Anders Tyvand

Alder: 39
  RSS

Om Anders

Trebarnsfar, ektemann og kommunikasjonsrådgiver. Tidligere stortingsrepresentant for KrF.

Følgere

Kortslutning om lærertetthet

Publisert rundt 3 år siden

I går la SSB fram en rapport som viste at forsøket med 600 ekstra lærerstillinger i ungdomsskolen ikke gir effekt på elevenes læringsutbytte. Kunnskapsministeren konkluderte kjapt med at lærertetthet dermed ikke er viktig. Det er en feilaktig og forhastet konklusjon.

 

 

Jeg ble ikke spesielt overrasket over innholdet i SSB-rapporten. Forskningen forteller oss med tydelighet at økt lærertetthet har størst effekt på læringsutbyttet for de yngste elevene. Derfor har KrF prioritert flere lærere i 1.-4. klasse, og fått gjennomslag for dette i forhandlinger med regjeringspartiene og Venstre.

 

De 600 stillingene i regjeringens fireårige forsøksprosjekt, ble i tillegg kanalisert til ungdomsskoler som i utgangspunktet hadde få lærere og/eller svake resultater. Det betyr at lærertettheten ved disse skolene ble økt til et normalnivå, og man tok sikte på å tette kunnskapshull hos elever som allerede hadde store utfordringer. Målet med KrFs satsing på 1.-4. klasse, er å sette inn innsatsen tidlig. Målet er at alle elever skal få den hjelpen de trenger fra start, slik at det ikke oppstår kunnskapshull som må tettes senere. Dette er nemlig en av de store utfordringene i norsk skole; elever får hjelp for sent, og det er en tung jobb å løfte elever som ikke har fått med seg et skikkelig grunnlag fra de første skoleårene.

 

I tillegg til at forskningen forteller oss at økt lærertetthet er viktigst på småskolen, vet vi også at nok tid med læreren er spesielt viktig for elever som er faglig svake, elever med utenlandsk bakgrunn, og elever som får lite hjelp hjemmefra. De samme gruppene er overrepresentert i både spesialundervisningen og i frafallsstatistikken. Derfor er flere lærere til de yngste elevene et målrettet tiltak for å hjelpe de som trenger det mest.

 

Når KrF likevel ønsker en nasjonal norm for lærertetthet som gjelder for hele grunnskolen, er det først og fremst for ikke å tappe ungdomsskolen for ressurser. Vi kan ikke risikere at skoler og kommuner oppfyller en lærernorm i småskolen ved å flytte lærere ut av ungdomsskolen, og dermed svekke tilbudet til de eldre elevene. Derfor trenger vi en norm som gjelder fra 1. til 10. klasse, men det er blant de yngste elevene vi virkelig må sette inn støtet. Derfor ønsker KrF en grense på maks 16 elever per lærer i 1.-4. klasse, og maks 24 elever i 5.-10. klasse.

 

Gå til innlegget

Det er den draumen…

Publisert rundt 3 år siden

Olav H. Hauges vakre dikt fra 1966 ble nylig kåret til Norges beste dikt gjennom tidene. Drømmen om at hjerter skal åpne seg, og drømmen om å gli inn i en vik vi ikke visste om, berører mange i vår tid.

«Og så må vi be om at Donald Trump ikke blir president, for han vil starte verdenskrig!»

Minstemann mente alvor, og aftenbønnen på sengekanten ble litt annerledes enn den pleier. Femåringen var bekymret, for i barnehagen hadde han hørt at Donald Trump hadde skumle planer hvis han vant valget.

Johannes sovnet til slutt trygt og godt i sengen sin. I dagene som fulgte, poengterte han til stadighet at Donald Trump egentlig er skikkelig, skikkelig snill. Jeg hadde kanskje bommet litt på nyansene da jeg prøvde å berolige ham, men for meg var det viktig å la en fem år gammel gutt slippe å bekymre seg for mye om de politiske forholdene i USA. Jeg ville gjerne at han skulle ha gode drømmer den natten, ikke mareritt.

Jeg er nok ikke den eneste som har bommet litt på nyansene de siste dagene og ukene. Sånn blir det kanskje, når vi har vært vitne til den mest omtalte, skitne og polariserte valgkampen noen gang.

For egen del kjenner jeg ikke først og fremst på frykt etter at Trump vant valget. Men jeg kjenner på en frustrasjon. Det oppleves fortvilende at en mann som snakker så respektløst og nedsettende om kvinner, muslimer, latinamerikanere, homofile og alle som ikke er enige med ham selv, kan heies fram som president i verdens mektigste land. Holdningene han målbærer strider så fundamentalt mot det menneskesynet jeg selv ønsker å stå for, og det bekymrer meg at budskapet hans kan ha appell til så mange mennesker.

Men vi har alle ulike drømmer. Det var amerikanernes drøm om forandring, som gav Trump valgseieren. Drømmen om å gjøre Amerika «great again», drømmen om en mur mot Mexico, og drømmen om å hindre muslimer tilgang til landet, har åpenbart truffet en nerve i det amerikanske folket.

Det var en annen amerikaner som også fortalte folket om sin drøm. I 1963 – tre år før Olav H. Hauge ga ut sitt dikt her hjemme i Norge – holdt Martin Luther King den berømte talen ved Lincolnmonumentet i Washington. Han drømte om likhet på tvers av etniske skillelinjer. Han drømte om likeverd. Han drømte om frihet, og om fredelig sameksistens mellom mennesker. Også dette traff en nerve i det amerikanske folket.

Det er mange som har forsøkt å forklare Trumps valgseier. Mistillit til myndighetene og mangel på jobber er en av forklaringene. Frykten for islamistisk ekstremisme – og dermed muslimer generelt – er en annen. Kanskje var det drømmen om et bedre samfunn som ledet amerikanerne til å velge republikanernes stemmeseddel på valgdagen. Kanskje var det noe helt annet.

Vi har alle ulike drømmer. Min drøm for fremtiden, bygger på andre verdier enn de Trump har vært talsmann for i valgkampen. Jeg vil tviholde på at mennesket har en ukrenkelig verdi, uavhengig av seksuell legning, etnisitet, nasjonalitet eller religion. Jeg vil beholde troen på et samfunn der vi kan unngå murer mellom land og nasjoner. Og jeg vil våge å drømme om et samfunn der nestekjærlighet og solidaritet får større plass enn i dag – ikke mindre.

Så jeg kjenner på en frustrasjon. Donald Trump forstyrrer drømmen min. Jeg er redd for at den gode drømmen skal bli til et mareritt. Men jeg håper vi får oppleve at noe vidunderlig skal skje; at hjerter skal åpne seg, og at vi «ei morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um».

 

Gå til innlegget

Skolen trenger et verdiløft

Publisert rundt 3 år siden

For ti år siden ble Kunnskapsløftet innført i den norske skolen. Nå er det på tide med et verdiløft!

Barn skal lære mye i løpet av skoleårene. De skal knekke lesekoden, lære å regne, lære engelsk, naturfag, historie og mye, mye mer. Vi har satt klare mål for hva elevene skal kunne, og vi bruker stadig mer tid og ressurser på å teste og dokumentere at elevene når de kompetansemålene vi har satt for dem. Og det er viktig at elevene lærer det de skal. Det er avgjørende for at den enkelte skal få realisert sitt potensial og bli i stand til å ta del i samfunnet på en positiv måte, og det er viktig for å dekke samfunnets behov for kompetanse i fremtiden.

Men skolen har et samfunnsoppdrag som er både videre og dypere enn det å gi elevene grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Skolen skal også være en aktiv verdiformidler, sette elevene i stand til å mestre sine egne liv, og legge grunnlaget for at elevene kan bli gode samfunnsborgere og medmennesker. I læreplanens generelle del, er ambisjonen for skolens rolle som verdiformidler tydelig formulert; Samfunnets idealer og verdier må levendegjøres, slik at de blir en virksom kraft i folkets liv.

Men hvilke verdier skal skolen bygge på? Hvilke idealer skal skolen løfte fram i et samfunn som er i stadig endring, og som blir stadig mer flerkulturelt og fler-religiøst? 

Svaret finner vi i skolens formålsparagraf. Dette er en paragraf i Opplæringsloven som blant annet definerer skolens verdigrunnlag, og i 2008 ble alle partiene på Stortinget enige om en ny formålsparagraf. Her slås det fast at opplæringen skal bygge på «grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet – verdier som også kommer til uttrykk i andre religioner og livssyn, og som er forankret i menneskerettighetene».

Verdigrunnlaget utdypes og forklares nærmere i den generelle delen av skolens læreplan. Der står det blant annet at «den kristne tro og tradisjon utgjør en dyp strøm i vår historie – en arv som forener oss som folk på tvers av trosretninger». Videre står det at «oppfostringa skal fremme likestilling mellom kjønn og solidaritet på tvers av grupper og grenser». Det legges vekt på likeverd, et ukrenkelig menneskeverd, tilgivelse, og en åndsfrihet som både omfatter en romslighet overfor andre syn, og mot til å ta personlige standpunkt.  

Dette er et godt utgangspunkt, og et godt verdimessig fundament for skolen. Men vi må være på vakt, slik at disse verdiene ikke kun blir honnørord i overordnede dokumenter. Verdiene må løftes fram og vektlegges i skolehverdagen, og de må gjennomsyre hele skolens virksomhet. Hvis vi mener alvor med at skolen skal formidle verdier og holdninger til elevene, må dette prioriteres og jobbes med kontinuerlig. Da må det også gjenspeiles i hele læreplanverket, som legger føringer for lærernes arbeid.

I et samfunn som er i rask og kontinuerlig endring, blir verdiformidlingen særlig viktig. Når den teknologiske utviklingen gir oss stadig nye muligheter, og samfunnet blir stadig mer mangfoldig, blir fellesverdiene våre både et lim, og et kompass å styre etter.  Skolen er en av de aller viktigste arenaene for å skape forståelse og oppslutning om disse fellesverdier.

Denne høsten har utdanningskomiteen på Stortinget behandlet en stortingsmelding om innholdet i fremtidens skole. KrF fremmer forslag om et verdiløft for skolen. Vi ber regjeringen sikre at verdiene som fremheves i skolens formålsparagraf bedre innlemmes i alle fag og på alle nivåer i skolen. Kunnskapsløftet har gitt resultater, men nå må det videreføres og støttes opp gjennom et verdiløft.

 

Gå til innlegget

Drømmen om kunnskapssamfunnet

Publisert over 3 år siden

Da Erna Solberg ble statsminister i 2013, lovte hun å realisere kunnskapssamfunnet. Da må hun ta inn over seg at kunnskap handler om mer enn studiepoeng, karakterer og internasjonale rankinger.

Målet om å realisere kunnskapssamfunnet kan virke pompøst, og kunnskap var ikke noe fremmedelement i det norske samfunnet før Erna Solberg ble statsminister. Vi har lenge hatt et godt skolesystem, gode utdanningsinstitusjoner og mange gode forskningsmiljøer, og vi har i Norge en svært kompetent voksen befolkning.

Men både regjeringspartiene, KrF og Venstre har vist vilje til å satse på kunnskap. Det er liten tvil om at det har skjedd et taktskifte i utdanningspolitikken med det nye stortingsflertallet. Vi har fått på plass den første langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, vi har gjennomført en strukturreform i universitets- og høgskolesektoren for å heve kvaliteten i norsk utdanning, vi har sett tidenes satsing på etter- og videreutdanning av lærere, økt studiestøtten, bygd flere studentboliger og økt lærlingtilskuddet – for å nevne noe.

KrF har også fått gjennomslag for noen av våre viktigste prioriteringer. Vi har fått øremerket midler til 1800 nye lærerstillinger i 1.-4. klasse. Det er viktig for å sikre lærerne nok tid til de yngste elevene, og gi mulighet til å tilpasse undervisningen etter den enkelte elevens behov. Vi har også fått gjennomslag for å styrke skolehelsetjenesten med øremerkede midler, for å hjelpe barn og unge som opplever ulike utfordringer i hverdagen.

Men selv om det har skjedd mye bra, er det klare forskjeller på regjeringens og KrFs kunnskapspolitikk. Jeg mener vi må legge et bredere kunnskapssyn til grunn enn det regjeringen viser i sine prioriteringer. Hvis vi skal videreutvikle kunnskapssamfunnet, må vi ta inn over oss at kunnskap og kompetanse er mer enn det som skapes på universitetene.

Regjeringen har foreslått å kutte i bevilgningen til folkehøgskolene. Det fikk KrF stoppet. Folkehøgskolene utgjør en viktig del av utdanningssystemet, og for noen blir året på folkehøgskole det viktigste året i livet. Det handler om å utvikle seg som menneske, om å utvikle sosiale ferdigheter, og det handler om å få kunnskap og kompetanse på en annen måte enn i den ordinære skolen. For noen handler det også om å få gnisten tilbake, og bli motivert for videre utdanning i andre skoleslag.

Regjeringen har også ønsket å kutte i bevilgningen til studieforbundene, gjennom en uheldig detaljstyring av deres virksomhet. Også det har KrF fått stoppet. Studieforbundene representerer den opplæringen som foregår i frivillig sektor, og det er liten tvil om at den kompetansen som utvikles i frivilligheten er av stor verdi for å skape gode lokalsamfunn. For mange kan det de lærer gjennom et kurs i en frivillig organisasjon, være minst like verdifullt som det de lærer på et universitet.

Når det gjelder kulturskolene, har det vært helt tyst fra regjeringens side. KrF har fått gjennomslag for å styrke arbeidet med å heve kvaliteten i kulturskolene, men jeg savner kunnskapsministerens ambisjoner for dette skoleslaget.

Og når Stortinget til høsten skal behandle stortingsmeldingen om innholdet i fremtidens skole, tar vi med oss en advarsel fra Utdanningsforbundet. De frykter at regjeringens forslag vil innebære en dreining i retning av mer fokus på basisfagene norsk, engelsk og matte, på bekostning av de praktiske og estetiske fagene, KRLE og samfunnsfag. Dette er fag som er svært viktige i dannelsesaspektet ved skolens samfunnsoppdrag, og som ikke må nedprioriteres.

Skolen har en bred formålsparagraf og et sammensatt samfunnsoppdrag. Kunnskap og kompetanse utvikles ikke bare på universitetene, men også i frivillige organisasjoner, kulturskoler, bibelskoler og folkehøgskoler. Utdanning handler ikke bare om å sikre kompetanse til fremtidens næringsliv, men også å utvikle hele mennesker og gode lokalsamfunn.

Det må statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ta inn over seg, hvis drømmen om kunnskapssamfunnet skal realiseres.

 

Og til slutt: Barnehagen bør ikke bli skole. KrF sa nei til regjeringens forslag om å innføre språknormer, mer kartlegging og krav til læringsutbytte i barnehagene. Barnehagen er en viktig læringsarena, men barna skal få lære på sine egne premisser – gjennom lek og samvær med andre barn og voksne. 

Gå til innlegget

Oss og dem og Aksel Braanen Sterri

Publisert over 3 år siden

Aksel Braanen Sterri mener religiøse har en hang til å dele verden inn i «oss» og «dem». Dette illustrerer han ved å dele verden inn i «oss» og «dem»; De religiøse på den ene siden, og de sekulære på den andre.

 «Dem» er i Sterris univers alle mennesker med en religiøs tro. Det er det overveldende flertallet av jordens befolkning. Det er alle de som har et annet livssyn enn Sterri selv. I et innlegg på Dagbladets debattsider, skriver kommentatoren at religionen er en parasitt på menneskets hjerne. Den utgjør en trussel mot menneskets mulighet til å danne seg sin egen mening, og den står i veien for et liberalt samfunn – et samfunn som riktignok ikke er liberalt nok til at det også har rom for at mennesker tenker annerledes enn Sterri selv. Derfor må religiøse bekjempes.

«Oss» er i Sterris hode de som ikke bekjenner seg til en religion. Det er Sterri selv, og andre mennesker med et ateistisk livssyn. De representerer den frie tanken, moralen og fornuften.

Sterri viser videre til at det er sammenheng mellom religion og terror. Han har åpenbart rett i at mye av den terroren vi ser i verden i dag har religiøse aspekter ved seg, og at mange av gjerningsmennene er religiøse ekstremister. Men når han skriver at det finnes en drøss av handlinger som religiøse mennesker utfører som sekulære aldri ville utført, strekker han strikken lovlig langt, og overvurderer sekularismens fortreffelighet. Et ateistisk livssyn er ingen garanti for at du er et godt menneske og velger å gjøre det gode. Et sekulært styresett er ingen garanti for åpenhet, toleranse og likeverd. Et blikk i historiebøkenes kapitler om Kina og Sovjetunionen illustrerer dette.

Jeg har veldig lite til overs for religiøse mennesker som viser mangel på respekt for annerledes tenkende. Jeg har akkurat like lite til overs for ateister som viser den samme mangelen på respekt. Når Sterri sier i klartekst at religionen ikke bør ha noen plass i samfunnet, er det i mine øyne et like stort overgrep som når en religiøs leder påtvinger andre sitt livssyn. Sterri kritiserer religiøse menneskers inndeling av verden i «oss» og «dem», men ligger godt plassert i den samme grøfta selv. Beskrivelsen av religionens betydning for menneske og samfunn vitner om mangel på både kunnskap, forståelse og respekt. 

Jeg har selv fått en kristen oppdragelse. Det har ikke hindret meg i å tenke selv, og det har ikke hindret meg i å ta selvstendige valg. Jeg gir også mine egne barn en kristen oppdragelse, i den forstand at jeg forteller dem hva jeg tror på – fordi jeg tror det er sant. Jeg har helt klart en verdiagenda overfor dem, og det tror de fleste foreldre har overfor barna sine, uavhengig av tro. Men jeg hindrer dem ikke å tenke selv. Jeg nekter dem ikke å tenke annerledes enn meg. Jeg håper at Sterri og andre ateister også vil gi sine barn muligheten til å tenke og velge selv, også hvis de skulle konkludere annerledes enn opphavet. 

For meg er universet et fantastisk mysterium, og jeg tror vi må erkjenne at mennesker alltid vil tro og tenke ulikt. Ingen har tilgang på fasiten. Noen tror at universet er skapt av en Gud, andre tror det ble til på annet vis. Målet må være å kunne leve sammen i respekt for hverandre på tvers av disse ulikhetene. Både fanatiske religiøse og fanatiske ateister kan gjøre det vanskelig å nå dette målet.

Les også: Hallgeir Reiten: Tid for en mer balansert debatt

Les også: Hallgeirs Reitens svar til Aksel Braanen Sterri

Les også: Alf Gjøsund: Begge lot følelsene overstyre samtalen

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
23 dager siden / 5572 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
21 dager siden / 3745 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
22 dager siden / 1345 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
17 dager siden / 1239 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
8 dager siden / 1206 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
17 dager siden / 1114 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
6 dager siden / 1113 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
7 dager siden / 1101 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere