Anders Tyvand

Alder: 38
  RSS

Om Anders

Trebarnsfar, ektemann og kommunikasjonsrådgiver. Tidligere stortingsrepresentant for KrF.

Følgere

Kristi kropp?

Publisert over 8 år siden - 761 visninger

Utprøvelsen av ny liturgi i Fredrikstad domkirke har fått Sverre Skaarberg til å reagere. Han er formann i menighetsrådet, og irettesatte presten da han delte ut ”kristi kropp” under nattverden, forteller vl.no.

Jeg ville også reagert på å få utdelt kristi kropp ved nattverdsbordet. Skaarberg begrunner sin reaksjon blant annet med at ordet kropp har en snevrere definisjon i ordboka enn ordet legeme, og at det ikke omfatter hode, armer og ben. Det er et godt argument, men for meg er det andre ting som er enda viktigere.

Kirken står for tradisjoner. Gjenkjennelse, tradisjon og identifikasjon er viktige elementer i trosutøvelsen for mange mennesker. Da er det ikke så rart at man reagerer når svært sentrale ledd i liturgien plutselig endres. Nå er det en fare for at en slik forkjærlighet for tradisjoner kan komme til å stå i veien for fornuftige endringer og naturlige moderniseringsprosesser. En utfordring for kirken er kanskje at den oppleves lite tilgjengelig for folk – i alle fall for mennesker som er lite kirkevante. Språkdrakten er en del av dette bildet, og det kan være fornuftig å se på hvordan kirken kommuniserer, hvilke ord som benyttes og hvordan man evner å nå ut til det brede lag av folket.

I dette tilfellet mener jeg likevel at man bommer ganske drastisk på skiva. Man endrer det som for mange er et av de mest sentrale leddene i kirkens liturgi, og som oppleves veldig personlig. Dette gjøres uten at det ligger noen språklig eller kommunikasjonsmessig gevinst i endringen.  

Jeg kjenner ikke begrunnelsen for dette ordbyttet, men jeg tror at man undervurderer folk ganske kraftig hvis man tror at folk flest har problemer med å forholde seg til begrepet legeme. Kirken bør ta vare på tradisjonene sine, og ikke bli for populistisk i sin streben på å tilpasse seg et moderne samfunn. En språklig tilpasning på dette nivået vil bidra til en utflatning og utarming av språket som kirken ikke bør være med på.

Gå til innlegget

Resirkulerte lystmordere i VG

Publisert over 8 år siden - 380 visninger

I mai tok VG for seg barnedrap som tema i en omfattende artikkelserie. Gamle drapssaker med uskyldige barn som ofre ble hentet fram igjen, de samme barnebildene ble trykt på nytt, og historiene om de tragiske familieskjebnene ble nok en gang fortalt. Dette førte til at mange av oss opplevde et ubehag hver dag i en periode mens vi leste VG - men det førte også til at flere stortingspolitikere kom på banen med konkrete forslag for å styrke barns rettssikkerhet.

Nå er VG i gang med en ny artikkelserie. Denne gangen handler det om lystmordere – mennesker som dreper uten noe annet motiv enn at de har lyst til å ta liv. Et journalistisk trekløver er ansvarlige for serien, og igjen blir vi konfrontert med vonde saker og triste tragedier som ligger bak oss i tid.  

Hva er det VG vil oppnå denne gangen? Er dette politikk? Er de ute etter å sette et samfunnsproblem på dagsorden?

Eller kan det handle om noe annet? Resirkulerer VG historier om menneskeskjebner og tragiske hendelser for å få overskrifter som får oss til å stoppe opp og klikke oss inn på sakene? Bruker de ofre for blind vold som et virkemiddel i en kommersiell kamp om lesere og annonsekroner?

Jeg vet ikke hvordan denne artikkelserien har kommet i stand, og hva som er tanken bak. Hvis dette dreier seg om mer enn kroner og øre, ville det vært interessant å vite hvilke politikere, fagfolk og andre som eventuelt trekker i trådene og er med i kulissene - eventuelt hvilken politisk baktanke VG har med satsingen. Hvis ikke dette dreier seg om mer enn kroner og øre, kan det fort oppfattes som spekulativt. 

Gå til innlegget

Lystmordere og barnedrap i VG

Publisert over 8 år siden - 5 visninger

I mai tok VG for barnedrap som tema i en omfattende artikkelserie. Gamle drapssaker med uskyldige barn som ofre ble hentet fram igjen, de samme barnebildene ble trykt på nytt, og historiene om de tragiske familieskjebnene ble nok en gang fortalt. Dette førte til at mange av oss opplevde et ubehag hver dag i en periode mens vi leste VG - men det førte også til at flere stortingspolitikere kom på banen med konkrete forslag for å styrke barns rettssikkerhet.

Nå er VG i gang med en ny artikkelserie. Denne gangen handler det om lystmordere – mennesker som dreper uten noe annet motiv enn at de har lyst til å ta liv. Et journalistisk trekløver er ansvarlige for serien, og igjen blir vi konfrontert med vonde saker og triste tragedier som ligger bak oss i tid.  

Hva er det VG vil oppnå denne gangen? Er dette politikk? Er de ute etter å sette et samfunnsproblem på dagsorden?

Eller kan det handle om noe annet? Resirkulerer VG historier om menneskeskjebner og tragiske hendelser for å få overskrifter som får oss til å stoppe opp og klikke oss inn på sakene? Bruker de ofre for blind vold som et virkemiddel i en kommersiell kamp om lesere og annonsekroner?

Gå til innlegget

OK å klassedele velgerne?

Publisert over 8 år siden - 421 visninger

Svenske Centerpartiet må i dag tåle kritikk i både norske og svenske medier etter at de har ”klassedelt” velgerne sine. De har sendt ut tre versjoner av den samme brosjyren tilpasset mottakernes utdanning, lønnsnivå og sosiale status. Er dette godt kommunikasjonshåndverk, eller kynisk klasseinndeling av velgere?

VG har brakt denne nyheten til torgs her hjemme. De siterer Aftonbladet, som har snakket med flere velgere som tar avstand fra denne strategien. Alle må behandles likt, uansett forutsetninger.

Jeg jobber selv med PR og kommunikasjon, og jeg stusser litt over at dette i det hele tatt blir lagt merke til. Jeg bistår til daglig flere norske bedrifter og organisasjoner i deres kommunikasjon med omgivelsene, og et av de mest grunnleggende prinsippene er å tilpasse budskapet og kommunikasjonsformen til målgruppen og mottakerne. Man må snakke på en annen måte til tenåringer enn til pensjonister, og man må ta innover seg at menn og kvinner har ulike interesser. Man må tenke over at folk som bor på landet er opptatt av litt andre ting enn folk i byene, og at sørlendinger og nordlendinger noen ganger tenker litt ulikt. Skal man lykkes med å nå fram med et politisk budskap, kan det også være fornuftig å ta hensyn til om mottakeren er en villabeboer med høy utdannelse og høy lønn, eller en lavtlønnet blokkbeboer uten utdannelse.

Det er dette svenske Centerpartiet nå har gjort. De har jobbet profesjonelt med å tilpasse kommunikasjonen til målgruppene, selv om det politiske innholdet i brosjyrene er det samme. Hvorfor reagerer noen så sterkt på dette? Grunner det i en generell manglende bevissthet rundt hvordan bedrifter og organisasjoner jobber med kommunikasjon? Er det verre at politiske partier jobber med kommunikasjon på denne måten enn at kommersielle næringslivsaktører gjør det? Er det stigmatiserende å dele inn målgruppen etter utdannelse og inntekt? Eller er det den tydelige erkjennelsen av at det eksisterer slike forskjeller i samfunnet som gjør det så ubehagelig? Kanskje dette først fikk en stigmatiserende effekt i det øyeblikket Aftonbladet og VG valgte å presentere saken slik de gjorde - vel tilpasset et svensk folk i valgkampmodus og et tabloidelskende nabofolk i vest? 

Gå til innlegget

Fredriksen og barnevernet

Publisert over 8 år siden - 305 visninger

Vet du hva som er likheten mellom John Fredriksen og en privat barnevernsinstitusjon? Begge trenger stabile rammevilkår!

John Fredriksen fremstår i manges øyne som arrogant når han varsler ytterligere utflagging og uttaler at Norge gjør ham syk. Det vekker avsky når en mann med så mye midler ikke ønsker å bidra til fellesskapet.

Dette har også fått SVs Inga Marte Thorkildsen til å reagere. Kravet om å fjerne formueskatten ville i følge henne føre til at 27 av landets 34 milliardærer ville blitt nullskatteytere. Man trenger ikke å være sosialist for å være enig i at det er urimelig. Thorkildsen uttaler til E24 i dag at Norge ikke har bruk for mennesker som ikke ønsker å bidra, og hun beskriver Fredriksen som patetisk og ynkelig.

Likevel kan det kanskje være fornuftig å høre å på hva Fredriksen egentlig sier, og se på hvorfor han og andre store eiere ønsker å flagge ut. Norge ble riktignok kåret til et av verdens mest næringsvennlige land av Verdensbanken tidligere i år, men vi har fremdeles mye å gå på. Uforutsigbare rammevilkår er noe av det verste næringslivsledere kan tenke seg, og man trenger ikke å være skipsreder eller blant verdens 100 rikeste menn for å kjenne på den frustrasjonen. Aktører i helsevesenet er et godt eksempel. Det er umulig å vite fra år til år hvilke tjenester det offentlige vil etterspørre fra private tilbydere. Det gjør det vanskelig å tenke langsiktig, og vanskelig å bygge opp solid fagkompetanse. Det å satse på spesialisttjenester blir en risikosport, for kanskje vil man ikke ha noen å tilby disse tjenestene til ett eller to år fram i tid.

Et annet eksempel er private barnevernsinstitusjoner og private barnehager. De lever i en virkelighet der rammevilkårene hele tiden endres. Det er umulig å vite om det er det varierende behovet for tjenestene deres eller de rødgrønne prinsippene om offentlig eierskap som vil bli styrende for rammevilkårene i månedene og årene fremover.

Det er ikke mange likheter mellom John Fredriksen og en privat barnevernsinstitusjon. Noe av det Fredriksen sier er likevel relevant for begge - og for mange andre aktører i næringslivet. Vi trenger stabile, forutsigbare rammevilkår for at folk skal kunne utvikle og drive næringsvirksomhet, tjene penger og skape arbeidsplasser. På den måten kan de skape noe og bidra til fellesskapet – slik Inga Marte Thorkildsen mener at man skal.

(Jeg vil forresten minne om KrFs glimrende skattepolitikk som innebærer reduskjon av formuebeskatning av arbeidende kapital. Det innebærer at milliardærer og andre som har penger på bok må skatte av sin formue, men at de midlene som bidrar til å skape arbeidsplasser ikke skattlegges. En entreprenør skal kunne eie en gravemaskin uten å betale formueskatt av den…)  

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 81343 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44432 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35421 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28729 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
10 måneder siden / 22818 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22448 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21341 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20346 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19393 visninger

Lesetips

Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 12 timer siden / 83 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 12 timer siden / 76 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 12 timer siden / 35 visninger
Hvorfor får ikke norske kvinner flere barn?
av
Svein Rognaldsen
rundt 19 timer siden / 120 visninger
Mangelfull bokomtale
av
Ola Tjørhom
1 dag siden / 81 visninger
Mangelfull kritikk
av
Per Eriksen
1 dag siden / 146 visninger
Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
1 dag siden / 352 visninger
Kan døden gjøres enkel?
av
Jan Willy Løken
1 dag siden / 304 visninger
Sanksjonene dreper
av
Even Sandvik Underlid
1 dag siden / 93 visninger
Åpent brev til Frp
av
Marit Arnstad
2 dager siden / 219 visninger
Les flere

Siste innlegg

Seier med bismak
av
Berit Aalborg
rundt 3 timer siden / 255 visninger
De godes problem
av
Ingrid Nyhus
rundt 7 timer siden / 446 visninger
The best a man can get
av
Une Bratberg
rundt 11 timer siden / 66 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 12 timer siden / 83 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 12 timer siden / 76 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 12 timer siden / 35 visninger
Slå ring om både mor og barn!
av
Ragnar Andersen
rundt 12 timer siden / 51 visninger
Sjuk islamsk og vestleg kultur
av
Per Steinar Runde
rundt 14 timer siden / 288 visninger
Les flere