Anders Tyvand

Alder: 37
  RSS

Om Anders

Trebarnsfar og ektemann. Forhenværende stortingsrepresentant for KrF, journalist og kommunikasjonsrådgiver.

Følgere

Elever er mer enn produksjonsenheter

Publisert rundt 4 år siden - 420 visninger

NHO-direktør Kristin Skogen Lund roper varsku fordi skolene leverer «for dårlig råmateriale» til næringslivet.

Det er flott at NHO setter skole og utdanning på dagsorden, men vi må passe på at debatten ikke blir for snever; Skoleelever er mer enn fremtidige produksjonsenheter i næringslivet.

Skolen har alltid vært gjenstand for politisk debatt. I høst blusset debatten opp igjen, da resultatene fra PISA-undersøkelsen ble offentliggjort. Norske elever skårer litt under snittet i OECD-landene i matte og naturfag, og litt over snittet i lesing og skriving. Nå tar NHO stafettpinnen videre, og vier årskonferansen sin til temaet skole og utdanning.

Jeg er glad for NHOs initiativ, og jeg enig i at vi skal ha ambisjoner om å heve kvaliteten i norsk skole. Jeg er også enig i at vi har en realfagsutfordring, og at vi trenger en idédugnad for å finne ut hvordan vi kan løse den. KrF bidrar gjerne med gode ideer, og har blant tatt til orde for et lærerløft med mer etter- og videreutdanning til lærerne, strategier for å rekruttere mennesker med realfagskompetanse inn i læreryrket, og innføring av obligatorisk mentorordning for nyutdannede lærere, slik at disse får hjelp til å lykkes. Men vi må ikke bli så problemfokuserte at vi glemmer det som faktisk er bra i norsk skole. Et ensidig fokus på det negative, kan fort slå feil ut. Ved å gi lærere og elever en følelse av at de er mislykkede spillere på et taperlag, danner vi et dårlig grunnlag for fremtidig suksess.

For det er faktisk mye som er bra i norsk skole. I tillegg til gode resultater i lesing og skriving, rapporterer norske elever om mindre bråk enn tidligere, bedre læringsmiljø, og bedre samspill mellom lærer og elev. Dette er vi nødt til å ta vare på og bygge videre på. Et godt læringsmiljø er helt avgjørende for at elevene både skal ha det bra i hverdagen og prestere godt. Det gode læringsmiljøet må ikke komme i skyggen av krav og resultater. Vi må ikke bli så fokusert på testing at vi glemmer å tenke på hvordan barna har det i hverdagen. Og vi må ikke gå i den fella at vi tror at det eneste som betyr noe i skolen er det som kan måles og tallfestes.

For elever er altså mer enn fremtidige produksjonsenheter. Og målet med skolen, er ikke kun å gjøre disse produksjonsenhetene så effektive som mulig. Skolen handler også om at barn skal utvikle seg som mennesker, sosialiseres inn i samfunnet på en god måte, ha det bra mens de er barn og bli vinnere i sitt eget liv.

Jeg syns ikke alle NHOs utspill de siste ukene bærer dette perspektivet i seg, og spesielt ikke forslaget om obligatorisk barnehage for alle femåringer. Argumentet er at obligatorisk barnehage med læringskrav til barn ned i fireårsalderen vil kunne gi økt læringseffekt og bedre resultater på skolen. Og dette vil igjen kunne gjøre barna til bedre «råmateriale» for næringslivet i fremtiden.

Jeg syns forslaget er problematisk av flere grunner. Det er for det første skivebom å bruke milliardbeløp på å gjøre barnehagen obligatorisk og gratis for alle femåringer, når 97 prosent av barna allerede går i barnehage. Da må vi heller bruke de store pengene på å heve kvaliteten i barnehagetilbudet ved å øke voksentettheten og pedagogtettheten. Men det mest problematiske, er at fire- og femåringene ikke lenger vil få være barn som får lære og utvikle seg gjennom lek. Forslaget innebærer at vi flytter små barn fra sandkassene og huskestativene inn på førskolebenken for å imøtekomme fremtidige produksjonskrav i næringslivet. Det er ikke et slikt perspektiv jeg ønsker å ha på barndommen til barna i samfunnet vårt.

KrF vil være alltid være med på idedugnader for å gjøre norsk skole og utdanning bedre. Men debatten må ha et perspektiv der det er plass til hele mennesket, og der barn får være barn – ikke kun fremtidige ansatte.

Gå til innlegget

Abort til uke 18 hvis det er jente?

Publisert over 4 år siden - 1323 visninger

Kunne vi hatt en abortlov i Norge der kvinner har rett til selvbestemt abort til uke 12, men mulighet til å velge abort helt frem til uke 18 dersom barnet i magen viser seg å være en jente?

Nei, selvfølgelig kunne vi ikke det. Gutter og jenter har akkurat samme verdi, og tanken på å innføre et skille mellom kjønnene virker avskyelig på de fleste av oss. En slik forskjellsbehandling ville representert en gradering av menneskeverd basert på kjønn, og det ville selvsagt vært utenkelig i vårt samfunn.

Men hva med å ha en abortlov der man har rett til selvbestemt abort til uke 12, men mulighet helt frem til uke 18 dersom barnet i magen for eksempel viser seg å ha Downs syndrom, mangle en fot eller ha en annen form for handicap?

For mange av oss er svaret like selvfølgelig denne gangen. Selvfølgelig kan vi ikke ha det slik. Menneskeverdet kan ikke graderes basert på kjønn, og det kan heller ikke graderes basert på funksjonsnivå. Likeverdet mellom et barn med et handicap og et funksjonsfriskt barn, er like selvfølgelig som likeverdet mellom gutt og jente. 

Men det er faktisk en slik abortlovgivning vi har i Norge i dag. Høyre har siden 2001 ønsket å endre denne lovgivningen ved å fjerne paragraf 2c i abortloven. Men under landsmøtet i helgen, måtte Erna Solberg, Bent Høie og resten av programkomiteen innse at de tapte kampen i eget parti. Høyre går inn for å beholde loven slik den er.

Med dette vedtaket, tar Høyre et skritt på den veien som kan gjøre Norge til et sorteringssamfunn. Nå åpner også Høyre for å gradere menneskeverdet. De åpner for å velge bort barn med ulike avvik. De forlater prinsippet om at alle mennesker har samme ukrenkelige verdi, og samme rett på vern.

Jeg syns det er trist. Men Høyre er ikke alene. I dag er det bare KrF som ønsker å endre abortlovgivningen.

Jeg syns det er merkelig at ikke flere ser hvor urimelig dagens abortlov er. Men det er ikke helt politisk korrekt i dagens Norge å snakke om likeverd og kampen mot sorteringssamfunnet. Abortdebatten har for lengst blitt en debatt som kun skal dreie seg om likestilling og kvinnens rettigheter.

Men én gang øynet jeg et lite håp om at det skulle bli legitimt å snakke om sortering og selektering. I januar 2012 meldte norske forskere om at indiske mødre bosatt i Norge velger bort jentebarn, fordi jenter har mindre verdi enn gutter i deres kultur.

Da var det en del som våknet. Plutselig var det noen som graderte menneskeverdet etter andre kriterier enn de vi har lært oss å akseptere. Abort, som skulle være et verktøy i likestillingskampen, ble plutselig en trussel mot likeverdet mellom gutt og jente. Feministene etterlyste tiltak og viste avsky mot gradering av menneskeverdet og sortering av mennesker. Daværende helseminister Anne Grethe Strøm Erichsen uttalte følgende til NTB: Kjønnsselektiv abort er fullstendig uakseptabelt. Likeverdigheten mellom kjønnene er helt grunnleggende

Hun hadde selvfølgelig helt rett. Kjønnsselektiv abort er fullstendig uakseptabelt. Nå gjenstår det bare at hun, Høyres kvinnenettverk og de øvrige politiske partiene innser at selektiv abort basert på andre kriterier er akkurat like uakseptabelt.

Vi må ha et samfunn med plass til alle, og vi må ha et samfunn der menneskeverdet ikke graderes. Og ikke minst må vi ha et samfunn der det legges bedre til rette og blir lettere å være mamma og pappa til et barn med spesielle behov. 

Jeg håper Høyre en gang finner tilbake til sitt gamle jeg. I mellomtiden håper jeg flest mulig støtter opp om det eneste partiet på Stortinget som vil grunnlovsfeste retten til liv, og fjerne paragrafen i abortloven som åpner for sortering og selektering av mennesker. 

Gå til innlegget

Stakkars Trygve Hegnar…

Publisert rundt 5 år siden - 1186 visninger

Trygve Hegnar føler seg plaget av KrFs forslag om å øke toppskatten. Han mener partiet trenger forlatelse - for de vet ikke hva de gjør...

Trygve Hegnar viser til Bibelen, og trekker en parallell mellom det å foreslå økt toppskatt for de rikeste, og det å nagle Jesus til korset. Finansmannen og redaktøren mener KrF plager folk med å foreslå økt skatt for de som tjener mer enn halvannen million i året, og han er overbevist om at Jesus ville tatt parti med de rikeste.

Hegnar bruker kraftig skyts mot KrF i fredagens leder i Finansavisen. Han har sammenlignet skattepolitikken til de ulike ikke-sosialistiske partiene, og idealet er åpenbart mest mulig skattelette og minst mulig skatt for de rikeste. Da havner KrF naturlig nok på jumboplass. KrF har nemlig aldri vært partiet som setter de rikeste først.

Hegnar viser til at staten i år drar inn 219 milliarder kroner på merverdiavgift, 236 milliarder i arbeidsgiveravgift, og at skatteinntektene for inneværende år ligger an til å bli større enn tidligere antatt. Da mener han at det er meningsløst å foreslå en økning av toppskatten som vil representere ytterligere 1,2 milliarder inn til fellesskapet.

Det er nesten litt artig å lese en analyse av ulike statsbudsjett hvor man kun ser på hvordan de rikeste rammes. Det er vel knapt noen andre enn Trygve Hegnar som kunne prestert å komme opp med en slik analyse. For et statsbudsjett handler selvfølgelig om så mye, mye mer.

Hegnar kunne for eksempel valgt å se på hvordan familiene kommer ut av det i de ulike budsjettforslagene. Da ville han sett at KrF har foreslått 5,8 milliarder mer til barnefamiliene. 4,5 av disse milliardene innebærer et nytt barnefradrag i skatten, og går ut på at familiene får 5.000 kroner i skattelette per barn.

Han kunne også sett på hva de ulike partiene vil gjøre for å bekjempe rusproblemer og fattigdom i Norge. Da ville han sett at KrF vil bruke 1,5 milliarder mer på dette arbeidet – altså 300 millioner mer enn den foreslåtte skatteøkningen for de rikeste.

Han kunne selvfølgelig også sett på satsingen på skole og utdanning, og oppdaget at KrF vil bruke 1,6 milliarder mer på dette feltet, eller han kunne sett på hva de ulike partiene vil gjøre for å bekjempe fattigdom utenfor landegrensene. Da ville han sett at KrF har foreslått 400 millioner mer til utdanningsbistand i 2013. Dette vil kunne bidra til at flere fattige i Afrika får muligheten til skolegang og utdanning, noe som igjen kan bidra til å løfte både enkeltmennesker og land ut av nød og fattigdom.

Men det er ikke slike ting Trygve Hegnar er interessert i. Han er opptatt av toppskatt og formueskatt.

Jeg syns det blir feil å ta Jesus til inntekt for budsjettmessige prioriteringer, men jeg vil likevel våge å antyde at Hegnar antakeligvis tar feil i sin påstand. Og han må gjerne stemple mennesker med foldede hender som enfoldige. Personlig er jeg mer begeistret for folk som folder hendene enn for milliardærer som bruker hendene til å tviholde på pengene sine.  

Stakkars Tygve Hegnar. Det er ikke ironisk ment, men det er ikke forslaget om økt toppskatt som gjør at jeg får litt vondt av ham… 

Gå til innlegget

Lykke til, Inga Marte!

Publisert nesten 6 år siden - 556 visninger

Forventningene er høye til hva Inga Marte Thorkildsen skal få til som statsråd. Et levende engasjement for likestilling og barns rettigheter kan endelig omformes til praktisk politikk, og Inga Marte skal vise hva hun er god for!

Det var flott å lese i lørdagens Tønsbergs Blad at barnevernet blir et av satsingsområdene fremover. Vi må jobbe for at flere barn får den hjelpen de trenger i tide, og vi må sørge for at barnevernet har god nok kapasitet i alle ledd. Barnevernet har behov for en forpliktende, økonomisk opptrappingsplan, og vi må sette en frist for når ventekøene i barnevernet skal være borte.

Jeg vil derfor råde den nye statsråden til å ta en titt på det forslaget KrF fremmet for Stortinget i fjor. Partiet ønsket et nasjonal handlingsplan for å sikre full fosterhjemsdekning innen 2013 og full barnevernsdekning innen 2017. Det ville vært mulig. Den rødgrønne regjeringen viste imponerende handlekraft da målet var å sikre full barnehagedekning i Norge, og jeg er sikker på at de også kunne klart å sørge for full fosterhjemsdekning. Det å skaffe alle barn et trygt hjem, bør være enda viktigere enn å skaffe alle barn plass i barnehage. Men forslaget fikk dessverre ikke støtte fra SV og de andre rødgrønne partiene, og ble derfor ikke vedtatt. Jeg håper Thorkildsen nå vil ta idéen med seg inn i jobben som statsråd, slik at vi kan nå vårt felles mål om et bedre rustet og mer handlekraftig barnevern.

Mer enn kvinnesak
Jeg vil også benytte anledningen til å gi Thorkildsen ros for å være tydelig i kampen for likestilling. Menn og kvinners likeverd og rett til like muligheter er en grunnleggende verdi i samfunnet. Samtidig vil jeg advare mot å tro at likestilling kun dreier som kvinnesak. På noen områder er det faktisk mannens rettigheter som må styrkes. Gamle kjønnsrollemønstre henger i igjen i lovverket som regulerer mor og fars rolle i forhold til barna. Selv er jeg far til mine tre barn, men det er ikke fordi jeg faktisk er deres biologiske far. Barneloven slår nemlig fast at jeg er barnas far fordi jeg var gift med moren deres da de ble født. Kanskje det er på tide med likestillingsminister som sørger for at mor og far likestilles som foreldre i det norske lovverket? KrF har tidligere i år invitert Stortinget til å foreta en slik lovendring.

Men likestilling dreier seg også som noe enda viktigere. Det handler om likeverd mellom alle mennesker, og lik rett til liv. Jeg vil derfor oppfordre likestillingsministeren til å jobbe for likeverdet, og mot sorteringssamfunnet. Et samfunn der fostre med Downs syndrom i stor grad lukes bort, er ikke et samfunn preget av likestilling og likeverd. Helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen reagerte voldsomt da det gikk opp for henne at dagens abortlovgivning åpner for selektering av fostre på bakgrunn av kjønn. Det er bra! Men det er trist at hun ikke reagerer på selektering basert på hvorvidt barnet har Downs syndrom eller ikke. Det ville derfor vært flott om vi nå fikk en likestillingsminister som våget å se på likestilling som noe mer enn kvinnekamp - det handler om likestilling av alle mennesker!

Jeg vil med dette gratulere Inga Marte Thorkildsen med plass i regjeringen, og ønske henne lykke til i den viktige jobben som barne- og likestillingsminister!

Gå til innlegget

Ateistisk totalitarisme i Dagbladet

Publisert nesten 6 år siden - 4148 visninger

– Vi bør alle bli kristne, slik at vi kan komme sammen uten en religiøs kløft som sår tvil og hat.

En slik uttalelse ville skapt reaksjoner. Den ville med rette blitt ansett som intolerant, sneversynt og uakseptabel, og jeg tviler på at en journalist i Dagbladet ville fått tillatelse til å forfekte et slikt syn på redaksjonell plass i avisen.

Det ville neppe vært lettere dersom journalisten var muslim. En innstendig bønn om at alle bør konvertere til Islam og tilbe Allah for at vi skal unngå multikulturalismens utfordringer, ville neppe blitt godt mottatt.

Men når journalisten representerer et annet livssyn, nemlig ateismen, passerer uttalelsen alle nåløyer og havner på trykk på avisens bakside. Det er tankevekkende.

Dagbladets Tom Stalsberg skrev i søndagens avis at han vil at alle skal være akkurat som ham. Det er noe som ofte kjennetegner ekstremisme og mangel på toleranse. Han representerer et livssyn som er i klart mindretall i verdenssamfunnet, men mener at alle bør tilslutte seg nettopp dette livssynet for at vi skal oppnå fred mellom mennesker.

Stalsberg begrunner dette blant annet med religionskriger, selvmordsbombere og andre grusomheter som har fulgt som følge av religionene opp igjennom i historien. Han unngår elegant å nevne de grusomhetene som den totalitære ateismen har medført i land som eksempelvis Russland og Kina. Historien har lært oss at mennesket har en iboende tilbøyelighet til å utøve maktmisbruk, uavhengig av livssyn og religiøs overbevisning.

Av en eller annen grunn er Stalsbergs krav om at alle må bli som ham likevel akseptert i Dagbladet. Det er OK å kreve at alle skal være like, så lenge det betyr at alle skal være ateister. Hvorfor er det slik? Jeg tror det kan forklares med at ateistene i stor grad har lykkes med å få gjennomslag for tanken om at de representerer noe nøytralt. Det er en misforståelse. Tom Stalsbergs verdensanskuelse er ikke mer nøytral enn den til eventuelle kristne, muslimske eller hinduistiske kolleger i Dagbladet.

Jeg deler Stalsbergs drøm om et samfunn der vi kan leve sammen uten at religiøse kløfter skaper hat. Jeg tror løsningen ligger i større respekt for hverandre, mer kunnskap om hverandres tro mer toleranse for ulikheter. Det er Stalsberg er en særdeles dårlig representant for, og det hjelper lite at han forsøker å fremme sine sneversynte holdninger i humoristiske vendinger.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Glem Oslo-avtalene!
av
Roald Øye
rundt 1 time siden / 33 visninger
0 kommentarer
Hammeren eller en kopp te?
av
Håkon Hovda
rundt 4 timer siden / 88 visninger
3 kommentarer
Kvinner i svart
av
Rebecca Solevåg
rundt 8 timer siden / 196 visninger
2 kommentarer
Det keiserens er
av
Vårt Land
rundt 8 timer siden / 87 visninger
1 kommentarer
Vi er alle misjonærer
av
Arne Borge
rundt 8 timer siden / 129 visninger
0 kommentarer
Ikke berettiget forbud
av
Torunn Arntsen Sajjad
rundt 18 timer siden / 501 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Erlend Torp kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
mindre enn 1 minutt siden / 3025 visninger
Tore Danielsen kommenterte på
Siden det er Tore, så er det IKKE greit
13 minutter siden / 168 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
15 minutter siden / 3025 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hammeren eller en kopp te?
19 minutter siden / 88 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Det keiserens er
21 minutter siden / 87 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
23 minutter siden / 3025 visninger
Håkon Hovda kommenterte på
Hammeren eller en kopp te?
26 minutter siden / 88 visninger
Alf Gjøsund kommenterte på
Siden det er Tore, så er det IKKE greit
38 minutter siden / 168 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hammeren eller en kopp te?
rundt 1 time siden / 88 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 3025 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 3025 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 3025 visninger
Les flere