaper, og sørge for lokal eller nasjonal kontroll over jord, vann, såvarer og teknologi.

 

Internasjonal politikk

Man trenger ikke sette seg mye inn i det internasjonale økonomiske systemet for å se mange elementer som både skaper fattigdom og samtidig hindrer hjelp til selvhjelp. Er vel det markedsliberalt? Et minstekrav må være at mat og vann holdes utenfor avtaleverket, slik at f.eks tørkerammede land og mennesker som lider av matmangel ikke trenger å rammes av produksjon for eksport til vesten. Ingen blir rike på mat alene, men lokal matvaresikkerhet og lokal eller nasjonal råderett over egne matressurser bør være en menneskerett.

Og så synes jeg Norge bør bli verdens første Fairtrade-stat.

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
20 dager siden / 1794 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
12 dager siden / 1568 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
21 dager siden / 1563 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
19 dager siden / 1457 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
11 dager siden / 1374 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1338 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
9 dager siden / 1224 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
24 dager siden / 1156 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere