Audun Hjertager

Alder: 48
  RSS

Om Audun

Marinbiolog med evolusjon, off. adm og politikk, organisasjonspsykologi og meteorologi i fagkretsen. Skriver på Verdidebatt fordi jeg er nysgjerrig, og med håp om å selge «grønne ideer» inn i kristne miljøer. Verdigrunnlag: Pragmatisk, liberal sosialdemokrat, realitetsorientert og relativt livssynsnøytral kristen. Skriver på verdidebatt som privatperson. PS Av og til litt for ivrig skribent. Jeg står ikke inne for alt jeg har skrevet på verdidebatt...

Følgere

Skeptisk til klimaendringer

Publisert over 8 år siden

Tror du på menneskeskapte klimaendringer?

 

Hvis noen oppriktig lurer på om Holocaust har funnet sted, bør han velge med omhu hvem han spør. - Vedkommende bør heller spørre historikere enn en skinhead med hakekors på gata, ikke sant? Slik bør vi også gjøre om vi er i tvil om klimaendringer. Jeg mener det er sammenlikningsgrunnlag, og en menneskelig plikt å gjøre det, fordi konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer er potensielt ufattelige. 13 forskere dokumenterte i en vitenskapelig artikkel i det anerkjente tidsskriftet Nature, at historiens 6. masseutryddelse er på vei. Andre forskere har dokumentert det samme før, og naturvernorganisasjoner har advart mot det.

En artikkel i Science viser at et søk på «klimaendring» i ingressen i den internasjonale forskningsdatabasen over vitenskapelige publikasjoner, i en 10 årsperiode avdekket over 900 forskningsrapporter, hvorav ingen motsatte seg menneskeskapt global oppvarming. Liknende forskningsrapporter tyder på det samme: 97% av forskerne er ikke er i tvil, og skeptikerne er i all hovedsak uvitenskapelige, i hvert fall ikke klimaforskere. Er det ikke snodig at forskerne i USA er like overbevist; landet der klimaskepsis er forholdsvis utbredt i befolkningen?

Tvilen stammer først og fremst fra dyktige debattanter som har snappet opp poenger fra forskere innen ulike fagfelt, eller som er "bedrevitere" og snekrer sammen sin egen virkelighet. Alt for ofte setter de dem inn i en ugyldig logisk sammenheng slik Erasmus Montanus gjorde: - Mor Nille kan ikke fly, en sten kan ikke fly. Ergo er mor Nille en sten:

«Menneskeskapte klimaendringer må være en bløff fordi det er utrolig lite CO2 i atmosfæren i forhold til f.eks drivhusgassen H2O, fordi alle planter omdanner CO2, fordi det har vært svært mange dramatiske klimaendringer før osv». - Dette er ulogsike slutninger fordi det ikke er noen motsetninger mellom menneskeskapte klimaendringer og de andre opplysningene. En undersøkelse for noen år siden viste f.eks at samtlige klimamodeller mistet korrelasjonen med målte temperaturer om man fjernet CO2-komponenten. - Sier ikke det også sitt at noen av verdens støreste supercomputere blir brukt til klimamodellering? Tror man klimaforskerne er dumme, og stoler derfor heller f.esk på en oljeingeniør?

 

Det er på høy tid å våge å studere og akseptere fakta og prøve å bli enige om løsningen på problemet. Men for å komme dit må klimaforskerne bli flinkere til å engasjere seg i media. Det er en oppriktig bønn.

Jeg tror årsaken både til menneskets motstand mot å akseptere den ubehagelige sannheten, og årsaken til den globale oppvarmingen vi står overfor, i bunn og grunn er at vår livsfilosofi er for snever. Vi har andre valg enn økonoimisk vekst og materiell velstand... Jeg anbefaler å studere vesle, voksende Miljøpartiet De Grønnes løsninger. - Er sosialisme, liberalisme, arbeid, jordbruks- og distriktspolitikk, likhet, frihet, kristne eller konservative verdier,  viktigere enn et godt miljø, sosialt og ellers?

 

 

 

Gå til innlegget

Grønn klagesang

Publisert over 8 år siden

Mennesket forvalter naturen grådig, tankeløst og ødeleggende. Men det er ikke for sent å gjøre noe med det.

Utrydelse av arter

I løpet av organismenes levetid på jorda har det funnet sted 5 masseutryddelser. Nå tror forskere vi er i ferd med å møte den sjette. Denne gang forårsaket av mennesker. Mange narurvernorganisasjoner har i flere år formidlet at vi må slutte å utrydde arter i en hastighet verden ikke har sett maken til på 65 millioner år, men zoolog Petter Bøckmann sier til NRK at det ikke er for sent å unngå den sjette.

Vi kan snu i tide

Vi truer artene med utryddelse gjennom global oppvarming, habitatødeleggelse, overbeskatning og indirekte sykdom. Det haster for oss å erkjenne at vi har feilet i vår forvaltning av naturen, og stake ut en ny kurs. Jeg tror vi må erkjenne at vi er grådige, og snart oppdage at dette er noe vi ikke ønsker å være, selv om det innebærer å tenke radikalt nytt. - Gjerne lengte etter ting som medmenneskelighet, lykke og frisk natur i mye større grad enn materiell velstand og økonomisk vekst.

Økosystemer på en knivsegg

Både temperaturen og hastigheten på temperaturøkningen er med på å avgjøre hvordan økosystemene på sikt endrer seg som følge av den globale oppvarmingen. Økologene sier at den generelle tålegrensen er en temperaturøkning på ca 0,2'C per tiår over tid. Oppvarmingshastighet på mer enn 0,3'C per tiår betyr i mange tilfeller (de fleste?) økosystemer i forråtnelse. Sannsynligheten for at temperaturøkningen vi har satt i gang vil akselerere av naturlige årsaker (tilbakekoblingsmekanismer) er så stor at en utslettende global oppvarming ikke er et mareritt, men noe vi skimter forut i våken tilstand. Vi må bremse.

Ikke så galt at det ikke er godt for noe

Den globale oppvarmingen får som forutsagt konsekvenser først i Arktis. Planter og smådyr i havet (plankton) blomstrer nå opp hele 50 dager tidligere enn før. Hvis vi ser bort fra ekstremvær, haverosjon, hva som vil sje med økosystemet på sikt o.l., er det lett å se positivt på dette økte matforrådet, og at man kan få høyere vegetasjon der det før var tundra (selv om vi nok mister noen kuldekjære plante- og dyrearter). Også på våre breddegrader betyr noe temperaturøkning sannsynligvis økt produksjon. Men økosystemer i endring er ofte ustabile og preget av opportunister: Varmekjære arter vil prøve seg i et nytt miljø, også nye virus, bakterier, parasitter og andre "skadedyr". Hva som skjer videre med økosystemet i det Arktiske havet er ikke godt å si.

Ikke så bra likevel

Mens "klimarealister" og "klimaskeptikere" på 80- og 90-tallet ennå snakket om at vi nærmet oss en ny istid, advarte forskere mot nedsmelting av isen i Arktis. Mange forskere (de fleste?) mener nå nedsmeltingen er irreversibel (følg med på utviklingen), og at den vil føre til en varmere verden: Både gjennom mer absorbsjon av varme (siden den reflekterende isen smelter) og gjennom de økte utslippene av metan, en mange ganger kraftigere klimagass enn CO2, fra tinende tundra.

En grønn bønn

La oss slutte å forbruke uten å tenke på hva vi ødelegger rundt oss og hvem vi ødelegger for. Og la oss ikke bruke gyldne utsikter til økt produksjon i våre områder til å frotse mer. Men la oss heller lete og finne meninger med livet andre steder enn i oljespeilet og i materialismen, og forvalte naturen med mer kløkt enn vi har gjort i det siste. Om markedsøkonomien er en hjørnestein i samfunnet vårt, så la oss i det minste sørge for at prisen på en vare gjenspeiler økologiske og sosiale kostnader.

 

Audun Hjertager

Cand. Scient. marinbiologi

 

 

Gå til innlegget

Verden er liten

Publisert over 8 år siden

Sett langt nok bortenfra ser jordkloden ut som en liten petriskål. En slik skål man dyrker bakterier i.

 

I en petriskål vokser bakteriene til næringsstoffene er oppbrukt.  Men med energitilførsel utenfra har jorda forutsetning for et yrende liv i økologisk balanse. Her er livet et samspill mellom milkroorganismer, planter og dyr. Men ett dyr, mennesket, har noen helt spesielle skavanker. Det ødelegger for seg selv og andre organismer, og tror at det faktisk får det bedre på denne måten.

Eller kanskje det heller er slik at vi sitter fast i et spindelvev av materiell velstand og økonomisk vekst, og synger “Always look on the bright side of life” mens vi venter på edderkoppen.

Jeg er optimist og tror vi vil sette beina på bakken tidsnok.  Stadig flere forstår at “det gode liv” ikke har med antall husholdningsartikler å gjøre, mest mulig arbeidstid utenfor hjemmet eller BNP og størrelsen på lån vi kan betjene. Det rører ved mange å høre at vi er mer stresset nå enn vi var før, at vi har mindre tid til omsorg for hverandre nå, og at gjenstander ikke lengre gjør oss lykkeligere fordi vi har nådd et nivå der anskaffelse av en gjenstand bare fører til at vi ønsker oss en ny. Jeg tror kunnskap er en nøkkel, og frigjørelse fra det gamle spindelvevet.

Verden er liten og begrenser hva vi kan finne av materiell lykke. Men lykke begrenses av mennesker, ikke av verden. Vi må bare se litt større på ting.

 

Gå til innlegget

Haba haba - litt for litt

Publisert over 8 år siden

Om integrering i en globalisert verden

 

Norges representant til MGP, Stella Mwangi, har et afrikansk navn og synger på engelsk og litt afrikansk. Jeg liker å tolke dette som at vi er i ferd med å integrere oss bedre i en globalisert verden. - Det er et godt tegn i tiden at flertallet av Norges befolkning valgte "Haba Haba" fordi melodien og Mwangi var den beste representanten for oss, og at de fleste nordmenn som en selvfølge stemmer upåvirket av kandidatenes etniske bakgrunn.

Varaordføreren fra høyres negative uttalelser på facebook gjenspeilte ikke hans egne meninger i følge ham selv. Men "Bjørn" fra Elverum sitt innlegg i VG 16.2 tyder på at vi likevel har et stykke igjen å gå: Fortsatt sliter noen med det gamle: At nordmenn per definisjon er hvite og snakker norsk. Men det går fremover haba haba (litt for litt).

Jeg antar at det var mange unge som stemte. Det lover bra for fremtiden. Tenke globalt, handle lokalt er noe verden sårt trenger mer av på alle områder.

 

Audun Hjertager,

Miljøpartiet De Grønne, Hedmark

(leserinnlegg, Hedmark)

 

 

 

Gå til innlegget

Noen motsetninger

Publisert over 8 år siden

2010 ble et nytt rekordvarmt år globalt, på tross av sprengkulde i Norge. Mens noen klimaskeptikere fortsatt tviler på at CO2 har noe med klimaet å gjøre, forteller forskere at effekten av den kanskje må kanskje ganges med 2 i forholdt til hva vi har trodd.

I rute med klimapanelets worst case scenario, og kanskje vel så det, er det mye politikerne er mer bekymret for. Og mens vi gav fredsprisen til en person som hevder at eksistensgrunnlaget vårt trues, er regjeringens viktigste kampsak skole og eldreomsorg.

Klimaendringer og ressursmangel er et resultat av overforbruk, men de eneste som snakker om redusert forbruk, er så små at de ikke synes i det politiske landskapet. Finnes det andre som mener de kan holde hjulene i gang og få oss inn på et nytt, bedre spor uten å øke forbruket?

Vil verden bedras?

 

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
21 dager siden / 5194 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
30 dager siden / 3194 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
22 dager siden / 2351 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
29 dager siden / 2213 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
19 dager siden / 1782 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
24 dager siden / 1761 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
21 dager siden / 1744 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
17 dager siden / 1677 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere