Audun Hjertager

Alder: 48
  RSS

Om Audun

Marinbiolog med evolusjon, off. adm og politikk, organisasjonspsykologi og meteorologi i fagkretsen. Skriver på Verdidebatt fordi jeg er nysgjerrig, og med håp om å selge «grønne ideer» inn i kristne miljøer. Verdigrunnlag: Pragmatisk, liberal sosialdemokrat, realitetsorientert og relativt livssynsnøytral kristen. Skriver på verdidebatt som privatperson. PS Av og til litt for ivrig skribent. Jeg står ikke inne for alt jeg har skrevet på verdidebatt...

Følgere

Organiseringen av Den Norske Kirke

Publisert 3 måneder siden

Betraktninger fra en tidligere kirkeverge

Jeg var marinbiolog, ville la barna vokse opp i frisk natur, og fikk jobb som kirkeverge (daglig leder for kirkelig fellesråd) i en liten kommune. Tidligere yrkeserfaring var bl.a. som leder av et naturinformasjonssenter, som fisker og dykker. Ansettelsekomiteen la nok vekt på at jeg den gang var litt over gjennomsnittlig interessert i urkirken. Jeg beholdt stillingen i 11 år fordi jeg trivdes sammen med de ansatte, og fordi jeg liker nye utfordringer og aldri følte meg utlært. I dag har jeg en annen jobb, og ser tilbake med undring på organisasjonen jeg jobbet i.


I småkommuner med begrenset økonomi er omfanget av saksområder en utfordring. Det er naturligvis færre saker for kirkekontorer i små kommuner enn i store, men det juridiske omfanget er like omfattende. Mens den lokale kirken i store kommuner har en administrativ stab med rådgivere og saksbehandlere for å dekke bredden av faglige og juridiske områder, består den formelle administrasjonen bare av en person i de minste kommunene: kirkevergen. Denne må da kunne godt nok regnskap,  personalledelse, saksbehandling, arkivering, bevaring, kirke- og kirkegårdslovgivning etc, til å både ta ansvar, saksbehandle og være rådgiver for fellesrådet innenfor alle saksområder. Dette er likevel bare en liten utfordring for DNK.


Jeg oppfatter at nesten alle ledere i kirka mener at organiseringen er en stor utfordring. Fra mitt ståsted i dag, er den så tungvint at det er vanskelig å forstå hvorfor man ikke har foretatt større organisatoriske justeringer siden 90-tallet. 

Jeg har generelt mest tro på at en organisasjon om gangen bør sitte med myndigheten. I DNK er myndigheten fordelt på mange: Fellesråd, menighetsråd, biskopen, kirkemøtet... Jeg har også naturlig tro på ledere som administrative ledere (mer enn f.eks prester), og mer tro på samarbeid i en organisasjon som har en vanlig, enkel arbeidsgiverlinje (og ikke en linje for ansatte, en for prester og en tredje der arbeidsgiverlinjene møtes i et fellesråd, som i DNK). Dette er også årsaken til at jeg ikke er overrasket over utfordringene DNK har med tanke på mobbing* og konflikter. Jeg regner med at godt omdømme og troverdighet er blant kirkens kjerneverdier. DNK har litt å jobbe med der. 

Jeg har ingen konkrete forslag til løsning på de organisatoriske utfordringene, men det kan være en god idé å starte med organisasjonskulturen. Bedrifter og foreninger som skylder på kundene når salget eller oppslutningen går ned, blir historie. De som vil overleve må endre strategi, Jeg oppfatter at handlingsrommet til DNK er begrenset av organisasjonskulturen, og at den ofte fungerer slik at navlebeskuende selvinnsikt får siste ord: Hvis man er av den stille kristne typen, som DNKs fleste medlemmer er, er det lett å oppfatte at kreative løsninger må foregå innenfor rammer definert av prest, kirkeverge eller menighetsrådsmedlemmer med lang erfaring. Jeg forstår godt at nye medlemmer i menighetsråd og fellesråd, som ikke har vært en del av kirkekulturen, føler seg utilpass når omfattende tiltak for å få fart i  oppslutningen f.eks handler om gudstjenestereform, og at dette bidrar til at man overlater organisatoriske utfordringer til "høyere makter". 


I dag tror jeg mindre på innholdet i trosbekjennelsen, og mer på "tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere". Jeg tror mindre på tilgivelse gjennom Jesu død og oppstandelse, og mer på farene ved religiøs gruppetenking. Jeg er takknemlig for at det var plass til meg likevel, og erkjenner at det var på tide å slutte i jobben.

Gå til innlegget

Evolusjonsteori for religiøse

Publisert 6 måneder siden

Evolusjonsteorien er naturvitenskap og ikke fiksfakseri, og selv Jesus bidrog til "survival of the fittest". Det er kun religiøse grunner til å betvile evolusjon. Korriger meg hvis jeg tar feil.

En muslimsk venn og flyktning fra Somalia lo godt da jeg fortalte at vi hadde mange felles forfedre før "Adam", bl.a. en som var fiskeliknende. Han så på meg med et vennlig blikk som avslørte at han tenkte "He, he. Marinbiologen har egen fiske-religion", så jeg forsøkte å fortelle ham litt om hva evolusjonsteorien går ut på.


Evolusjonsteorien gir svar på nærmest uendelig mange spørsmål. Bl.a. hvorfor man har funnet fossil av dinosaurer med fjær og andre overgangsformer, nettopp i periodene biologene har forventet å finne dem. Den forklarer hvorfor man ikke har funnet en flaggermus med fjær, når som helst i jordas historie, og hvorfor man finner fossile rygghvirvler kun i en begrenset periode i jordas historie, og ikke før fossile virvelløse dyr. Den forklarer hvordan miljø og kjemi virker på organismer over både kort og svært lang tid, og mye, mye mer.


Evolusjonsteorien kan falsifiseresDet skal bare èn av utallige potensielle fossiler til, for at evolusjonsteorien kan forkastes, f.eks funn av Homo sapiens datert til dinosaurenes tid. Teorien har forutsagt mye, både DNA, mutasjoner og fossile dyr.  De hundrevis av brikkene som mikrobiologer, genetikere, systematikere, paleontologer osv finner hvert år, passer så godt som alltid umiddelbart perfekt i puslespillet.


Noen religiøse anti-darwinister mener at evolusjonens naturlige utvalg gjennom "survival of he fittest" er "ondt". Gud kan ikke ha skapt på den måten! Men selv Jesus tok et naturlig utvalg da han hjalp til med å fange fisk; ja, hver gang han valgte mat. - Organismene som slapp unna Jesus, var mer "fit" enn de som ble fanget og de han spiste. Vi er alle et resultat av naturlig utvalg, men begrepet kan misbrukes.


Andre religiøse bruker kompliserte argumenter når de påstår at evolusjon ikke kan ha foregått tilfeldig, og ikke uten en intelligent Gud. Men det er ofte stråmannsargumentasjon. Evolusjonsteorien handler ikke om "tilfeldigheter". Den foregår p.g.a. naturlover, og logiske synergieffekter . Evolusjon har ikke foregått jevnt og trutt, slik mange tilhengere av "Intelligent Design" påstår at evolusjonsteorien forutsetter. I evolusjonsteorien er artsdannelse gjennom adaptiv radiasjon et nøkkelbegrep. Det skildrer hvordan faktorer som klimaendringer, naturkatastrofer, geografisk isolasjon påskynder artsdannelse. Populasoner som utsettes for kraftig press i et nytt miljø vil dø ut hvis de ikke utvikler og tilpasser seg.  I en petriskål med inresistente bakterier kan kan man studere evolusjon av resistente bakterier: Neste alle de opprinnelige bakterieindividene dør når man tilsetter antibiotika, men snart vil det florere av bakterier som alle er etterkommere av bakterien(e) som utviklet resistens gjennom mutasjon.


Hvis man går for langt i sin religion eller ideologi kan man bli radikalisert. Man måler gjerne radikalisering og fundamentalisme på religiøs umoral, men et godt og mer objektivt mål på et tidlig stadium av radikalisering, er fornektelse av vitenskap og vitenskapelig konsensus: Man kan velge å tro at Gud har skapt mennesket, men hvis man samtidig nekter å akseptere det vitenskapen forteller om hvordan Homo sapiens oppstod, så er man i faresonen.  Det er ikke mye mindre latterlig å fortsatt tro at det er Tor med hammeren som lager lynet. Evolusjonsteoriens far, Darwin ble født bare få år etter at Benjamin Franklin viste sammenhengen mellom lyn og elektrisitet. 


Med sitt fokus på ubesvarte spørsmål har både sunn skepsis og radikaliserte religiøse bidratt til forbedring av evolusjonsteorien. Arvestoffet, dateringer, dinosaurer med fjær og fisker med ”føtter”, "umulig samspill" mellom aldosteron og nyrefunksjon, og "umulig evolusjon" av menneskets øye, er tidligere men nå avviste kronmotargumenter mot evolusonsteorien. Hull i teorien vil man altid finne, for når evolusjosteorien er komplett, omfatter den ikke mindre enn forklaringen på på alt liv !


Jeg tror ikke min muslimske venn fulgte med på det jeg fortalte, for etterpå ville han fortelle sin skapelsesteori, som baserte seg på moderne tolkninger av Koranen. Og jeg må ærlig innrømme at heller ikke jeg fulgte med. Jeg har for lengst akseptert at man må legge fra seg religiøse bøker hvis man er på jakt etter naturvitenskapelige fakta.

Gå til innlegget

Fargene i kristelig politikk

Publisert 6 måneder siden

Kristelig politikk har farge, og KrF skal snart bestemme seg for om deres kristelige politikk er mer rød enn blå eller omvendt. Jeg oppfatter at kristelig politikk er fargerik, men at mørkeblå og brun ikke er en del av dette spekteret.

Er politikk noe kristendommen ikke befatter seg med? Trygve Slagsvold Vedum er en av mange som viser til "gi keiseren hva keiserens er og Gud hva Guds er", når han forfekter synet om at politikk og kristendom ikke bør blandes sammen. Men  argumentet er ulogisk. Riktignok går ikke verdens siste keiser, Akhito fra Japan, av før 30. april 2019, men i Norge fikk vi demokratisk statsforvaltning i 1814. Gjennom dagens demokrati deler vi på å være keiser: Vi stemmer over hvor mye skatt vi skal ta inn, hva vi skal bruke skatten på, og vi eier sammen statens eiendommer. 

Paulus skrev at "Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. For det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som finnes, er innsatt av Gud". Jeg kan forestille meg at kristne i Tyskland som tok dette bokstavelig, og fikk ordre om å delta i Holocaust, fikk et dilemma. Nei, i den grad myndighetene i Norge er innsatt av Gud, så er det med hjelp av stemmeberettigede velgere. Kristne bør derfor ta sitt ansvar og finne ut hvem Gud ville innsatt, før de stemmer. 

Jeg er ingen teolog, men oppfatter at Jesus brukte mesteparten av livet sitt på å fortelle og vise mennesker i sin samtid om moral og hvordan man burde leve. Han forventet at de som hadde ressurser til det brukte livene konstruktivt, og fortalte hvordan de kunne gjøre det. Han forventet at man ikke kastet bort tid på mammon, skriftlærd-het og fordømmelse. Han oppfordret dem til å ta vare på trengende, og forsikret de som var lengst nede om at de sto først i køen til herligheten. Han forklarte så vidt jeg vet aldri noe om at vi under avstemninger som gjaldt fellesskapet eller valg av ledere burde følge andre leveregler. Korriger meg hvis jeg tar feil.  

Nestekjærlighet er en nøkkel i kristendommen og dermed i "kristelig politikk", men det er lettere å argumentere for hva som ikke er kristelig: Hva er "mammon" om ikke markedsstyret som har ført til overforbruk og klimaendringer, og hva er er forskjellen på erke-konservativisme om ikke moderne skriftlærde? - Disse som fordømmer medmennesker med andre legninger og fra andre kulturer. Politikk som benekter vitenskap om klimaendringer, eller evolusjon fordi det ikke er omtalt i Bibelen, er farlig, om ikke ondskap: Hvis man ikke tror at man bidrar til menneskeskapte klimaendringer, har man god samvittighet for hva man bidrar til av elendighet. Motsetningen er grønn politikk.

Rød politikk har åpenbart fokus på nestekjærlighet, men det spørs om valget mellom sosialliberalisme og konservatisme kan foretas ved hjelp av kristendom. En tilhenger av Rødt vil kunne hevde at planøkonomi er kristelig kronmotargument mot Mammon, men det er jo grenser for hva en flertallsvalgt keiser bør berøve av mindretallets frihet. 

Brun politikk kan ha snev av både rødt og blått. Jeg definerer "brunt" som nasjonalistisk, diktatorisk og undertrykkende. Hvis kristelig politikk er mørkeblå eller brun, så er jeg ikke kristelig.

For den kristne velgeren bør valget handle om å finne en "keiser" som våger å bære korset også, og som man tror har lest kartet riktig, slik at han ikke går av veien og bærer korset utfor stupet. For KrF bør en viktig vurdering nå være å finne ut hvem som mest troverdig er interessert i å bære korset sammen med KrF.


Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen gutt-syndromet
av
Merete Thomassen
29 dager siden / 2746 visninger
Uten Gud i Guds hus
av
Linn Stalsberg
11 dager siden / 2331 visninger
Den avgjørende barmhjertigheten
av
Ingebjørg Nesheim
10 dager siden / 2235 visninger
KrF svikter den kristne presse
av
Vårt Land
6 dager siden / 2111 visninger
Fløyene på Kirkemøtet
av
Vårt Land
20 dager siden / 2070 visninger
Kirkenes framtid
av
Berit Hustad Nilsen
4 dager siden / 1480 visninger
Unnfallenhet er ikke en dyd
av
Hilde Frafjord Johnson
10 dager siden / 1443 visninger
Når pressen svikter
av
Vårt Land
20 dager siden / 1425 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere