Atle Ottesen Søvik

Alder:
  RSS

Om Atle Ottesen

Professor i systematisk teologi, Det teologiske Menighetsfakultet

Følgere

Ikke tåpelig med kamera

Publisert 4 dager siden - 353 visninger

Marius Timmann Mjaaland skriver i Vårt Land 12. april at: «Dersom oppstandelsen har funnet sted, sprenger den også våre erfaringsrammer, de grenser vi er vant til å orientere oss ut fra. Dermed overskrider den også språkets evne til å beskrive det som skjer.»

Men selv om noe sprenger de grenser vi er vant til å orientere oss fra, følger det ikke at ikke språket har evne til å beskrive det som skjer. Språket utvikler seg hele tiden og hjelper oss til bedre å forstå ting vi ikke har forstått og nye ting som ikke har skjedd før.

Epistemisk sannsynlighet. Mjaaland skriver ­videre at sannsynliggjøring er et svik mot oppstandelsens engangskarakter. Men jeg presiserte at jeg ikke snakket om frekvens-sannsynlighet, men om epistemisk sannsynlighet, som handler om hvor godt noe kan begrunnes som sant. Det kan man godt bruke i møte med unike enkelthendelser, som for eksempel Big bang, hvor vitenskapen diskuterer hvor (epistemisk) sannsynlig det er at det har vært et Big bang og hvor (epistemisk) sannsynlige ulike forklaringer er.

I møte med den unike hendelsen Big bang ­utvikler språket seg slik at vi kan forstå det stadig mer. Språk har et uendelig potensial for å utvikle seg og å uttrykke hva som helst.

Også Bibelen beskriver unike hendelser, som Jesu oppstandelseslegeme eller hvordan mennesker forvandles ved Jesu gjenkomst. Så det er ingen grunn til å melde pass selv om vi per i dag ikke har forstått noe fullt ut. Det er ingenting i hele verden vi forstår fullt ut, men vi forstår ulike ting i ulike grader. Vi har ingen grunn til å tro at det finnes en spesifikk hendelse som er sann, men prinsipielt­ uforståelig.

Dermed har jeg ikke sagt hvordan oppstandelsen skal forstås, men jeg har sagt at det er viktig og interessant om Jesus stod opp på en slik måte at det resulterte i en tom grav. Og dersom det hadde vært et rett montert kamera i Jesu grav for 2.000 år siden, er det klart at det kameraet etter tre ­dager enten ville vist en tom grav eller ikke. Kontra Mjaaland finner jeg ikke noe tåpelig i ønsket om et slikt kamera. Selv om jeg er enig i at det ikke ville vært endelig bevis for eller mot en oppstandelse, kunne det gitt viktig belegg for eller mot ulike forståelser av hva som skjedde.

Allmenne sannhetskriterier. Det kan godt være at det ikke er noen reell uenighet å snakke om mellom meg og de andre som har skrevet om oppstandelsen i Vårt Land i det siste. Men det kan ­synes å være en forskjell i at jeg legger mer vekt på at teologien må forholde seg til allmenne sannhetskriterier i sine påstander. For uenige folk kan hevde så mangt av uforenlige påstander om ting som sprenger språk og fornuft, og hva skal da være kriteriet for å komme frem til det man gjør?

Atle Ottesen Søvik

Professor i systematisk teologi

Gå til innlegget

Visst kan oppstandelsen sannsynliggjøres

Publisert 15 dager siden - 3092 visninger

Min tilnærming til Jesu oppstandelse er veldig ulik den Håvard Nyhus ­presenterer.

Vårt Lands forside 6. april spør om Jesu oppstandelse kan sannsynliggjøres, og svarer: «Feil spørsmål». Håvard Nyhus presenterer så refleksjoner som synes å støtte at det ikke er viktig om man kan argumentere for Jesu oppstandelse som en fysisk hendelse, mens jeg mener det motsatte.

Særlig i spørsmål hvor det har viktige konsekvenser hva man tror er sant, bør man tro på det som til enhver tid er best begrunnet. Troen på at Jesus åpenbarer Gud er langt bedre begrunnet dersom Gud faktisk bekreftet hans budskap ved å reise Jesus fra de døde på en slik måte at den fysiske kroppen ble forvandlet og graven ble tom. Derfor er det et veldig interessant spørsmål om det går an å sannsynliggjøre at Jesus stod opp fra de døde slik forstått.

Alternativ «sannhet». Nyhus synes å mene at det ikke er viktig, og støtter det med to argumenta­sjonsrekker. Det første er en henvisning til en jødisk forståelse av sannhet som noe man gjør og som blir til. Ordet «sannhet» kan forstås på mange måter, men dette er ikke en presisering av det tradisjonelle sannhetsbegrepet, som handler om å uttrykke noe som faktisk er tilfelle. Nyhus’ «sannhet» er et annet begrep som verken kan erstatte eller overflødiggjøre det tradisjonelle sannhetsbegrepet.

Når jeg snakker om betydningen av sannhet her, er det altså med henvisning til det tradisjonelle ­begrepet; at det finnes andre forståelser også ­betyr ikke noe for saken.

Dårlig analogi. Nyhus forsvarer den alternative forståelsen av sannhet ved å vise til at man ikke kan dokumentere at man elsker sin ektefelle. Dette er en dårlig analogi, fordi det dreier seg om et saksforhold som kun én person har tilgang til, på samme måte som jeg ikke kan bevise hva jeg drømte i natt, mens en fysisk oppstandelse med tom grav ville vært observerbart for alle.

Uansett vil den relevante analogi være om man kan sannsynliggjøre at man elsker sin ektefelle mer enn at man ikke gjør det, og det er klart at man kan.

Mange vil sikkert her protestere ved å si at en oppstandelse umulig kan sannsynliggjøres. Men det er feil. Bayes’ teorem lærer oss at (den betingede epistemiske) sannsynligheten til en påstand avgjøres av sannsynligheten til bakgrunnskunnskapen, sannsynligheten til hendelsen i seg selv, og sannsynligheten av de aktuelle data gitt påstanden.

Det betyr at selv om en oppstandelse i seg selv er veldig usannsynlig, kan den likevel sannsynlig­gjøres. En forutsetning er imidlertid at man kan sannsynliggjøre som bakgrunnskunnskap at det finnes en Gud med grunn til å åpenbare seg og bekrefte åpenbaringen med noe bare Gud kan gjøre (som å vekke en død etter tre dager), og for det andre at en oppstandelse er den beste forklaringen på ­aktuelle data som at det var en tom grav og mange tidlig begynte å tro at Jesus hadde stått fysisk opp fra de døde.


Atle Ottesen Søvik

Professor i systematisk teologi, MF


Gå til innlegget

Hitler, Gud og Ottosens bibelsyn

Publisert 5 måneder siden - 1719 visninger

Når Espen Ottosens bibelsyn får som konsekvens at Hitler ble innsatt av Gud, er det et sterkt tegn på at åpenbarings-­forståelsen er feil.

Jeg er ikke uenig i at det er forskjell på bibelsynet til Espen Ottosen og mitt, og Ottosen peker på noen forskjeller i sitt siste innlegg (Vårt Land 29. november). Mitt fokus har likevel i debatten vært på nivået under det konkrete bibelsynet: hvordan man tenker om Guds åpenbaring for å lande på det bibelsyn man lander på.

Her synes det meg fortsatt klart at både Ottosen og jeg ønsker å finne sannheten om hva Gud har åpenbart og at vi går til Bibelen for å finne en slik sannhet. Jeg ­mener å finne i Bibelen en beskrivelse av Gud som åpenbarer seg gradvis mer og mer gjennom historien uten at dette medfører at Bibelens tekster blir ufeilbarlige. Ottosen derimot har en åpenbaringsforståelse som ikke åpner for feil i Bibelen, i hvert fall ikke i sentrale spørsmål og kanskje ikke i noen spørsmål.

Hitler. Når Ottosens bibelsyn får som konsekvens at Hitler ble innsatt av Gud, tenker jeg det er et sterkt tegn på at åpenbaringsforståelsen er feil. Å bli innsatt av Gud må vel bety at det er Guds vilje at denne personen ble innsatt og ikke en annen. Det må vel da også følge at om maktpersonen så blir styrtet ved revolusjon dagen etter og en ny person tar makten, så må også den nye personen være innsatt av Gud, siden alle myndigheter er innsatt av Gud. Hitler hadde et nazistisk program da han ble innsatt, så selv om mennesker ikke skal være lydige mot Hitler, følger det likevel at Gud ville gi ham makten istedenfor motkandidaten i valget i 1933.

Ottosen vil selvsagt si at det følger andre problemer av min forståelse, men jeg ­synes det er vanskelig å se verre problemer enn dette. Hvis man kan bruke Bibelen til å legitimere Hitler, så er det noe alvorlig galt. Kanskje Ottosen vil si at «innsatt» betyr noe annet i Bibelen enn til vanlig, og at Hitler ikke ble innsatt av Gud, slik at hans syn i praksis blir det samme som å si at det er feil at alle myndigheter er innsatt av Gud i vanlig betydning av «innsatt».

Uklart. Det er også uklart for meg hva Ottosen legger i at Bibelen er enhetlig. Det er jo mye intern inkonsistens, for eksempel knyttet til hvilke kvinner som kom til graven, når påskemåltidet var, hvor mange ganger hanen gol under Peters fornektelse, hvordan Judas døde osv.

Jeg tror det ville tatt mange runder å klare opp i de nøyaktige forskjeller på bibelsynet til Ottosen og jeg, så derfor avslutter jeg debatten for denne gang og takker for ordvekslingen.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 1.1.2.2016

Gå til innlegget

Ottesen og Ottosen – likere enn du tror

Publisert 5 måneder siden - 513 visninger

Bibelen kan forstås på flere måter, derfor må man bruke fornuften til å velge bibelforståelse

Espen Ottosen nevner noen mulige forskjeller på hans og mitt bibelsyn (Vårt Land 24. november). Men jeg skal vise i dette innlegget at vi er like på disse punktene. De mulige forskjellene er om man setter sin egen fornuft foran Bibelen eller ikke; å ha som utgangspunkt at tekstene forteller oss hva vi skal tenke og tro; å kunne si at noe er feil i Bibelen; å tro at Bibelen er et enhetlig budskap fra Gud; å kunne tro at Jesus eller Paulus tok feil.

Foran Bibelen. Mange av disse punktene kan tolkes på flere måter, så derfor bruker jeg først et eksempel: Espen Ottosen har skrevet at når Bibelen snakker om skapelsesdager i Første Mosebok eller sier i Josva at solen stod stille, så må det åpenbart forstås symbolsk. Dette har han fått kritikk for i avisen Dagen av blant andre Andreas Årikstad, for det er ikke Bibelen som sier oss at det må forstås symbolsk, men naturvitenskapelig kunnskap.

Det går altså an å kritisere Ottosen her for at han setter sin egen fornuft foran Bibelen; at han ikke har som utgangspunkt at det er tekstene som forteller oss hva vi skal tenke og tro; og at han sier at noe er feil i Bibelen. For å si at det er symbolsk at solen stod stille er akkurat det samme som jeg mener når jeg sier det er feil at solen stod stille.

Kunne ta feil. Når det gjelder Bibelens enhetlige budskap, så tenker jeg også at Bibelen har et enhetlig budskap, men at vi må jobbe med å finne ut hva det er. Angående om Jesus eller Paulus kunne ta feil, så forteller Bibelen oss at Paulus, Peter, Silas og Barnabas var uenige om ting, så Bibelen forteller oss altså at apostlene kunne ta feil.

Romerne 1 sier at vi skal være lydige mot myndighetene fordi de er innsatt av Gud. Ottosen svarer at man skal lyde Gud mer enn mennesker, men i følge Rom 13,1 er det å lyde Gud å være lydig mot myndighetene, så da lyder man Gud mer enn mennesker ved å være lydig mot myndighetene.

På flere måter. Poenget mitt – både i kronikken «Espen Ottosen og jeg», i Vårt Land 21. november, og i dette innlegget – er at Bibelen kan forstås på flere måter, så derfor må man bruke fornuften til å velge bibelforståelse. Da er det ikke slik at man enten setter sin fornuft foran Bibelen eller ikke, men slik at «Bibelen» er mange forskjellige måter Bibelen kan forstås på, og så må man bruke fornuften til å finne ut hvilken forståelse som er best.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 26.11. 2016

Gå til innlegget

Bibelsyn: Espen Ottosen og jeg

Publisert 5 måneder siden - 2124 visninger

Jeg mener det feilaktig har oppstått et bilde med større forskjeller i bibelsyn enn det reelt er. Jeg mener at Espen Ottosen og jeg grunnleggende sett har samme bibelsyn.



For vel to år siden startet en bibelsynsdebatt i Vårt Land der Espen Ottosen var aktiv deltaker. Han kritiserte ulike lærere på Menighetsfakultetet, meg selv inkludert – siden utgangspunktet var en kronikk jeg publiserte på Vårt Lands debattforum verdidebatt.no («Hvordan bør vi tolke Bibelen?» 17. juni 2014).

Jeg forsøkte å understreke likheten i at vi alle er avhengig av å bruke fornuften for å bestemme Bibelens budskap, mens Ottosen vektla forskjeller. En gjentatt hovedforskjell fra hans side var om man kan bruke fornuften til å annullere bibelske utsagn eller ikke, som han også gjentok i kronikk i Vårt Land for ett år siden.

Feilaktig. Jeg mener det feilaktig har oppstått et bilde med større forskjeller enn det reelt er, så nå tar jeg opp tråden igjen for å fortsette å understreke likhetene mellom mitt og Ottosens bibelsyn. Jeg mener at vi har samme holdning til Bibelen, vi har samme mål for bibeltolkningen, og bruker samme metode og samme midler for å finne Bibelens budskap.

Likevel lander vi ofte på ulikt svar. Det burde ikke overraske noen at man kan få ulik konklusjon med samme mål og metode. Vi vet jo at det finnes mange kirkesamfunn som alle sier at de leser Bibelen som en ufeilbarlig åpenbaring fra Gud. Likevel tenker de helt forskjellig om sentrale spørsmål som treenighet, dåp, nattverd, rettferdiggjørelse, Jesu gjenkomst, dommen og så videre.

Jeg tar nå for meg likhetene i vårt bibelsyn knyttet til mål, holdning, metode og middel. Først om målet: Det er felles fordi vi ønsker å finne ut hva som er sannheten om Guds åpenbaring: Hva er det Gud faktisk har åpenbart, og hvordan skal vi forstå det?

Holdning til Bibelen. Vi har samme holdning til Bibelen: Vi tror at vi må gå til Bibelen for å finne svaret på sannheten om Guds åpenbaring. Når man så går til Bibelen for å finne svaret på hva Gud har åpenbart (og hvordan og hvorfor), så får vi ikke noe entydig svar fra Bibelen om hvordan man forstå Guds åpenbaring, og dermed heller ikke et entydig svar på hvordan man skal forholde seg til og fortolke Bibelen (eller deler av Bibelen, eller Jesus og apostlene sine ord).

Nå er det sikkert mang en leser som tenker på et eller annet konkret bibelvers som de vil si nettopp er svaret, men du kan være sikker på at det finnes andre bibelvers som gjør saken vanskeligere. Derfor vil det alltid være noen fra et annet kirkesamfunn som kan spørre deg: Hvordan kan du tro dette om dåp eller nåde eller noe annet, når det står slik og slik i Bibelen?

Alle bruker fornuften. Fordi Bibelen ikke er entydig om hvordan åpenbaringens skal forsås, må Espen Ottosen og jeg bruke samme metode og midler til å finne svaret på hvordan åpenbaringen skal forstås: Vi må bruke fornuften til å finne et svar på hvordan vi skal forstå åpenbaringen, og videre hvordan vi så skal forstå Bibelen.

Espen Ottosen og andre fremstiller ofte en falsk motsetning mellom dem som stoler på fornuften og dem som stoler på Bibelen. Men saken er at alle først må bruke sin fornuft til å finne ut hva man tror er Bibelens budskap, og så kan man i neste omgang eventuelt oppleve en konflikt mellom Bibelens budskap og sin egen fornuft i enkeltspørsmål. Da blir det feil å fremstille det som et grunnleggende valg mellom Bibelen og fornuften. Det er egentlig et valg mellom én fornuftsbasert bibelforståelse og en annen fornuftsbasert forståelse, der begge prøver å finne sannheten om hva Gud har åpenbart for oss.

Hva settes høyest? Er det likevel én tilnærming til Bibelen som viser Bibelen mer respekt, eller tar Bibelen mer på alvor, eller tenker høyere om Bibelen eller lignende? Det er lett å tenke at den som sier at ens egen fornuft må vike for Bibelens budskap, er den som setter Bibelen høyest.

Da glemmer man at det egentlig er ens egen tolkning av Bibelens budskap man setter høyest. Jeg synes at man viser Bibelen mest respekt og tar den mest på alvor om man bruker mye ressurser, tankekraft, og studier på å komme frem til et mest mulig velbegrunnet svar på hvordan det er mest sannsynlig sant at Guds åpenbaring skal forstås. Jeg tenker at både jeg og Espen Ottosen gjør det. Forskjellen er derfor ikke i vår holdning og generelle tilnærming til Bibelen, men i hvilke svar vi lander på når det gjelder hva som er beste åpenbaringsforståelse.

Så kan man spørre: Er det ikke likevel en avgjørende forskjell om man etter å ha landet på åpenbaringsforståelse enten lander på at Bibelen er et enhetlig budskap fra Gud uten feil eller om Bibelen er menneskers ord som inneholder mange feil? Her er det også lett å høre større forskjeller enn det egentlig er. Min erfaring er at de som sier at Bibelen er uten feil og motsetninger mener at det er Bibelens budskap rett forstått som er et enhetlig budskap fra Gud uten feil og motsetninger. Det kan jeg også si, så lenge man legger til rett forstått.

Ottosens fornuft. Hva da med Ottosens påstand om at jeg kan bruke fornuft og erfaring til å annullere bibelske påstander, mens han ikke vil gjøre det? Også Ottosen går med på at det finnes feil i Bibelen, og skriver (Vårt Land 2. juli 2015): «Selv synes jeg ikke det er avgjørende å fastholde Bibelens fullstendige ufeilbarlighet».

Ofte vil Ottosens syn være motsatt av det som står i Bibelen ved en direkte, bokstavelig og umiddelbar lesning, men han vil argumentere for at Bibelens budskap rett forstått er det motsatte av hva som står der (for eksempel om alle myndigheter er innsatt av Gud).

For meg blir det det samme da om man sier at det står noe feil i Bibelen eller å si at det bibelske budskap rett forstått er det motsatte av det som står i Bibelen (alle myndigheter er ikke innsatt av Gud). I begge tilfeller ligger det til grunn en åpenbaringsforståelse man har kommet frem til ved hjelp av sin fornuft.

Så er det selvsagt forskjell i grader på Ottosen og meg i hvor kritisk man leser, men her har jeg ønsket å trekke frem noen grunnleggende trekk som jeg mener forsvarer å si at tilnærmingen er grunnleggende lik. Intensjonen er å vise at det er et mindre gap mellom «konservativ» og «liberal» enn det som ofte hevdes.

Tradisjon for endring. I arbeidet med å forstå åpenbaringen, kan man komme frem til ulike svar. Som nevnt er det også slik at de som sier Bibelen er ufeilbarlig kommer frem til helt ulike svar om hvordan Bibelen skal forstås. Man får ikke svaret ved å vise til kirkens tradisjon, for kirkens tradisjon er å komme med nye tolkninger og splitte seg opp i en mengde kirkesamfunn. Blant dem utgjør vi som er lutheranere noen få prosent, og så er det stor variasjon blant lutheranere i oppfatninger. Noen tenker at det er opplagt at det er alle de andre som tar feil, og vi som har rett i alt.

En slik oppfatning bygger på et hovmodig syn på egen intelligens og fromhet. Da er det klokere å respektere andres syn (men gjerne diskutere og være uenig) i et felles mål om en bedre forståelse av hva som er sant – og også dette tror og håper jeg at Ottosen og jeg har felles.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 21.11.2016

Les også to andre kronikker av Espen Ottosen i MF-debatten:

Et helt annet MF (Vårt Land 30.5. 2015)

Litt mer om bibelsynet ved MF

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Livsfjern teologi
av
Eskil Skjeldal
rundt 2 timer siden / 131 visninger
3 kommentarer
Dropp både RLE og KRLE
av
Tomas Moltu
rundt 4 timer siden / 480 visninger
11 kommentarer
For folket, ikke for Gud
av
Vårt Land
rundt 16 timer siden / 2289 visninger
4 kommentarer
Å velge barn
av
Vårt Land
rundt 21 timer siden / 190 visninger
1 kommentarer
4 prosent flytende
av
Arne Berggren
rundt 21 timer siden / 459 visninger
2 kommentarer
Fornyeren
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 2897 visninger
47 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Gjermund Frøland kommenterte på
Livsfjern teologi
31 minutter siden / 131 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Livsfjern teologi
rundt 1 time siden / 131 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 1 time siden / 480 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Livsfjern teologi
rundt 1 time siden / 131 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 1 time siden / 480 visninger
Tomas Moltu kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 1 time siden / 480 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 1 time siden / 480 visninger
Tomas Moltu kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 2 timer siden / 480 visninger
Tomas Moltu kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 2 timer siden / 480 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Fornyeren
rundt 2 timer siden / 2897 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 2 timer siden / 480 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Fornyeren
rundt 2 timer siden / 2897 visninger
Les flere