Anders Tyvand

Alder: 38
  RSS

Om Anders

Trebarnsfar, ektemann og kommunikasjonsrådgiver. Tidligere stortingsrepresentant for KrF.

Følgere

O hellige jul...

Publisert over 2 år siden

Det er ikke så ofte jeg orker å bli skikkelig provosert. Det ble jeg da jeg leste at elevene ved Nylund skole i Stavanger kun fikk lov til å nynne «Deilig er jorden», og at ordet «jul» skulle byttes ut med «vinter» i andre julesanger.

Rektor Frøydis Anthonsen forklarte til Stavanger Aftenblad at enkelte kunne oppleve det som støtende om ordet «jul» inngår. Jeg tror mange fler blir støtt av at en av våre mest kjente og kjære julesanger bannlyses i skolen.

 

I ettertid har rektoren gjort det klart at elevene likevel får synge de tradisjonelle julesangene på juleavslutningen – eller «desembersamlingen», som det nå heter. Det hele skal visstnok ha vært en misforståelse. Jeg håper det er riktig.

 

Det er likevel mange som ønsker seg en slik utvikling i skolen. Det er mange som krever at skolen skal forholde seg fullstendig nøytral til alt som har med kristen tro og tradisjon å gjøre. Noen steder har det blitt problematisk å la barna gå rundt juletre, stadig flere skoler sier nei til skolegudstjenester før jul, og Human-Etisk Forbund mener at julesanger med religiøst innhold ikke bør synges på skolen. De mener at det ikke er skolens oppgave å lære barn slike sanger.  Dessverre er en del skoleledere er så redde for å tråkke noen på tærne, at de villig føyer seg.

 

Jeg mener Human-Etisk Forbund tar feil. Det er skolens oppgave å lære elevene de tradisjonelle julesangene, og det er skolens oppgave å formidle hva den kristne julefeiringen handler om. Skolens formålsparagraf er helt tydelig på at opplæringen skal gi elevene kjennskap til og forståelse av den nasjonale kulturarven. Derfor bommer skoleledere stygt når de går med på å skjule det kristne innholdet i julen.

 

Jeg er enig med statsminister Erna Solberg i at det er en unnlatelsessynd ikke å la elever få delta på skolegudstjenester. Jeg mener også at elevene må få synge «Deilig er jorden» og andre kristne julesanger på inn- og utpust.  Det er en naturlig del av skolens oppdrag å formidle kjennskap til denne delen av vår nasjonale kulturarv.

 

De som krever nøytralitet, stiller også et krav som det er umulig å innfri. For hva er egentlig nøytralt? Er nøytralitet den sekulære humanismen som Human-Etisk Forbund selv står for? Er det nøytralt å kreve at skolens opplæring skal basere seg fullt og helt på fravær av tro?

 

Tror ikke det...
God jul til dere alle!  

 

Gå til innlegget

Er PISA fasiten?

Publisert over 2 år siden

Hvis vi gjør PISA-triumf til et mål i seg selv, risikerer vi å gjøre skolen smal. Vi risikerer å undergrave de kvalitetene ved skolen som har bidratt til å skape et av verdens beste samfunn.

For tre år siden slo kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen alarm, og erklærte at vi har et realfagsproblem; Norske elever presterte litt under gjennomsnittet i matte i PISA-testen. I forrige uke jublet statsråden, fordi norske elever var på verdenstoppen i matte. Den såkalte TIMSS-undersøkelsen viste at norske elever var best i Norden i matematikk, og på åttende plass blant 57 land globalt. Denne uken kom de nye PISA-resultatene, og nå er vi igjen midt på treet – selv om flere piler peker i positiv retning.

Spriket i resultatene fortelles oss først og fremst at standardiserte tester ikke gir et godt og riktig bilde av tilstanden i skolen. Derfor bør vi være forsiktige med legge for mye vekt på disse resultatene, og ikke la internasjonale tester bli førende for utviklingen av norsk skole.

Gode svar.

For å vurdere om skolen er god eller ikke, bør vi starte med skolens formålsparagraf: Skolen skal gi elevene kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og delta i arbeid og fellesskap. De skal lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Opplæringen skal åpne dører mot verden og fremtiden, og gi elevene kulturell innsikt og forankring.

Skolen skal også gi elevene utfordringer som fremmer danning og lærelyst. Opplæringen skal bygge på grunnleggende verdier som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd, tilgivelse og solidaritet.

 Skolens samfunnsoppdrag handler altså ikke bare om lesing og regning. PISA og TIMSS er lite egnet som målestokk for å vurdere hvordan skolen lykkes i å oppfylle sitt oppdrag.

Andre tester viser at Norge har en svært kompetent voksen befolkning. Vi bør ikke se oss blinde på slike tester heller, men de sier kanskje noe om at vi har en skole der elevene lærer å lære, og som legger til rette for videre læring og utvikling.

 Den beste ideen er kanskje å se samfunnet som helhet. Det er preget av høy tillit, med relativt små forskjeller, lav kriminalitet og med velferdsordninger de fleste misunner oss. Norge er mange ganger kåret til verdens beste land å bo i. De som har skapt dette samfunnet, har gått i den norske skolen. Da kan den vel ikke være så verst?

 Hvis vi gjør PISA-triumf til et mål i seg selv, risikerer vi å gjøre skolen smal. Vi risikerer å undergrave de kvalitetene ved skolen som har bidratt til å skape et av verdens beste samfunn. 

Blinker.

Varsellampene blinker intenst. Vi har bygd opp et omfattende testregime i skolen. Vi hører om elever som opplever et så stort prestasjonspress at det går ut over livskvaliteten, og om elever som får beskjed om å pugge før kartleggingsprøver. Vi har i altfor stor grad gjort skolen til en konkurransearena. Regjeringens skolepolitikk handler primært om skjerpede krav til både lærere og elever, og i tillegg har Røe Isaksen foreslått flere eksamener i skolen. Det sa stortingsflertallet heldigvis nei til.

Men det skjer også positive ting i skolepolitikken. Nylig behandlet Stortinget en melding om innholdet i fremtidens skole. Læreplanverket skal fornyes, og alle partier – med unntak av regjeringspartiene – vedtok at det skal gjennomføres en tillitsreform. Lærerne skal få større profesjonelt handlingsrom, og utdanningsmyndighetene får klar beskjed om å gjennomgå omfanget av testing og målstyring.

Det samme flertallet vedtok at kompetansebegrepet skal utvides og omfatte både tenkning, praktiske ferdigheter og sosial og emosjonell læring og utvikling. Flertallet vedtok også at regjeringen må komme med en plan for hvordan de praktisk-estetiske fagene kan styrkes. For skole handler om mer enn matte og naturfag. Det handler om en verdifull bredde av fag og kompetanser.

 

Verdier.

På toppen av dette fikk KrF gjennomslag for at det skal gjennomføres et verdiløft. Verdiene i formålsparagrafen skal løftes fram i læreplanverket, og verdier skal vektlegges på linje med grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning.

Jeg tror summen av dette legger et godt grunnlag for å utvikle skolen videre. Vi skal selvfølgelig glede oss over at Norge gjør det bedre i PISA-testen enn for tre år siden, men vi må samtidig huske at PISA ikke gir et helhetsbilde av norsk skole. Målet må aldri bli å klatre på en internasjonal ranking.


Gå til innlegget

Kortslutning om lærertetthet

Publisert over 2 år siden

I går la SSB fram en rapport som viste at forsøket med 600 ekstra lærerstillinger i ungdomsskolen ikke gir effekt på elevenes læringsutbytte. Kunnskapsministeren konkluderte kjapt med at lærertetthet dermed ikke er viktig. Det er en feilaktig og forhastet konklusjon.

 

 

Jeg ble ikke spesielt overrasket over innholdet i SSB-rapporten. Forskningen forteller oss med tydelighet at økt lærertetthet har størst effekt på læringsutbyttet for de yngste elevene. Derfor har KrF prioritert flere lærere i 1.-4. klasse, og fått gjennomslag for dette i forhandlinger med regjeringspartiene og Venstre.

 

De 600 stillingene i regjeringens fireårige forsøksprosjekt, ble i tillegg kanalisert til ungdomsskoler som i utgangspunktet hadde få lærere og/eller svake resultater. Det betyr at lærertettheten ved disse skolene ble økt til et normalnivå, og man tok sikte på å tette kunnskapshull hos elever som allerede hadde store utfordringer. Målet med KrFs satsing på 1.-4. klasse, er å sette inn innsatsen tidlig. Målet er at alle elever skal få den hjelpen de trenger fra start, slik at det ikke oppstår kunnskapshull som må tettes senere. Dette er nemlig en av de store utfordringene i norsk skole; elever får hjelp for sent, og det er en tung jobb å løfte elever som ikke har fått med seg et skikkelig grunnlag fra de første skoleårene.

 

I tillegg til at forskningen forteller oss at økt lærertetthet er viktigst på småskolen, vet vi også at nok tid med læreren er spesielt viktig for elever som er faglig svake, elever med utenlandsk bakgrunn, og elever som får lite hjelp hjemmefra. De samme gruppene er overrepresentert i både spesialundervisningen og i frafallsstatistikken. Derfor er flere lærere til de yngste elevene et målrettet tiltak for å hjelpe de som trenger det mest.

 

Når KrF likevel ønsker en nasjonal norm for lærertetthet som gjelder for hele grunnskolen, er det først og fremst for ikke å tappe ungdomsskolen for ressurser. Vi kan ikke risikere at skoler og kommuner oppfyller en lærernorm i småskolen ved å flytte lærere ut av ungdomsskolen, og dermed svekke tilbudet til de eldre elevene. Derfor trenger vi en norm som gjelder fra 1. til 10. klasse, men det er blant de yngste elevene vi virkelig må sette inn støtet. Derfor ønsker KrF en grense på maks 16 elever per lærer i 1.-4. klasse, og maks 24 elever i 5.-10. klasse.

 

Gå til innlegget

Det er den draumen…

Publisert over 2 år siden

Olav H. Hauges vakre dikt fra 1966 ble nylig kåret til Norges beste dikt gjennom tidene. Drømmen om at hjerter skal åpne seg, og drømmen om å gli inn i en vik vi ikke visste om, berører mange i vår tid.

«Og så må vi be om at Donald Trump ikke blir president, for han vil starte verdenskrig!»

Minstemann mente alvor, og aftenbønnen på sengekanten ble litt annerledes enn den pleier. Femåringen var bekymret, for i barnehagen hadde han hørt at Donald Trump hadde skumle planer hvis han vant valget.

Johannes sovnet til slutt trygt og godt i sengen sin. I dagene som fulgte, poengterte han til stadighet at Donald Trump egentlig er skikkelig, skikkelig snill. Jeg hadde kanskje bommet litt på nyansene da jeg prøvde å berolige ham, men for meg var det viktig å la en fem år gammel gutt slippe å bekymre seg for mye om de politiske forholdene i USA. Jeg ville gjerne at han skulle ha gode drømmer den natten, ikke mareritt.

Jeg er nok ikke den eneste som har bommet litt på nyansene de siste dagene og ukene. Sånn blir det kanskje, når vi har vært vitne til den mest omtalte, skitne og polariserte valgkampen noen gang.

For egen del kjenner jeg ikke først og fremst på frykt etter at Trump vant valget. Men jeg kjenner på en frustrasjon. Det oppleves fortvilende at en mann som snakker så respektløst og nedsettende om kvinner, muslimer, latinamerikanere, homofile og alle som ikke er enige med ham selv, kan heies fram som president i verdens mektigste land. Holdningene han målbærer strider så fundamentalt mot det menneskesynet jeg selv ønsker å stå for, og det bekymrer meg at budskapet hans kan ha appell til så mange mennesker.

Men vi har alle ulike drømmer. Det var amerikanernes drøm om forandring, som gav Trump valgseieren. Drømmen om å gjøre Amerika «great again», drømmen om en mur mot Mexico, og drømmen om å hindre muslimer tilgang til landet, har åpenbart truffet en nerve i det amerikanske folket.

Det var en annen amerikaner som også fortalte folket om sin drøm. I 1963 – tre år før Olav H. Hauge ga ut sitt dikt her hjemme i Norge – holdt Martin Luther King den berømte talen ved Lincolnmonumentet i Washington. Han drømte om likhet på tvers av etniske skillelinjer. Han drømte om likeverd. Han drømte om frihet, og om fredelig sameksistens mellom mennesker. Også dette traff en nerve i det amerikanske folket.

Det er mange som har forsøkt å forklare Trumps valgseier. Mistillit til myndighetene og mangel på jobber er en av forklaringene. Frykten for islamistisk ekstremisme – og dermed muslimer generelt – er en annen. Kanskje var det drømmen om et bedre samfunn som ledet amerikanerne til å velge republikanernes stemmeseddel på valgdagen. Kanskje var det noe helt annet.

Vi har alle ulike drømmer. Min drøm for fremtiden, bygger på andre verdier enn de Trump har vært talsmann for i valgkampen. Jeg vil tviholde på at mennesket har en ukrenkelig verdi, uavhengig av seksuell legning, etnisitet, nasjonalitet eller religion. Jeg vil beholde troen på et samfunn der vi kan unngå murer mellom land og nasjoner. Og jeg vil våge å drømme om et samfunn der nestekjærlighet og solidaritet får større plass enn i dag – ikke mindre.

Så jeg kjenner på en frustrasjon. Donald Trump forstyrrer drømmen min. Jeg er redd for at den gode drømmen skal bli til et mareritt. Men jeg håper vi får oppleve at noe vidunderlig skal skje; at hjerter skal åpne seg, og at vi «ei morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um».

 

Gå til innlegget

Skolen trenger et verdiløft

Publisert over 2 år siden

For ti år siden ble Kunnskapsløftet innført i den norske skolen. Nå er det på tide med et verdiløft!

Barn skal lære mye i løpet av skoleårene. De skal knekke lesekoden, lære å regne, lære engelsk, naturfag, historie og mye, mye mer. Vi har satt klare mål for hva elevene skal kunne, og vi bruker stadig mer tid og ressurser på å teste og dokumentere at elevene når de kompetansemålene vi har satt for dem. Og det er viktig at elevene lærer det de skal. Det er avgjørende for at den enkelte skal få realisert sitt potensial og bli i stand til å ta del i samfunnet på en positiv måte, og det er viktig for å dekke samfunnets behov for kompetanse i fremtiden.

Men skolen har et samfunnsoppdrag som er både videre og dypere enn det å gi elevene grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Skolen skal også være en aktiv verdiformidler, sette elevene i stand til å mestre sine egne liv, og legge grunnlaget for at elevene kan bli gode samfunnsborgere og medmennesker. I læreplanens generelle del, er ambisjonen for skolens rolle som verdiformidler tydelig formulert; Samfunnets idealer og verdier må levendegjøres, slik at de blir en virksom kraft i folkets liv.

Men hvilke verdier skal skolen bygge på? Hvilke idealer skal skolen løfte fram i et samfunn som er i stadig endring, og som blir stadig mer flerkulturelt og fler-religiøst? 

Svaret finner vi i skolens formålsparagraf. Dette er en paragraf i Opplæringsloven som blant annet definerer skolens verdigrunnlag, og i 2008 ble alle partiene på Stortinget enige om en ny formålsparagraf. Her slås det fast at opplæringen skal bygge på «grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet – verdier som også kommer til uttrykk i andre religioner og livssyn, og som er forankret i menneskerettighetene».

Verdigrunnlaget utdypes og forklares nærmere i den generelle delen av skolens læreplan. Der står det blant annet at «den kristne tro og tradisjon utgjør en dyp strøm i vår historie – en arv som forener oss som folk på tvers av trosretninger». Videre står det at «oppfostringa skal fremme likestilling mellom kjønn og solidaritet på tvers av grupper og grenser». Det legges vekt på likeverd, et ukrenkelig menneskeverd, tilgivelse, og en åndsfrihet som både omfatter en romslighet overfor andre syn, og mot til å ta personlige standpunkt.  

Dette er et godt utgangspunkt, og et godt verdimessig fundament for skolen. Men vi må være på vakt, slik at disse verdiene ikke kun blir honnørord i overordnede dokumenter. Verdiene må løftes fram og vektlegges i skolehverdagen, og de må gjennomsyre hele skolens virksomhet. Hvis vi mener alvor med at skolen skal formidle verdier og holdninger til elevene, må dette prioriteres og jobbes med kontinuerlig. Da må det også gjenspeiles i hele læreplanverket, som legger føringer for lærernes arbeid.

I et samfunn som er i rask og kontinuerlig endring, blir verdiformidlingen særlig viktig. Når den teknologiske utviklingen gir oss stadig nye muligheter, og samfunnet blir stadig mer mangfoldig, blir fellesverdiene våre både et lim, og et kompass å styre etter.  Skolen er en av de aller viktigste arenaene for å skape forståelse og oppslutning om disse fellesverdier.

Denne høsten har utdanningskomiteen på Stortinget behandlet en stortingsmelding om innholdet i fremtidens skole. KrF fremmer forslag om et verdiløft for skolen. Vi ber regjeringen sikre at verdiene som fremheves i skolens formålsparagraf bedre innlemmes i alle fag og på alle nivåer i skolen. Kunnskapsløftet har gitt resultater, men nå må det videreføres og støttes opp gjennom et verdiløft.

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen gutt-syndromet
av
Merete Thomassen
29 dager siden / 2746 visninger
Uten Gud i Guds hus
av
Linn Stalsberg
11 dager siden / 2331 visninger
Den avgjørende barmhjertigheten
av
Ingebjørg Nesheim
10 dager siden / 2235 visninger
KrF svikter den kristne presse
av
Vårt Land
6 dager siden / 2111 visninger
Fløyene på Kirkemøtet
av
Vårt Land
20 dager siden / 2070 visninger
Kirkenes framtid
av
Berit Hustad Nilsen
4 dager siden / 1480 visninger
Unnfallenhet er ikke en dyd
av
Hilde Frafjord Johnson
10 dager siden / 1443 visninger
Når pressen svikter
av
Vårt Land
20 dager siden / 1425 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere