Asbjørn Kvalbein

Alder: 76
  RSS

Om Asbjørn

Asbjørn Kvalbein er pensjonist og arbeider med nettstedet webpastoren.no. Han har fast samarbeidsavtale med Norea Mediemisjon og Misjonssambandet om oppdrag innen forkynnelse, medieprosjekter og bibelundervisning. Han har vært forlagssjef i Lunde Forlag og skrevet en del bøker. I sin tid leder for medieutdanningen på Gimlekollen. Utdannet teolog, mastergrad i kommunikasjon. .

Følgere

Fyll friheten med ansvar

Publisert rundt 10 år siden

Mai og juni er preget av nasjonale frihetsdager som 8. mai, 17. mai og 7. juni. I juli kommer frihetsdagene for USA og Frankrike. Alle er vi for frihet, akkurat som vi er for likestilling og toleranse og tilsvarende honnørord.

 Men slike populære ord må alltid fylles med et innhold, ellers kan vi bli lurt. Vi bør spørre: Frihet for hvem? Frihet til hva? «Absolutt frihet er det samme som absolutt meningsløshet, for mennesket er bare menneske i kraft av utallige avhengighetsforhold,» skrev H.C. Branner.

 Hva kan vi da bruke friheten til? Sven Lidman skrev: «Menneskets eneste frihet og rett som menneske er at det har rett og frihet til å velge seg herre.» Den kristne legen Paul Tournier sa dette enda mer konkret: «Å være avhengig av Gud er å være fri i forhold til menneskene, tingene og seg selv.» Har du møtt dem? – menn og kvinner som virket så herlig frigjorte, for de var satt fri av Herren selv.

 Men bruk og misbruk av frihet gjelder på nesten alle områder. Friheten kan for eksempel utfylles av ansvar og forpliktelse.

 Ei jente på 14 år fylte ut sin første jobbsøknad. Her var ferdige rubrikker og spørsmål å svare på. Under rubrikken «Tidligere ansettelsesforhold» skrev hun med nydelig pikeskrift: «Barnevakt.» Under overskriften «Grunnen til at du sluttet» skrev hun: «Foreldrene kom hjem.»
 Hadde jeg vært arbeidsgiver, ville jeg hatt et stort hjerte for å ansette den jenta. For hun hadde antakelig skjønt noe om ansvar og forpliktelser, og så lagt det fra seg når andre kunne overta.

 Jeg har lest om ei annen jente, ti år eldre enn fjortenåringen, som hadde undertegnet en arbeidskontrakt. Hun skulle bli lærer på en skole. Men i august fikk hun tilbud fra en annen skole, en som lå nærmere der hun bodde. Derfor brøt hun den første kontrakten. Inspektøren på skolen fortalte hun hadde begrunnet kontraktbruddet med at «hun fikk fred for å gjøre det sånn». Men han la til, litt ironisk: «Er det ikke nydelig? Hun fikk freden, og jeg fikk alt trøbbelet med å skaffe en ny lærer.»

 Hun var juridisk sett fri til å handle som hun gjorde. Men hun misbrukte friheten til å skyve fra seg både ansvar og forpliktelser.

 Egentlig blir vi heller ikke frie om vi ikke har lært å si nei til oss selv. Hvor mange føler seg bare nødt til å forsyne seg rikelig av brennevin, for det er jo gratis, og venner øver press for at alle må bidra til «den gode stemningen»?

 «Så langt som din selvbeherskelse rekker, så langt rekker din frihet,» sa en klok dame. Den danske forfatteren Holger Drachmann skrev: «Den som kan si nei, er den sterkeste.»

 Et problem med dagens verden er at så mange mennesker skriker opp om sine rettigheter, men de faller igjennom når det gjelder sine forpliktelser. Vi må ikke gå rundt og tenke at verden skylder oss alt mulig. – Verden skylder oss ingenting, den var her først, som én sa.

 Vårt kall er å bruke friheten til å leve opp til våre forpliktelser der vi er satt. Charles Kingsley skrev: «Det fins to former for frihet: Den falske, der en er fri til å gjøre hva en har lyst til, og den sanne, der en er fri til å gjøre hva en bør.»

 Da blir den spennende delen å ta imot de hendelsene Gud sender oss som gave. Pliktene er våre, gavene er Guds. Eller for å si det på en annen måte: Vil du oppleve en av de dypeste formene for glede, så si nei til den lettvinte, frie fornøyelsen når ansvaret kaller. Så finner du kanskje en stor og rik lykke nettopp i hverdagsansvaret. For plikten trenger ikke være kjedelig. Kjærligheten kan gjøre den vakker og fylle den med liv. En forpliktelse som blir til et ønske, vil til slutt bli til en glede. Når vi ikke hviler fra ansvaret, kan det hende at vi finner hvile i ansvaret.

 Et ansvar får jeg når jeg blir pålagt noe. Jeg blir bedt om å utføre en tjeneste, ha tilsyn med noe, ta tak i en oppgave som krever noe av meg. Underveis og etterpå er jeg ansvarlig for hvordan jeg har gjort arbeidet. Jeg skal svare for noe, jeg skal stå til ansvar for noen.

 Skal et samfunn fungere, må det foregå akkurat slik. Noen blir vist tillit, de blir pålagt noe og bærer ansvar for at det gjøres. En assyrisk konge som het Lakis, som det fortelles om i Bibelen, uttrykte akkurat denne sammenhengen for tre tusen år siden: «Alt det du legger på meg, vil jeg bære.»

 Vi kan ha ansvar for familien, ansvar på jobben, ansvar i samfunnet, men til syvende og sist står vi til ansvar overfor Gud. Det har vist seg ofte at dette henger sammen: Vi øker vår evne, vår stabilitet og vårt ansvar når vi øker vår sans for at vi en gang skal avlegge regnskap for Gud. Ansvar er mitt svar på Guds makt og verdensstyre.

 Mennesker drømmer om frihet. Men en frihet som ikke brukes under ansvar, virker ødeleggende. Friheten er som et pakketilbud – sammen med den følger ansvar og konsekvenser.

 Ingen har ansvar for hva som hender med oss, og hva vi kommer opp i. Men vi har alle ansvar for hva vi gjør når noe hender. Ansvaret er vårt fordi livet er vårt. Derfor er det godt for unge å få ansvar. Ja, vi kan alle vokse på å ha ansvar.

 Ofte er vi ansvarsløse og misbruker friheten. Godt er det da å tenke på den trøsten Bibelen gir: «Er vi troløse, er Gud trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.»

Gå til innlegget

Landet må dyrkes

Publisert rundt 10 år siden

 

Norge har sikret seg bauxitt i «et hundreårsperspektiv», leser vi. Men vi har ikke sikret jordbruket vårt og matlevering for mer enn noen uker. Vannkraften vår selger vi gladelig til utlandet når magasinene er fulle, mens strømmen blir dyr når vi har lite vann. Forbrukerne får dyr strøm, selskapene blir rike og kan utbetale bonuser.

     Norsk Hydro har betalt 27 milliarder for å få tilgang på råstoff fra Brasil. I Aftenposten spør økonomiredaktør Ola Storeng om det som nå er blitt norsk-brasilianske Hydro, har sikret seg noe som helst for 100 år. «Én ting forblir konstant: Fusjoner og oppkjøp har en berusende virkning på toppledelsens dømmekraft. Forskningen viser en sterk tendens at det kjøpende selskapet betaler for mye og taper.»

     Men akkurat nå er vi inne i en periode da mektige Kina hamstrer råvarer over hele verden. Så føler flere at de må følge opp og prøve å sikre seg. Milliardene ruller.

     Det nifseste i denne nyimperialistiske tiden er at Kina kjøper opp jordbruksland og matproduksjon i en rekke land.

     Samtidig ser vi at norsk landbruk avvikles. Kostnadene blir for store og matprisene er for lave. Det er billigere å kjøpe korn og kjøtt fra uland.

     Så lenge det varer. For vi er sårbare. Kornreservene i Norge holder bare for noen uker. Uten mel til brød blir vi sterkt rammet alle.

     Jeg leste om en bonde som kunne fortelle at forfedrene hans i alle tidligere generasjoner hadde det mye verre enn ham, rent økonomisk, men nettopp han kommer til å legge ned gården.

     En bonde på Jæren jeg har snakket med, fortalte om en trist skilsmisse og at han satt alene igjen på en middels stor gård. I fjor slo en avling feil, i mai skulle han få besøk av branntilsyn, mattilsyn og en del andre tilsyn, så han regnet med å måtte gi opp innen sommeren. Det vil bli for dyrt å investere i alt som kreves.

     Jeg kjenner illsinte småbrukere som vil slutte med sauer, «fordi byråkrater i Oslo er mer opptatt av å verne ulv og bjørn enn å støtte norsk matproduksjon».

     Noen liker ikke at bøndene «krever så mye av kaka». Men de som virkelig tjener penger, er matvarekjedene, som presser ned prisene slik at bøndene får for lite i forhold til utgiftene de har. Og pressmidlet er importert mat.

     Vulkanasken fra Island viste at internasjonal transport kan lammes over natten på en uventet måte. Vi har sjørøvere utenfor Afrika. Streiker, nyimperialisme og monopoldannelser, storoppkjøp av matjord og annet kan dukke opp. Kriger og blokader kan komme igjen. Det nytter ikke å importere sauekjøtt fra New Zealand, oksekjøtt fra Botswana eller korn fra Ukraina hvis for eksempel EU presser gjennom et eller annet direktiv, slik de nå vil endre alle norske ordninger for bompenger til veifinansiering.

     Jeg ble litt optimist da jeg hørte statsministeren snakke om Josef i nyttårstalen. Men han tar ikke konsekvensene av det vi kan lære av Josef: Selvberging, sparing, respekt for bøndene og det daglige brød i både gode og onde dager.

     Storeng skriver i sin kommentar om Norge som er blitt rikt på vannkraft og petroleum: «Vi fikk vår olje og gass helt gratis av Gud. Kjøpesummen var kroner null.» Jeg føyer til: Vi fikk fisk og masse stein som kan utnyttes. Vi har mye godt jordbruksland. Det er gratis, men koster arbeid, ofte mer arbeid enn i andre land.

     Jeg er en amatør når det gjelder nasjonal økonomi, landbruk og ressursforvaltning. Er jeg for pessimistisk? Har noen lyspunkter å melde om når det gjelder norsk landbruk? Sikkert er at utfordringene er sammensatte.

     «Tross alt dette er det til gagn for et land at det har en konge som sørger for at landet dyrkes,» skrev den vise kong Salomo. Jeg tror Bibelen har rett i dette også.

 

Gå til innlegget

Kontakt med døde

Publisert rundt 10 år siden

TVNorge har gående et program hver søndag kveld. En hyggelig dame hjelper folk til å komme i kontakt med familiemedlemmer som har gått bort. En kvinne som heter Anne Marie, forteller at programlederen er til stor hjelp for å formidle spørsmål og svar. Som regel er de som benytter seg av dette, meget fornøyd, høres det ut til. Men, spør Anne Marie, hvor galt er dette? Eller la meg spørre på en annen måte: Er det synd å benytte seg av denne damen? Er de mulig at en selv blir påvirket i en eller annen retning ved å se disse programmer på tv?

Det kan være interessant å høre hva dere mener, dere som er aktive på Verdidebatt.no. Selv vil jeg svare på denne måten:

I Bibelen advarer Gud mot at vi prøver å ta kontakt med de døde eller i det hele tatt ånder, slik som engler, familiemedlemmer, venner osv. Det er ikke mulig å få kontakt med våre kjære som har gått bort, og det er forbundet med fare for vårt åndelige liv om vi prøver på det.

Spørsmålet er aktuelt fordi det har vokst frem en hel underholdningsbølge rundt dette. Flere internasjonale tv-serier går foran. En kilde jeg har sjekket, mener at programlederne ofte er klar over at de har kontakt med onde ånder, men de fortsetter likevel med innslagene. I dag er skoleopplæring om religion redusert til et minimum, folk har lite kunnskap, og mange aner ikke hvor farlig det er å leke med det demoniske.

Noen har en følelse av at de på en eller annen måte får del i spesiell opplysning, eller at de vinner adgang til hemmelig kunnskap om fremtiden, åndeverdenen eller helbredende krefter. Dette kan skape en slags avhengighet som hindrer at en søker til Jesus og vår himmelske Far.

Noen lar seg lett fange inn i dette fordi de dypt savner en avdød, og noen tror virkelig at de kan kommunisere med vedkommende. Men det er grunn til å tro at de onde åndene later som de er avdøde slektninger. «Det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg jo om til en lysets engel!» (2. Kor 11,14)

Jeg ser ikke bort fra at Gud åpenbarer seg på spesielle måter i enkelte situasjoner for å kalle noen til å søke ham. Enkelte har opplevd drømmer eller hørt kjente stemmer. Skal vi ta slikt til oss, må det handle om impulser som driver oss til Herren. Hvis ikke de gjør det, skal vi vise en sunn skepsis. Én ting at Herren tar seg frihet til å tale til oss på mange måter. Men ingen steder oppfordrer han oss til å søke kunnskap på uvanlige veier.

Det er mange muligheter for å synse og føle omkring dette. Men Bibelen er konsekvent i å avvise at en prøver å oppnå religiøs kunnskap og innsikt utenom Guds egen åpenbaring. Allerede i den gamle hellighetsloven står det: «Dere skal ikke vende dere til dødningemanere og ikke gå til spåmenn, så dere gjør dere urene ved dem. Jeg er Herren deres Gud.» (3. Mos 19,31)

Dette ble understreket også senere i historien. Profeten Jesaja uttalte: «Når noen sier til dere: Søk til dødningemanerne og spåmennene, som hvisker og mumler! – da skal dere svare: Skal ikke et folk søke til sin Gud? Skal en søke til de døde på vegne av de levende? Til ordet og til vitnesbyrdet! – Dersom de ikke taler i samsvar med dette ordet, så er det ingen morgenrøde for dem.» (Jes 8,19–20)

Gud er ikke den skjulte mystikkens Gud, han er en Gud for sannheten og det som er åpenbart. Jo visst er det mye vi ikke vet og som ikke er åpenbart for oss. Men alt vi trenger å vite for å leve et godt og sunt liv, har han opplyst om. «Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte er for oss og for våre barn til evig tid, for at vi skal holde alle ordene i denne loven.» (5. Mos 29,29)

De som vil leve som Kristi etterfølgere, bør merke seg at det skal bli mye åndelig forvirring i den siste tiden før Herren kommer igjen. Paulus skrev: «For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem.» Da gjelder det å være «edru i alle ting». (2. Tim 4,3–5) I Bibelen finner vi den åndelige veiledningen vi trenger å få.

Gå til innlegget

Jordskjelv og endetid

Publisert rundt 10 år siden

Er vi inne i avslutningsperioden for denne verden? Viser de mange jordskjelvene at endetiden er nær?

    Jesus sa da han vendte blikket mot fremtiden: «Folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal bli hunger og jordskjelv både her og der.»

    Det nye året 2010 ble innledet med et sterkt jordskjelv i Haiti. 7,0 på Richters skala nådde skjelvet den 12. januar. Den 24. januar var det registrert 53 etterskjelv.

    27. februar kom et sterkt jordskjelv utenfor kysten av Chile. Det var på hele 8.8. I løpet av uken 1.-7. mars ble det registrert 85 jordskjelv i verden på mellom 5,0 og 6,6 på Richters skala, 42 av dem i Chile.

    Dette trenger ikke bety at det generelt er større jordskjelvaktivitet. I dag har man større muligheter til å registrere jordskjelv enn før. Mange forskere vil hevde at det ikke er større aktivitet sett i et lengre tidsperspektiv.

    Den amerikanske avisen The Philadelphia Inquirer opererer likevel med disse tallene når det gjelder jordskjelv som kunne registreres over hele verden: 1950-årene: 9 store jordskjelv, 60-årene: 13, 70-årene 51, 80-årene 86 og 90-årene over 100.

    Enkelte som er interessert i fremtiden og jordskjelv peker på at en av de store geologiske kløftene i verden går fra Hermon-fjellet via Galileasjøen og Dødehavet, videre gjennom Rødehavet og inn Afrika, til den såkalte Rift Valley, som ender opp i Kenya. Der kan et jordskjelv av hittil ukjente diskusjoner komme en dag. Det fins muligens pekere i Bibelen mot dette.

    Diskusjonen om tall og profetier vil sikkert gå videre. For Herren Jesus var to holdninger viktige da han talte om endetiden:

    Vær åndelig våkne. Vend dere til Gud. Tiden er kort. Herren er nær. Løft hodet med forventning. Tegnene i naturen og historien skal vekke oss til å søke Herren.

    Videre sier han: «Se til at dere ikke lar dere skremme.» Frykten kan være en verre fiende enn fakta på bakken. Vi lever i en tid med en mektig fryktindustri. For massemediene ligger det store penger i sensasjonsoppslag. Myndigheter fremstår som ansvarlige når de i praksis blir overforsiktige og skaper frykt.

    Apostelen Peter skrev: «Gjør det gode uten å la dere skremme av noe.»

Gå til innlegget

Viktig generalsekretær

Publisert rundt 10 år siden

Siden det er en stor verdi å få en dyktig generalsekretær etter profilerte ledere i Misjonssambandet som Egil Grandhagen og Ola Tulluan, vil jeg nevne noen aktuelle navn her på Verdidebatt:

Ser man etter en erfaren og klok teambygger med misjonærerfaring, er rektor ved Fjellhaug Misjonshøgskole, Hans Aage Gravås, en aktuell kandidat.

Trenger man en som er flink til å fronte i media, er redaktør Espen Ottosen ikke til å komme forbi.

Masse erfaring og ungdomsarbeidbakgrunn har daglig leder i Norea Mediemisjon, Tore Askildsen.

Trengs unge, gode misjonsledere med solid erfaring fra Afrika, vil jeg nevne Øyvind Åsland og Frank Ole Thoresen.

Er det på tide med en god Rogalending med misjonærerfaring, har jeg syn for Gjermund Viste, rektor på Tryggheim skular i Nærbø.

Gode byforsamlingsledere med misjonærerfaring er Eivind Sætre (Bergen), Johannes Selstø (Trondheim) og Øystein Engås (Ålesund).

En fengende tidligere landsungdomssekretær er bibelskolerektor Tor Erling Fagermoen.

To personer har erfaring fra sentrale posisjoner og er ikke for gamle: Egil Sjaastad og Ernst Jan Halsne.

Det skulle bli 12 apostler i alt. Jeg har dessverre ingen kvinnelige kandidater.

Eller hva mener synserne i Verdidebatt?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
11 dager siden / 2975 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
8 dager siden / 1632 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1466 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
8 dager siden / 1333 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
14 dager siden / 1076 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
19 dager siden / 652 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere