Anders Tyvand

Alder: 36
  RSS

Om Anders

Jeg er stortingsrepresentant for KrF, og medlem av Kirke-, utdanning- og forskningskomiteen.

Jeg er utdannet medieviter, og har bakgrunn som journalist og kommunikasjonsrådgiver. Jeg bor i Tønsberg, er gift med Eirill og pappa til tre.

Følgere

Høyre svikter i verdispørsmål

Publisert rundt 1 måned siden - 925 visninger

Torbjørn Røe Isaksen mener Arbeiderpartiet ikke forstår KrF, og hevder at Høyre ikke har vært mer konservative på 20 år. Mitt inntrykk, er at verdikonservative Høyre-politikere går på stadig nye nederlag i eget parti.

Jeg forstår godt at Røe Isaksen vil advare KrF mot å åpne for samarbeid med Arbeiderpartiet. Han ønsker et fortsatt ikke-sosialistisk samarbeid, og det er nok av forslag i Aps programutkast som går i motsatt retning av det KrF ønsker.

Røe Isaksen er også en av de Høyre-politikerne som viser stor forståelse og respekt for KrFs verdiforankring. Men i hans eget parti, taper de verdikonservative terreng.

Det skjedde på partiets landsmøte i 2013.  Da gjaldt det selektiv abort. Mange partitopper mente at Høyre fremdeles skulle gå inn for å fjerne paragrafen i abortloven som gjør det mulig å velge abort senere i svangerskapet dersom det ufødte barnet for eksempel har Downs syndrom. De verdikonservative tapte, og nå er det ikke lenger Høyre-politikk å sikre samme livsvern i loven for alle ufødte barn.

Det skjedde i spørsmålet om tvilling-abort. Selv om mange tillitsvalgte i partiet er kritiske til denne praksisen, stemte Høyres stortingsgruppe for at dette skal være tillatt i Norge. Det vil bidra til ytterligere sortering av ufødt liv.

Og snart kan det skje igjen. Høyres programkomite er delt på midten i spørsmålet om eggdonasjon, og det blåser opp til debatt på landsmøtet i mars. Noen legger likestillingsperspektivet til grunn, og argumenterer med at det ikke er noen prinsipiell forskjell på sæddonasjon og eggdonasjon. Andre velger barnets perspektiv, og mener at barn må kunne være sikre på at den som har født barnet, faktisk er den biologiske og genetiske moren. Samtidig pekes det på helsemessig risiko for den som donerer egg til en annen kvinne, og mange frykter at eggdonasjon vil åpne for surrogati. Jeg heier på de verdikonservative, men frykter at det vil bli vanskelig for dem å nå igjennom i dagens Høyre.

Vi ser også holdningsendringer i Høyre innen familiepolitikken. Røe Isaksen forsvarer selv barnetrygden, men sterke krefter i programkomiteen vil skrote den til fordel for gratis barnehage og SFO. Man må spørre seg om hvor det blir av valgfriheten for barnefamiliene, når velferdsordningene skal innrettes med et mål om å styre alle barn inn i barnehagen.

Jeg tror oppsummeringen må bli at KrF har verdimessige konfliktlinjer mot både Arbeiderpartiet og Høyre. Derfor er det behov for at KrF har en hånd på rattet i politikken, enten det er Erna eller Jonas som blir statsminister. Og derfor bør verdikonservative Høyre-velgere spørre seg selv hvor mange kameler de er villige til å svelge, før de vurderer å bytte fra blå til gul stemmeseddel ved neste valg.  

 

Gå til innlegget

Tusen nye lærere - og flere skal det bli!

Publisert 2 måneder siden - 525 visninger

KrFs satsing på flere lærere til de yngste elevene har så langt ført til om lag tusen flere lærerstillinger i 1.-4. klasse. Det kaller SV-leder Audun Lysbakken en fiasko.

Ordene falt i Stortingets spørretime i forrige uke. Bakgrunnen var en sak i VG, der avisen hadde gjennomgått statistikken fra Grunnskolens Informasjonssystem. Den viste at det har vært en stor økning i elevtallet i norsk skole de siste årene, og at antallet nye lærere ikke har holdt tritt med elev-økningen. Dermed har lærertettheten i grunnskolen samlet sett gått ned.

 

Samtidig viser tallene at det har blitt 986 nye lærerstillinger i 1.-4. klasse. I rapporten fremgår det at dette er et resultat av satsingen på flere lærere til de yngste elevene – en satsing KrF har forhandlet inn i statsbudsjettet. Og selv om antallet elever har økt mest i 1.-4. klasse, har gruppestørrelsen på småskoletrinnet likevel gått ned. Det gjorde den ikke da SV selv satt med kunnskapsministeren.

 

Jeg deler fullt ut Lysbakkens bekymring for at lærertettheten i grunnskolen generelt går ned. Nok lærere i skolen er avgjørende for å kunne gi den enkelte elev den hjelpen og oppfølgingen som trengs. Hvis klassene blir for store, strekker ikke tiden til.

 

Det er kommunene som har ansvar for å ansette tilstrekkelig antall lærere i skolen. Når elevtallet går opp, øker også de frie midlene til kommunene. Mange kommuner ser dessverre ut til å ha brukt disse pengene på andre formål.

 

Men de pengene KrF forhandlet inn i statsbudsjettet, og som Lysbakken mener har vært en fiasko, kan ikke brukes på annet enn å ansette flere lærere. I motsetning til hva SV gjorde da de selv satset på lærertetthet i 2009, har vi nemlig valgt å øremerke tilskuddet. Inkludert gjennomslaget i budsjettforhandlingene for 2017, som enda ikke kommer til syne i statistikken, har vi i løpet av perioden gitt kommunene nesten 1,3 milliarder kroner i øremerkede midler til flere lærere i 1.-4. klasse. Det utgjør ca. 1.800 stillinger, og nesten tusen av disse er allerede på plass. Derfor er det en drøy påstand at samarbeidspartienes satsing på økt lærertetthet har vært en fiasko, men både Stortinget og kommunene må være villige til å prioritere skolen hvis vi skal nå målet om færre elever per lærer. 

 

Vi kan aldri forsikre oss hundre prosent mot at kommunene velger å bruke de frie midlene på andre formål enn skole. Eneste mulighet, er å innføre en nasjonal norm for lærertetthet. Der har KrF og SV felles sak, og KrFs forslag om å innføre en slik norm, ligger nå til behandling i Stortinget. 

 

Gå til innlegget

O hellige jul...

Publisert 3 måneder siden - 1580 visninger

Det er ikke så ofte jeg orker å bli skikkelig provosert. Det ble jeg da jeg leste at elevene ved Nylund skole i Stavanger kun fikk lov til å nynne «Deilig er jorden», og at ordet «jul» skulle byttes ut med «vinter» i andre julesanger.

Rektor Frøydis Anthonsen forklarte til Stavanger Aftenblad at enkelte kunne oppleve det som støtende om ordet «jul» inngår. Jeg tror mange fler blir støtt av at en av våre mest kjente og kjære julesanger bannlyses i skolen.

 

I ettertid har rektoren gjort det klart at elevene likevel får synge de tradisjonelle julesangene på juleavslutningen – eller «desembersamlingen», som det nå heter. Det hele skal visstnok ha vært en misforståelse. Jeg håper det er riktig.

 

Det er likevel mange som ønsker seg en slik utvikling i skolen. Det er mange som krever at skolen skal forholde seg fullstendig nøytral til alt som har med kristen tro og tradisjon å gjøre. Noen steder har det blitt problematisk å la barna gå rundt juletre, stadig flere skoler sier nei til skolegudstjenester før jul, og Human-Etisk Forbund mener at julesanger med religiøst innhold ikke bør synges på skolen. De mener at det ikke er skolens oppgave å lære barn slike sanger.  Dessverre er en del skoleledere er så redde for å tråkke noen på tærne, at de villig føyer seg.

 

Jeg mener Human-Etisk Forbund tar feil. Det er skolens oppgave å lære elevene de tradisjonelle julesangene, og det er skolens oppgave å formidle hva den kristne julefeiringen handler om. Skolens formålsparagraf er helt tydelig på at opplæringen skal gi elevene kjennskap til og forståelse av den nasjonale kulturarven. Derfor bommer skoleledere stygt når de går med på å skjule det kristne innholdet i julen.

 

Jeg er enig med statsminister Erna Solberg i at det er en unnlatelsessynd ikke å la elever få delta på skolegudstjenester. Jeg mener også at elevene må få synge «Deilig er jorden» og andre kristne julesanger på inn- og utpust.  Det er en naturlig del av skolens oppdrag å formidle kjennskap til denne delen av vår nasjonale kulturarv.

 

De som krever nøytralitet, stiller også et krav som det er umulig å innfri. For hva er egentlig nøytralt? Er nøytralitet den sekulære humanismen som Human-Etisk Forbund selv står for? Er det nøytralt å kreve at skolens opplæring skal basere seg fullt og helt på fravær av tro?

 

Tror ikke det...
God jul til dere alle!  

 

Gå til innlegget

Er PISA fasiten?

Publisert 4 måneder siden - 615 visninger

Hvis vi gjør PISA-triumf til et mål i seg selv, risikerer vi å gjøre skolen smal. Vi risikerer å undergrave de kvalitetene ved skolen som har bidratt til å skape et av verdens beste samfunn.

For tre år siden slo kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen alarm, og erklærte at vi har et realfagsproblem; Norske elever presterte litt under gjennomsnittet i matte i PISA-testen. I forrige uke jublet statsråden, fordi norske elever var på verdenstoppen i matte. Den såkalte TIMSS-undersøkelsen viste at norske elever var best i Norden i matematikk, og på åttende plass blant 57 land globalt. Denne uken kom de nye PISA-resultatene, og nå er vi igjen midt på treet – selv om flere piler peker i positiv retning.

Spriket i resultatene fortelles oss først og fremst at standardiserte tester ikke gir et godt og riktig bilde av tilstanden i skolen. Derfor bør vi være forsiktige med legge for mye vekt på disse resultatene, og ikke la internasjonale tester bli førende for utviklingen av norsk skole.

Gode svar.

For å vurdere om skolen er god eller ikke, bør vi starte med skolens formålsparagraf: Skolen skal gi elevene kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og delta i arbeid og fellesskap. De skal lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Opplæringen skal åpne dører mot verden og fremtiden, og gi elevene kulturell innsikt og forankring.

Skolen skal også gi elevene utfordringer som fremmer danning og lærelyst. Opplæringen skal bygge på grunnleggende verdier som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd, tilgivelse og solidaritet.

 Skolens samfunnsoppdrag handler altså ikke bare om lesing og regning. PISA og TIMSS er lite egnet som målestokk for å vurdere hvordan skolen lykkes i å oppfylle sitt oppdrag.

Andre tester viser at Norge har en svært kompetent voksen befolkning. Vi bør ikke se oss blinde på slike tester heller, men de sier kanskje noe om at vi har en skole der elevene lærer å lære, og som legger til rette for videre læring og utvikling.

 Den beste ideen er kanskje å se samfunnet som helhet. Det er preget av høy tillit, med relativt små forskjeller, lav kriminalitet og med velferdsordninger de fleste misunner oss. Norge er mange ganger kåret til verdens beste land å bo i. De som har skapt dette samfunnet, har gått i den norske skolen. Da kan den vel ikke være så verst?

 Hvis vi gjør PISA-triumf til et mål i seg selv, risikerer vi å gjøre skolen smal. Vi risikerer å undergrave de kvalitetene ved skolen som har bidratt til å skape et av verdens beste samfunn. 

Blinker.

Varsellampene blinker intenst. Vi har bygd opp et omfattende testregime i skolen. Vi hører om elever som opplever et så stort prestasjonspress at det går ut over livskvaliteten, og om elever som får beskjed om å pugge før kartleggingsprøver. Vi har i altfor stor grad gjort skolen til en konkurransearena. Regjeringens skolepolitikk handler primært om skjerpede krav til både lærere og elever, og i tillegg har Røe Isaksen foreslått flere eksamener i skolen. Det sa stortingsflertallet heldigvis nei til.

Men det skjer også positive ting i skolepolitikken. Nylig behandlet Stortinget en melding om innholdet i fremtidens skole. Læreplanverket skal fornyes, og alle partier – med unntak av regjeringspartiene – vedtok at det skal gjennomføres en tillitsreform. Lærerne skal få større profesjonelt handlingsrom, og utdanningsmyndighetene får klar beskjed om å gjennomgå omfanget av testing og målstyring.

Det samme flertallet vedtok at kompetansebegrepet skal utvides og omfatte både tenkning, praktiske ferdigheter og sosial og emosjonell læring og utvikling. Flertallet vedtok også at regjeringen må komme med en plan for hvordan de praktisk-estetiske fagene kan styrkes. For skole handler om mer enn matte og naturfag. Det handler om en verdifull bredde av fag og kompetanser.

 

Verdier.

På toppen av dette fikk KrF gjennomslag for at det skal gjennomføres et verdiløft. Verdiene i formålsparagrafen skal løftes fram i læreplanverket, og verdier skal vektlegges på linje med grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning.

Jeg tror summen av dette legger et godt grunnlag for å utvikle skolen videre. Vi skal selvfølgelig glede oss over at Norge gjør det bedre i PISA-testen enn for tre år siden, men vi må samtidig huske at PISA ikke gir et helhetsbilde av norsk skole. Målet må aldri bli å klatre på en internasjonal ranking.


Gå til innlegget

Kortslutning om lærertetthet

Publisert 4 måneder siden - 1142 visninger

I går la SSB fram en rapport som viste at forsøket med 600 ekstra lærerstillinger i ungdomsskolen ikke gir effekt på elevenes læringsutbytte. Kunnskapsministeren konkluderte kjapt med at lærertetthet dermed ikke er viktig. Det er en feilaktig og forhastet konklusjon.

 

 

Jeg ble ikke spesielt overrasket over innholdet i SSB-rapporten. Forskningen forteller oss med tydelighet at økt lærertetthet har størst effekt på læringsutbyttet for de yngste elevene. Derfor har KrF prioritert flere lærere i 1.-4. klasse, og fått gjennomslag for dette i forhandlinger med regjeringspartiene og Venstre.

 

De 600 stillingene i regjeringens fireårige forsøksprosjekt, ble i tillegg kanalisert til ungdomsskoler som i utgangspunktet hadde få lærere og/eller svake resultater. Det betyr at lærertettheten ved disse skolene ble økt til et normalnivå, og man tok sikte på å tette kunnskapshull hos elever som allerede hadde store utfordringer. Målet med KrFs satsing på 1.-4. klasse, er å sette inn innsatsen tidlig. Målet er at alle elever skal få den hjelpen de trenger fra start, slik at det ikke oppstår kunnskapshull som må tettes senere. Dette er nemlig en av de store utfordringene i norsk skole; elever får hjelp for sent, og det er en tung jobb å løfte elever som ikke har fått med seg et skikkelig grunnlag fra de første skoleårene.

 

I tillegg til at forskningen forteller oss at økt lærertetthet er viktigst på småskolen, vet vi også at nok tid med læreren er spesielt viktig for elever som er faglig svake, elever med utenlandsk bakgrunn, og elever som får lite hjelp hjemmefra. De samme gruppene er overrepresentert i både spesialundervisningen og i frafallsstatistikken. Derfor er flere lærere til de yngste elevene et målrettet tiltak for å hjelpe de som trenger det mest.

 

Når KrF likevel ønsker en nasjonal norm for lærertetthet som gjelder for hele grunnskolen, er det først og fremst for ikke å tappe ungdomsskolen for ressurser. Vi kan ikke risikere at skoler og kommuner oppfyller en lærernorm i småskolen ved å flytte lærere ut av ungdomsskolen, og dermed svekke tilbudet til de eldre elevene. Derfor trenger vi en norm som gjelder fra 1. til 10. klasse, men det er blant de yngste elevene vi virkelig må sette inn støtet. Derfor ønsker KrF en grense på maks 16 elever per lærer i 1.-4. klasse, og maks 24 elever i 5.-10. klasse.

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Erling Grape kommenterte på
Fredsprisen til al-Qaidas skjulte krigere?
rundt 7 timer siden / 284 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
Besteborgerlige bisper bør bråsnu
rundt 7 timer siden / 113 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Fredsprisen til al-Qaidas skjulte krigere?
rundt 7 timer siden / 284 visninger
Erling Grape kommenterte på
Fredsprisen til al-Qaidas skjulte krigere?
rundt 7 timer siden / 284 visninger
Erling Grape kommenterte på
Fredsprisen til al-Qaidas skjulte krigere?
rundt 7 timer siden / 284 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Fredsprisen til al-Qaidas skjulte krigere?
rundt 8 timer siden / 284 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Reprise om jøders peniser
rundt 8 timer siden / 2331 visninger
Erling Grape kommenterte på
Fredsprisen til al-Qaidas skjulte krigere?
rundt 8 timer siden / 284 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Fredsprisen til al-Qaidas skjulte krigere?
rundt 8 timer siden / 284 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Besteborgerlige bisper bør bråsnu
rundt 8 timer siden / 113 visninger
Erling Grape kommenterte på
Fredsprisen til al-Qaidas skjulte krigere?
rundt 8 timer siden / 284 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Fredsprisen til al-Qaidas skjulte krigere?
rundt 8 timer siden / 284 visninger
Les flere