Anders Tyvand

Alder: 37
  RSS

Om Anders

Trebarnsfar og ektemann. Forhenværende stortingsrepresentant for KrF, journalist og kommunikasjonsrådgiver.

Følgere

KrFs provoserende mål

Publisert over 7 år siden - 5 visninger

Inga Marte Thorkildsen kalte Laila Dåvøy en hykler på grunn av hennes standpunkt i abortsaken. Deretter gjorde den nyvalgte AUF-lederen Eskil Pedersen det klart at et regjeringssamarbeid mellom Arbeiderpartiet og KrF er utelukket på grunn av KrFs abortpolitikk. Hvorfor blir unge politikere på venstresiden så provosert av at noen ønsker å få ned aborttallene?

Abort er et vanskelig tema å debattere. Det er mange hensyn å ta, og ulike verdier må veies opp mot hverandre. Noen legger mest vekt på kvinnens rettigheter, andre legger vekt på det ufødte barnets rett til å få leve. KrF har alltid valgt det siste, og det gjør vi fremdeles. Samtidig må vi innse at det politiske flertallet i Norge i dag vurderer saken annerledes, og i denne situasjonen ønsker KrF å få til et tverrpolitisk samarbeid for å nå noen felles mål.

Ett slikt felles mål burde være å få aborttallene ned. I 2008 ble det utført 16073 aborter i Norge. Det tilsvarer 44 aborter hver eneste dag. Uansett standpunkt i abortsaken, vil de fleste erkjenne at abort ikke er uproblematisk. Dette bør være grunnlag nok til å enes om en felles målsetning om færre aborter – uansett om motivasjonen ligger i å hindre psykiske ettervirkninger hos kvinnene, motkjempe sorteringssamfunnet eller kjempe for det ufødte barnets rett til liv.

KrF har fremmet mange gode forslag for å få ned aborttallene. Ett forslag er å øke engangsstønaden ved fødsel til kvinner med liten tilknytning til arbeidslivet. Dette gjelder i første rekke studenter og andre unge kvinner, som i dag får 38.000 kroner utbetalt når barnet blir født. Dette er forsvinnende lite i forhold til hva mødre med opptjente permisjonsrettigheter får, og mange unge kvinner som i dag velger abort, oppgir dårlig økonomi som årsak. KrF mener at ingen skal behøve å ta abort av økonomiske grunner, og har derfor foreslått å firedoble denne engangsstønaden. I tillegg har partiet gått inn for å sikre støtten til rådgivning og hjelp til vanskeligstilte gravide, samt å tilby gratis prevensjon til alle mellom 20 og 24 år. Målet har vært å halvere antallet aborter innen 2013.

For meg er det vanskelig å forstå hvorfor denne politikken er så provoserende for unge politikere på venstresiden. Den eneste forklaringen jeg kan finne, er at noen har blitt hengende igjen i den tiden da abortdebatten var svært polarisert, og man kjempet på barrikadene uten noen som helst forståelse for motpartens ståsted og argumentasjon. Abortspørsmålet reduseres til et spørsmål om likestilling, kjønnskamp og kvinners rettigheter, og denne kampen overskygger alle andre aspekter ved saken. Spørsmålet om når menneskeverdet inntrer, og om det ufødte barnet har rett til å få leve, blir i denne sammenhengen helt uinteressant. Man lukker også øynene for psykiske ettervirkninger blant kvinner som har fått utført abort, og for det sorteringssamfunnet som nå har blitt en realitet i Norge.

Jeg syns det er trist å lese utspillene til Inga Marte Thorkildsen og Eskil Pedersen. Jeg syns det er trist at unge politikere i dag ser uten bekymring på at vi har fått et sorteringssamfunn der barn med Downs syndrom og andre avvik er uønsket. Jeg syns det er trist at noen fremdeles henger igjen i et tankemønster som hindrer dem i å delta i en konstruktiv debatt og jobbe sammen mot felles mål.

Jeg håper at både Thorkildsen og Pedersen kan være villige til å legge ned sverdene, droppe personkarakteristikkene og heller ta i mot hånden når KrFs stortingsrepresentanter tar initiativ til en felles innsats for å redusere antallet aborter – en innsats på tvers av meningsforskjeller og politisk ståsted.



Gå til innlegget

Umulig å samle KrF?

Publisert over 7 år siden - 523 visninger

Mange har de siste dagene uttalt seg om at det vil bli en nærmest umulig oppgave for den nye lederen å samle KrF. At det vil bli utfordrende er det ingen tvil om, men umulig er det ikke.

Partier har tidligere opplevd å reise seg etter både interne stridigheter, uenighet om veivalg og elendige meningsmålinger. I slike situasjoner er det mange velgere som setter seg på gjerdet, men mange av disse vil finne veien tilbake til partiet når det evner å se fremover og kommunisere politikk fremfor intern konflikt.

Motsetningene innad i KrF er heller ikke større enn at det er mulig å samles om det man har felles. Veien frem til en slik samling kan virke lang i en tid der både medier og interne aktører bidrar til å synliggjøre det som splitter fremfor det som forener. Men ved å ta en titt på andre partier, vil man fort se at det er fullt mulig å leve med noe ulike oppfatninger internt i samme parti.

Fremskrittspartiet er kanskje det aller beste eksempelet. Dette partiet forener flere velgergrupper med totalt motstridende verdier og interesser. Her finner man finansfolk og sosialhjelpmottakere, misjonærer og smårasister, kristenkonservative og liberalister som ønsker seg fri flyt av alkohol og pornografi i ett samme parti. Disse velgergruppene deler på ingen måte noe felles verdigrunnlag, og har på mange områder totalt motstridende interesser. Da virker det underlig at KrFs velgere - som deler et felles verdigrunnlag - ikke skal klare å holde sammen til tross for noe ulike meninger i enkeltsaker.  

Jeg håper KrF lykkes med å stable en samlende og bredt favnende ledertrio på beina, og jeg ser frem til å følge med på partiets klatring på gallupen frem mot stortingsvalget i 2013! 

Gå til innlegget

16 tilfeldige kilder?

Publisert over 7 år siden - 428 visninger

I dag står 16 personer fram - anonymt - og kritiserer Dagfinn Høybråtens lederstil og egenskaper som leder. Jeg syns folk burde tenke seg godt om før de opptrer som anonyme kilder og fremmer kritikk på denne måten.

For det første er det  skadelig for partiets omdømme at enda flere interne konflikter drøftes i offentligheten. Politikken kommer i skyggen av personkonflikter som egentlig ikke hører hjemme i avisspaltene. Jeg tviler ikke et sekund på at det er misnøye med både den ene og den andre internt i KrF, men løsningen kan umulig være å drøfte disse problemene anonymt med en journalist. Hvis Høybråten er en så upopulær leder som det artikkelen gir inntrykk av, har partiet demokratiske kanaler som kan benyttes for å få til endringer i ledelsen. Hvis denne oppfatningen ikke er representativ for flertallet, slik at en demokratisk prosess ikke kan benyttes for å få til disse endringene, gir artikkelen et feilaktig inntrykk av situasjonen.

For det andre er det alltid risikabelt å fremstå som anonym kilde i pressen. Konfliktstoff er bra saker for avisene, og journalistene vil alltid være ute etter å spisse sakene mest mulig. Som et resultat av dette har mange opplevd å føle seg feilsitert, eller at korrekt gjengitte sitater har blitt satt inn i en kontekst der de ikke var ment å høre hjemme. Hvis du har uttalt deg under fullt navn, vil du ha muligheten til å korrigere i etterkant. Som anonym kilde har du ikke denne muligheten.

Jeg skulle også gjerne visst hvordan journalisten har funnet frem til nettopp disse 16 kildene. Er de et tilfeldig utvalg av tillitsvalgte og ansatte, eller er det noen som har gitt journalisten noen hint om hvem som burde kontaktes?

Gå til innlegget

Kristi kropp?

Publisert over 7 år siden - 751 visninger

Utprøvelsen av ny liturgi i Fredrikstad domkirke har fått Sverre Skaarberg til å reagere. Han er formann i menighetsrådet, og irettesatte presten da han delte ut ”kristi kropp” under nattverden, forteller vl.no.

Jeg ville også reagert på å få utdelt kristi kropp ved nattverdsbordet. Skaarberg begrunner sin reaksjon blant annet med at ordet kropp har en snevrere definisjon i ordboka enn ordet legeme, og at det ikke omfatter hode, armer og ben. Det er et godt argument, men for meg er det andre ting som er enda viktigere.

Kirken står for tradisjoner. Gjenkjennelse, tradisjon og identifikasjon er viktige elementer i trosutøvelsen for mange mennesker. Da er det ikke så rart at man reagerer når svært sentrale ledd i liturgien plutselig endres. Nå er det en fare for at en slik forkjærlighet for tradisjoner kan komme til å stå i veien for fornuftige endringer og naturlige moderniseringsprosesser. En utfordring for kirken er kanskje at den oppleves lite tilgjengelig for folk – i alle fall for mennesker som er lite kirkevante. Språkdrakten er en del av dette bildet, og det kan være fornuftig å se på hvordan kirken kommuniserer, hvilke ord som benyttes og hvordan man evner å nå ut til det brede lag av folket.

I dette tilfellet mener jeg likevel at man bommer ganske drastisk på skiva. Man endrer det som for mange er et av de mest sentrale leddene i kirkens liturgi, og som oppleves veldig personlig. Dette gjøres uten at det ligger noen språklig eller kommunikasjonsmessig gevinst i endringen.  

Jeg kjenner ikke begrunnelsen for dette ordbyttet, men jeg tror at man undervurderer folk ganske kraftig hvis man tror at folk flest har problemer med å forholde seg til begrepet legeme. Kirken bør ta vare på tradisjonene sine, og ikke bli for populistisk i sin streben på å tilpasse seg et moderne samfunn. En språklig tilpasning på dette nivået vil bidra til en utflatning og utarming av språket som kirken ikke bør være med på.

Gå til innlegget

Resirkulerte lystmordere i VG

Publisert over 7 år siden - 380 visninger

I mai tok VG for seg barnedrap som tema i en omfattende artikkelserie. Gamle drapssaker med uskyldige barn som ofre ble hentet fram igjen, de samme barnebildene ble trykt på nytt, og historiene om de tragiske familieskjebnene ble nok en gang fortalt. Dette førte til at mange av oss opplevde et ubehag hver dag i en periode mens vi leste VG - men det førte også til at flere stortingspolitikere kom på banen med konkrete forslag for å styrke barns rettssikkerhet.

Nå er VG i gang med en ny artikkelserie. Denne gangen handler det om lystmordere – mennesker som dreper uten noe annet motiv enn at de har lyst til å ta liv. Et journalistisk trekløver er ansvarlige for serien, og igjen blir vi konfrontert med vonde saker og triste tragedier som ligger bak oss i tid.  

Hva er det VG vil oppnå denne gangen? Er dette politikk? Er de ute etter å sette et samfunnsproblem på dagsorden?

Eller kan det handle om noe annet? Resirkulerer VG historier om menneskeskjebner og tragiske hendelser for å få overskrifter som får oss til å stoppe opp og klikke oss inn på sakene? Bruker de ofre for blind vold som et virkemiddel i en kommersiell kamp om lesere og annonsekroner?

Jeg vet ikke hvordan denne artikkelserien har kommet i stand, og hva som er tanken bak. Hvis dette dreier seg om mer enn kroner og øre, ville det vært interessant å vite hvilke politikere, fagfolk og andre som eventuelt trekker i trådene og er med i kulissene - eventuelt hvilken politisk baktanke VG har med satsingen. Hvis ikke dette dreier seg om mer enn kroner og øre, kan det fort oppfattes som spekulativt. 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Sigurd Eikaas kommenterte på
Et gudsbilde og et perspektiv på forsoningen.
rundt 2 timer siden / 216 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Et gudsbilde og et perspektiv på forsoningen.
rundt 2 timer siden / 216 visninger
Stefan Hallman kommenterte på
Hit, men ikke lengre
rundt 2 timer siden / 862 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 2 timer siden / 1596 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 2 timer siden / 1596 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 2 timer siden / 1596 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Kirken, menneskerettigheter og dogmer
rundt 3 timer siden / 3338 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 3 timer siden / 1596 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 3 timer siden / 1574 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 3 timer siden / 2128 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 3 timer siden / 1596 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 3 timer siden / 1596 visninger
Les flere