Atle Ottesen Søvik

Alder:
  RSS

Om Atle Ottesen

Professor i systematisk teologi, Det teologiske Menighetsfakultet

Følgere

Oppstandelsesdebattens kjerne

Publisert 22 dager siden - 209 visninger

Teologien bør argumentere med fornuftsargumenter for at dens påstander er sanne.

Marius Mjaaland skriver (i Vårt Land 2. mai) om tanken på et skjult kamera i Jesu grav: «Det har dessverre ingenting med teologisk eller tankemessig klarhet å gjøre, men er uttrykk for en høyt menneskelig lengsel etter utvetydige bevis. (…) Bevis for den oppstandne Kristus finnes ikke, og derfor svarer vi også på vitnesbyrdene om oppstandelsen med tro, ikke med viten».

 

Denne debatten handler etter min oppfatning om to spørsmål: 1) hvorvidt kristen teologi bør si at oppstandelsen er noe som førte til en tom grav eller ikke, og 2) om man kan argumentere for oppstandelsen med fornuftsargumenter eller ikke (altså belegg, ikke bevis).

 

Det hypotetiske kameraet er et testspørsmål på om man tenker at Jesu oppstandelse inkluderer en tom grav og er noe man kan argumentere for med fornuftsargumenter eller ikke. Det var slik Håvard Nyhus startet debatten: Med et tankeeksperiment om en tidsreise og kameramontering, og så argumenterte han mot at fornuftsargumenter kan brukes til å forsvare oppstandelsen. Jeg derimot mente at oppstandelsen er noe man kan diskutere sannsynligheten av, og siden ordet «sannsynlig» kan forvirre, så presiserer jeg at det bare handler om hvorvidt én oppfatning av oppstandelsen er bedre begrunnet som sann enn en annen.

 

Det er dette kameratesten har med teologisk klarhet å gjøre: det skiller mellom ulike forståelser av oppstandelsen; om den inkluderte en tom grav eller ikke. Det handler om hvorvidt kristen teologi bør si at oppstandelsen medførte en tom grav (som kan fotograferes) eller om oppstandelsen var noe åndelig som ikke kan fotograferes. Noen mener at et kamera ikke ville betydd noe fordi oppstandelsen ikke skjedde fysisk, men er bortenfor det som kan diskuteres med fornuft, mens jeg mener at selv om ikke vi har fotografier derfra, så har vi mange andre historiske spor som kan inngå i fornuftig diskusjon. Mitt fokus på sannsynlighet har vært ment som en mellomposisjon mellom bare tro på den ene siden eller viten på den andre siden. Og da er jeg ikke opptatt av hva enkeltmennesker mener, men om hva systematisk teologi skal hevde, siden jeg mener teologien bør argumentere med fornuftsargumenter for at dens påstander er sanne.

 

Jeg har ikke sett noen gode argumenter for å svare nei på to spørsmålene. Det har vært mye snakk om hvor unik oppstandelsen er, men det er mye som er unikt, og vi forstår alt i ulike grader, så derfor kan vi diskutere også unike ting så langt vi kan fatte. At Gud skapte universet er også unikt, men om Gud gjorde det eller ikke, diskuteres seriøst av filosofer i dag uavhengig av livssyn. Universet kan til og med fotograferes med kamera, så hvorfor skulle ikke det samme kunne gjelde en tom grav?

 

Det virker som at Mjaaland tror på en tom grav og hans referanse til de første vitner synes å tilsi at man også kan argumentere for det – i hvert fall hvis han mener at også en ikke-troende ville sett at graven var tom. Så kanskje er det ingen reell uenighet mellom oss, men bare ulikt ordvalg og vektlegging. I hvert fall hvis Mjaaland mener man kan argumentere for at det er sant at graven var tom.

Gå til innlegget

Ikke tåpelig med kamera

Publisert rundt 1 måned siden - 506 visninger

Marius Timmann Mjaaland skriver i Vårt Land 12. april at: «Dersom oppstandelsen har funnet sted, sprenger den også våre erfaringsrammer, de grenser vi er vant til å orientere oss ut fra. Dermed overskrider den også språkets evne til å beskrive det som skjer.»

Men selv om noe sprenger de grenser vi er vant til å orientere oss fra, følger det ikke at ikke språket har evne til å beskrive det som skjer. Språket utvikler seg hele tiden og hjelper oss til bedre å forstå ting vi ikke har forstått og nye ting som ikke har skjedd før.

Epistemisk sannsynlighet. Mjaaland skriver ­videre at sannsynliggjøring er et svik mot oppstandelsens engangskarakter. Men jeg presiserte at jeg ikke snakket om frekvens-sannsynlighet, men om epistemisk sannsynlighet, som handler om hvor godt noe kan begrunnes som sant. Det kan man godt bruke i møte med unike enkelthendelser, som for eksempel Big bang, hvor vitenskapen diskuterer hvor (epistemisk) sannsynlig det er at det har vært et Big bang og hvor (epistemisk) sannsynlige ulike forklaringer er.

I møte med den unike hendelsen Big bang ­utvikler språket seg slik at vi kan forstå det stadig mer. Språk har et uendelig potensial for å utvikle seg og å uttrykke hva som helst.

Også Bibelen beskriver unike hendelser, som Jesu oppstandelseslegeme eller hvordan mennesker forvandles ved Jesu gjenkomst. Så det er ingen grunn til å melde pass selv om vi per i dag ikke har forstått noe fullt ut. Det er ingenting i hele verden vi forstår fullt ut, men vi forstår ulike ting i ulike grader. Vi har ingen grunn til å tro at det finnes en spesifikk hendelse som er sann, men prinsipielt­ uforståelig.

Dermed har jeg ikke sagt hvordan oppstandelsen skal forstås, men jeg har sagt at det er viktig og interessant om Jesus stod opp på en slik måte at det resulterte i en tom grav. Og dersom det hadde vært et rett montert kamera i Jesu grav for 2.000 år siden, er det klart at det kameraet etter tre ­dager enten ville vist en tom grav eller ikke. Kontra Mjaaland finner jeg ikke noe tåpelig i ønsket om et slikt kamera. Selv om jeg er enig i at det ikke ville vært endelig bevis for eller mot en oppstandelse, kunne det gitt viktig belegg for eller mot ulike forståelser av hva som skjedde.

Allmenne sannhetskriterier. Det kan godt være at det ikke er noen reell uenighet å snakke om mellom meg og de andre som har skrevet om oppstandelsen i Vårt Land i det siste. Men det kan ­synes å være en forskjell i at jeg legger mer vekt på at teologien må forholde seg til allmenne sannhetskriterier i sine påstander. For uenige folk kan hevde så mangt av uforenlige påstander om ting som sprenger språk og fornuft, og hva skal da være kriteriet for å komme frem til det man gjør?

Atle Ottesen Søvik

Professor i systematisk teologi

Gå til innlegget

Visst kan oppstandelsen sannsynliggjøres

Publisert rundt 2 måneder siden - 3190 visninger

Min tilnærming til Jesu oppstandelse er veldig ulik den Håvard Nyhus ­presenterer.

Vårt Lands forside 6. april spør om Jesu oppstandelse kan sannsynliggjøres, og svarer: «Feil spørsmål». Håvard Nyhus presenterer så refleksjoner som synes å støtte at det ikke er viktig om man kan argumentere for Jesu oppstandelse som en fysisk hendelse, mens jeg mener det motsatte.

Særlig i spørsmål hvor det har viktige konsekvenser hva man tror er sant, bør man tro på det som til enhver tid er best begrunnet. Troen på at Jesus åpenbarer Gud er langt bedre begrunnet dersom Gud faktisk bekreftet hans budskap ved å reise Jesus fra de døde på en slik måte at den fysiske kroppen ble forvandlet og graven ble tom. Derfor er det et veldig interessant spørsmål om det går an å sannsynliggjøre at Jesus stod opp fra de døde slik forstått.

Alternativ «sannhet». Nyhus synes å mene at det ikke er viktig, og støtter det med to argumenta­sjonsrekker. Det første er en henvisning til en jødisk forståelse av sannhet som noe man gjør og som blir til. Ordet «sannhet» kan forstås på mange måter, men dette er ikke en presisering av det tradisjonelle sannhetsbegrepet, som handler om å uttrykke noe som faktisk er tilfelle. Nyhus’ «sannhet» er et annet begrep som verken kan erstatte eller overflødiggjøre det tradisjonelle sannhetsbegrepet.

Når jeg snakker om betydningen av sannhet her, er det altså med henvisning til det tradisjonelle ­begrepet; at det finnes andre forståelser også ­betyr ikke noe for saken.

Dårlig analogi. Nyhus forsvarer den alternative forståelsen av sannhet ved å vise til at man ikke kan dokumentere at man elsker sin ektefelle. Dette er en dårlig analogi, fordi det dreier seg om et saksforhold som kun én person har tilgang til, på samme måte som jeg ikke kan bevise hva jeg drømte i natt, mens en fysisk oppstandelse med tom grav ville vært observerbart for alle.

Uansett vil den relevante analogi være om man kan sannsynliggjøre at man elsker sin ektefelle mer enn at man ikke gjør det, og det er klart at man kan.

Mange vil sikkert her protestere ved å si at en oppstandelse umulig kan sannsynliggjøres. Men det er feil. Bayes’ teorem lærer oss at (den betingede epistemiske) sannsynligheten til en påstand avgjøres av sannsynligheten til bakgrunnskunnskapen, sannsynligheten til hendelsen i seg selv, og sannsynligheten av de aktuelle data gitt påstanden.

Det betyr at selv om en oppstandelse i seg selv er veldig usannsynlig, kan den likevel sannsynlig­gjøres. En forutsetning er imidlertid at man kan sannsynliggjøre som bakgrunnskunnskap at det finnes en Gud med grunn til å åpenbare seg og bekrefte åpenbaringen med noe bare Gud kan gjøre (som å vekke en død etter tre dager), og for det andre at en oppstandelse er den beste forklaringen på ­aktuelle data som at det var en tom grav og mange tidlig begynte å tro at Jesus hadde stått fysisk opp fra de døde.


Atle Ottesen Søvik

Professor i systematisk teologi, MF


Gå til innlegget

Hitler, Gud og Ottosens bibelsyn

Publisert 6 måneder siden - 1728 visninger

Når Espen Ottosens bibelsyn får som konsekvens at Hitler ble innsatt av Gud, er det et sterkt tegn på at åpenbarings-­forståelsen er feil.

Jeg er ikke uenig i at det er forskjell på bibelsynet til Espen Ottosen og mitt, og Ottosen peker på noen forskjeller i sitt siste innlegg (Vårt Land 29. november). Mitt fokus har likevel i debatten vært på nivået under det konkrete bibelsynet: hvordan man tenker om Guds åpenbaring for å lande på det bibelsyn man lander på.

Her synes det meg fortsatt klart at både Ottosen og jeg ønsker å finne sannheten om hva Gud har åpenbart og at vi går til Bibelen for å finne en slik sannhet. Jeg ­mener å finne i Bibelen en beskrivelse av Gud som åpenbarer seg gradvis mer og mer gjennom historien uten at dette medfører at Bibelens tekster blir ufeilbarlige. Ottosen derimot har en åpenbaringsforståelse som ikke åpner for feil i Bibelen, i hvert fall ikke i sentrale spørsmål og kanskje ikke i noen spørsmål.

Hitler. Når Ottosens bibelsyn får som konsekvens at Hitler ble innsatt av Gud, tenker jeg det er et sterkt tegn på at åpenbaringsforståelsen er feil. Å bli innsatt av Gud må vel bety at det er Guds vilje at denne personen ble innsatt og ikke en annen. Det må vel da også følge at om maktpersonen så blir styrtet ved revolusjon dagen etter og en ny person tar makten, så må også den nye personen være innsatt av Gud, siden alle myndigheter er innsatt av Gud. Hitler hadde et nazistisk program da han ble innsatt, så selv om mennesker ikke skal være lydige mot Hitler, følger det likevel at Gud ville gi ham makten istedenfor motkandidaten i valget i 1933.

Ottosen vil selvsagt si at det følger andre problemer av min forståelse, men jeg ­synes det er vanskelig å se verre problemer enn dette. Hvis man kan bruke Bibelen til å legitimere Hitler, så er det noe alvorlig galt. Kanskje Ottosen vil si at «innsatt» betyr noe annet i Bibelen enn til vanlig, og at Hitler ikke ble innsatt av Gud, slik at hans syn i praksis blir det samme som å si at det er feil at alle myndigheter er innsatt av Gud i vanlig betydning av «innsatt».

Uklart. Det er også uklart for meg hva Ottosen legger i at Bibelen er enhetlig. Det er jo mye intern inkonsistens, for eksempel knyttet til hvilke kvinner som kom til graven, når påskemåltidet var, hvor mange ganger hanen gol under Peters fornektelse, hvordan Judas døde osv.

Jeg tror det ville tatt mange runder å klare opp i de nøyaktige forskjeller på bibelsynet til Ottosen og jeg, så derfor avslutter jeg debatten for denne gang og takker for ordvekslingen.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 1.1.2.2016

Gå til innlegget

Ottesen og Ottosen – likere enn du tror

Publisert 6 måneder siden - 518 visninger

Bibelen kan forstås på flere måter, derfor må man bruke fornuften til å velge bibelforståelse

Espen Ottosen nevner noen mulige forskjeller på hans og mitt bibelsyn (Vårt Land 24. november). Men jeg skal vise i dette innlegget at vi er like på disse punktene. De mulige forskjellene er om man setter sin egen fornuft foran Bibelen eller ikke; å ha som utgangspunkt at tekstene forteller oss hva vi skal tenke og tro; å kunne si at noe er feil i Bibelen; å tro at Bibelen er et enhetlig budskap fra Gud; å kunne tro at Jesus eller Paulus tok feil.

Foran Bibelen. Mange av disse punktene kan tolkes på flere måter, så derfor bruker jeg først et eksempel: Espen Ottosen har skrevet at når Bibelen snakker om skapelsesdager i Første Mosebok eller sier i Josva at solen stod stille, så må det åpenbart forstås symbolsk. Dette har han fått kritikk for i avisen Dagen av blant andre Andreas Årikstad, for det er ikke Bibelen som sier oss at det må forstås symbolsk, men naturvitenskapelig kunnskap.

Det går altså an å kritisere Ottosen her for at han setter sin egen fornuft foran Bibelen; at han ikke har som utgangspunkt at det er tekstene som forteller oss hva vi skal tenke og tro; og at han sier at noe er feil i Bibelen. For å si at det er symbolsk at solen stod stille er akkurat det samme som jeg mener når jeg sier det er feil at solen stod stille.

Kunne ta feil. Når det gjelder Bibelens enhetlige budskap, så tenker jeg også at Bibelen har et enhetlig budskap, men at vi må jobbe med å finne ut hva det er. Angående om Jesus eller Paulus kunne ta feil, så forteller Bibelen oss at Paulus, Peter, Silas og Barnabas var uenige om ting, så Bibelen forteller oss altså at apostlene kunne ta feil.

Romerne 1 sier at vi skal være lydige mot myndighetene fordi de er innsatt av Gud. Ottosen svarer at man skal lyde Gud mer enn mennesker, men i følge Rom 13,1 er det å lyde Gud å være lydig mot myndighetene, så da lyder man Gud mer enn mennesker ved å være lydig mot myndighetene.

På flere måter. Poenget mitt – både i kronikken «Espen Ottosen og jeg», i Vårt Land 21. november, og i dette innlegget – er at Bibelen kan forstås på flere måter, så derfor må man bruke fornuften til å velge bibelforståelse. Da er det ikke slik at man enten setter sin fornuft foran Bibelen eller ikke, men slik at «Bibelen» er mange forskjellige måter Bibelen kan forstås på, og så må man bruke fornuften til å finne ut hvilken forståelse som er best.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 26.11. 2016

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Du er nok verre enn meg
av
Kristin Berg
rundt 10 timer siden / 146 visninger
0 kommentarer
Det hvilende hjerte
av
Siri Fuglem Berg
rundt 14 timer siden / 989 visninger
0 kommentarer
Direkte lykke
av
Ane Bamle Tjellaug
rundt 14 timer siden / 220 visninger
1 kommentarer
Viktig program om Jan Hanvold
av
Vårt Land
rundt 20 timer siden / 1496 visninger
6 kommentarer
Oslo, min hovedstad
av
Per Bjørnar Grande
rundt 23 timer siden / 115 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Anders Ekström kommenterte på
Teologisk nonsens
1 minutt siden / 1549 visninger
Rune Tveit kommenterte på
Omskjæring og antisemittisme
rundt 1 time siden / 139 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Udiskutabelt?
rundt 3 timer siden / 729 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Teologisk nonsens
rundt 3 timer siden / 1549 visninger
Roald Øye kommenterte på
Bennetts realistiske plan.
rundt 3 timer siden / 118 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Omskjæring og antisemittisme
rundt 5 timer siden / 139 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Teologisk nonsens
rundt 5 timer siden / 1549 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Udiskutabelt?
rundt 5 timer siden / 729 visninger
Håvard Nyhus kommenterte på
Kunsten å overse det ubehagelige
rundt 5 timer siden / 3810 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Teologisk nonsens
rundt 6 timer siden / 1549 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Teologisk nonsens
rundt 6 timer siden / 1549 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Teologisk nonsens
rundt 6 timer siden / 1549 visninger
Les flere