Anders Tyvand

Alder: 37
  RSS

Om Anders

Trebarnsfar og ektemann. Forhenværende stortingsrepresentant for KrF, journalist og kommunikasjonsrådgiver.

Følgere

Privat eliteskole – en menneskerett?

Publisert nesten 4 år siden - 463 visninger

KrF ønsker å verne om foreldreretten. Men det kan neppe kalles en menneskerett å få sende ungene på en privat, offentlig støttet eliteskole.

KrF vil at nye privatskoler skal utgjøre et reelt alternativ til den offentlige skolen. I Vårt Land 18. mai ber Civita-leder og tidligere kunnskapsminister Kristin Clemet meg si hvilke skoletyper som er «alternative nok», og hun spør om det ikke holder at en skole «rett og slett bare har ambisjoner om å være en veldig god skole».

LES MITT FØRSTE INNLEGG: «Frykter ideologisk slagmark»

LES CLEMETS SVAR: «Hvor er liberale KrF?»

LES MITT ANDRE INNLEGG: «KrF-ja til skolemangfold»

Hvis Clemet mener alvor med at kvalitet i seg selv få skal utgjøre noe alternativt, så vitner det om skuffende lave ambisjoner for den offentlige skolen. Jeg ønsker en god skole for alle, og jeg vil motarbeide en utvikling der barna til de mest ressurssterke foreldrene får et bedre skoletilbud enn andre. Jeg ønsker meg ikke private eliteskoler der de beste lærerne gir de beste elevene den beste undervisningen.

Clemet unntatt. Men for å svare på spørsmålet, må jeg forklare KrFs utgangspunkt i friskolepolitikken. Vi er opptatt av å verne om foreldreretten. Med det mener jeg foreldrenes rett til å sørge for at barna får en oppdragelse og undervisning som er i samsvar med egen religiøs, moralsk og filosofisk overbevisning. Denne rettigheten er blant annet nedfelt i FNs barnekonvensjon, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, og i den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen.

Denne forståelsen av foreldreretten har helt siden 1970 ligget til grunn for norsk privatskolepolitikk  med unntak av de årene da Clemet var kunnskapsminister. Derfor ønsker KrF privatskoler som tilbyr et alternativ til den offentlige skolen, og derfor er vi opptatt av at disse skolene må ha gode, forutsigbare rammevilkår.

På bakgrunn av dette inngikk KrF i 2007 et forlik med de rødgrønne partiene. Forliket dannet grunnlag for dagens privatskolelov, som åpner for å etablere skoler som utgjør et alternativ basert på religion eller pedagogisk retning. Dagens regjering har varslet endringer, og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil gi alle som oppfyller faglige krav en lovfestet rett til å starte skole. Det vil ikke KrF. Vi ønsker ikke noe frislipp på privatskolemarkedet.

Utvide. Regjeringen forklarer sin politikk med ønsket om å få fram flere alternative skoler, og statsråden har blant annet pekt på realfagsgymnaser og ulike yrkesfagsgymnaser. Men hvis regjeringen ønsker flere alternativer, er det neppe fornuftig å fjerne kravet om at nye skoler skal utgjøre et alternativ. KrF har derfor signalisert at vi kan være villige til å gå inn i en diskusjon om å utvide formålskriteriene, slik at vi både kan beholde en formålsstyrt lov, og samtidig få fram de nye skoletypene regjeringen ønsker seg.

KrF ønsker å verne om foreldreretten. Men det kan neppe kalles en menneskerett å få sende ungene på en privat, offentlig støttet eliteskole.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 23. MAI 2014

Gå til innlegget

Frykter ny ideologisk slagmark

Publisert nesten 4 år siden - 504 visninger

Utspillet fra Trond Giske etter at Utdanningsdirektoratet godkjente den første muslimske friskolen, kan ikke tolkes på andre måter enn at han også vil kutte støtten til alle kristne skoler.

Høyre-FrP-regjeringen vil liberalisere dagens privatskolelov, og gi flere rett til å starte skole. Samtidig forlater Arbeiderpartiet og Trond Giske de prinsippene som ligger til grunn for dagens lov, og tar til orde for å kutte støtten til religiøse skoler. Jeg håper i det lengste at det kan unngås, men frykter at privatskolene igjen blir en ideologisk slagmark mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk.

Sterk offentlig skole. Dagens privatskolelov kom til etter et forlik mellom KrF og den rødgrønne regjeringen i 2007. Etter 
at Kristin Clemet hadde gitt grønt lys til i overkant mange privatskoler i sin tid som kunnskapsminister, var det behov for en innstramming. For KrF var det viktig å bidra til en slik innstramming, og samtidig sørge for at det var mulig å etablere skoler som utgjør et alternativ til den offentlige skolen. Vi ønsker 
oss primært en sterk offentlig skole for alle, men er samtidig opptatt av at foreldre må ha muligheten til å velge en annen skoletype for sine barn enn det som det offentlige til enhver tid tilbyr. Dette er en rettighet som er nedfelt i flere internasjonale konvensjoner.

Privatskoleforliket i 2007 var et godt kompromiss som både sikret foreldreretten, hindret en storstilt privatisering av skolen, og gav friskolene ro og forutsigbarhet. Clemets rettighetslov ble erstattet av en formålsstyrt lov, der kun skoler basert på et religiøst grunnlag eller en alternativ pedagogisk retning kan godkjennes og gis statstilskudd. I tillegg ble det gitt anledning til å starte toppidrettsgymnaser og internasjonale skoler.

Underlig. Høyre og Frp er ikke fornøyd med denne loven. De ønsker å gi flere rett til å starte 
skole, og vil erstatte formåls-kravene med krav til innhold og kvalitet. Det betyr at en privat skole ikke lenger må representere et alternativ til den offentlige skolen utover å være privat. Kunnskapsminister Torbjørn 
Røe Isaksen mener dagens lovverk er i ferd med å uthules av aktører som påberoper seg å representere et religiøst eller 
pedagogisk alternativ, men som egentlig bare er ute etter å få drive skole. Høyres løsning er å gi slike aktører en lovfestet rett til nettopp det. Jeg syns det er en underlig løsning på problemet, og tenker at en strengere håndheving av dagens lovverk ville vært en mer naturlig vei å gå.

Samtidig gir Arbeiderpartiets Trond Giske tydelige signaler om at han nå ønsker å kutte statlig tilskudd til religiøse privatskoler. Dette kom fram etter at den første muslimske skolen ble godkjent av Utdanningsdirektoratet. Utspillet kan ikke tolkes på andre måter enn at han også vil kutte støtten til alle kristne skoler. Dermed vil han kaste hele foreldreretten på båten, noe som innebærer et tydelig brudd med forliket fra 2007.

Nøkkelposisjon. I dag har verken regjeringsplattformen eller privatskoleforliket fra 2007 flertall i Stortinget. Vippepartiene KrF og Venstre har en nøkkelposisjon, og for KrF er utgangspunktet det samme i dag som for syv år siden:

Vi ønsker en lov som sikrer 
foreldrenes rett til å velge 
alternativt for sine barn, men vi ønsker ikke en lov som fører til vesentlig privatisering av norsk skole. Vi er ikke negative til økt mangfold eller nye skoletyper, men mener at en fortsatt formålsstyrt privatskolelov er det beste verktøyet for å få til nettopp det.

Det er duket for tautrekking mellom høyre- og venstresiden i privatskolepolitikken. Den fløyen som ønsker flertall for sin 
politikk, må innse at løsningen ligger i sentrum.

Vi vil ha en lov som ivaretar foreldreretten, hindrer massiv privatisering av skolen, og sikrer fortsatt ro og forutsigbarhet for privatskolene.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 7. MAI 2014

Gå til innlegget

Mer mobbing, mindre demokrati

Publisert nesten 4 år siden - 392 visninger

Mer åpenhet, mer demokrati. Dette var verdier som samlet en hel nasjon i 2011. Tre år senere, trekker en ung jente seg tilbake fra politikken fordi hun ikke orker mer hets.

Folk ser litt annerledes på oss politikere nå. De møter oss med større respekt enn tidligere.

Det var en eldre politiker fra et annet parti som sa dette til meg under valgkampen i 2011. Vi stod side om side på hver vår stand i Tønsberg sentrum, han med rød t-skjorte og en rose klar til å deles ut, jeg med gul t-skjorte og en vaffelplate. 

Han hadde vært med i politikken i mange år. Han hadde opplevd å bli både hetset og skjelt ut, og av og til hadde det kostet litt å stå for noe som lokalpolitiker i Tønsberg. Men denne gangen var det annerledes, mente han. Folk møtte politikere med alle slags farger på t-skjortene på en helt annen måte i denne valgkampen. Med større respekt, større forståelse, og med takknemmelighet for at de bidro til å holde liv i det dyrebare demokratiet vårt.

Vi kjenner alle foranledningen for den spesielle valgkampen i 2011. En grufull terroraksjon som først og fremst kostet mange mennesker livet, men som også måtte tolkes som et angrep på demokratiet vårt. På fellesskapet.

Det er ikke unaturlig at situasjonen har normalisert seg over tid. Debattene måtte bli skarpere igjen, retorikken spisset og temperaturen høyere. Det er både sunt og naturlig. Men nå er også politikerforakten, hetsen og de såkalte nett-trollene tilbake. Det er et problem.

23 år gamle Celina Hagen fra Vennesla begynte å engasjere seg i politikken i 2011. KrF ble hennes parti, og hun ble etter hvert både medlem av kommunestyret og leder av lokallaget. Nå tar hun en pause fra politikken, fordi hun ikke orker mer hets. Bemerkninger om utseendet, trusler og ufine kommentarer ble for mye.

Celina forteller en trist historie. Den er trist, ikke bare for henne, men for demokratiet vårt. Det bør være under samfunnets verdighet at unge politikere presses ut av politikken på denne måten.

Men hetsen rammer ikke bare politikere. Mobbing er et utstrakt problem som rammer altfor mange, og titusenvis av barn og unge opplever å bli mobbet regelmessig. For de som rammes, innebærer det en utrygg og ubehagelig hverdag. For noen, betyr det en ødelagt barndom.

Hva kan vi gjøre for å bli kvitt problemet? Jeg tror ikke det finnes ett enkelt svar på det spørsmålet. Det aller viktigste, er at vi alle bryr oss og er bevisste og ansvarlige. Både foreldre, lærere, skoleledere, skoleeiere, medelever og politikere har et ansvar for å gjøre det vi kan for å stoppe mobbingen.

Vi har tidligere sett at det er mulig.I perioden fra 2001 til 2005, ble mobbingen dokumentert redusert med 30 prosent. På den tiden løftet landets statsminister kampen mot mobbing opp som en viktig verdisak.De siste årene har ikke dette arbeidet fått samme tydelige prioritet, og nå har mobbingen igjen blitt et større problem.

Jeg er glad for at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er tydelig på at kampen mot mobbing er en viktig sak for ham. Jeg har forventninger til hva det vil bety i praksis.

Jeg er også glad for at KrF fikk gjennomslag i årets statsbudsjett for å sette av 10 millioner kroner til en pott til tiltak for bedret læringsmiljø i skolen. Denne uken går fristen ut for fylkeskommuner og kommuner til å søke om støtte fra denne potten til konkrete tiltak som kan bidra til å redusere mobbingen. Jeg håper det er mange som vil benytte seg av muligheten, og at vi kanskje kan finne fram til nye, gode verktøy som fungerer. Og kanskje vi endelig kan få på plass mobbeombud i flere fylker, slik de allerede har gode erfaringer med i Buskerud?

Kampen mot mobbing handler om menneskeverd. Jeg heier på kunnskapsministeren hvis han mener alvor med at han vil ta tak i problemet, og jeg heier på Celina og alle andre som opplever å bli hetset og trakassert. Dere fortjener bedre!

 

 

Gå til innlegget

Holocaust var ikke slutten

Publisert nesten 4 år siden - 470 visninger

Holocaust representerer verken starten eller slutten på antisemittismen. Når historiens verste folkemord ikke fikk slutt på jødehatet, kan vi da tro at kunnskap om holocaust vil være nok?

Det var Ervin Kohn, lederen av Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo, som stilte dette spørsmålet da jeg besøkte synagogen sammen med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tidligere denne uken. Bakgrunnen for møtet, var at KrF fikk forhandlet inn midler til bekjempelse av antisemittisme i skolen i årets statsbudsjett. Nå ønsket vi å få råd og innspill fra det jødiske miljøet om hvordan disse midlene burde brukes.

Ett tydelig råd, var altså at vi ikke må stirre oss blinde på holocaust. Dette groteske, umenneskelige og ufattelige kapittelet i vår historie var et utslag av et fenomen som har eksistert både før og etter; et utstrakt hat rettet mot jøder, en folkegruppe som har blitt forfulgt og trakassert gjennom mange hundre år. 

Og hva er det egentlig med dette ordet ”jøde”? Er det et skjellsord? Er det en nedsettende betegnelse på et annet menneske? For mange er svaret dessverre ja. Jøde brukes – med varierende grad av bevissthet – som skjellsord i norske skolegårder. Unge jøder i vårt lille land forteller at de skjuler bakgrunnen sin og lyver om egen identitet fordi de frykter negative reaksjoner. Og det er ikke bare andre minoritetsgrupper som agerer negativt mot jøder i samfunnet vårt. Det er like mye oss etnisk norske nordmenn.

Jeg husker godt at jeg besøkte konsentrasjonsleiren Auschwitz som skoleelev for 15 år siden. Inntrykkene var så mektige at det var vanskelig å begripe rekkevidden av det man så og hørte. Brutaliteten og kynismen var så vanvittig at det var vanskelig å ta det inn over seg at historiene var hentet fra virkeligheten.

Historien er både ubegripelig og fryktelig skremmende. Men like skremmende, er tanken på at antisemittismen lever videre. Vi kjenner historien om hva som skjedde på 40-tallet, men jødehatet lever videre. Også i vårt eget samfunn.

Det er naturlig å spørre seg hvorfor. Er det fordi jødene har gjort oss noe vondt? Er det fordi de representerer en trussel? Svaret er nei, og Ervin Kohn stilte et betimelig oppfølgingsspørsmål; Det er mindre enn 2.000 jøder bosatt i Norge. Vil antisemittismen forsvinne dersom disse jødene forsvinner? Svaret er sannsynligvis nei.

Antisemittismen har årtusenlange tradisjoner. Den er umenneskelig, urimelig, urettferdig og uforståelig, men den er likevel høyst reell. Og selv om den kan virke uhåndgripelig, må vi ikke gi opp kampen mot den.

Det betyr ikke at vi skal være ukritiske til staten Israel, og det betyr ikke at vi skal se med blidere øyne på andre former for trakassering og rasisme. Rasisme og rasehat rammer flere enn bare jøder. Derfor syns jeg det var flott å få høre om et prosjekt der Kohn besøker skoleklasser sammen med en representant fra det muslimske miljøet i Norge. Sammen forteller de om sine erfaringer, sammen møter de muslimer, jøder og andre som har hatt vonde opplevelser, og sammen bidrar de til dialog, brobygging og bevisstgjøring.

Vi i KrF ønsker å bidra til å bekjempe antisemittisme. Derfor var det en viktig seier for oss å få på plass fem millioner kroner til dette arbeidet i budsjettet for inneværende år. Vi vil fortsette kampen, og jeg setter pris på signalene fra kunnskapsministeren: Hvis prosjektene som disse pengene går til viser seg å gi resultater, så vil det være en sterk søknad for å videreføre bevilgningen i årene som kommer. 

Gå til innlegget

Snever Snoen

Publisert nesten 4 år siden - 1278 visninger

Jan Arild Snoen vil fjerne offentlige tilskudd til kirken. Det vil gjøre samfunnet fattigere, og frata mange mennesker verdifulle arenaer.

Da jeg var en gutt på 10-12 år, gikk alle guttene i klassen på fotballen. Jeg gikk der jeg også, selv om jeg egentlig følte meg litt malplassert og utilpass. Det skortet både på interesse og talent, og etter en sesong som midtbanespiller uten ett eneste mål, innså jeg snart at fotballbanen ikke var min arena.

Men jeg gikk ikke bare på fotballen. Jeg sang også i kor. Kragerø Barnegospel tilhørte frikirken, og var et stort kor på den tiden. Hver tirsdag ettermiddag stilte over 50 barn i skolealder opp til øvelse, mens engasjerte foreldre stilte opp som ledere og musikere.

Jeg var med i koret allerede før jeg var gammel nok til å delta på ordentlig, og satt på pappas bassforsterker og dinglet med beina mens koret sang på gudstjenester, konserter og andre arrangementer.

Jeg tror alle er enige i at idretten trenger og fortjener offentlig støtte. Selv om jeg ikke fant meg til rette på lillegutt-laget til Kragerø IF på begynnelsen av 90-tallet, ser jeg helt klart verdien av det arbeidet som engasjerte ildsjeler legger ned i idrettslagene. Idrett handler ikke bare om folkehelse og fysisk fostring. Det handler også om sosialisering, fellesskap og tilhørighet. Dette er viktig for den enkelte, og uendelig verdifullt for samfunnet. Derfor er det en god investering for samfunnet å bruke noen offentlige midler på idretten.

Akkurat det samme kan man si om aktiviteten i norske menigheter. Menighetene representerer fellesskap og tilhørighet, og tilbyr arenaer som er verdifulle både for barn og voksne. For meg var barnekoret like viktig og verdifullt som lillegutt-laget var for de andre gutta i klassen.

Nå tar Jan Arild Snoen til orde for å fjerne trosopplæringsmidlene og andre statstilskudd til kirken. Han sier til Vårt Land at det å gi penger til trossamfunn over statsbudsjettet er urettferdig for alle som står utenfor, og kaller det en unødvendig offentlig utgift. Det er en underlig tanke som representerer et snevert syn på både trosamfunnene og samfunnet for øvrig. Betyr det at offentlig støtte til idretten er urettferdig for alle som ikke er med i et idrettslag? Og at støtte til operaen er urettferdig for alle som ikke liker opera? Jeg mener at både idrett, kultur og kirke bidrar med så mye positivt til samfunnet, at offentlig støtte er helt naturlig. Det vil være et samfunnsmessig risikoprosjekt å fjerne støtten til trossamfunnene, og dermed ødelegge arenaer som betyr mye for mange.

Det er heller ikke slik at det bare er Den Norske Kirke som mottar tilskudd over statsbudsjettet. Stortinget kan ikke bevilge penger til kirken uten samtidig å gi penger til andre trossamfunn. Det er bra! Det bidrar til at jødiske trossamfunn kan opprettholde sin aktivitet, at muslimske trossamfunn kan skape viktige arenaer for sine medlemmer, og at Kragerø Frikirke tidlig på 90-tallet hadde råd til å kjøpe en bassforsterker og bassgitar.

Snoen mener videre at trosopplæringen i menighetene er spesielt problematisk, og kaller den en "indoktrinering av barn" som man ikke kan bruke offentlige midler på. Han vil altså strupe støtten til menighetene, fordi de gir barna opplæring i religion.

Med slike tanker er virker det underlig at Snoen omtaler seg selv som en liberal samfunnsdebattant. Statlig overstyring av trossamfunn og trosfrihet forbindes vanligvis med helt andre politiske ideologier.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Norge, en fredsnasjon?
13 minutter siden / 191 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Ser du ulven?
29 minutter siden / 9031 visninger
Ove K Lillemoen kommenterte på
To sider av samme lov.
41 minutter siden / 358 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 1 time siden / 358 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 1 time siden / 358 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 2 timer siden / 358 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 2 timer siden / 358 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 2 timer siden / 358 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Gud hade en man, hans namn var Josef
rundt 2 timer siden / 180 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 3 timer siden / 9031 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 3 timer siden / 358 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Tanker om kirketilhørighet
rundt 3 timer siden / 313 visninger
Les flere