Anders Tyvand

Alder: 38
  RSS

Om Anders

Trebarnsfar, ektemann og kommunikasjonsrådgiver. Tidligere stortingsrepresentant for KrF.

Følgere

Er vi for feige til å diskutere abortloven?

Publisert over 1 år siden - 700 visninger

Kvinnen har rett til å bestemme over sin egen kropp. Men gir det henne også retten til å bestemme over et helt annet liv; det ufødte barnet i magen?

Jeg vet at jeg provoserer og ypper til debatt når jeg stiller spørsmålet så direkte. Det er ikke helt stuerent å stille spørsmål ved abortloven i dagens Norge, og kvinnens rett til selvbestemmelse står så sterkt at det hindrer oss i å diskutere andre aspekter ved abort på en skikkelig måte.

Det er ingen tvil om at abort handler om kvinnen. Ofte handler det om kvinner i en svært sårbar situasjon, som står overfor et svært vanskelig valg. Det er ikke mitt ønske å fordømme den enkelte kvinnes avgjørelse, eller å bagatellisere årsakene til at noen velger å avbryte et svangerskap. Men jeg vil protestere på at abortspørsmålet kun er et kvinnesakspørsmål. For abort handler ikke bare om kvinnen. Det handler om det ufødte barnet i magen – et selvstendig individ med et iboende menneskeverd og en grunnleggende rett til å få leve.   

Det er mitt verdimessige utgangspunkt. Noen vil nok sette det i forbindelse med mitt kristne livssyn, men det er ikke nødvendigvis riktig. Jeg tror at de fleste, uavhengig av tro, vil være enige om at alle mennesker har en grunnleggende rett til å leve. Hvorvidt dette også skal gjelde for det ufødte barnet i magen, kommer an på om man anser fosteret som en del av kvinnekroppen, eller som et selvstendig individ. Hvordan man vurderer det spørsmålet, har ikke nødvendigvis noe med tro å gjøre.

Men slike spørsmål er det knapt rom for å diskutere. Norske politikere nærmer seg abortloven med berøringsangst. Det så vi da spørsmålet om tvilling-abort kom opp i Stortinget tidligere i år. Regjeringen var ikke villig til å foreta noe annet enn en juridisk vurdering ut ifra gjeldende lovverk. En etisk og verdimessig vurdering – som kunne innebære at loven måtte endres – var ikke Erna Solberg og hennes mannskap villige til å være med på.

Kun unntaksvis våkner politikerne. Tidligere helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) reagerte kraftig da Rikshospitalet i 2012 varslet helsetilsynet om at kjønnsselektiv abort ble praktisert i indiske og pakistanske miljøer i Norge. Men reaksjonen kom fordi kjønnsseleksjon har et likestillingsaspekt ved seg. Gutter og jenter må jo ha lik rett til å leve. Men hvis det å få leve er en grunnleggende rettighet, så må den vel gjelde for alle? Da blir vel abort i seg selv problematisk – enten den er selektiv eller ikke? Og hvis det er seleksjonen i seg selv man reagerer på, så er vel seleksjon på bakgrunn av antall kromosomer like problematisk som seleksjon på bakgrunn av kjønn?   

Dette er spørsmål samfunnet må våge å ta på alvor. Og når jeg drister meg til å stille spørsmål ved dagens abortlov, blir det naturligvis forventet at jeg også har de gode svarene. Jeg bør kunne komme opp med et bedre alternativ. Sannheten er at jeg syns det er vanskelig.

Abortpolitikken er et felt fullt av dilemmaer. Hvis jeg hadde blitt plassert i stolen hos Fredrik Solvang på Dagsnytt 18, ville han klart å stille meg til veggs før åpningsvignetten var ferdigspilt. For det er dilemmaer uansett hvilke løsninger vi velger. Det å nekte alle former for abort, vil både være problematisk i seg selv og bidra til å sette liv og helse i fare. Og det gamle systemet med abortnemder, har også sine åpenbare svakheter.

Men jeg har heller ikke tro på at jeg – eller partiet jeg representerer for den saks skyld – skal klare å finne alle de gode svarene på egenhånd. Det jeg derimot tror, er at vi kanskje kunne klart å finne bedre løsninger hvis vi våget å ta en skikkelig debatt om abort i samfunnet vårt, uten å gå i skyttergravene, og uten berøringsangst for de etiske dilemmaene.   

Jeg skulle ønske at samfunnets intellektuelle, kultureliten, politikerne, rikssynserne og kommentatorene ville bli med på en slik debatt. Det mener jeg vi trenger. 

 

Gå til innlegget

Så var det K-en igjen…

Publisert over 1 år siden - 451 visninger

Arbeiderpartiets motstand mot K-en i KRLE er gammelt nytt, men nå vil Anniken Huitfeldt også redusere kristendommens plass i faget. Det vil hun fordi kirken nå er skilt fra staten. Det vitner om manglende forståelse for hva KRLE-faget er og skal være.

KRLE er ikke kirkens fag. Det er lenge siden skolen hadde ansvar for tros- og dåpsopplæringen, og religionsfaget i skolen er nå et kunnskapsbasert orienteringsfag uten noen form for forkynnelse.

Grunnen til at kristendommen har en sentral plass i faget, handler ikke om forholdet mellom kirke og stat. Det handler om at kristendommen er en sentral del av vår kulturarv, og at kunnskap om kristendom er en viktig nøkkel til å forstå det norske samfunnet, vår kultur og vår historie. Det endret seg ikke 1. januar 2017, selv om kirken da ble et eget rettssubjekt utenfor staten.  

Men Huitfeldt kommer også med andre argumenter. Hun viser blant annet til at det gamle KRL-faget fikk kritikk fra menneskerettighetsdomstolen. Jeg forstår ikke helt relevansen. For det første var det ikke navnet som førte til at Norge fikk kritikk for KRL-faget. For det andre, står det tydelig i dommen at det ikke er noe i veien for å vie mer tid til kristendom enn til andre religioner i faget. Dermed er det ingen grunn til å hevde at dagens KRLE-fag er problematisk i forhold til menneskerettighetene.

Et siste argument Huitfeldt trekker fram, er at Stortinget legger for detaljerte føringer når vi sier at kristendommen skal utgjøre minst 55 % av KRLE-faget. Men Stortinget sier ikke det. I stortingsvedtaket står det bare at kristendommen skal utgjøre om lag halve faget.

Så er det en ærlig sak at Huitfeldt vil redusere andelen kristendom, men det er faktisk nye toner fra Arbeiderpartiet. Da regjeringen Stoltenberg fjernet K-en og endret fagets navn fra KRL til RLE, endret de ikke innholdet i faget. Og selv om de fjernet bestemmelsen om minst 55 % kristendom, var daværende statsråd Bård Vegar Solhjell tydelig på at det uansett ville være behov for å bruke like mye tid på kristendom som før. Kompetansemålene ble nemlig ikke endret. Elevene skulle jo fortsatt lære det samme.

Kompetansemålene ble heller ikke endret da RLE skiftet navn til KRLE i 2014.

For å si det enkelt; Innholdet i faget har ikke blitt endret – verken da KRL ble til RLE, eller da RLE ble til KRLE – og intensjonen har hele tiden vært at kristendommen skulle utgjøre om lag halve faget.

Da er det bare ett argument som gjenstår; Det var symbolpolitikk av KrF å forhandle K-en inn igjen. Mulig det. Det var nok mange som opplevede som en ganske symboltung handling da Arbeiderpartiet fjernet K-en også. Og jeg merker meg at denne symbolpolitikken igjen har blitt en kampsak for Anniken Huitfeldt, AUF og store deler av Arbeiderpartiet.

 

Gå til innlegget

Høyre svikter i verdispørsmål

Publisert nesten 2 år siden - 1070 visninger

Torbjørn Røe Isaksen mener Arbeiderpartiet ikke forstår KrF, og hevder at Høyre ikke har vært mer konservative på 20 år. Mitt inntrykk, er at verdikonservative Høyre-politikere går på stadig nye nederlag i eget parti.

Jeg forstår godt at Røe Isaksen vil advare KrF mot å åpne for samarbeid med Arbeiderpartiet. Han ønsker et fortsatt ikke-sosialistisk samarbeid, og det er nok av forslag i Aps programutkast som går i motsatt retning av det KrF ønsker.

Røe Isaksen er også en av de Høyre-politikerne som viser stor forståelse og respekt for KrFs verdiforankring. Men i hans eget parti, taper de verdikonservative terreng.

Det skjedde på partiets landsmøte i 2013.  Da gjaldt det selektiv abort. Mange partitopper mente at Høyre fremdeles skulle gå inn for å fjerne paragrafen i abortloven som gjør det mulig å velge abort senere i svangerskapet dersom det ufødte barnet for eksempel har Downs syndrom. De verdikonservative tapte, og nå er det ikke lenger Høyre-politikk å sikre samme livsvern i loven for alle ufødte barn.

Det skjedde i spørsmålet om tvilling-abort. Selv om mange tillitsvalgte i partiet er kritiske til denne praksisen, stemte Høyres stortingsgruppe for at dette skal være tillatt i Norge. Det vil bidra til ytterligere sortering av ufødt liv.

Og snart kan det skje igjen. Høyres programkomite er delt på midten i spørsmålet om eggdonasjon, og det blåser opp til debatt på landsmøtet i mars. Noen legger likestillingsperspektivet til grunn, og argumenterer med at det ikke er noen prinsipiell forskjell på sæddonasjon og eggdonasjon. Andre velger barnets perspektiv, og mener at barn må kunne være sikre på at den som har født barnet, faktisk er den biologiske og genetiske moren. Samtidig pekes det på helsemessig risiko for den som donerer egg til en annen kvinne, og mange frykter at eggdonasjon vil åpne for surrogati. Jeg heier på de verdikonservative, men frykter at det vil bli vanskelig for dem å nå igjennom i dagens Høyre.

Vi ser også holdningsendringer i Høyre innen familiepolitikken. Røe Isaksen forsvarer selv barnetrygden, men sterke krefter i programkomiteen vil skrote den til fordel for gratis barnehage og SFO. Man må spørre seg om hvor det blir av valgfriheten for barnefamiliene, når velferdsordningene skal innrettes med et mål om å styre alle barn inn i barnehagen.

Jeg tror oppsummeringen må bli at KrF har verdimessige konfliktlinjer mot både Arbeiderpartiet og Høyre. Derfor er det behov for at KrF har en hånd på rattet i politikken, enten det er Erna eller Jonas som blir statsminister. Og derfor bør verdikonservative Høyre-velgere spørre seg selv hvor mange kameler de er villige til å svelge, før de vurderer å bytte fra blå til gul stemmeseddel ved neste valg.  

 

Gå til innlegget

Tusen nye lærere - og flere skal det bli!

Publisert nesten 2 år siden - 548 visninger

KrFs satsing på flere lærere til de yngste elevene har så langt ført til om lag tusen flere lærerstillinger i 1.-4. klasse. Det kaller SV-leder Audun Lysbakken en fiasko.

Ordene falt i Stortingets spørretime i forrige uke. Bakgrunnen var en sak i VG, der avisen hadde gjennomgått statistikken fra Grunnskolens Informasjonssystem. Den viste at det har vært en stor økning i elevtallet i norsk skole de siste årene, og at antallet nye lærere ikke har holdt tritt med elev-økningen. Dermed har lærertettheten i grunnskolen samlet sett gått ned.

 

Samtidig viser tallene at det har blitt 986 nye lærerstillinger i 1.-4. klasse. I rapporten fremgår det at dette er et resultat av satsingen på flere lærere til de yngste elevene – en satsing KrF har forhandlet inn i statsbudsjettet. Og selv om antallet elever har økt mest i 1.-4. klasse, har gruppestørrelsen på småskoletrinnet likevel gått ned. Det gjorde den ikke da SV selv satt med kunnskapsministeren.

 

Jeg deler fullt ut Lysbakkens bekymring for at lærertettheten i grunnskolen generelt går ned. Nok lærere i skolen er avgjørende for å kunne gi den enkelte elev den hjelpen og oppfølgingen som trengs. Hvis klassene blir for store, strekker ikke tiden til.

 

Det er kommunene som har ansvar for å ansette tilstrekkelig antall lærere i skolen. Når elevtallet går opp, øker også de frie midlene til kommunene. Mange kommuner ser dessverre ut til å ha brukt disse pengene på andre formål.

 

Men de pengene KrF forhandlet inn i statsbudsjettet, og som Lysbakken mener har vært en fiasko, kan ikke brukes på annet enn å ansette flere lærere. I motsetning til hva SV gjorde da de selv satset på lærertetthet i 2009, har vi nemlig valgt å øremerke tilskuddet. Inkludert gjennomslaget i budsjettforhandlingene for 2017, som enda ikke kommer til syne i statistikken, har vi i løpet av perioden gitt kommunene nesten 1,3 milliarder kroner i øremerkede midler til flere lærere i 1.-4. klasse. Det utgjør ca. 1.800 stillinger, og nesten tusen av disse er allerede på plass. Derfor er det en drøy påstand at samarbeidspartienes satsing på økt lærertetthet har vært en fiasko, men både Stortinget og kommunene må være villige til å prioritere skolen hvis vi skal nå målet om færre elever per lærer. 

 

Vi kan aldri forsikre oss hundre prosent mot at kommunene velger å bruke de frie midlene på andre formål enn skole. Eneste mulighet, er å innføre en nasjonal norm for lærertetthet. Der har KrF og SV felles sak, og KrFs forslag om å innføre en slik norm, ligger nå til behandling i Stortinget. 

 

Gå til innlegget

O hellige jul...

Publisert rundt 2 år siden - 1612 visninger

Det er ikke så ofte jeg orker å bli skikkelig provosert. Det ble jeg da jeg leste at elevene ved Nylund skole i Stavanger kun fikk lov til å nynne «Deilig er jorden», og at ordet «jul» skulle byttes ut med «vinter» i andre julesanger.

Rektor Frøydis Anthonsen forklarte til Stavanger Aftenblad at enkelte kunne oppleve det som støtende om ordet «jul» inngår. Jeg tror mange fler blir støtt av at en av våre mest kjente og kjære julesanger bannlyses i skolen.

 

I ettertid har rektoren gjort det klart at elevene likevel får synge de tradisjonelle julesangene på juleavslutningen – eller «desembersamlingen», som det nå heter. Det hele skal visstnok ha vært en misforståelse. Jeg håper det er riktig.

 

Det er likevel mange som ønsker seg en slik utvikling i skolen. Det er mange som krever at skolen skal forholde seg fullstendig nøytral til alt som har med kristen tro og tradisjon å gjøre. Noen steder har det blitt problematisk å la barna gå rundt juletre, stadig flere skoler sier nei til skolegudstjenester før jul, og Human-Etisk Forbund mener at julesanger med religiøst innhold ikke bør synges på skolen. De mener at det ikke er skolens oppgave å lære barn slike sanger.  Dessverre er en del skoleledere er så redde for å tråkke noen på tærne, at de villig føyer seg.

 

Jeg mener Human-Etisk Forbund tar feil. Det er skolens oppgave å lære elevene de tradisjonelle julesangene, og det er skolens oppgave å formidle hva den kristne julefeiringen handler om. Skolens formålsparagraf er helt tydelig på at opplæringen skal gi elevene kjennskap til og forståelse av den nasjonale kulturarven. Derfor bommer skoleledere stygt når de går med på å skjule det kristne innholdet i julen.

 

Jeg er enig med statsminister Erna Solberg i at det er en unnlatelsessynd ikke å la elever få delta på skolegudstjenester. Jeg mener også at elevene må få synge «Deilig er jorden» og andre kristne julesanger på inn- og utpust.  Det er en naturlig del av skolens oppdrag å formidle kjennskap til denne delen av vår nasjonale kulturarv.

 

De som krever nøytralitet, stiller også et krav som det er umulig å innfri. For hva er egentlig nøytralt? Er nøytralitet den sekulære humanismen som Human-Etisk Forbund selv står for? Er det nøytralt å kreve at skolens opplæring skal basere seg fullt og helt på fravær av tro?

 

Tror ikke det...
God jul til dere alle!  

 

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77407 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 43450 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34841 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27801 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22442 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22150 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20053 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19055 visninger

Lesetips

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
1 dag siden / 161 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
2 dager siden / 359 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
2 dager siden / 136 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
2 dager siden / 123 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
3 dager siden / 178 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
3 dager siden / 232 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
4 dager siden / 273 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
4 dager siden / 161 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
4 dager siden / 113 visninger
Les flere

Siste innlegg

Les flere