Atle Pedersen

Alder:
  RSS

Om Atle

Jeg tror ikke på å vinne diskusjoner, men på å utfordre tanker og idéer. Derfor liker jeg tydelige og begrunnede utsagn, ikke retorikk og personangrep.

Jeg har tatt en pause på ubestemt tid. Fortsett de interessante diskusjonene. Diskuter sak, vis respekt for mennesker, også de du er uenig med.


Følgere

Positive og negative påstander

Publisert nesten 5 år siden

Det hersker fortsatt forvirring om positive og negative påstander, og hva dette betyr for bevisbyrde. Dette er en kort innføring.

Positiv og negativ påstander

En positiv påstand er påstanden om at noe er, at noe finnes. For eksempel: Det finnes en blå høne.

En negativ påstand er påstanden om at noe ikke finnes. Det finnes IKKE en blå høne.

Den positive påstanden har bevisbyrden

Den positive påstanden kan bekreftes. Finn en blå høne. Vis dem frem. Evidens(*) for påstanden er lagt frem.

Den negative påstanden kan ikke bekreftes. Skal man sjekke samtlige høner i hele verden? Hvordan kan man bevise at man har funnet samtlige høner og ikke oversett den ene blå?

Derfor har den positive påstanden bevisbyrde, mens den negativ påstanden … må strengt tatt modifiseres.

Negative påstander kan ikke bekreftes

Negative påstander har ikke bevisyrde. Men de kan heller ikke bekreftes. Vi bruker dem gjerne uformelt, som lettvindte språklige snarveier, men de er strengt tatt uryddige.

En ryddig påstand er heller av typen: Det finnes ingen grunn til å tro på påstanden om en blå høne.

Da har man en trygg påstand, uten bevisbyrde.

Falsifiserbarhet

Positive påstander henger tett sammen med kravet om falsifiserbarhet innen vitenskapen.

En falsifiserbar hypotese er en hypotese som kan testes og avkreftes (falsifiseres). Påstanden om en blå høne kan testes. Vi kan finne den og vise den frem. Påstanden er avkreftet om det ikke lar seg gjøre å finne noen blå høne.

Hypotesen kan fortsatt være sann. Det kan hende det finnes blå høner vi ikke har klart å påvise. Men vi har ikke evidens for at den er sann. Vi har ikke viten om blå høner.

Poenget med falsifiserbarhet er noe konterintuitivt muligheten for å bekrefte en hypotese. Men årsaken er at man kan ikke bekrefte en hypotese som riktig, med mindre den teoretisk kan avvises som feil. Og det kan man altså ikke med negative påstander.

Bevis og evidens

Til slutt. Jeg bruker begrepet evidens når jeg snakker om vitenskap. Ikke for å være pretensiøs, men fordi begrept bevis har to ulike betydninger. Den ene er slik det brukes innen matematikken, der noe er utvetydig bevist.

Innen vitenskapen blir aldri noe utvetydig bevist. Et bevis i vitenskapen er en observasjon som støtter en hypotese. For eksempel fremvisning av en blå høne.

Da har man bevis for blå høner. Men bevis i den usikre betydningen. For ser man nærmere på høna, så var det kanskje bare maling. Derfor kaller jeg dette evidens og ikke bevis.

På engelsk har man to begrep "evidence" og "proof", der proof er matematiske eller logiske bevis.

Gå til innlegget

Siden innlegget ikke inneholdt noen tanker og idéer jeg var redd kunne spre misforståelser om et tema jeg bryr meg om, så lot jeg være å :

  • komme med latterliggjørende personangrep
  • ødelegge med å flåse og tøyse
  • provosere med retoriske stikk
  • svare med passiv-agressiv fiendtlighet


Jeg lot rett og slett innlegget være i fred, og håpet andre ville gjøre det samme slik at innlegget også raskt ville dø i fred.

Jeg ble skuffet igjen.

Gå til innlegget

Demokrati: Folkestyre vs. Flertallsstyre

Publisert over 5 år siden

Det er en vanlig misforståelse at demokrati er det samme som flertallsstyre. Valg der flertallet bestemmer er viktig, men ikke definerende og langtfra nok for at demokratiet skal fungere.

En viktig innsikt er at et flertall kan la seg skremme eller forføre til å gjøre valg som ikke er i tråd med hva et demokrati er, og som derfor ender opp med å svekke demokratiet.

At et flertall skal bestemme er ikke en verdi i seg selv. Hvordan kan det være det? Det er som sagt et element i et demokrati, kanskje det viktiste enkeltelementet, men alene langt ifra nok. Et folkestyre krever at folket kommer til enighet om løsninger på ulike problemer. Og da trenger vi en mekanisme for avgjøre saker. Det er her valg som avgjøres gjennom flertall presser seg frem som den påkrevde løsningen, altså ikke som en verdi, ikke som definerende for demokrati, men som en nødvendig konsekvens.

Avgjørelser gjennom flertall er altså en mekanisme demokratiet trenger. Men fokestyret trenger langt flere mekanismer for at det i praksis er folket som styrer.

I et valg der folket skal ta avgjørelser, så må folket ha grunnlag for å ta informerte beslutninger. Hvis ikke blir det en illusjon at folket styrer. Dermed er det en rekke andre mekanismer utover valg og flertall som også er nødvendige. Slik som kunskap om demokrati, situasjonen, kunskap om konsekvenser, kunskap og innsikt i hva styringsmyndighetene driver med. Dette igjen krever utdannelse, ytringsfrihet, meningsfrihet, organisasjonsfrihet, fri presse, innsynsrett i myndighetenes (for reprsentative demokrati) beslutningsgrunnlag osv. Demokratiet må også beskytte seg mot at makt samles på for få hender og organisasjoner, og da må makt fordeles innen myndighetene (maktfordelingsprinsippet), men også spres i samfunnet (kirken, pressen, fagorganisasjoner, til og med kapitalen osv.) Flertallsavgjørelser er bare en av mange viktige mekanismer i et fungerende demokrati.

Selv om det frie valget og at vi følger flertallet er sentralt i et demokrati, og kanskje den viktigste enkeltmekanismen, så er flertallsavgjørelser langt ifra den eneste viktige mekanismen for at folket faktisk styrer. Enda viktigere er å forstå at valg tatt av flertallet ikke nødvendigvis er demokratiske, i den fortstand at de ikke nødvendigvis fremmer demokratiet. Selv om valgene er gjort innenfor demokratiets spilleregler, så kan de allikevel svekke og redusere demokratiet dersom de går på bekostning av viktige mekanismer som må være til stedet for at folket i praksis kan styre.

Dette dilemmaet er ikke uten videre enkelt å løse (derfor finnes det mange ulike implementasjoner av demokrati, og ingen fasit), for hvordan om ikke via enighet, og da gjennom å la flertallet avgjøre, skal vi sammen kunne bestemme hva som er riktig og viktig for demokratiets fremtid? En mekanisme som eksisterer i dag for å beskytte oss mot at folket for lettvindt lar seg sjarmere eller skremme til å redusere demokratiet er grunnloven, som det kreves 3/4 flertall for å gjøre endringer i. Da er det i tillegg viktig at grunnloven først og fremst og sterkt forsvarer det som demokratiet trenger for å være reelt.

Mitt inntrykk er at ganske mange mangler forståelse for dette aspektet ved demokratiet, og tenker på det først og fremst som at flertallet bestemmer. Derfor argumenterer de for at det som vedtas ved flertall, hvordan skal mindretallet kunne motsette seg det? Gjennom slik argumentasjon har de redusert demokratiet til kun flertallets vilje, og har glemt hva demokratiet i prinsippet er, og alle de andre svært nødvendige mekanismene som kreves for at det skal fungere.


Gå til innlegget

Hvorfor ikke ekteskap mellom 3 eller flere?

Publisert over 5 år siden

Jeg observer at enkelte baler med tanken om at når man tillater ekteskap mellom samme kjønn, da må man vel også tillate ekteksap mellom tre og flere?

Akkurat som om man må oppheve alle betingelser fordi man justerer på ett av dem?

Det å rote med disse tankene betyr at man har glemt ekteskapets opprinnelse. Man er blitt for fokusert på de to kjønnene, men glemmer at det ligger flere tanker bak.

Ekteskapet skal bygge trygge rammer rundt familien.

En familie bygger tradisjonelt rundt en mann og en kvinne, to personer, og deres barn.

Med dette som bakgrunn er det tradisjonelt to personer, mann og kvinne som kan få barn, som kan inngå ekteskap. Tre, fire og fem, eller foreninger på fem hundre, faller dermed utenfor.

Faller homofile utenfor? Tja, kan man svare på det. Et par homofile mennesker kan åpenbart skape seg en familie bestående av bare disse to. Grunnen til at de vil gifte seg er jo nettopp dette ønsket om å skape en familie.

Den som vil være vanskelig kan peke på at homofile ikke kan få barn, og ikke trenger disse ekteskapsrammene. Men vi nekter ikke av den grunn mennesker som er blitt sterile å gifte seg. (Eller?)

Men selv om utgangspunktet var familie med barn, så er ikke det nok for å nekte homofile å gifte seg. Det at  to personer ikke faller helt innenfor de opprinnelige rammene for ekteskapet er ikke i seg selv noen begrunnelse for å ekskludere disse fra den positive ordningen ekteskapet er.

I samfunnet gjelder goder generelt for alle, uavhengig av om ikke alle nødvendigvis trenger godene. Vi nekter ikke rike mennesker å gå på offentlige bibliotek, fordi de har råd å kjøpe bøkene selv. 

En ekslusjon av homofilt giftemål bør begrunnes tyngre enn at de strengt tatt ikke trenger det  siden de ikke kan få barn. (For eksempel kan  det begrunnes i at det strider mot budskapet i bibelen. Et gyldig argument selv om jeg mener det sier en del om hvor lite kjærlig mennesker som leser bibelen slik er. Dere kunne jo også valgt å legge vekt på bibelens budskap om kjærlighet og respekt for andre mennesker, men neida ...)

Tilbake til hovedtemaet. Tre eller flere mennesker faller, på en helt annen måte enn to av likt kjønn, tydelig utenfor ekteskapets funksjon og hensikt. Utgangspunktet er gitt av naturen og to mennesker som kan få barn. Formålet er å verne om familien. Men ekteskapet har også en betydelig symbolverdi. At to personer som elsker hverandre ikke kan få barn, fordi de er homofile eller sterile eller av annen grunn, er et dårlig grunnlag for å nekte dem det godet det er å leve sammen som ektepar. Men at en gruppe mennesker skal vies som "ektegruppe", faller ganske langt utenfor. Både i forhold til ekteskapets hensikt og i forhold til skatteregler og andre samfunnsordninger vi har for gifte.

Så kort og godt, selv om vi slutter å være opptatt av hva som befinnner seg mellom beina på de som skal gifte seg, så betyr det ikke at vi forkaster alle begrensninger.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 5646 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
22 dager siden / 3748 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
23 dager siden / 1356 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1257 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
9 dager siden / 1228 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
8 dager siden / 1171 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
7 dager siden / 1149 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
19 dager siden / 1136 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere