Anders Tyvand

Alder: 38
  RSS

Om Anders

Trebarnsfar, ektemann og kommunikasjonsrådgiver. Tidligere stortingsrepresentant for KrF.

Følgere

Stakkars Trygve Hegnar…

Publisert over 6 år siden

Trygve Hegnar føler seg plaget av KrFs forslag om å øke toppskatten. Han mener partiet trenger forlatelse - for de vet ikke hva de gjør...

Trygve Hegnar viser til Bibelen, og trekker en parallell mellom det å foreslå økt toppskatt for de rikeste, og det å nagle Jesus til korset. Finansmannen og redaktøren mener KrF plager folk med å foreslå økt skatt for de som tjener mer enn halvannen million i året, og han er overbevist om at Jesus ville tatt parti med de rikeste.

Hegnar bruker kraftig skyts mot KrF i fredagens leder i Finansavisen. Han har sammenlignet skattepolitikken til de ulike ikke-sosialistiske partiene, og idealet er åpenbart mest mulig skattelette og minst mulig skatt for de rikeste. Da havner KrF naturlig nok på jumboplass. KrF har nemlig aldri vært partiet som setter de rikeste først.

Hegnar viser til at staten i år drar inn 219 milliarder kroner på merverdiavgift, 236 milliarder i arbeidsgiveravgift, og at skatteinntektene for inneværende år ligger an til å bli større enn tidligere antatt. Da mener han at det er meningsløst å foreslå en økning av toppskatten som vil representere ytterligere 1,2 milliarder inn til fellesskapet.

Det er nesten litt artig å lese en analyse av ulike statsbudsjett hvor man kun ser på hvordan de rikeste rammes. Det er vel knapt noen andre enn Trygve Hegnar som kunne prestert å komme opp med en slik analyse. For et statsbudsjett handler selvfølgelig om så mye, mye mer.

Hegnar kunne for eksempel valgt å se på hvordan familiene kommer ut av det i de ulike budsjettforslagene. Da ville han sett at KrF har foreslått 5,8 milliarder mer til barnefamiliene. 4,5 av disse milliardene innebærer et nytt barnefradrag i skatten, og går ut på at familiene får 5.000 kroner i skattelette per barn.

Han kunne også sett på hva de ulike partiene vil gjøre for å bekjempe rusproblemer og fattigdom i Norge. Da ville han sett at KrF vil bruke 1,5 milliarder mer på dette arbeidet – altså 300 millioner mer enn den foreslåtte skatteøkningen for de rikeste.

Han kunne selvfølgelig også sett på satsingen på skole og utdanning, og oppdaget at KrF vil bruke 1,6 milliarder mer på dette feltet, eller han kunne sett på hva de ulike partiene vil gjøre for å bekjempe fattigdom utenfor landegrensene. Da ville han sett at KrF har foreslått 400 millioner mer til utdanningsbistand i 2013. Dette vil kunne bidra til at flere fattige i Afrika får muligheten til skolegang og utdanning, noe som igjen kan bidra til å løfte både enkeltmennesker og land ut av nød og fattigdom.

Men det er ikke slike ting Trygve Hegnar er interessert i. Han er opptatt av toppskatt og formueskatt.

Jeg syns det blir feil å ta Jesus til inntekt for budsjettmessige prioriteringer, men jeg vil likevel våge å antyde at Hegnar antakeligvis tar feil i sin påstand. Og han må gjerne stemple mennesker med foldede hender som enfoldige. Personlig er jeg mer begeistret for folk som folder hendene enn for milliardærer som bruker hendene til å tviholde på pengene sine.  

Stakkars Tygve Hegnar. Det er ikke ironisk ment, men det er ikke forslaget om økt toppskatt som gjør at jeg får litt vondt av ham… 

Gå til innlegget

Lykke til, Inga Marte!

Publisert rundt 7 år siden

Forventningene er høye til hva Inga Marte Thorkildsen skal få til som statsråd. Et levende engasjement for likestilling og barns rettigheter kan endelig omformes til praktisk politikk, og Inga Marte skal vise hva hun er god for!

Det var flott å lese i lørdagens Tønsbergs Blad at barnevernet blir et av satsingsområdene fremover. Vi må jobbe for at flere barn får den hjelpen de trenger i tide, og vi må sørge for at barnevernet har god nok kapasitet i alle ledd. Barnevernet har behov for en forpliktende, økonomisk opptrappingsplan, og vi må sette en frist for når ventekøene i barnevernet skal være borte.

Jeg vil derfor råde den nye statsråden til å ta en titt på det forslaget KrF fremmet for Stortinget i fjor. Partiet ønsket et nasjonal handlingsplan for å sikre full fosterhjemsdekning innen 2013 og full barnevernsdekning innen 2017. Det ville vært mulig. Den rødgrønne regjeringen viste imponerende handlekraft da målet var å sikre full barnehagedekning i Norge, og jeg er sikker på at de også kunne klart å sørge for full fosterhjemsdekning. Det å skaffe alle barn et trygt hjem, bør være enda viktigere enn å skaffe alle barn plass i barnehage. Men forslaget fikk dessverre ikke støtte fra SV og de andre rødgrønne partiene, og ble derfor ikke vedtatt. Jeg håper Thorkildsen nå vil ta idéen med seg inn i jobben som statsråd, slik at vi kan nå vårt felles mål om et bedre rustet og mer handlekraftig barnevern.

Mer enn kvinnesak
Jeg vil også benytte anledningen til å gi Thorkildsen ros for å være tydelig i kampen for likestilling. Menn og kvinners likeverd og rett til like muligheter er en grunnleggende verdi i samfunnet. Samtidig vil jeg advare mot å tro at likestilling kun dreier som kvinnesak. På noen områder er det faktisk mannens rettigheter som må styrkes. Gamle kjønnsrollemønstre henger i igjen i lovverket som regulerer mor og fars rolle i forhold til barna. Selv er jeg far til mine tre barn, men det er ikke fordi jeg faktisk er deres biologiske far. Barneloven slår nemlig fast at jeg er barnas far fordi jeg var gift med moren deres da de ble født. Kanskje det er på tide med likestillingsminister som sørger for at mor og far likestilles som foreldre i det norske lovverket? KrF har tidligere i år invitert Stortinget til å foreta en slik lovendring.

Men likestilling dreier seg også som noe enda viktigere. Det handler om likeverd mellom alle mennesker, og lik rett til liv. Jeg vil derfor oppfordre likestillingsministeren til å jobbe for likeverdet, og mot sorteringssamfunnet. Et samfunn der fostre med Downs syndrom i stor grad lukes bort, er ikke et samfunn preget av likestilling og likeverd. Helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen reagerte voldsomt da det gikk opp for henne at dagens abortlovgivning åpner for selektering av fostre på bakgrunn av kjønn. Det er bra! Men det er trist at hun ikke reagerer på selektering basert på hvorvidt barnet har Downs syndrom eller ikke. Det ville derfor vært flott om vi nå fikk en likestillingsminister som våget å se på likestilling som noe mer enn kvinnekamp - det handler om likestilling av alle mennesker!

Jeg vil med dette gratulere Inga Marte Thorkildsen med plass i regjeringen, og ønske henne lykke til i den viktige jobben som barne- og likestillingsminister!

Gå til innlegget

Ateistisk totalitarisme i Dagbladet

Publisert rundt 7 år siden

– Vi bør alle bli kristne, slik at vi kan komme sammen uten en religiøs kløft som sår tvil og hat.

En slik uttalelse ville skapt reaksjoner. Den ville med rette blitt ansett som intolerant, sneversynt og uakseptabel, og jeg tviler på at en journalist i Dagbladet ville fått tillatelse til å forfekte et slikt syn på redaksjonell plass i avisen.

Det ville neppe vært lettere dersom journalisten var muslim. En innstendig bønn om at alle bør konvertere til Islam og tilbe Allah for at vi skal unngå multikulturalismens utfordringer, ville neppe blitt godt mottatt.

Men når journalisten representerer et annet livssyn, nemlig ateismen, passerer uttalelsen alle nåløyer og havner på trykk på avisens bakside. Det er tankevekkende.

Dagbladets Tom Stalsberg skrev i søndagens avis at han vil at alle skal være akkurat som ham. Det er noe som ofte kjennetegner ekstremisme og mangel på toleranse. Han representerer et livssyn som er i klart mindretall i verdenssamfunnet, men mener at alle bør tilslutte seg nettopp dette livssynet for at vi skal oppnå fred mellom mennesker.

Stalsberg begrunner dette blant annet med religionskriger, selvmordsbombere og andre grusomheter som har fulgt som følge av religionene opp igjennom i historien. Han unngår elegant å nevne de grusomhetene som den totalitære ateismen har medført i land som eksempelvis Russland og Kina. Historien har lært oss at mennesket har en iboende tilbøyelighet til å utøve maktmisbruk, uavhengig av livssyn og religiøs overbevisning.

Av en eller annen grunn er Stalsbergs krav om at alle må bli som ham likevel akseptert i Dagbladet. Det er OK å kreve at alle skal være like, så lenge det betyr at alle skal være ateister. Hvorfor er det slik? Jeg tror det kan forklares med at ateistene i stor grad har lykkes med å få gjennomslag for tanken om at de representerer noe nøytralt. Det er en misforståelse. Tom Stalsbergs verdensanskuelse er ikke mer nøytral enn den til eventuelle kristne, muslimske eller hinduistiske kolleger i Dagbladet.

Jeg deler Stalsbergs drøm om et samfunn der vi kan leve sammen uten at religiøse kløfter skaper hat. Jeg tror løsningen ligger i større respekt for hverandre, mer kunnskap om hverandres tro mer toleranse for ulikheter. Det er Stalsberg er en særdeles dårlig representant for, og det hjelper lite at han forsøker å fremme sine sneversynte holdninger i humoristiske vendinger.

Gå til innlegget

Og der våknet feministene…

Publisert over 7 år siden

Retten til fri abort var lenge et likestillingsspørsmål. Så kom inderne.

Mange har for lengst slått alarm om at vi er i ferd med å gjøre Norge til et sorteringssamfunn. Kombinasjonen av diagnostiseringsmuligheter og en liberal abortlovgivning har åpnet opp for at vi som samfunn kan luke ut de menneskene vi ikke ønsker å ha blant oss.

Det har ikke vært helt politisk korrekt å påpeke det. De som har våget, har risikert å bli karakterisert som både mørkemenn og moralister. Mange vil også bestride fremstillingen; det handler ikke om å luke ut mennesker vi ikke ønsker i samfunnet, men å verne om kvinnens rettigheter. Kvinnens suverene rett til å bestemme over sin egen kropp er et nærmest udiskutabelt prinsipp i mange kretser. I tillegg har mange bidratt til å redusere abortdebatten til å bli et likestillingsspørsmål; vi må unngå situasjoner der barn kan komme i veien for kvinnens mulighet til å satse på karriere. 

Vi snakker om et fritt valg, og det skal være opp til den enkelte kvinne å velge om hun ønsker å bære frem barnet eller ikke. Likevel ser vi helt tydelig at resultatet av dagens system blir sortering av mennesker og gradering av menneskeverd. Barn med Downs syndrom har lenge vært sterkt overrepresentert i abortstatistikken. Det vil neppe bli bedre fremover.

Noen ganger har enkeltsaker evnet å skape både engasjement og refleksjon. I det store og det hele, har likevel advarselen om sorteringssamfunn blitt overdøvet av argumentene om kvinnens selvbestemmelse og behovet for en lovgivning som fremmer likestilling mellom kjønnene.

Men så – helt plutselig – skjer det noe veldig interessant. Det viser seg at indere bosatt i Norge antakeligvis graderer menneskeverd etter andre kriterier enn de vi har lært oss å akseptere. Forskere mener at indiske mødre velger bort jentebarn, fordi guttene har større verdi i deres kultur.

Da våkner feministene. Da ser de plutselig hvor vi er på vei. Systemet som skulle bidra til likestilling mellom kjønnene, blir plutselig en trussel mot likeverdet mellom mann og kvinne. Da slår de alarm, etterlyser tiltak og viser avsky mot gradering av menneskeverd og sortering av mennesker.

Helseminister Anne-Grethe Strøm uttalte følgende til NTB: ”Kjønnsselektiv abort er fullstendig uakseptabelt. Likeverdigheten mellom kjønnene er helt grunnleggende.”

Jeg er fullstendig enig med henne. Gutter og jenter har samme verdi, og menneskeverdet kan ikke graderes på bakgrunn av kjønn. Jeg er glad for at helseministeren er så tydelig på akkurat det, men jeg skulle ønske at hun var like tydelig på at menneskeverdet heller ikke kan graderes ut ifra andre kriterier. Likeverdigheten mellom barn med og uten Downs syndrom, burde være like opplagt som likeverdigheten mellom kjønnene.

Jeg håper nyheten om at indere i Norge velger bort jentebarn til fordel for guttebarn kan bidra økt refleksjon rundt abortspørsmålet, menneskeverdet og sortering av barn. Jeg håper også at politikerne på Stortinget, som på tvers av alle partigrenser er enige om at aborttallene i Norge er for høye, kan enes om tiltak for å få dem ned. Det ligger forslag til gode, konkrete tiltak på bordet som vil kunne ha god effekt uten å være moraliserende eller gjøre situasjonen enda vanskeligere for kvinner i en sårbar situasjon. 

Gå til innlegget

Livssynsnøytralt blindspor?

Publisert over 7 år siden

Kunnskapsdepartementet oppfordrer alle skoler til å gjennomføre markeringer av terrorangrepet 22. juli ved skolestart, og Kristin Halvorsen understreker at seremoniene må være for alle. Derfor mener hun at de også må være livssynsnøytrale.

Jeg er helt enig i at seremoniene må være for alle. Jeg tror likevel det er uklokt å alltid skyve religionen under teppet i slike situasjoner. Religion er en vesentlig del av identiteten til mange både ofre og etterlatte etter terrorangrepet, og jeg mener det blir feil å alltid legge lokk på dette aspektet ved mennesket.

Nøytralitetsbegrepet er i seg selv problematisk. Er det i det hele tatt mulig å forholde seg nøytral til livssyn? Og jeg tror målet om nøytralitet i alle sammenhenger er en dårlig vei å gå dersom målet er økt forståelse og respekt for mennesker på tvers av kultur og religion.

Det er opplagt at nettopp troen har betydd mye for mange etter 22. juli. Mennesker har strømmet til både kirkerommene og moskeene for å være sammen i stillhet, bønn og ettertanke. Vi har sett bilder av en biskop og en imam som omfavner hverandre. Vi har sett bilder av en prest og en imam gå side om side foran et gravfølge på vei mot graven. Vi har sett kristne og muslimer stå sammen for å vise hverandre respekt og sammen verne om våre felles verdier. 

Folket gav religionen plass. De viste respekt for hverandres tro og ståsted. Jeg tror de bildene vi har sett de siste ukene bidrar langt sterkere til å skape respekt og forståelse på tvers av kultur og religion enn det Kristin Halvorsen gjør gjennom sin oppfordring om å stenge religionen ute.

Vi blir tryggere i møtet med andre dersom vi er trygge på oss selv, og vi blir trygge i møtet med andre dersom vi har kunnskap om hva de andre står for. Derfor mner jeg at vi er inne på et blindspor dersom religionsutøvelsen alltid holdes utenfor det offentlige rom. 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen gutt-syndromet
av
Merete Thomassen
29 dager siden / 2752 visninger
Uten Gud i Guds hus
av
Linn Stalsberg
11 dager siden / 2340 visninger
Den avgjørende barmhjertigheten
av
Ingebjørg Nesheim
10 dager siden / 2241 visninger
KrF svikter den kristne presse
av
Vårt Land
6 dager siden / 2120 visninger
Fløyene på Kirkemøtet
av
Vårt Land
20 dager siden / 2071 visninger
Kirkenes framtid
av
Berit Hustad Nilsen
4 dager siden / 1544 visninger
Unnfallenhet er ikke en dyd
av
Hilde Frafjord Johnson
10 dager siden / 1447 visninger
Når pressen svikter
av
Vårt Land
21 dager siden / 1428 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere