Audun Hjertager

Alder: 48
  RSS

Om Audun

Marinbiolog med evolusjon, off. adm og politikk, organisasjonspsykologi og meteorologi i fagkretsen. Skriver på Verdidebatt fordi jeg er nysgjerrig, og med håp om å selge «grønne ideer» inn i kristne miljøer. Verdigrunnlag: Pragmatisk, liberal sosialdemokrat, realitetsorientert og relativt livssynsnøytral kristen. Skriver på verdidebatt som privatperson. PS Av og til litt for ivrig skribent. Jeg står ikke inne for alt jeg har skrevet på verdidebatt...

Følgere

Det er lov å håpe

Publisert over 8 år siden

Det kan komme mye godt ut av det meste, og all snakk om kjærlighet, åpenhet og romslighet etter terrorhandlingen, får meg til å tro at det utopiske gode kanskje er mer mulig og mer verdt å kjempe for, enn jeg hadde trodd.

Jeg tror det kommer noe godt ut av det meste. Og ordene til en av AUFerne som overlevde traff meg spesiellt, som påfallende og sant: Om en mann kan vise så mye hat, tenk så mye kjærlighet vi alle kan vise sammen. 

Jeg synes det er utrolig mye vakkert som har skjedd etter tragedien. Så mange som står sammen for det som er godt.  Kronprins Haakon sa at "gatene var fylt av kjærlighet" i går. Det skulle ikke forundre meg om det er mulig å beholde gatene fylt av kjærlighet, ikke bare i tragiske stunder. Det må være lov å håpe. Kanskje det er mulig å jobbe for det også?

Det å kjempe for demokratiet, for samhold, åpenhet og romslighet er nok også noe jeg har fått større forståelse av er svært viktig siden forrige fredag. Og heller ikke frykte konfrontasjon men våge seg inn i debatter for å kjempe for det man tror på. Slik seirer vi over terroristen har det blitt sagt. Det tror jeg også på.

Jeg tror det var Fabian Stang som sa at terroristens verste straff ville bli at vi vil klare å skape et mer romslig og åpent samfunn, snart.  Jeg tror han har rett; at et åpent og mer romslig samfunn vil bli et mål i større grad nå, mer enn et håp. Og jeg har stor tro på at man kan nå mål man setter seg.

Og så håper jeg at vi klarer å beholde et fokus på kjærlighet også når avstanden til tragedien blir større. Normalt ville jeg tenkt at vi sikkert er tilbake til det gamle snart, men noe sier meg at det vi har opplevd den siste tiden er så stort at det vil sette vakre spor.

Gå til innlegget

Naken klimasannhet og sanne verdier

Publisert over 8 år siden

Om klimaendringer, kilden til dem og hva vi kan stole på.

I en anonym spørreundersøkelse i 2008 svarte 97% av klimaforskerne “ja” på spørsmålet om de tror at mennesket bidrar vesentlig til klimaendringer. Dette ble bekreftet i en vitenskapelig undersøkelse i 2010 (Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America), som viser at 97-98 prosent av aktivt publiserende klimaforskere mener at vi står overfor menneskeskapte klimaendringer. 

For mange år siden var usikkerheten på klimaskeptikernes side. I dag må de ty til konspirasjonsteorier, som at vitenskapens svar blir gale fordi forskerne publiserer det de får betalt for, altså det politikerne finansierer. Men de glemmer at forskerne publiserte ubehagelige sannheter også da politikerne åpenbart helst ville lukke øynene for dem. De som fulgte med på debatten etter de første klimarapportene på 90-tallet, husker at forskerne klaget over forsøk på påvirkning fra politikere og fra oljelobby.Enundersøkelse (Science 2004) som studerte den vitenskapelige usikkerheten den gang, viste at ingen av de 900 forskningsrapportene i den internasjonale forskningsdatabasen som hadde ordet “klimaendring” i ingressen, og som var publisert mellom 1993 og 2003, motsatte seg menneskeskapt global oppvarming.

Og hvorfor skulle politikerne ønske å dokumentere menneskeskapte klimaendringer noe mer nå, når vi takket være forskningens tunge kvalitetssikring, med rette kan stemple samtlige av de som har hatt makt til å handle med “feilet” når det gjelder målsettingen om reduserte klimautslipp.

Den vise innser sine begrensninger og velger med omhu hvem han spør når han lurer på noe. Med tanke på alle faktorene man trenger for å forutsi klimaet, fra Henrys lov via Coriolis effekt, fordamping, fotosyntese, solsyklus, vulkanutbrudd og havstrømmer… - bør de vise spørre forskere om klimaet:

Havisen minker, isbreene smelter, havet stiger og eroderer land. Nylig har to ulike forskningsgrupper forklart og advart om at verden står overfor sin 6. masseutryddelse av arter på land (Nature) og i havet (IPSO/IUCN/WCPA). Ikke barepå grunn av klimaendringer, men også gjennom vår måte å utpine naturen heller enn å huske på at vi er en del av den.

At FNs klimapanel nå ønsker at det forskes på klimamanipulering, som å skape kunstige vulkanutbrudd og hvitere skyer, tar jeg som et nokså desperat signal fra forskere om at det haster med handling. For det er jo sykdommen vi bør behandle, ikke symptomene. Klimaendringene er et av flere alvorlige symptomer der sykdommen i bunn og grunn er at mennesket tror det kan fare frem som det vil - med materialisme som mål og vekstøkonomi som fremkomstmiddel. I den stadig hurtigere karusellen enser det ikke at det er en del av noe større; at det er en del av miljøet og at miljøet er alt rundt dem. Eller så er troen på at de er en del av noe større så stor at de tror de er hevet over miljøet.

"Månelanding på Mongstad" er en behagelig måte å lure seg selv på, slik det er å kjøpe andres regnskog, når det underliggende målet er å utsette et oppgjør med eget forbruksmønster. Eller at vi møter fremtidens transportutfordringer med å planlegge utbygging av veier for å møte økt trafikk, heller enn å redusere transportbehovet. For ikke å snakke om det faktum at 40% av oss øker strømforbruket etter at de har montert varmepumpe for å spare strøm (SSB). Det er forbruksmønsteret vi må ta tak i. Gi oss gjerne teknologiske løsninger, men vi må ta et oppgjør med forbruksmønsteret.

Vi må begynne å legge til rette for et godt liv med et lavere forbruk, og stimulere de mekanismene som støtter de som ønsker å endre livsstil. Mens vekstøkonomien bygger på papirverdier, forbrukslån og at overskudd brukes til økt forbruk, trenger vi å gjøre det enklere å ta ut overskudd i fritid, til omsorg og samvær med familie og hverandre. Vi trenger en ny type økonomi som et alternativ både til planøkonomien og det frie markedet der økologiske og sosiale kostnader gjenspeiles i prisen. Et system som gjør kvalitet, sunnhet, kortreiste produkter, rettferdig handel, samt service-, kultur- og vedlikeholdstjenester mer attraktive, og som stimulerer til lokal produksjon og næringsutvikling. 

Vi trenger også bedre mål på velstand enn BNP og materiell levestandard. Det finnes i vår tid seriøs forskning på lykke, hvor folk selv får i oppgave å vurdere sin livskvalitet. I denne forskningen fremkommer det at det er verdier som frihet til å finne sin egen vei, tilgang til kunnskap og sosiale relasjoner som sikrest kan knyttes til livskvalitet. Hvis vi klarer å skrelle vekk de overfladiske verdiene våre tror jeg vi vil se en naken sannhet og finne løsningen på mye. Og jeg tror det er grunn til å glede seg over den. Det er et stort skritt i riktig retning om vi får fargeklatter i styrene til de mange nye kommunene Miljøpartiet De Grønne (MDG) nå stiller liste i, og om vi får MDGs førstekandidat i Hedmark, Antonio Poleo, på fylkestinget.

 

Audun Hjertager

Miljøpartiet De Grønne, Hedmark

Gå til innlegget

Barna først

Publisert over 8 år siden

Tynset kommune mangler barnehageplasser. Noen foreldre dannet gruppen "Barna først" for å legge press på lokalpolitikerne. Høyre var raskt ute og foreslo private barnehager. Fikk lyst til å skrive et kort innlegg i lokalavisa selv:

Det er synd at det ikke er nok barnehageplasser til alle på Tynset. Private barnehager kan være en løsning, men kanskje kan man legge forholdene enda bedre til rette: Det er dokumentert at lange dager i barnehage ikke nødvendigvis er det beste for de minste. Og for noen er det først og fremst foreldrenes arbeid og valg som skaper behov for barnehageplass. Kanskje kommunen kunne stimulere til økt bruk av deltidsbarnehager, legge til rette for de som ønsker deltidsarbeid og vurdere kommunal kontantstøtte. Slikt vil også kunne frigjøre heltidsplasser. Verdens overforbruk krever at flere tar ut overskudd i mer fritid heller enn i økt forbruk, og at vi finner andre verdier å rette oss etter enn de tradisjonelle sosialistiske og markedsskapte. Benytter anledningen til å reklamere for at Miljøpartiet De Grønne gjerne jobber for dette, for barna og deres fremtid på fylkestinget. MDGsførstekandidat i Hedmark er Dr.Scient, ansatt i Økokrim og tidligere venstrepolitiker Antonio Poleo.

 

Audun Hjertager

MDG, medlem

Gå til innlegget

Overfladiske verdier og naken klimasannhet

Publisert over 8 år siden

Klimaendringene viser at det er på tide å hente tilbake den rike mannen som gikk bedrøvet bort, og få ham til å velge andre verdier.

NTB melder om rekordhøy økning av utslipp av klimagasser som følge av økt økonomisk vekst, og at det blir vanskelig å holde temperaturen under det kritiske 2'C målet. - Det er i stedet 50% sannsynlighet for at vi vil oppleve en økning på 4'C innen 100 år, noe som vill være en katastrofe uten sidestykke i menneskehetens historie.

Jeg oppfatter klimaendringene som et symptom nært knyttet til andre store utfordringer verden står overfor: Den rike verden fungerer som en støvsuger som suger ressurser fra resten av verden, og tømmer posen over den fattige delen. - Noe mat og penger, men også forurensing, ekstremvær. Og gradvis blir det for lite ressurser overalt (f.eks vann, fosfor og fossilt brensel).

Hvis vi klarer å skrelle vekk overfladiske verdier tror jeg vi vil se en naken sannhet og finne løsningen på mye. Og jeg tror det er grunn til å glede seg over den.

Noen store klimautfordringer

  • Klimautslipp er et resultat av energibruk. Vi bruker for mye energi, må bruke mindre og forvalte med større respekt.
  • Klimautslipp er et resultat av forbruk (produksjon, transport, konsum). Vi overforbruker og må forbruke mindre.
  • Økte klimautslipp er et resultat av økonomisk vekst. Vi må få et annet økonomisk system enn vekstøkonomien. Et system vi har mer kontroll over enn noe vi blir styrt  av.
  • Økte klimautslipp er et resultat av økt materiell levestandard. Vi må finne et bedre mål på velstand, f.eks økt livskvalitet, fokusere på dette fremfor å være materialistiske og få andre til å velge det samme.

Det er ikke riktig å forsvare seg med at "ja men andre gjør jo det samme som meg", eller simpelthen gå bedrøvet bort som den rike mannen fordi det virker håpløst å gjøre noe med det. Vi må være villige til å risikere å ofre noe og/eller få hjelp til å ta modige avgjørelser og vise modig omtanke for våre neste. Og da mener jeg modig.

Tradisjonelle løsninger opprettholder problemet
"Månelanding på Mongstad" er ingen modig løsning, men en behagelig måte å lure seg selv på. - Vi kan ikke stole på teknologiske løsninger uten å samtidig å forsøke endre forbrukskulturen: Det er jo den som sørger for at 40% øker strømforbruket etter at varmepumpe er montert. Men det er tradisjonell tankegang, slik det også er å møte fremtidens transportutfordringer med å planlegge utbygging av veier for å møte økt trafikk, heller enn å redusere transportbehovet. 

Gode løsninger kan spre seg selv
Vi trenger materiell levestandard av en annen, bærekraftig type enn den vi har i dag. Vi trenger et annet forbruksmønster. Men litt avhengig av hvordan vi måler "materiell levestandard", trenger vi ikke nødvendigvis redusert levestandard.
Forskningen viser at medmenneskelige relasjoner og det å føle seg verdsatt er betydelig mer viktig for mennesker enn materiell velstand og økonomiske verdier. Og hvis økt materiell velstand og økt forbruk ikke er de ultimate byggeklossene i samfunnet, er det grunn til å tro at de alternative målene er bedre og derfor smittsomme. Jeg tror det finnes mål U-landene vil utvikle seg mot heller enn mot vårt destruktive samfunn. Hvem oppdager dem først og blir et forbilde for andre ? 



 

Gå til innlegget

Misjon og miljø

Publisert over 8 år siden

Fra misjonærtilværelse i Kamerun til førstekandidat på fylkestingsliste. Er dette to sider av samme sak eller teologisk som natt og dag?

Tom Sverre Tomren sier at ”De fire åra i Afrika har gjort meg sterkare i trua på at vi må prioritere miljøløysingar når vi skal bygge morgondagens samfunn". Jeg er glad han er en stemme for miljøet og at hordalendingene har ham å stemme på.

Kan man ikke se på Tomren som en misjonær også i hans nye rolle. - En type misjonær i et overforbrukende, utnyttende, rikt kristent samfunn som forteller hva vi egentlig sier vi tror på som kristne, og som har et betydelig videre syn på hva det vil si å forsøke å "følge Jesus" enn en misjonær som bare formaner "Ta i mot!", "Takk for rikdommen du er født inn i!" og "Be!".

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
13 dager siden / 1325 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
14 dager siden / 1282 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 1166 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 856 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
14 dager siden / 815 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere