Anders Tyvand

Alder: 39
  RSS

Om Anders

Trebarnsfar, ektemann og kommunikasjonsrådgiver. Tidligere stortingsrepresentant for KrF.

Følgere

Klar for å støtte – og stille krav

Publisert 22 dager siden

I høst støttet jeg Knut Arilds anbefaling om at KrF skulle søke regjeringssamarbeid med Senterpartiet og Ap. Nå vil jeg støtte Kjell Ingolf i arbeidet med å sikre best mulig KrF-gjennomslag i regjering med de blå.

«Jeg gav partiet et råd i høst, og jeg ville gitt det samme rådet igjen», sa Knut Arild Hareide i sin tale til KrFs landsmøte i helgen. For min egen del får jeg si at jeg støttet Knut Arilds råd i høst – og jeg ville støttet det igjen. Jeg tror KrF hadde posisjonert seg bedre for både politiske gjennomslag og fremtidig vekst dersom vi hadde orientert oss bort fra ytterste høyre, og at vi på den måten kunne bidratt til å styrke sentrum i norsk politikk.

Det beste for partiet

Men partiet har tatt et valg, og det valget har jeg respekt for. Alle som engasjerte seg i debatten om KrFs retningsvalg i høst, hadde ett mål for øyet; det beste for partiet og størst mulig gjennomslag for KrFs politikk og verdier.

Som nyvalgt medlem av partiets sentralstyre, ønsker jeg å være en konstruktiv samarbeidspartner i det prosjektet KrF nå er en del av. Jeg er stolt av statsrådene våre, og glad for de viktige gjennomslagene partiet allerede har fått.

Samtidig vil jeg fra min posisjon i sentralstyret stille krav. Det holder ikke med gode gjennomslag i enkeltsaker. Vi må kunne stå inne for helheten i regjeringens politikk.

Støter Ropstad

Kjell Ingolf har satt an tonen på en god måte som ny partileder. Han har løftet fram familien som en viktig grunnstein i samfunnet, og pekt på behovet for å gi familiene økt valgfrihet og fleksibilitet. Han har pekt på behovet for å sette etikken over teknikken når bioteknologien gir oss både fantastiske og skremmende muligheter i fremtiden. Og han har ikke minst lovet å være en barne- og familieminister – og en partileder – som stiller opp for dem som trenger det aller mest. Det lover godt, og det arbeidet ser jeg frem til å gi ham støtte i.

Gå til innlegget

Shoud I stay or should I go?

Publisert 4 måneder siden

Er en rødgrønn regjering uten KrF å foretrekke fremfor en borgerlig regjering der KrF er med? Hvis du ikke er helt overbevist om at svaret er ja, bør du tenke deg godt om før du melder deg ut av partiet i protest!

Jeg tilhører dem som ble skuffet da KrFs landsmøte vedtok å søke regjeringssamarbeid med de borgerlige partiene. Knut Arild tegnet et fremtidsbilde av KrF som et kristendemokratisk parti som evnet å prioritere det som virkelig betyr noe. Han gav tusenvis av gamle og nye medlemmer troen på at KrF kunne være et moderne, relevant verdiparti inn i ny tid. I dette bildet ble det også tydelig at Frp er det partiet som står lengst unna KrF i mange grunnleggende spørsmål.

Likevel fikk Kjell Ingolf Ropstad flertall for sitt syn. Med løfter om endringer i abortloven som brekkstang, fikk han et flertall av delegatene med på å søke regjeringssamarbeid med høyresiden.

Samarbeidsspørsmålet har splittet KrF. Men kanskje det er på tide å minne hverandre og oss selv på det mange fremholdt før og under landsmøtet; vi er ikke røde eller blå – vi er gule! Det er sakene og verdigrunnlaget som definerer KrF som parti, ikke hvilke partier vi samarbeider med. Og enten man pekte til høyre eller venstre i november, var det bred enighet om hvilke saker som skulle være de viktigste for KrF i fremtiden.  

Sentrum/venstre-alternativet virket forlokkende på mange – meg selv inkludert. Men hvis man velger å hoppe over til Ap eller Sp nå, er det ikke Knut Arilds visjon man gir støtte til. Da støtter man et rent rød-grønt alternativ, uten KrF som drifkraft for internasjonal solidaritet, klima, frivillighet, ideelle aktører, fattigdomsbekjempelse og bedre løsninger for familiene. Dette alternativet har vi prøvd før, gjennom åtte år med redgrønn flertallsregjering.    

Derfor håper jeg at de som nå er skuffet over retningsvalget og regjeringsdeltakelsen, likevel velger å bli i partiet. Vi trenger tyngde og kraft for å kunne trekke politikken i riktig retning, og for å sørge for at de gode gjennomslagene KrF tross alt har fått i regjeringsplattformen følges opp på en skikkelig måte. For Norge trenger et sterkt KrF som kan løfte det kristne verdigrunnlaget, nestekjærligheten og menneskeverdet – uavhengig av om statsministeren heter Solberg eller Støre.  

Gå til innlegget

KrF er uansett KrF

Publisert 8 måneder siden

KrF skal verken bli et borgerlig parti eller selge sjela til sosialistene. Enten partiet går i regjering med Erna eller åpner døra for ­Jonas, vil KrF fortsatt være sentrumspartiet som løfter menneskeverd, nestekjærlighet og ­forvalteransvar.

Jeg håper KrF våger å ta et tydelig valg ­denne høsten, og at partiet tar sikte på å bli del av et realistisk regjerings­alternativ etter ­valget i 2021. Det handler ikke om at partiet skal ­endre karakter eller forlate sentrums­profilen; det handler om å innse at det ­politiske landskapet har endret seg.

Sentrumsidentiteten står sterkt i KrF, men sentrum utgjør for tiden ikke noe selv­stendig kraftsenter i norsk politikk. Begge sentrumspartnerne våre har valgt side, og KrF står tilsynelatende alene igjen med drømmen om et blokkuavhengig sentrum.

Denne erkjennelsen har etter hvert ­presset fram en annen erkjennelse; Både høyre- og venstresiden kan i dag stille opp med ­tro­verdige regjeringsalternativer, og for at KrF skal komme i posisjon og få økt inn­flytelse, 
må partiet bli en del av ett av disse ­alterna­tivene.

Denne erkjennelsen har i sin tur bidratt til tydeligere fløydannelser internt i ­partiet. Mens noen er overbevist om at det ­eneste ­saliggjørende er et fortsatt samarbeid med høyresiden, mener andre at KrF nå må ­sette foten ned for Frp og åpne for et ­samarbeid til venstre. For noen har valget mellom en ­
Høyre- eller Ap-styrt regjering blitt et så ­avgjørende premiss for sitt politiske ­engasjement, at de valgt å forlate KrF til fordel for andre partier.

Jeg er like spent som alle andre på ­partiets beslutning i samarbeidsspørsmålet. Selv har jeg uttalt at KrF kunne fått til fruktbare ­politiske prosjekter i samarbeid med både høyre- og venstresiden, men jeg har heller ikke lagt skjul på at mine ­personlige ­preferanser er et borgerlig samarbeid. ­Likevel vil jeg heller at KrF går til valg med 
en ­ambisjon om regjeringsmakt sammen med Ap og Sp, enn at vi fortsetter å stå ­alene i ­skyggen av alle troverdige regjerings­alternativer.

Knut Arild Hareide har uttalt at ­prosessen med å velge samarbeidsstrategi vil ­gjøre vondt, og at vi antakeligvis vil miste ­medlemmer. Han har nok rett. Men som ­KrF-er gjør det enda mer vondt at partiet 
oppleves som lite relevant og lekker ­velgere og medlemmer til alle kanter. Og ­uansett ­hvilket valg partiet tar, har man nå en ­mulighet til både å demme opp for lekkasjen til én av sidene, og samtidig vinne nye velgere. ­Derfor ønsker jeg KrF lykke til, og håper partiet ­våger å ta et modig valg. Det trengs.

For meg var fattigdomsbekjempelse, de kristne grunnverdiene og kampen mot ­sorteringssamfunnet grunnen til at jeg valgte KrF som mitt parti. Det er også grunnen til at KrF fremdeles er mitt parti, enten det nå orienterer seg mot høyre eller venstre.

Trykket i Vårt Land 28. september 2018.

Gå til innlegget

KrF er uansett KrF

Publisert 8 måneder siden

KrF skal verken bli et borgerlig parti eller selge sjela til sosialistene. Enten partiet går i regjering med Erna eller åpner døra for Jonas, vil KrF fortsatt være sentrumspartiet som løfter menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar.

Jeg håper KrF våger å ta et tydelig valg denne høsten, og at partiet tar sikte på å bli del av et realistisk regjeringslaternativ etter valget i 2021. Det handler ikke om at partiet skal endre karakter eller forlate sentrumsprofilen; det handler om å innse at det politiske landskapet har endret seg.

Sentrumsidentiteten står sterkt i KrF, men sentrum utgjør for tiden ikke noe selvstendig kraftsenter i norsk politikk. Begge sentrumspartnerene våre har valgt side, og KrF står tilsynelatende alene igjen med drømmen om et blokkuavhengig sentrum.

Denne erkjennelsen har etter hvert presset fram en annen erkjennelse; Både høyre- og venstresiden kan i dag stille opp med troverdige regjeringsalternativer, og for at KrF skal komme i posisjon og få økt innflytelse, må partiet bli en del av ett av disse alternativene.

Denne erkjennelsen har i sin tur bidratt til tydeligere fløydannelser internt i partiet. Mens noen er overbevist om at det eneste saliggjørende er et fortsatt samarbeid med høyresiden, mener andre at KrF nå må sette foten ned for Frp og åpne for et samarbeid til venstre. For noen har valget mellom en Høyre- eller Ap-styrt regjering blitt et så avgjørende premiss for sitt politiske engasjement, at de valgt å forlate KrF til fordel for andre partier.

Jeg er like spent som alle andre på partiets beslutning i samarbeidsspørsmålet. Selv har jeg uttalt at KrF kunne fått til fruktbare politiske prosjekter i samarbeid med både høyre- og venstresiden, men jeg har heller ikke lagt skjul på at mine personlige preferenser er et borgerlig samarbeid. Likevel vil jeg heller at KrF går til valg med en ambisjon om regjeringsmakt sammen med Ap og Sp, enn at vi fortsetter å stå alene i skyggen av alle troverdige regjeringsalternativer.

Knut Arild Hareide har uttalt at prosessen med å velge samarbeidsstrategi vil gjøre vondt, og at vi antakeligvis vil miste medlemmer. Han har nok rett. Men som KrF-er gjør det enda mer vondt at partiet oppleves som lite relevant og lekker velgere og medlemmer til alle kanter. Og uansett hvilket valg partiet tar, har man nå en mulighet til både å demme opp for lekkasjen til én av sidene, og samtidig vinne nye velgere. Derfor ønsker jeg KrF lykke til, og håper partiet våger å ta et modig valg. Det trengs. 

For meg var fattigdomsbekjempelse, de kristne grunnverdiene og kampen mot sorteringssamfunnet grunnen til at jeg valgte KrF som mitt parti. Det er også grunnen til at KrF fremdeles er mitt parti, enten det nå orienterer seg mot høyre eller venstre.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere