Audun Hjertager

Alder: 48
  RSS

Om Audun

Marinbiolog med evolusjon, off. adm og politikk, organisasjonspsykologi og meteorologi i fagkretsen. Skriver på Verdidebatt fordi jeg er nysgjerrig, og med håp om å selge «grønne ideer» inn i kristne miljøer. Verdigrunnlag: Pragmatisk, liberal sosialdemokrat, realitetsorientert og relativt livssynsnøytral kristen. Skriver på verdidebatt som privatperson. PS Av og til litt for ivrig skribent. Jeg står ikke inne for alt jeg har skrevet på verdidebatt...

Følgere

Hva er urettferdig med bompenger?

Publisert 16 dager siden

De som ikke har råd til bil bør slippe å betale for ny og bedre vei, og de som ikke bruker veien, bør betale lite for vedlikehold av den. Bompenger sørger for at de som bruker veien mest, som bidrar mest til behov for ny vei, og som forurenser mest, er de som betaler mest.

Over natten har Bergens største parti blitt et ensaksparti mot bompenger. Protestene mot økte bompenger er høylytte og sinte. Få politikere våger å argumentere for bomfinansiering av nye veier og kollektivtransport for tiden, og de som gjør det må tåle voldsomme kommentarfelt. Flere har opplevd hærverk og noen har blitt truet på livet. Det er galskap. Det er jo det? Likevel får politikere over hele landet kalde føtter. Populistene viser seg og bøyer av. Det blir ikke bom likevel.

Hvordan er det mulig?! Hva er årsaken til at friske mennesker engasjerer seg så sterkt i denne saken? Hva er det som gjør at bompengespørsmålet for noen totalt overskygger alle andre lokale, nasjonale og globale menneskelige og materielle verdispørsmål? Er det noe rasjonelt med bompengemotstanden?


Uansett hvordan jeg vrir og vender på det, kommer jeg frem til at det er mest rettferdig at vi som kjører mest bil og skaper behov for nye veier, betaler mest for nye veier. Bompengemotstanderne vil ha skattefinansierte veier. Men det er jo fryktelig urettferdig at de som velger å ta buss skal betale for økt veibehov. At de som ikke har råd til bil, skal bidra slik at bilfolk får ny motorvei, grenser til ondskap; men det er jo litt sånn i dag. Hvordan kan noen mene at de som bor i byene og utsettes for svevestøv, og som sykler eller går, skal betale? Jo mer jeg kjører, jo mer klima og svevestøvproblematikk skaper jeg, og dess mer bør jeg selvfølgelig betale! – Hvis det svir litt, minsker lysten til å ødelegge for andre. Man leter også mer villig etter bedre og rimeligere alternativer, og inntektene kan brukes til å skape de gode alternativene – billlig og god kollektiv transport f.eks. Bompengefinansiering er ikke bare rettferdigm neb også smart.


Argumentet om at økte bompenger gjør det urimelig dyrt for noen, biter ikke på meg. Hvis noe nødvendig blir problematisk for lavtlønte, bør vi øke inntektene gjennom lavere skatt, og ikke kutte bompenger til glede for de kjøreglade.  Nei, denne saken gjelder gjennomsnittsnordmannen som ikke vil betale mer for sine gamle vaner, og som er vant til å stå i kø. Det lukter mer egoisme enn "frihet" og "rettferdighet". 

Det er pinlig å være nordmann for tiden, og kjempeflaut å være bergenser. Men hvis voksne, grønne politikere våger å være tydelige, må jeg tro at bompengemotstanderne våkner opp. I god tid før valget bør denne dumme bompengevåren være glemt.

Gå til innlegget

Framferd for fremtiden

Publisert rundt 1 måned siden

Harmonien i frisk natur, skapt av millioner av år med samspill mellom arter, synger om store endringer.

Vi har et kritisk miljøproblem. Noen oppfatter fremdeles at miljø er et snevert interessefelt, men det mest omfattende problemet man kan ha, er å miste livsgrunnlaget. Tap av biologisk mangfold og klimaendringer er naturens sang om oss, og vi må grave dypt i oss selv, og våge å ta nye, personlige valg, hvis vi skal bli friske.

Et økosystem består av organismer og andre faktorer som samhandler på ekstremt kompliserte og uforutsigbare måter. Det har tatt millioner av år med samspill for å utvikle harmonien i naturen, og bare et lite «eksperiment», som innførsel av en ny fisk til et nytt vann, kan skape enorme og uforutsette konsekvenser i vannet. Vårt eksperiment foregår ikke i et vann, men på kloden, og vi berører alle klodens økosystemer, fra havbunn til atmosfæren. Eksperter fra biologi til klima, sosialvitenskap og økonomi, roper varsku. Konsekvensene av eksperimentet begynner å vise seg.

Dårlig argument

Vi må endre framferd, men vi unnskylder oss med at Norge, som utgjør under 0,7 promille av verdens befolkning, ikke står for en stor andel av verdens miljø- og klimautslipp. Men hvis resten av verdens befolkning delte seg opp i grupper på 5,2 millioner, ville jo ingen hatt ansvar (fritt etter Eivind Trædal). Å bidra til død og fordervelse på sikt, fordi nesten alle andre gjør det, er et dårlig argument.

Det neste vi bør finne ut av, er hvorfor man har bidratt til problemet. Da blir det lettere å finne en måte ut av problemet, og starte et bærekraftig liv.

Luft og kjærlighet

Mennesket har hatt for stor tro på seg selv i forhold naturen som vi er avlet frem i, men jeg tror at den viktigste årsaken til at vi ødelegger livsgrunnlaget vårt, er et solid, rotfestet økonomisk og materielt verdigrunnlag som krever (umulig) vekst inn i evigheten. I dagens samfunn kan vi leve av penger, men ikke luft og kjærlighet. Noen sier at de har «solgt alt i sitt hjerte», og «er ikke bunnet av sine mange ting». Pføy! Vis det, så skal jeg tro det.

Stadig flere blir mye flinkere til å leve bærekraftig. Psykologene forteller at pengejag kan gi depresjon og at lykken kommer når man føler at man har det man trenger. Luft og kjærlighet er det viktigste, og er noe både en selv og andre vil ha glede av at man tar seg mer tid til. Overgang til et bærekraftig liv er en vin vinn situasjon, men det er enklest å komme dit sammen med likesinnede.

Mennesker og miljøer som dyrker egen tro eller ideologi så mye at den ikke våger å lete etter riktigere sannheter og alternative levemåter har tvilsom kunnskap å bidra med, og trist lite livserfaring. Det er ikke lurt være omgitt av slikt i en tid som krever nye ideer, nye væremåter og ny framfærd.

Oppvåkning

Vi trenger en oppvåkning fra det fokuset samfunnet har i dag. - Dette fokuset som bidrar til ufattelige skader på våre etterkommer, medmennesker og naturen. Noe i oss, uavhengig av religion, snakker til oss dypt inn i vår sjel om dette, og om behov for kjærlighet til alt og alle, inklusiv natur.

Mange vil komme seg gjennom livet med velfortjent god samvittighet, og mange vil bli trukket frem som heltene i neste generasjoners lærebøker. Og uansett hvor heftig naturen responderer de neste århundrene, så vil den finne tilbake til en vakker, naturlig symfoni etterhvert.

Gå til innlegget

Organiseringen av Den Norske Kirke

Publisert 5 måneder siden

Betraktninger fra en tidligere kirkeverge

Jeg var marinbiolog, ville la barna vokse opp i frisk natur, og fikk jobb som kirkeverge (daglig leder for kirkelig fellesråd) i en liten kommune. Tidligere yrkeserfaring var bl.a. som leder av et naturinformasjonssenter, som fisker og dykker. Ansettelsekomiteen la nok vekt på at jeg den gang var litt over gjennomsnittlig interessert i urkirken. Jeg beholdt stillingen i 11 år fordi jeg trivdes sammen med de ansatte, og fordi jeg liker nye utfordringer og aldri følte meg utlært. I dag har jeg en annen jobb, og ser tilbake med undring på organisasjonen jeg jobbet i.


I småkommuner med begrenset økonomi er omfanget av saksområder en utfordring. Det er naturligvis færre saker for kirkekontorer i små kommuner enn i store, men det juridiske omfanget er like omfattende. Mens den lokale kirken i store kommuner har en administrativ stab med rådgivere og saksbehandlere for å dekke bredden av faglige og juridiske områder, består den formelle administrasjonen bare av en person i de minste kommunene: kirkevergen. Denne må da kunne godt nok regnskap,  personalledelse, saksbehandling, arkivering, bevaring, kirke- og kirkegårdslovgivning etc, til å både ta ansvar, saksbehandle og være rådgiver for fellesrådet innenfor alle saksområder. Dette er likevel bare en liten utfordring for DNK.


Jeg oppfatter at nesten alle ledere i kirka mener at organiseringen er en stor utfordring. Fra mitt ståsted i dag, er den så tungvint at det er vanskelig å forstå hvorfor man ikke har foretatt større organisatoriske justeringer siden 90-tallet. 

Jeg har generelt mest tro på at en organisasjon om gangen bør sitte med myndigheten. I DNK er myndigheten fordelt på mange: Fellesråd, menighetsråd, biskopen, kirkemøtet... Jeg har også naturlig tro på ledere som administrative ledere (mer enn f.eks prester), og mer tro på samarbeid i en organisasjon som har en vanlig, enkel arbeidsgiverlinje (og ikke en linje for ansatte, en for prester og en tredje der arbeidsgiverlinjene møtes i et fellesråd, som i DNK). Dette er også årsaken til at jeg ikke er overrasket over utfordringene DNK har med tanke på mobbing* og konflikter. Jeg regner med at godt omdømme og troverdighet er blant kirkens kjerneverdier. DNK har litt å jobbe med der. 

Jeg har ingen konkrete forslag til løsning på de organisatoriske utfordringene, men det kan være en god idé å starte med organisasjonskulturen. Bedrifter og foreninger som skylder på kundene når salget eller oppslutningen går ned, blir historie. De som vil overleve må endre strategi, Jeg oppfatter at handlingsrommet til DNK er begrenset av organisasjonskulturen, og at den ofte fungerer slik at navlebeskuende selvinnsikt får siste ord: Hvis man er av den stille kristne typen, som DNKs fleste medlemmer er, er det lett å oppfatte at kreative løsninger må foregå innenfor rammer definert av prest, kirkeverge eller menighetsrådsmedlemmer med lang erfaring. Jeg forstår godt at nye medlemmer i menighetsråd og fellesråd, som ikke har vært en del av kirkekulturen, føler seg utilpass når omfattende tiltak for å få fart i  oppslutningen f.eks handler om gudstjenestereform, og at dette bidrar til at man overlater organisatoriske utfordringer til "høyere makter". 


I dag tror jeg mindre på innholdet i trosbekjennelsen, og mer på "tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere". Jeg tror mindre på tilgivelse gjennom Jesu død og oppstandelse, og mer på farene ved religiøs gruppetenking. Jeg er takknemlig for at det var plass til meg likevel, og erkjenner at det var på tide å slutte i jobben.

Gå til innlegget

Evolusjonsteori for religiøse

Publisert 8 måneder siden

Evolusjonsteorien er naturvitenskap og ikke fiksfakseri, og selv Jesus bidrog til "survival of the fittest". Det er kun religiøse grunner til å betvile evolusjon. Korriger meg hvis jeg tar feil.

En muslimsk venn og flyktning fra Somalia lo godt da jeg fortalte at vi hadde mange felles forfedre før "Adam", bl.a. en som var fiskeliknende. Han så på meg med et vennlig blikk som avslørte at han tenkte "He, he. Marinbiologen har egen fiske-religion", så jeg forsøkte å fortelle ham litt om hva evolusjonsteorien går ut på.


Evolusjonsteorien gir svar på nærmest uendelig mange spørsmål. Bl.a. hvorfor man har funnet fossil av dinosaurer med fjær og andre overgangsformer, nettopp i periodene biologene har forventet å finne dem. Den forklarer hvorfor man ikke har funnet en flaggermus med fjær, når som helst i jordas historie, og hvorfor man finner fossile rygghvirvler kun i en begrenset periode i jordas historie, og ikke før fossile virvelløse dyr. Den forklarer hvordan miljø og kjemi virker på organismer over både kort og svært lang tid, og mye, mye mer.


Evolusjonsteorien kan falsifiseresDet skal bare èn av utallige potensielle fossiler til, for at evolusjonsteorien kan forkastes, f.eks funn av Homo sapiens datert til dinosaurenes tid. Teorien har forutsagt mye, både DNA, mutasjoner og fossile dyr.  De hundrevis av brikkene som mikrobiologer, genetikere, systematikere, paleontologer osv finner hvert år, passer så godt som alltid umiddelbart perfekt i puslespillet.


Noen religiøse anti-darwinister mener at evolusjonens naturlige utvalg gjennom "survival of he fittest" er "ondt". Gud kan ikke ha skapt på den måten! Men selv Jesus tok et naturlig utvalg da han hjalp til med å fange fisk; ja, hver gang han valgte mat. - Organismene som slapp unna Jesus, var mer "fit" enn de som ble fanget og de han spiste. Vi er alle et resultat av naturlig utvalg, men begrepet kan misbrukes.


Andre religiøse bruker kompliserte argumenter når de påstår at evolusjon ikke kan ha foregått tilfeldig, og ikke uten en intelligent Gud. Men det er ofte stråmannsargumentasjon. Evolusjonsteorien handler ikke om "tilfeldigheter". Den foregår p.g.a. naturlover, og logiske synergieffekter . Evolusjon har ikke foregått jevnt og trutt, slik mange tilhengere av "Intelligent Design" påstår at evolusjonsteorien forutsetter. I evolusjonsteorien er artsdannelse gjennom adaptiv radiasjon et nøkkelbegrep. Det skildrer hvordan faktorer som klimaendringer, naturkatastrofer, geografisk isolasjon påskynder artsdannelse. Populasoner som utsettes for kraftig press i et nytt miljø vil dø ut hvis de ikke utvikler og tilpasser seg.  I en petriskål med inresistente bakterier kan kan man studere evolusjon av resistente bakterier: Neste alle de opprinnelige bakterieindividene dør når man tilsetter antibiotika, men snart vil det florere av bakterier som alle er etterkommere av bakterien(e) som utviklet resistens gjennom mutasjon.


Hvis man går for langt i sin religion eller ideologi kan man bli radikalisert. Man måler gjerne radikalisering og fundamentalisme på religiøs umoral, men et godt og mer objektivt mål på et tidlig stadium av radikalisering, er fornektelse av vitenskap og vitenskapelig konsensus: Man kan velge å tro at Gud har skapt mennesket, men hvis man samtidig nekter å akseptere det vitenskapen forteller om hvordan Homo sapiens oppstod, så er man i faresonen.  Det er ikke mye mindre latterlig å fortsatt tro at det er Tor med hammeren som lager lynet. Evolusjonsteoriens far, Darwin ble født bare få år etter at Benjamin Franklin viste sammenhengen mellom lyn og elektrisitet. 


Med sitt fokus på ubesvarte spørsmål har både sunn skepsis og radikaliserte religiøse bidratt til forbedring av evolusjonsteorien. Arvestoffet, dateringer, dinosaurer med fjær og fisker med ”føtter”, "umulig samspill" mellom aldosteron og nyrefunksjon, og "umulig evolusjon" av menneskets øye, er tidligere men nå avviste kronmotargumenter mot evolusonsteorien. Hull i teorien vil man altid finne, for når evolusjosteorien er komplett, omfatter den ikke mindre enn forklaringen på på alt liv !


Jeg tror ikke min muslimske venn fulgte med på det jeg fortalte, for etterpå ville han fortelle sin skapelsesteori, som baserte seg på moderne tolkninger av Koranen. Og jeg må ærlig innrømme at heller ikke jeg fulgte med. Jeg har for lengst akseptert at man må legge fra seg religiøse bøker hvis man er på jakt etter naturvitenskapelige fakta.

Gå til innlegget

Fargene i kristelig politikk

Publisert 8 måneder siden

Kristelig politikk har farge, og KrF skal snart bestemme seg for om deres kristelige politikk er mer rød enn blå eller omvendt. Jeg oppfatter at kristelig politikk er fargerik, men at mørkeblå og brun ikke er en del av dette spekteret.

Er politikk noe kristendommen ikke befatter seg med? Trygve Slagsvold Vedum er en av mange som viser til "gi keiseren hva keiserens er og Gud hva Guds er", når han forfekter synet om at politikk og kristendom ikke bør blandes sammen. Men  argumentet er ulogisk. Riktignok går ikke verdens siste keiser, Akhito fra Japan, av før 30. april 2019, men i Norge fikk vi demokratisk statsforvaltning i 1814. Gjennom dagens demokrati deler vi på å være keiser: Vi stemmer over hvor mye skatt vi skal ta inn, hva vi skal bruke skatten på, og vi eier sammen statens eiendommer. 

Paulus skrev at "Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. For det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som finnes, er innsatt av Gud". Jeg kan forestille meg at kristne i Tyskland som tok dette bokstavelig, og fikk ordre om å delta i Holocaust, fikk et dilemma. Nei, i den grad myndighetene i Norge er innsatt av Gud, så er det med hjelp av stemmeberettigede velgere. Kristne bør derfor ta sitt ansvar og finne ut hvem Gud ville innsatt, før de stemmer. 

Jeg er ingen teolog, men oppfatter at Jesus brukte mesteparten av livet sitt på å fortelle og vise mennesker i sin samtid om moral og hvordan man burde leve. Han forventet at de som hadde ressurser til det brukte livene konstruktivt, og fortalte hvordan de kunne gjøre det. Han forventet at man ikke kastet bort tid på mammon, skriftlærd-het og fordømmelse. Han oppfordret dem til å ta vare på trengende, og forsikret de som var lengst nede om at de sto først i køen til herligheten. Han forklarte så vidt jeg vet aldri noe om at vi under avstemninger som gjaldt fellesskapet eller valg av ledere burde følge andre leveregler. Korriger meg hvis jeg tar feil.  

Nestekjærlighet er en nøkkel i kristendommen og dermed i "kristelig politikk", men det er lettere å argumentere for hva som ikke er kristelig: Hva er "mammon" om ikke markedsstyret som har ført til overforbruk og klimaendringer, og hva er er forskjellen på erke-konservativisme om ikke moderne skriftlærde? - Disse som fordømmer medmennesker med andre legninger og fra andre kulturer. Politikk som benekter vitenskap om klimaendringer, eller evolusjon fordi det ikke er omtalt i Bibelen, er farlig, om ikke ondskap: Hvis man ikke tror at man bidrar til menneskeskapte klimaendringer, har man god samvittighet for hva man bidrar til av elendighet. Motsetningen er grønn politikk.

Rød politikk har åpenbart fokus på nestekjærlighet, men det spørs om valget mellom sosialliberalisme og konservatisme kan foretas ved hjelp av kristendom. En tilhenger av Rødt vil kunne hevde at planøkonomi er kristelig kronmotargument mot Mammon, men det er jo grenser for hva en flertallsvalgt keiser bør berøve av mindretallets frihet. 

Brun politikk kan ha snev av både rødt og blått. Jeg definerer "brunt" som nasjonalistisk, diktatorisk og undertrykkende. Hvis kristelig politikk er mørkeblå eller brun, så er jeg ikke kristelig.

For den kristne velgeren bør valget handle om å finne en "keiser" som våger å bære korset også, og som man tror har lest kartet riktig, slik at han ikke går av veien og bærer korset utfor stupet. For KrF bør en viktig vurdering nå være å finne ut hvem som mest troverdig er interessert i å bære korset sammen med KrF.


Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Bryllup med bismak
av
Trond Langen
28 dager siden / 2296 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
20 dager siden / 1892 visninger
Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
13 dager siden / 1886 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1800 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
25 dager siden / 1760 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
13 dager siden / 1525 visninger
Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
rundt 1 måned siden / 1295 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
13 dager siden / 1224 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
16 dager siden / 1158 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
20 dager siden / 1095 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere