Atle Ottesen Søvik

Alder: 0
  RSS

Om Atle Ottesen

Professor i systematisk teologi, Det teologiske Menighetsfakultet

Følgere

Godt råd å lytte til forskerflertallet

Publisert 8 dager siden - 174 visninger

Rolf Eckhoff siterer i Vårt Land 12. september mitt innlegg fra 1. september om at fler­tallet av eksperter oftest har rett sammenlignet med ikke-eksperter, og påpeker at det også kan skje at flertallet tar feil. Jeg sier det samme som Eckhoff i setningen ­etter den han siterte meg på: Det er ­mulig at de tar feil.

Nå legger jeg til en kommentar til ­eksemplene han gir: Hvis du selv er ­ekspert på et felt, kan det være du har gode grunner­ til å tale mot forskerflertallet, men hvis du ikke er ekspert på et felt, bør du i hvert fall lytte til ekspertflertallet (og særlig hvis det er konsensus om at det finnes et velbegrunnet svar).

Eckhoff gir eksempler på enkelt-eksperter,­ mens jeg altså skrev om ikke-eksperter. Det er fortsatt mulig at en ikke-ekspert har rett og ekspertene tar feil, men som oftest er det motsatt. Historien har noen eksempler på at enkeltindividene fikk rett, men det er veldig mange flere eksempler på det motsatte. De eksemplene har ofte også mye verre konsekvenser, som at barn nå dør på grunn av skepsis mot ekspertenes vaksineråd.

Derfor tenker jeg fortsatt det er et godt råd å lytte til forskerflertallet – og særlig hvis du ikke er ekspert på feltet selv.

Trykket i Vårt Land 18. september 2018.

Gå til innlegget

Den bortkomne sønn er alltid velkommen hjem

Publisert 13 dager siden - 574 visninger

Karl Olav Sandnes og Ole Jakob Filtvedt legger til fine presiseringer om John Barclays syn på Paulus og frelse i Vårt Land 11. september. Jeg har lyst til å legge til ytterligere to poenger, som ikke nødvendigvis står i motsetning til det Sandnes og Filtvedt skriver.

Sandnes og Filtvedt snakker bevisst bare om hva Paulus mener. Hvis vi skal si hva Bibelen lærer oss om frelse, er det ikke tilstrekkelig bare å lese Paulus sine brev. I stedet må vi legge hele Bibelen til grunn.

Barclay sier klokelig at om Gud gir en gave, så innebærer dette også et ønske fra Gud om fellesskap med mottakeren. Men det er altså ingen motsetning her, mellom at Gud på den ene siden håper og forventer at gaven skal ha en virkning, og på den annen side at også når gaven ikke har virkning, så fortsetter Gud å gi den.

Man kunne tenke seg at en slik gave ikke gis kontinuerlig, slik at Gud trekker den tilbake etter en stund hvis ikke den har virkning. Men her viser Bibelen oss et bilde av Gud som elsker­ sine barn betingelsesløst på den måten at selv om de avviser Gud, så stenger ikke Gud sin dør. Den bortkomne sønn er alltid velkommen hjem.

Trykket i Vårt Land 13. september 2018. 

Gå til innlegget

Hva vil det si at noe er sant?

Publisert 25 dager siden - 1659 visninger

Det er ingenting uklart med sannheten selv om det finnes så mange forståelser av den.

Vi lever i en tid hvor det er viktig at folk har klart for seg hva sannhet er og hvordan man finner ut hva som er sant. Hvis ikke er det lett å lures og for eksempel å la være å vaksinere barna sine selv om det er svært godt begrunnet at vaksinering er viktig. Når Håvard Nyhus skriver om sannhet (Vårt Land 28.08), er det veldig forvirrende av to grunner: at han ikke skiller mellom sannhetsdefinisjoner og sannhetskriterier, og ikke skiller mellom ord og begrep. Dette skal jeg forsøke å oppklare i det følgende.

Vag definisjon. 

Sannhetsdefinisjoner sier hva sannhet er, mens sannhetskriterier er midler som hjelper oss til å finne ut hva som er sant. Det klassiske sannhetsbegrepet sier at sannhet er å si at noe er tilfelle, og så er det faktisk/virkelig tilfelle. Det er en vag definisjon, men uttrykker noe viktig om at det er virkeligheten som er primær i å bestemme hva som er sant, og ikke hva vi sier om den.

I virkeligheten kan det være ulike typer påstander som er sanne og som derfor best lar seg teste på ulike måter. Noen påstander kan observeres direkte, som at det står en blå stol i stua. Andre påstander ting (om for eksempel Gud og etikk) kan testes ved hjelp av koherens. Koherens betyr å skape best mulig sammenheng i flest mulig data, og dette koherenskriteriet er et allment kriterium som kan benyttes på alle typer påstander. Sannhet er det samme, selv om den kan testes på ulike måter.

Et ord er en streng med tegn mens et begrep er et tankeinnhold. Samme ord kan uttrykke forskjellige begreper. For eksempel kan samme ordet «egg» uttrykke enten et begrep om noe høna legger eller et begrep om noe kniven har. Man kan bruke samme ord «sannhet» om mange ulike sannhetsbegreper, men det tradisjonelle sannhetsbegrepet forblir det samme, selv om andre bruker samme ord til å snakke om andre ting.

Det samme ordet. 

Når Nyhus skriver om ulike sannhetsbegreper, virker det som at det er samme ting som alle forstår helt forskjellig. Her tenker jeg det er bedre å si at de bruker det samme ordet «sannhet», men at de bruker det til å uttrykke ulike begreper, som kan være mer eller mindre like det tradisjonelle begrepet. Nyhus får det også til å virke som at det er flere sannhetsbegreper (definisjoner av sannhet) enn det er, fordi han sier at sannhetskriterier (som testing og dokumentering) er sannhetsbegreper.

Nå er det en viss flytende grense mellom begreper siden vår forståelse av begreper endrer seg over tid. Men skal vi mene at noe er samme begrep, må det argumenteres godt for det. At noe benevnes med samme ord er ikke alene et godt argument for at det er samme begrep.

Disse klargjøringene gjør oss i stand til å avvise at sannhet er noe uklart fordi det finnes så mange forståelser av sannhet. Det gjør at vi kan holde fast i det tradisjonelle sannhetsbegrepet, og si til dem som serverer noe annet, at de snakker om noe annet selv om de bruker samme ord.

Dunning-Kruger-effekten. 

Koherenskriteriet er et særdeles nyttig verktøy i møte med dårlig begrunnede teorier. Hva er mest koherent og dermed best begrunnet som sant: er det at et stort forskerflertall som har systematisert masse data alle har blitt lurt, mens en liten kjerne ikke-eksperter har forstått alt – eller er det mest koherent at det er den lille kjernen ikke-eksperter som tar feil? Ja da, det er mulig at et forskerflertall tar feil, men det er også mulig at en liten gjeng med alternative røster tar feil, og historien viser at det nesten alltid er det siste som er tilfelle.

Her er det også viktig å huske på at man ikke vet hva man ikke vet. Forskning viser tydelig at de som vet lite, tror de vet mye (Dunning-Kruger-effekten). Hvis ikke du er ekspert på et felt, bør du derfor være kritisk til kvaliteten på din egen vurdering. Dette gjelder naturligvis også meg selv.

Sannhetsdebatten er et komplisert spørsmål hvor nyansene kan diskuteres. Men i dette innlegget var fokus å fastholde noe som er viktig i vår tid: at det finnes en sannhet tradisjonelt forstått og at det finnes veletablerte kriterier og metoder for å finne ut hva som er sant.

Trykket i Vårt Land 1. september 2018.

Gå til innlegget

Trenger Gud forsvar?

Publisert rundt 1 år siden - 420 visninger

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på dårlig apologetikk. Men det er også lett å finne eksempler på god apologetikk.

Gud trenger ikke forsvar, skriver Håvard Nyhus («Vennene til Job, VL 19. juli), og det kan vel alle være enige i. Men mennesker som lurer på om det er sant at Gud eksisterer, trenger argumenter for og mot hvis de vil ha et velbegrunnet svar på spørsmålet. En opplevd erfaring av Gud kan være en feiltolket erfaring og erstatter ikke argumentasjon for den som ønsker velbegrunnede svar.


Kan sannsynliggjøres. «Gud er ikke en entitet som kan sannsynliggjøres», skriver Håvard Nyhus, for «enten er han nødvendig eller umulig». Gud er verken logisk nødvendig eller logisk umulig (siden det verken er selvmotsigende å si at Gud eksisterer eller ikke), men Gud er enten metafysisk nødvendig eller metafysisk umulig ­ og vi vet ikke sikkert hvilket av alternativene som er rett. Men vi kan diskutere det med argumenter og på den måten gi de ulike alternativene ulik (epistemisk) sannsynlighet. I den forstand er Gud en entitet som kan sannsynliggjøres.


Alle avskygninger. Så er det ikke vanskelig å finne eksempler på dårlig apologetikk. Men det er også lett å finne eksempler på god apologetikk, som er kjennetegnet ved å være kunnskapsrik og selvkritisk, og Keith Ward kan være et slikt eksempel.

Jeg er dermed enig med Nyhus i at vi ikke trenger dårlig apologetikk, men ser ikke at han har gitt gode argumenter mot god apologetikk, som definert her.

Gå til innlegget

Oppstandelsesdebattens kjerne

Publisert over 1 år siden - 243 visninger

Teologien bør argumentere med fornuftsargumenter for at dens påstander er sanne.

Marius Mjaaland skriver (i Vårt Land 2. mai) om tanken på et skjult kamera i Jesu grav: «Det har dessverre ingenting med teologisk eller tankemessig klarhet å gjøre, men er uttrykk for en høyt menneskelig lengsel etter utvetydige bevis. (…) Bevis for den oppstandne Kristus finnes ikke, og derfor svarer vi også på vitnesbyrdene om oppstandelsen med tro, ikke med viten».

 

Denne debatten handler etter min oppfatning om to spørsmål: 1) hvorvidt kristen teologi bør si at oppstandelsen er noe som førte til en tom grav eller ikke, og 2) om man kan argumentere for oppstandelsen med fornuftsargumenter eller ikke (altså belegg, ikke bevis).

 

Det hypotetiske kameraet er et testspørsmål på om man tenker at Jesu oppstandelse inkluderer en tom grav og er noe man kan argumentere for med fornuftsargumenter eller ikke. Det var slik Håvard Nyhus startet debatten: Med et tankeeksperiment om en tidsreise og kameramontering, og så argumenterte han mot at fornuftsargumenter kan brukes til å forsvare oppstandelsen. Jeg derimot mente at oppstandelsen er noe man kan diskutere sannsynligheten av, og siden ordet «sannsynlig» kan forvirre, så presiserer jeg at det bare handler om hvorvidt én oppfatning av oppstandelsen er bedre begrunnet som sann enn en annen.

 

Det er dette kameratesten har med teologisk klarhet å gjøre: det skiller mellom ulike forståelser av oppstandelsen; om den inkluderte en tom grav eller ikke. Det handler om hvorvidt kristen teologi bør si at oppstandelsen medførte en tom grav (som kan fotograferes) eller om oppstandelsen var noe åndelig som ikke kan fotograferes. Noen mener at et kamera ikke ville betydd noe fordi oppstandelsen ikke skjedde fysisk, men er bortenfor det som kan diskuteres med fornuft, mens jeg mener at selv om ikke vi har fotografier derfra, så har vi mange andre historiske spor som kan inngå i fornuftig diskusjon. Mitt fokus på sannsynlighet har vært ment som en mellomposisjon mellom bare tro på den ene siden eller viten på den andre siden. Og da er jeg ikke opptatt av hva enkeltmennesker mener, men om hva systematisk teologi skal hevde, siden jeg mener teologien bør argumentere med fornuftsargumenter for at dens påstander er sanne.

 

Jeg har ikke sett noen gode argumenter for å svare nei på to spørsmålene. Det har vært mye snakk om hvor unik oppstandelsen er, men det er mye som er unikt, og vi forstår alt i ulike grader, så derfor kan vi diskutere også unike ting så langt vi kan fatte. At Gud skapte universet er også unikt, men om Gud gjorde det eller ikke, diskuteres seriøst av filosofer i dag uavhengig av livssyn. Universet kan til og med fotograferes med kamera, så hvorfor skulle ikke det samme kunne gjelde en tom grav?

 

Det virker som at Mjaaland tror på en tom grav og hans referanse til de første vitner synes å tilsi at man også kan argumentere for det – i hvert fall hvis han mener at også en ikke-troende ville sett at graven var tom. Så kanskje er det ingen reell uenighet mellom oss, men bare ulikt ordvalg og vektlegging. I hvert fall hvis Mjaaland mener man kan argumentere for at det er sant at graven var tom.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Svenske tilstander
rundt 1 time siden / 2373 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 2 timer siden / 1156 visninger
Daniel Hisdal kommenterte på
Nåde hos Luther - og hos Paulus, uforenlige motsetninger?
rundt 2 timer siden / 416 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 2 timer siden / 1156 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Svenske tilstander
rundt 2 timer siden / 2373 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 3 timer siden / 1156 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 3 timer siden / 18449 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 3 timer siden / 18449 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 3 timer siden / 1156 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 3 timer siden / 1156 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Hva er «oppnådde resultater» i kirken?
rundt 3 timer siden / 977 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Komplisert søskenforhold
rundt 3 timer siden / 2675 visninger
Les flere