Anne Tveter

Alder: 55
  RSS

Om Anne

Mor til tre
Psykiater
Aktiv kirkepolitiker og frivillig i Dnk på lokal, regionalt, nasjonalt og internasjonalt plan i mange år

Følgere

kommentar sak i stedet

Publisert rundt 5 år siden

Det er all grunn til å lytte til en mangeårig og erfaren bistandarbeider som artikkelforfatteren.

Gå til kommentaren

Takk for mange kommentarer!

Publisert rundt 5 år siden

Takk for mange kommentarer! Jeg har egentlig ikke følt det nødvendig å kommentere fordi mange argumenter fra ulike deler at kirke-skalaen er kommet frem og det er bra. Fint at flere enn de som sitter i "posisjon" kommer til ordet.

Ja, mitt innlegg var ironisk ment. Vår kirke (Den norske kirke) er ikke en hvilken som helst forening som bestemme helt fritt. Den lever ikke i et vakuum. Den er forpliktet på Bibelen, Luthers lille katekisme og de tre trosbekjennelsene (Apostolicum, Nicenum, Athanasium). Selv om disse må tolkes inn i vår tid, så ligger de der, og vi er forpliktet på de. Derav problemstillingen over med jomfrufødsel. Den kan ikke stemmes over. Slik er det også med en rekke andre bibelske sannheter. De kan ikke stemmes over. Skjer det, er kirkesplittelsen er faktum.

Jeg tror ikke folkekirken er liv laga, dersom den troende kjernen forlater kirken. De mer passive medlemmene av kirken får stor oppmerksomhet rundt valgene, men ellers er det ganske stille rundt dem. I mitt fag, psykiatrien, legger vi mer vekt på folks handlinger enn folks tale. Dvs handler du som om du hører stemmer eller har vrangforestillinger, legger vi mer vekt på det, enn at du verbalt benekter det. Dersom man ikke døper barna gir man tydelig signal om at troen ikke betyr nok. Jeg har respekt for at folk er ærlig. Jeg skulle selvsagt ønske at flere døpte sine barn fordi jeg tror på dåpens gave, men respekterer de som velger annerledes fordi de ikke tror.

Å være en kristen handler om å ønske å leve i tro og etterfølgelse. For mange år siden skrev jeg en oppgave om dåp. Til min overraskelse lærte jeg at barnedåp var en "unntakstilstand" som fordret undervisning i hva dåpen innebar. Enkelte snakker frimodig om dåp som eneste kriterium for medlemskap i kirken. Det er riktig, men den nære tilknytning til undervisning, og dermed kunnskap om hva man døpes til, er grovt underkommunisert til flertallet av kirkens medlemmer.

Det er nærliggende å tenke at folk som ikke engasjererer seg i troens felleskap og liv har et distansert forhold til troen. At det finnes skjult tro betviler jeg ikke, og det er ikke for meg å avgjøre, men at våre handlinger avspeiler våre prioriteringer kan ikke overraske noen. At det derfor plutselig blir så viktig for mange å bruke sitt medlemskap når det gjelder valg, og knapt ellers, kan man jo da reflektere over. Og det er jo også skjedd. I større grad ved dette valget enn ved forrige. Det er bra at dette diskuteres.

Biskopene våre sier at homofilispørsmålet ikke er kirkesplittende. At spørsmål om vigsel av likekjønnede ikke er kirkesplittende. De begrunner det med at det ikke dreier seg om kjernen i troen. Spørsmålet jeg lurer på er om etiske spørsmål kan være kirkesplittende. Kanskje ikke i teorien, men i praksis. Hvis en kirke lærer at det finnes to forskjellige teologier om ekteskapet, som er gjensidig utelukkende, er den da troverdig? Dette dreier seg ikke bare om fritaksordninger for prester. Hva skal undervises i konfirmasjonsundervisningen? Søndagsskolen? Kan vi velge hvem som skal undervise våre barn?

Til slutt, takk til Dag L for gode ord. Jeg minnes samlingene på Mariaholm med stor glede.

Gå til kommentaren

Når skal vi høres?

Publisert rundt 5 år siden

Jeg vil ikke fordele skyld. Men det er opplagt at en side ved vårt demokrati, nemlig medbestemmelsesrett, at de berørte skal høres, ikke har skjedd på en god nok måte i saken om avviklingen av prestenes boplikt.

Fra utsiden har debatten om prestenes boplikt fortonet seg som en diskusjon om lønns- og arbeidsvilkår, og det er jo ikke naturlig at andre enn de impliserte mener så mye om dette.  Men prestenes boplikt omfatter så mye mer.  Som det påpekes i artikkelen her. Og den diskusjonen opplever jeg ikke er tatt i sin bredde. Den burde ha kommet før boplikten ble opphevet.

Det er mange interessenter her. Selvfølgelig prestene og biskopene og bispedømmerådene,  også OVF og kommunene , som eiere av  boligene, men i aller høyeste grad også menighetene som direkte berøres av dette.  Tenker man at menighetenes ønsker og behov er underordnet?  Disse kan variere fra sted til sted. Hvem ivaretar våre ønsker og behov? Når ikke vi blir spurt. 

Gå til kommentaren

Hvem lyver?

Publisert nesten 6 år siden

Jeg kan ikke forstå at denne nettsiden "lyver" mer om denne form for veiledning enn det den offentlige veiledningen gjør. Hva som er "sant" veiledning innen for seksualitet og samliv er jo helt avhengig av hvilken kontekst og subkultur du identifiserer deg med. Et problem i Norge er vi synes å tro at vi fortsatt er en homogen kultur, noe vi slett ikke er, heller ikke når det gjelder disse spørsmålene. Derfor vil hva man mener er sant og riktig variere.

"Forskning" alene kan ikke brukes som rettesnor for denne informasjonen. Forskning er som kjent preget av hvordan man designer forskningsprosjektet og i denne typen saker vil designet være preget av holdningene til dem som gjør forskningen eller dem som finansierer den. Ikke sjelden kan det være fordi man er på jakt etter noe som kan støtte en i et pågående holdningsarbeid.

Det er naivt å tro at den veiledningen som gis vedrørende disse spørsmålene kan gis som på en måte som er fri for ideologiske og livssynsmessige føringer. Selv den offentlig godkjente veiledning er langt fra nøytral. Og det er grunn til å spørre seg om det å unnlate å tydelig formidle de negative sidene ved uforpliktende seksuelle relasjoner, er mindre løgnaktig enn det man påstår at denne siden gjør, f.eks at en av de sannsynligvis viktigste årsakene til barnløshet og sterilitet blant kvinner er tette tuber, som igjen er en sannsynlig konsekvens av klamydia, som er kjempevanlig blant ungdom. En annen informasjon selv voksne ikke synes å vite, er at man er langt mer utsatt for smitte ved anal penetrasjon enn ved vaginal penetrasjon, noe som lett kan få en til å tenke at anal penetrasjon ikke er like "naturlig" som vaginal penetrasjon.

Gå til kommentaren

Takk

Publisert rundt 6 år siden

Som vanlig har du gode refleksjoner over vesentlige tema, Ellen!

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere