Anders Tyvand

Alder: 37
  RSS

Om Anders

Trebarnsfar og ektemann. Forhenværende stortingsrepresentant for KrF, journalist og kommunikasjonsrådgiver.

Følgere

KrF må ta et modig valg

Publisert 9 dager siden - 1472 visninger

KrF leker kanskje best i sentrum, men der leker de dessverre alene. Hvis partiet vil unngå å havne fullstendig på sidelinjen etter stortingsvalget i 2021, er de nødt til å ta et modig valg.

Det å skulle velge side, er en skremmende øvelse for et parti som KrF. For selv om mantraet er at KrF er et sentrumsparti som kan samarbeide til begge sider, har partiet så tydelige fløyer at man må regne med avskalling enten man velger å samarbeide med høyre- eller venstresiden.

Frykten for slik avskalling var et viktig bakteppe da KrF fattet sitt samarbeidsvedtak før årets stortingsvalg. Man ønsket å beholde så mange som mulig i partiet, og forsøkte å finne en samarbeidsstrategi som kunne virke samlende. Løsningen ble å løfte fram et regjeringsalternativ bestående av flest mulig sentrumspartier og partiet Høyre. Dette virket ikke frastøtende på noen av partiets velgere, men det hadde heller ingen troverdighet som et reelt regjeringsalternativ.

Dette straffet seg. I forsøket på å hindre avskalling, opplevde vi å lekke som en sil i begge retninger. To tydelige statsministerkandidater kjempet mot hverandre. KrF snakket om en ønskedrøm som ingen egentlig trodde på, og da kampen for alvor var i gang, spilte vi ikke på noen av lagene. De av våre velgere som var opptatt av å få Frp ut av regjering, heiet på Jonas og stemte Senterpartiet. De som var opptatt av at Erna skulle fortsette som statsminister, stemte Høyre. Og mens kampen pågikk, fikk nok mange inntrykk av at KrF stod på sidelinjen og så an situasjonen – klar til å bli med på seiersfesten til det laget som vant. Da er det vanskelig å være offensiv, og vanskelig å få supporterne med seg.

Partiet har ikke råd til å gjenta dette i valget om fire år. KrF er og bør fortsatt være et sentrumsparti, og jeg tror sentrum igjen kan reise seg som en selvstendig kraft i norsk politikk. Men for øyeblikket har ikke sentrum nok spillere til å stille eget lag. Senterpartiet er på utlån til Arbeiderpartiet, og har vokst seg store på å være i opposisjon til Høyre. Venstre har forpliktet seg til fortsatt borgerlig samarbeid, og vil etter alt å dømme følge den linjen så lenge nåværende leder sitter. KrF er på sidelinjen, selv om partiet for øyeblikket har en posisjon i Stortinget som gir mulighet til innflytelse.  

Vi har mange velgere å hente tilbake, både fra høyre- og venstresiden, og mange nye velgere å vinne. Potensialet er stort. Kampen for menneskeverdet, de kristne verdiene, familienes vilkår og verdens fattigste kommer igjen til å skape engasjement blant norske velgere. Men KrF må fortelle velgerne om de skal ta den kampen i samarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, eller om de skal gjøre det i et samarbeid med dagens regjeringspartier og Venstre. Det vil bli en utfordrende kamp uansett hvilket lag de velger å spille på, men en kamp det er umulig å vinne fra sidelinjen.

 

Gå til innlegget

Skoleslaget Røe Isaksen glemte

Publisert 6 måneder siden - 1303 visninger

20 år etter at kulturskolen ble et lovfestet skoleslag i Norge, er det på tide å sette seg nye mål for kulturskolene. Kunnskapsministeren viser liten interesse, men nå ber en samlet opposisjon om en stortingsmelding fra Røe Isaksen.

Kulturskolen er et viktig skoleslag. Kulturskolene bidrar med viktig kompetanse, de gir barn og unge verdifulle kulturopplevelser, de er sentrale aktører i det lokale kulturarbeidet, og de bidrar med å rekruttere utøvere til både det frivillige og det profesjonelle kulturlivet.

Kulturskolen ble et lovfestet skoleslag for 20 år siden, og det står i opplæringsloven at alle kommuner skal ha et kulturskoletilbud. Men det er ingen føringer for hva kulturskolen skal være. Det finnes ingen forskrift til lovparagrafen, og det stilles ingen krav. Da er det ikke så rart at tilbudet varierer en del fra kommune til kommune, både når det gjelder innhold, omfang og kvalitet. Samtidig vet vi at det går færre elever i kulturskolene nå enn for noen år siden, samtidig som flere barn og unge står på venteliste for å få plass.

Det har riktig nok skjedd mye spennende i kulturskolene de siste årene. I fjor avsluttet Kulturskolerådet prosessen med å utarbeide ny rammeplan for kulturskolen, og arbeidet med å implementere rammeplanen er godt i gang. Men den nye rammeplanen er ikke bindende for kulturskolene. Den har nemlig ingen formell status som styringsdokument, og verken kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet eller tilsynsmyndighetene forholder seg til den. Rammeplanen er et resultat av et prisverdig initiativ fra kulturskolene selv – ikke fra politisk hold eller nasjonale skolemyndigheter.

Nå er det på tide at politikere kommer på banen. Derfor har KrF fremmet forslag i Stortinget om at regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om kulturskolen. Det vil gi oss en oversikt over status i sektoren, og et godt grunnlag for en grundig debatt om videre utvikling av skoleslaget.

Men Røe Isaksen viser liten interesse. Kulturskolen har åpenbart ingen plass i planen for å «realisere kunnskapssamfunnet», som var Høyres løfte før forrige valg. Selv om han har det øverste ansvaret for kulturskolene, velger Røe Isaksen å peke på kulturministeren, og viser til at hun nå har påbegynt arbeidet med en stortingsmelding om kultur generelt.

Men det er kunnskapsministeren som kan legge føringer for kulturskolene. Det er kunnskapsministeren som må ta initiativ til å utvikle skoleslaget videre. Det er Torbjørn Røe Isaksen som må innføre en eventuell forskrift til opplæringsloven, og stille krav til kommunene. Dette kan ikke kulturministeren gjøre i en kulturmelding.

Heldigvis har KrF fått støtte fra de øvrige partiene på Stortinget. Vi har kanskje ulike tanker om hvordan kulturskolen skal utvikles videre, men nå får i alle fall Røe Isaksen en tydelig marsjordre fra Stortinget om å igangsette arbeidet med en egen kulturskolemelding. Det trengs.     

 

 

Gå til innlegget

KrF vil sikre flere lærere

Publisert 6 måneder siden - 76 visninger

Jordell kaller KrFs politikk umoralsk. Jeg mener den er ambisiøs, men like fullt realistisk.

Karl Øyvind Jordell det er umoralsk av KrF å kreve økt lærer­tetthet i skolen, når Norge står foran en mulig lærer­mangel (Vårt Land, 7. juni). Men med KrFs politikk kan vi både klare å rekruttere flere lærere i fremtiden, og forhindre at mange lærere slutter i yrket.

Overfylte klasserom er et problem ved mange skoler, og lærerne forteller oss at den største utfordringen i dag, er for liten tid til hver elev.

Initiativ mot mattekravet. 
Da er det naturligvis en ­utfordring at det rekrutteres færre studenter til lærer­studiet. Regjeringens politikk bidrar til dette. Kravet om karakteren fire i matte for å komme inn på studiet, fører til at hundrevis av kandidater som ønsker å bli ­lærere ikke kommer inn, samtidig som hundrevis av studieplasser står tomme. Det er en av grunnene til at KrF hele tiden har vært i mot mattekravet, og tatt initiativ til å fjerne det. Når Jordell hevder at KrFs motstand mot mattekravet er nye toner fra partiet, er det altså feil.

En annen årsak til lærer­mangelen, er at for mange ­lærere forlater yrket ­etter kort tid. I en rapport fra Kunnskapsdepartementet fra 
2012, kan vi lese at for stor 
belastning, for store klasser, og for liten tid til hver elev er de viktigste årsakene til 
at lærere slutter. En satsing 
på økt lærertetthet, kan altså bidra til at flere velger å bli i yrket. Kanskje vil det også lokke noen tilbake til klasserommet.

Ambisiøs og realistisk. Men dette er ikke nok. Vi har alle­rede sikret flertall for en nasjo­nal veiledningsordning for alle nyutdannede lærere, for å hjelpe dem til en ­bedre start på karrieren. Vi har innført økonomiske incentiver for å få flere til å velge lærerutdanning og lærerjobb i de nordligste fylkene, der lærer­mangelen er størst. Og vi fått gjennomslag for å opprette flere studieplasser ved lærerutdanningene — som vi også vil klare å fylle, hvis vi får gjennomslag for KrFs politikk.

Jordell kaller KrFs politikk umoralsk. Jeg mener den er ambisiøs, men like fullt realistisk.

Anders Tyvand, Skolepolitisk 
talsmann i KrF

Gå til innlegget

Er vi for feige til å diskutere abortloven?

Publisert 6 måneder siden - 697 visninger

Kvinnen har rett til å bestemme over sin egen kropp. Men gir det henne også retten til å bestemme over et helt annet liv; det ufødte barnet i magen?

Jeg vet at jeg provoserer og ypper til debatt når jeg stiller spørsmålet så direkte. Det er ikke helt stuerent å stille spørsmål ved abortloven i dagens Norge, og kvinnens rett til selvbestemmelse står så sterkt at det hindrer oss i å diskutere andre aspekter ved abort på en skikkelig måte.

Det er ingen tvil om at abort handler om kvinnen. Ofte handler det om kvinner i en svært sårbar situasjon, som står overfor et svært vanskelig valg. Det er ikke mitt ønske å fordømme den enkelte kvinnes avgjørelse, eller å bagatellisere årsakene til at noen velger å avbryte et svangerskap. Men jeg vil protestere på at abortspørsmålet kun er et kvinnesakspørsmål. For abort handler ikke bare om kvinnen. Det handler om det ufødte barnet i magen – et selvstendig individ med et iboende menneskeverd og en grunnleggende rett til å få leve.   

Det er mitt verdimessige utgangspunkt. Noen vil nok sette det i forbindelse med mitt kristne livssyn, men det er ikke nødvendigvis riktig. Jeg tror at de fleste, uavhengig av tro, vil være enige om at alle mennesker har en grunnleggende rett til å leve. Hvorvidt dette også skal gjelde for det ufødte barnet i magen, kommer an på om man anser fosteret som en del av kvinnekroppen, eller som et selvstendig individ. Hvordan man vurderer det spørsmålet, har ikke nødvendigvis noe med tro å gjøre.

Men slike spørsmål er det knapt rom for å diskutere. Norske politikere nærmer seg abortloven med berøringsangst. Det så vi da spørsmålet om tvilling-abort kom opp i Stortinget tidligere i år. Regjeringen var ikke villig til å foreta noe annet enn en juridisk vurdering ut ifra gjeldende lovverk. En etisk og verdimessig vurdering – som kunne innebære at loven måtte endres – var ikke Erna Solberg og hennes mannskap villige til å være med på.

Kun unntaksvis våkner politikerne. Tidligere helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) reagerte kraftig da Rikshospitalet i 2012 varslet helsetilsynet om at kjønnsselektiv abort ble praktisert i indiske og pakistanske miljøer i Norge. Men reaksjonen kom fordi kjønnsseleksjon har et likestillingsaspekt ved seg. Gutter og jenter må jo ha lik rett til å leve. Men hvis det å få leve er en grunnleggende rettighet, så må den vel gjelde for alle? Da blir vel abort i seg selv problematisk – enten den er selektiv eller ikke? Og hvis det er seleksjonen i seg selv man reagerer på, så er vel seleksjon på bakgrunn av antall kromosomer like problematisk som seleksjon på bakgrunn av kjønn?   

Dette er spørsmål samfunnet må våge å ta på alvor. Og når jeg drister meg til å stille spørsmål ved dagens abortlov, blir det naturligvis forventet at jeg også har de gode svarene. Jeg bør kunne komme opp med et bedre alternativ. Sannheten er at jeg syns det er vanskelig.

Abortpolitikken er et felt fullt av dilemmaer. Hvis jeg hadde blitt plassert i stolen hos Fredrik Solvang på Dagsnytt 18, ville han klart å stille meg til veggs før åpningsvignetten var ferdigspilt. For det er dilemmaer uansett hvilke løsninger vi velger. Det å nekte alle former for abort, vil både være problematisk i seg selv og bidra til å sette liv og helse i fare. Og det gamle systemet med abortnemder, har også sine åpenbare svakheter.

Men jeg har heller ikke tro på at jeg – eller partiet jeg representerer for den saks skyld – skal klare å finne alle de gode svarene på egenhånd. Det jeg derimot tror, er at vi kanskje kunne klart å finne bedre løsninger hvis vi våget å ta en skikkelig debatt om abort i samfunnet vårt, uten å gå i skyttergravene, og uten berøringsangst for de etiske dilemmaene.   

Jeg skulle ønske at samfunnets intellektuelle, kultureliten, politikerne, rikssynserne og kommentatorene ville bli med på en slik debatt. Det mener jeg vi trenger. 

 

Gå til innlegget

Så var det K-en igjen…

Publisert 8 måneder siden - 444 visninger

Arbeiderpartiets motstand mot K-en i KRLE er gammelt nytt, men nå vil Anniken Huitfeldt også redusere kristendommens plass i faget. Det vil hun fordi kirken nå er skilt fra staten. Det vitner om manglende forståelse for hva KRLE-faget er og skal være.

KRLE er ikke kirkens fag. Det er lenge siden skolen hadde ansvar for tros- og dåpsopplæringen, og religionsfaget i skolen er nå et kunnskapsbasert orienteringsfag uten noen form for forkynnelse.

Grunnen til at kristendommen har en sentral plass i faget, handler ikke om forholdet mellom kirke og stat. Det handler om at kristendommen er en sentral del av vår kulturarv, og at kunnskap om kristendom er en viktig nøkkel til å forstå det norske samfunnet, vår kultur og vår historie. Det endret seg ikke 1. januar 2017, selv om kirken da ble et eget rettssubjekt utenfor staten.  

Men Huitfeldt kommer også med andre argumenter. Hun viser blant annet til at det gamle KRL-faget fikk kritikk fra menneskerettighetsdomstolen. Jeg forstår ikke helt relevansen. For det første var det ikke navnet som førte til at Norge fikk kritikk for KRL-faget. For det andre, står det tydelig i dommen at det ikke er noe i veien for å vie mer tid til kristendom enn til andre religioner i faget. Dermed er det ingen grunn til å hevde at dagens KRLE-fag er problematisk i forhold til menneskerettighetene.

Et siste argument Huitfeldt trekker fram, er at Stortinget legger for detaljerte føringer når vi sier at kristendommen skal utgjøre minst 55 % av KRLE-faget. Men Stortinget sier ikke det. I stortingsvedtaket står det bare at kristendommen skal utgjøre om lag halve faget.

Så er det en ærlig sak at Huitfeldt vil redusere andelen kristendom, men det er faktisk nye toner fra Arbeiderpartiet. Da regjeringen Stoltenberg fjernet K-en og endret fagets navn fra KRL til RLE, endret de ikke innholdet i faget. Og selv om de fjernet bestemmelsen om minst 55 % kristendom, var daværende statsråd Bård Vegar Solhjell tydelig på at det uansett ville være behov for å bruke like mye tid på kristendom som før. Kompetansemålene ble nemlig ikke endret. Elevene skulle jo fortsatt lære det samme.

Kompetansemålene ble heller ikke endret da RLE skiftet navn til KRLE i 2014.

For å si det enkelt; Innholdet i faget har ikke blitt endret – verken da KRL ble til RLE, eller da RLE ble til KRLE – og intensjonen har hele tiden vært at kristendommen skulle utgjøre om lag halve faget.

Da er det bare ett argument som gjenstår; Det var symbolpolitikk av KrF å forhandle K-en inn igjen. Mulig det. Det var nok mange som opplevede som en ganske symboltung handling da Arbeiderpartiet fjernet K-en også. Og jeg merker meg at denne symbolpolitikken igjen har blitt en kampsak for Anniken Huitfeldt, AUF og store deler av Arbeiderpartiet.

 

Gå til innlegget

Lesetips

Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
12 dager siden / 2503 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
20 dager siden / 3305 visninger
28 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7600 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8206 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 1 måned siden / 2459 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
rundt 1 måned siden / 3893 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 2 måneder siden / 590 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 2 måneder siden / 608 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Karl Øyvind Jordell kommenterte på
Kirkemøtet bør binde seg til masten og menighetene
31 minutter siden / 198 visninger
Asgeir Remø kommenterte på
Kirkemøtet bør binde seg til masten og menighetene
rundt 1 time siden / 198 visninger
Eivind Haarseth Olsnes kommenterte på
Den kristne treenige Gud er ikke Allah
rundt 8 timer siden / 5618 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Den kristne treenige Gud er ikke Allah
rundt 8 timer siden / 5618 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 8 timer siden / 4371 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 9 timer siden / 4371 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Den kristne treenige Gud er ikke Allah
rundt 9 timer siden / 5618 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Problemet Jerusalem
rundt 9 timer siden / 131 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
Israel er en rasistisk apartheidstat. Nå venter mer konflikt og kriger
rundt 9 timer siden / 1771 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Den kristne treenige Gud er ikke Allah
rundt 9 timer siden / 5618 visninger
Les flere