Anders Tyvand

Alder: 38
  RSS

Om Anders

Trebarnsfar og ektemann. Forhenværende stortingsrepresentant for KrF, journalist og kommunikasjonsrådgiver.

Følgere

Lystmordere og barnedrap i VG

Publisert nesten 8 år siden - 5 visninger

I mai tok VG for barnedrap som tema i en omfattende artikkelserie. Gamle drapssaker med uskyldige barn som ofre ble hentet fram igjen, de samme barnebildene ble trykt på nytt, og historiene om de tragiske familieskjebnene ble nok en gang fortalt. Dette førte til at mange av oss opplevde et ubehag hver dag i en periode mens vi leste VG - men det førte også til at flere stortingspolitikere kom på banen med konkrete forslag for å styrke barns rettssikkerhet.

Nå er VG i gang med en ny artikkelserie. Denne gangen handler det om lystmordere – mennesker som dreper uten noe annet motiv enn at de har lyst til å ta liv. Et journalistisk trekløver er ansvarlige for serien, og igjen blir vi konfrontert med vonde saker og triste tragedier som ligger bak oss i tid.  

Hva er det VG vil oppnå denne gangen? Er dette politikk? Er de ute etter å sette et samfunnsproblem på dagsorden?

Eller kan det handle om noe annet? Resirkulerer VG historier om menneskeskjebner og tragiske hendelser for å få overskrifter som får oss til å stoppe opp og klikke oss inn på sakene? Bruker de ofre for blind vold som et virkemiddel i en kommersiell kamp om lesere og annonsekroner?

Gå til innlegget

OK å klassedele velgerne?

Publisert nesten 8 år siden - 421 visninger

Svenske Centerpartiet må i dag tåle kritikk i både norske og svenske medier etter at de har ”klassedelt” velgerne sine. De har sendt ut tre versjoner av den samme brosjyren tilpasset mottakernes utdanning, lønnsnivå og sosiale status. Er dette godt kommunikasjonshåndverk, eller kynisk klasseinndeling av velgere?

VG har brakt denne nyheten til torgs her hjemme. De siterer Aftonbladet, som har snakket med flere velgere som tar avstand fra denne strategien. Alle må behandles likt, uansett forutsetninger.

Jeg jobber selv med PR og kommunikasjon, og jeg stusser litt over at dette i det hele tatt blir lagt merke til. Jeg bistår til daglig flere norske bedrifter og organisasjoner i deres kommunikasjon med omgivelsene, og et av de mest grunnleggende prinsippene er å tilpasse budskapet og kommunikasjonsformen til målgruppen og mottakerne. Man må snakke på en annen måte til tenåringer enn til pensjonister, og man må ta innover seg at menn og kvinner har ulike interesser. Man må tenke over at folk som bor på landet er opptatt av litt andre ting enn folk i byene, og at sørlendinger og nordlendinger noen ganger tenker litt ulikt. Skal man lykkes med å nå fram med et politisk budskap, kan det også være fornuftig å ta hensyn til om mottakeren er en villabeboer med høy utdannelse og høy lønn, eller en lavtlønnet blokkbeboer uten utdannelse.

Det er dette svenske Centerpartiet nå har gjort. De har jobbet profesjonelt med å tilpasse kommunikasjonen til målgruppene, selv om det politiske innholdet i brosjyrene er det samme. Hvorfor reagerer noen så sterkt på dette? Grunner det i en generell manglende bevissthet rundt hvordan bedrifter og organisasjoner jobber med kommunikasjon? Er det verre at politiske partier jobber med kommunikasjon på denne måten enn at kommersielle næringslivsaktører gjør det? Er det stigmatiserende å dele inn målgruppen etter utdannelse og inntekt? Eller er det den tydelige erkjennelsen av at det eksisterer slike forskjeller i samfunnet som gjør det så ubehagelig? Kanskje dette først fikk en stigmatiserende effekt i det øyeblikket Aftonbladet og VG valgte å presentere saken slik de gjorde - vel tilpasset et svensk folk i valgkampmodus og et tabloidelskende nabofolk i vest? 

Gå til innlegget

Fredriksen og barnevernet

Publisert nesten 8 år siden - 304 visninger

Vet du hva som er likheten mellom John Fredriksen og en privat barnevernsinstitusjon? Begge trenger stabile rammevilkår!

John Fredriksen fremstår i manges øyne som arrogant når han varsler ytterligere utflagging og uttaler at Norge gjør ham syk. Det vekker avsky når en mann med så mye midler ikke ønsker å bidra til fellesskapet.

Dette har også fått SVs Inga Marte Thorkildsen til å reagere. Kravet om å fjerne formueskatten ville i følge henne føre til at 27 av landets 34 milliardærer ville blitt nullskatteytere. Man trenger ikke å være sosialist for å være enig i at det er urimelig. Thorkildsen uttaler til E24 i dag at Norge ikke har bruk for mennesker som ikke ønsker å bidra, og hun beskriver Fredriksen som patetisk og ynkelig.

Likevel kan det kanskje være fornuftig å høre å på hva Fredriksen egentlig sier, og se på hvorfor han og andre store eiere ønsker å flagge ut. Norge ble riktignok kåret til et av verdens mest næringsvennlige land av Verdensbanken tidligere i år, men vi har fremdeles mye å gå på. Uforutsigbare rammevilkår er noe av det verste næringslivsledere kan tenke seg, og man trenger ikke å være skipsreder eller blant verdens 100 rikeste menn for å kjenne på den frustrasjonen. Aktører i helsevesenet er et godt eksempel. Det er umulig å vite fra år til år hvilke tjenester det offentlige vil etterspørre fra private tilbydere. Det gjør det vanskelig å tenke langsiktig, og vanskelig å bygge opp solid fagkompetanse. Det å satse på spesialisttjenester blir en risikosport, for kanskje vil man ikke ha noen å tilby disse tjenestene til ett eller to år fram i tid.

Et annet eksempel er private barnevernsinstitusjoner og private barnehager. De lever i en virkelighet der rammevilkårene hele tiden endres. Det er umulig å vite om det er det varierende behovet for tjenestene deres eller de rødgrønne prinsippene om offentlig eierskap som vil bli styrende for rammevilkårene i månedene og årene fremover.

Det er ikke mange likheter mellom John Fredriksen og en privat barnevernsinstitusjon. Noe av det Fredriksen sier er likevel relevant for begge - og for mange andre aktører i næringslivet. Vi trenger stabile, forutsigbare rammevilkår for at folk skal kunne utvikle og drive næringsvirksomhet, tjene penger og skape arbeidsplasser. På den måten kan de skape noe og bidra til fellesskapet – slik Inga Marte Thorkildsen mener at man skal.

(Jeg vil forresten minne om KrFs glimrende skattepolitikk som innebærer reduskjon av formuebeskatning av arbeidende kapital. Det innebærer at milliardærer og andre som har penger på bok må skatte av sin formue, men at de midlene som bidrar til å skape arbeidsplasser ikke skattlegges. En entreprenør skal kunne eie en gravemaskin uten å betale formueskatt av den…)  

Gå til innlegget

Selvmål til team Hansen?

Publisert nesten 8 år siden - 511 visninger

Inger Lise Hansen har de siste månedene kjempet en hard kamp for å modernisere KrF. Kampen må ha kostet både svette og tårer, men hun har lykkes med å score flere mål i kampen mot de konservative kreftene i partiet. Nå har David Hansen – Inger Lises ektemann, bystyremedlem i Oslo, tidligere rådgiver i Bondevik-regjeringen og tidligere leder av KrFU – også kastet seg inn i kampen. Resultatet ble selvmål.

Man kan være enig eller uenig i Inger Lise Hansens kritikk av og reformtanker for eget parti. Kanskje har hun rett i at en modernisering og liberalisering er det som må til for å vinne de store velgermassene tilbake. Spørsmålet er bare om den strategien som er valgt er den rette, eller om høylytte protestrop, interne oppgjør i avisspaltene og verbale knyttnever snarere har ført til en uheldig polarisering i egne rekker.

Det er liten tvil om at Inger Lise og David Hansen står for en noe annerledes politikk enn partileder Dagfinn Høybråten. Samtidig er det viktig å huske at Inger Lises meninger har blitt gjengitt i tabloide ordelag i pressen. Man har vært ute etter å tydeliggjøre forskjellene i størst mulig grad. Selv om nestlederen tar til orde for endring, står hun fremdeles fast på partiets grunnverdier og politiske plattform (selv om noen vil mene at ønsket om å fjerne bekjennelsesparagrafen er å rokke ved dette grunnlaget). Forskjellene er ikke alltid så store, men ekteparet Hansen gjør selv alt de kan for å få kløfta mellom dem selv på den ene siden og Dagfinn Høybråten på den andre til å fremstå som en avgrunn. Hensikten er kanskje å svekke en partileder de er uenig med. Resultatet er utvilsomt at de gjør seg selv kontroversielle.

Det er ikke noe nytt at sentrale tillitsvalgte i partiet ønsker en noe annen retning enn partilederen. David Hansen nevner selv i sitt innlegg i Vårt Land at partiet fremstod annerledes under Bondevik og Svarstad Haugland enn det gjør i dag. Partiet levde med ulike syn også den gang, men vi så lite av den type konflikter som vi nå ser mellom Hansen og Høybråten. Jeg tror årsaken er at man den gang valgte en noe mer elegant strategi for å påvirke medlemmer og få gjennomslag for sitt syn.

Det er grunn til å beundre Inger Lise Hansen for hennes mot, men det er ett faresignal hun må ta alvorlig. Svært mange KrF-ere opplever nå å få spørsmålet om hvorvidt de er enige eller uenige med Inger Lise Hansen. Hun alene utgjør skillepunktet i partiet. Mens Bondevik var kjent for å være en brobygger, bygger Inger Lise Hansen tilsynelatende bare midtrabatter. På den måten kan hun vanskelig bli en samlende lederfigur i KrF – en lederfigur jeg tror partiet ville hatt godt av!

Jeg er langt på vei enig med Inger Lise Hansen politisk, men helt uenig i den strategien hun og David har valgt for å fremme sitt syn. Den type karakteristikker som David Hansen serverer av både partifeller og politiske motstandere er ikke heldig for partiet. De bidrar ikke til å styrke hans sak internt, de bidrar ikke til å styrke KrFs posisjon i samfunnet, men de fører derimot til at det blir vanskeligere for Inger Lise å bli en samlende lederskikkelse i partiet. Dette var dermed et selvmål for dem som ønsker at David og Inger Lises linje skal bli gjeldende politikk i KrF i fremtiden. 

Gå til innlegget

Er menneskeverdet gammeldags?

Publisert rundt 8 år siden - 1113 visninger

Neste uke vises for første gang en abortkampanje på britisk fjernsyn. Mens avsenderen, som er en stor privat britisk helseinstitusjon, mener dette er seksualopplysning og helseinformasjon, mener kritikerne at reklamen er et virkemiddel for å lokke til seg kunder. Omtrent samtidig har det vakt oppsikt her hjemme at  hjemme at KrF ønsker å gi unge voksne gratis prevensjon for å få ned aborttallene. Det er duket for en ny abortdebatt – og la oss krysse fingrene for at den denne gangen blir mer fruktbar og konstruktiv enn tidligere.

Abort er utvilsomt et tema som setter sterke følelser i sving. Motstanderleiren mener debatten handler om menneskeverd, likeverd og hvorvidt man har rett til bevisst å avslutte et ufødt liv. Aborttilhengerne mener debatten dreier seg om kvinnekamp, likestilling og kvinnens rett til å bestemme over sin egen kropp. Som så ofte når det er sterke følelser involvert, ender man opp med en debatt som er sterkt polarisert, der partene får mer avsky enn forståelse for hverandres meninger.

Jeg har mange ganger forsøkt å forstå aborttilhengernes synspunkter. Jeg har lyttet til argumentene deres, og jeg har forsøkt å forstå det verdisynet som ligger til grunn for synspunktene. Til en viss grad har jeg lykkes. Rent logisk gir det nemlig en viss mening; Kvinnens mulighet til å avslutte et svangerskap gir henne en mulighet til å bestemme at kroppen hennes likevel ikke skal bære fram et barn.  Det gjør henne mer likestilt med mannen når det gjelder muligheten til å planlegge og prioritere karriere. Dette vil igjen kunne føre til større likhet mellom kvinners og menns lønnsnivå. Alt dette kan synse vel og bra, men det går etter min mening på bekostning av noe som stikker langt dypere. Menneskeverdet, og retten til å få leve.

Mange diskuterer når menneskelivet får sin verdi, og mange vil hevde at fosteret inntil det stadiet hvor abort ikke lenger er tillatt, er en del av morens kropp. For meg er det ubegripelig. Enkelte kvinner har blitt provosert over at jeg som mann i det hele tatt engasjerer meg i abortspørsmålet, fordi dette er en sak som gjelder kvinnene og deres selvbestemmelsesrett. For meg er det uforståelig. I Norge blir det i dag abortert fosteret som har kommet så langt i sin utvikling at kroppen, med føtter og hender, fingrer og tær langt på vei er ferdig utviklet. Denne kroppen er ikke moren sin. Den tilhører et nytt, selvstendig individ med sitt eget menneskeverd og sin egen rett til å leve. Satt opp mot kvinnesak, likestilling og lønnskamp, er det for meg ganske enkelt å vite hvilket hensyn som bør veie tyngst. Et annet aspekt er naturligvis veien mot et sorteringssamfunn, der vi ikke lenger har plass til barn med Downs syndrom eller andre avvik fra normalen. Vi fratar dem menneskeverdet. Det er ikke verdt bryet å la dem leve opp.

Noe annet jeg ikke forstår, er det jeg nærmest vil kalle en glorifisering av abort blant enkelte aborttilhengere. Det virker som man i kampen for å sikre kvinnens rettigheter, nærmest ser på abort som noe fint og positivt. Det kan det umulig være. Vi vet at mange som får utført aborter får problemer i etterkant.  Vi vet at mange av de som får utført aborter gjør det fordi de føler seg presset til det av barnefaren.  Vi vet at noen angrer i ettertid. Jeg har aldri hørt om noen som har angret på at de IKKE tok abort.

Jeg håper ikke at jeg bidrar til polarisering og stigmatisering gjennom dette innlegget. Det er viktig å forsøke å forstå hverandres synspunkter. Noe jeg håper alle kan være enige om, er at det bør være et mål å redusere antallet aborter. Vi trenger en økt satsing på forebyggende og holdningsskapende arbeid, og vi må skape rammer som gjør det mulig for fortvilte mødre å se alternative løsninger. Jeg syns derfor det er flott at KrF er tydelige på at de nekter å gi opp denne kampen, og at de kommer kreative forslag om hvordan aborttallene kan reduseres - enten det innebærer gratis kondomer eller økte utbetalinger til foreldre uten opptjente permisjonsrettigheter.

Til slutt vil jeg si at jeg vet at jeg har synspunkter som for enkelte kan virke provoserende, og at jeg har synspunkter som for mange kan virke både bakstreverske og gammeldagse. Men hvis det er gammeldags å ville kjemte for menneskeverd, likeverd og retten til å leve, så er jeg stolt av å være gammeldags!

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Roald Øye kommenterte på
Et jødisk hamskifte i USA.
18 minutter siden / 627 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
30 minutter siden / 11559 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
42 minutter siden / 11559 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 1 time siden / 12960 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
rundt 1 time siden / 2364 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
rundt 1 time siden / 2364 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
rundt 2 timer siden / 2364 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
rundt 3 timer siden / 2364 visninger
Les flere